En misogynist sin hverdag

[Gjest _Blomsten_]

Jeg ser hvorfor det kan se slik ut i denne dagboken. Her har jeg jo valgt å utelukkende fokusere på disse tingene, så da blir ting naturligvis veldig ensidig. Hele min tilstedeværesle på dette forumet begynte med en tråd om kvinnehatere. Jeg følte mye av det som ble sagt passet til meg, samtidig som jeg følte det var mange fordommer og lette løsninger ute og gikk. Så for å prøve å belyse temaet så valgte jeg å blottlegge den siden av meg her inne.

Når det gjelder fremtidige kvinner så svarte jeg for så vidt på det tidligere her. Men det handler om at livskvaliteten synker betraktelig når en åpner for personlige relasjoner til kvinner. Jeg fungerer ikke optimalt da på alle de andre arenaene som jeg føler jeg må fungere på. Spesielt som ansatt og som far følte jeg at jeg sluttet å gi det som er nødvendig. Så da var valget i og for seg veldig lett.

Håper nå at ingen mister livsgnisten av å lese denne dagboken. Det er ikke intensjonen. Intensjonen er å gi materiale, til de som er nysgjerrige, fra en som defineres som misognist sitt indre.

Hvorfor definere deg som kvinnehater egentlig? Hvorfor lage en dagbok med denne vinklingen? Du virker så opptatt av dette at det kommer klart frem at du ikke har slått deg til ro med situasjonen din. Går du i noen form for terapi, eller er du alene med alle tankene og det noe fordreide livssynet ditt? Jeg har også mange dårlige erfaringer med det motsatte kjønn, og andre ting som har skjedd i livet, men jeg veldlig heller å jobbe hard for å endre på det (snakker om en prosess som tar mange år), ser faktisk også resultater stadig vekk.

[misogynist]

Hvorfor definere deg som kvinnehater egentlig? Hvorfor lage en dagbok med denne vinklingen? Du virker så opptatt av dette at det kommer klart frem at du ikke har slått deg til ro med situasjonen din. Går du i noen form for terapi, eller er du alene med alle tankene og det noe fordreide livssynet ditt? Jeg har også mange dårlige erfaringer med det motsatte kjønn, og andre ting som har skjedd i livet, men jeg veldlig heller å jobbe hard for å endre på det (snakker om en prosess som tar mange år), ser faktisk også resultater stadig vekk.

Om du leser de første setningene i dagboken så ser du at jeg har (?) etter ordet misogynist. Jeg definerer meg for så vidt ikke som kvinnehater, men mange kvinner har stemplet meg som en på grunn av mine meninger innen kjønnskampen f.eks. Det er ikke smart å henvise til seriøs forskning som viser at menn har egenskaper der de er bedre en kvinner og omvendt. Da er en kvinnehater, visst nok.

Samtidig så har jeg en generell motvilje mot kvinner som gruppe. Jeg merker at ansamlinger av kvinner gir meg ubehag. Og jeg synes det er stressende med kvinner i autoritetsposisjoner. Mye fordi jeg forventer maktmissbruk fra dem. Så disse lementene kombinert med tråden som trakk med inn i dette forumet så ble nicket som det ble.

Nei, jeg går ikke i terapi. Jeg tør ikke. Jeg er redd innestengt aggresjon skal komme til overflaten og føre til handlinger jeg vil angre på. Nå har jeg kongtroll på meg selv og er passifistisk av natur. Jeg trives med å være ikke-voldelig og å vite hvem jeg er og hvorfor.

Jeg har tross alt forbedret min relasjon til kvinner betydelig gjennom årene. Eller, tenker meg om, det er vel til meg selv jeg har forbedret min relasjon. Jeg har denne ene kvinnen jeg er evig takknemlig for. Nettopp fordi hun gav meg evnen til å tro at jeg kan og å sette ord på mine tanker. Så selv om også hun er en kvinne som bedro sin mann på det groveste, ergo en kvinne en ikke kan stole på, så er det fremdeles hennes fortjenste at jeg har kommet så langt som jeg tross alt har.

[Gjest _Blomsten_]

Etter min mening høres det ikke ut som du har det så veldig bra? Ikke sunt å gå rundt med masse undertrykt raseri. Det finnes gode og dårlige mennesker av begge kjønn, derfor blir det litt rart for meg at du knytter raserieret ditt opp mot det ene kjønnet og ikke bare de enkeltpersonene som har gjort deg vondt.

[Gjest notetur nomen]

Hei, Misogynisten. For en poll du har.

Men jeg hadde bare lyst å si, etter å ha lest hovedinnlegget ditt, (om man kan kalle det dette i en dagbok?) at du syns liksom veldig synd i deg selv for grunner som de fleste andre også har opplevd, uten at de begynte å hate alle representanter av det kjønnet likevel. Så kanskje du kan tenke på det, at det handler kanskje mer om hvordan du tok det/ tar det, enn hva som har hendt deg.

[misogynist]

Etter min mening høres det ikke ut som du har det så veldig bra? Ikke sunt å gå rundt med masse undertrykt raseri. Det finnes gode og dårlige mennesker av begge kjønn, derfor blir det litt rart for meg at du knytter raserieret ditt opp mot det ene kjønnet og ikke bare de enkeltpersonene som har gjort deg vondt.

Det finnes en enkel forklaringsmodell for dette. Saken er jo at det e kun kvinner som har sviktet meg opp gjennom årene. Så da er svik for meg knyttet til det å være kvinne. Rent objektivt ser jeg jo at dette ikke nødvendigvis holder vann, men det hjelper ikke hva de objektive tankene sier når de emosjonelle følerne slår inn. Det er tross alt følelsene som trumfer når en kommer til livskvalitet.

[misogynist]

Hei, Misogynisten. For en poll du har.

Men jeg hadde bare lyst å si, etter å ha lest hovedinnlegget ditt, (om man kan kalle det dette i en dagbok?) at du syns liksom veldig synd i deg selv for grunner som de fleste andre også har opplevd, uten at de begynte å hate alle representanter av det kjønnet likevel. Så kanskje du kan tenke på det, at det handler kanskje mer om hvordan du tok det/ tar det, enn hva som har hendt deg.

Det har du nok rett i. Det finnes masse eksempler på ennesker som har blitt utsatt for helt andre overgrep og svik en hva jeg har. Jeg vil påstå at i bunn og grunn så har ikke mitt liv vert spesielt ille. Det ville vert spennende om en fikk på plass forskning som kunne gi svar på hvorfo noen bukker under, mens andre skinner sterkere en alle etter å ha gjennomlevd de samme prøvelser i livet.

Jeg har prøvd å skinne selv, men som jeg nevnte over, jeg er redd for at det undertrykte sinnet skal få slippe løs. Jeg er redd for hva som vil skje i prosessen. Den jeg er nå er i det minstre ikke-voldelig, ting tyder på at det kan endre seg om jeg skal slippe løs og bearbeide raseriet jeg har inni meg. Nå har jeg i det minste kontroll på livet mitt og har det ikke spesielt vondt. Da skal jeg ikke klage.

Endret 6. mai 2012 av misogynist

[Gjest _Blomsten_]

Det finnes en enkel forklaringsmodell for dette. Saken er jo at det e kun kvinner som har sviktet meg opp gjennom årene. Så da er svik for meg knyttet til det å være kvinne. Rent objektivt ser jeg jo at dette ikke nødvendigvis holder vann, men det hjelper ikke hva de objektive tankene sier når de emosjonelle følerne slår inn. Det er tross alt følelsene som trumfer når en kommer til livskvalitet.

Nei, nei du gjør som du vil. Hvis ønsket ditt er å grave deg ned i denne møkka skal jeg respektere det.

[misogynist]

Nei, nei du gjør som du vil. Hvis ønsket ditt er å grave deg ned i denne møkka skal jeg respektere det.

Slik jeg ser det så har jeg gravd meg ut av dritten. Nå er jeg en selvstendig mann med kontroll på mitt eget liv. Det hadde jeg ikke de 30 første årene.

[Tabris]

Slik jeg ser det så har jeg gravd meg ut av dritten. Nå er jeg en selvstendig mann med kontroll på mitt eget liv. Det hadde jeg ikke de 30 første årene.

Nei, du har ikke gravd deg ut av den. Du velter deg i den daglig, og spyr den utover forumet her i nesten hver eneste post du skriver. Hadde du kommet over dette, så hadde du ikke følt et behov for å være så bitter mot kvinner.

Det er faktisk mange kvinner, meg selv inkludert, som har negative erfaringer med menn. Jeg har blitt alvorlig såret av en eks, jeg har venninner som har hårreisende historier å fortelle om menn, både ekser, fedre, brødre og perifere slektninger. Vold, ydmykelser, voldtekt, pedofili, stalkingvirksomhet... Men jeg har ikke bygget opp et hat og en bitterhet mot halve jordens befolkning av den grunn. Du er ikke den eneste som har opplevd å bli behandlet jævlig av det motsatte kjønn. Men det er du som har valgt å drukne deg selv i denne bitre gørra og spy den utover oss alle andre her på KG i tillegg. Det er forskjellen.

[misogynist]

Nei, du har ikke gravd deg ut av den. Du velter deg i den daglig, og spyr den utover forumet her i nesten hver eneste post du skriver. Hadde du kommet over dette, så hadde du ikke følt et behov for å være så bitter mot kvinner.

Det er faktisk mange kvinner, meg selv inkludert, som har negative erfaringer med menn. Jeg har blitt alvorlig såret av en eks, jeg har venninner som har hårreisende historier å fortelle om menn, både ekser, fedre, brødre og perifere slektninger. Vold, ydmykelser, voldtekt, pedofili, stalkingvirksomhet... Men jeg har ikke bygget opp et hat og en bitterhet mot halve jordens befolkning av den grunn. Du er ikke den eneste som har opplevd å bli behandlet jævlig av det motsatte kjønn. Men det er du som har valgt å drukne deg selv i denne bitre gørra og spy den utover oss alle andre her på KG i tillegg. Det er forskjellen.

Tidligere var jeg redd kvinner. Oppriktig redd. Jeg møtte dem aldri med blikket. Jeg gikk i buer utenom dem om jeg traff dem alene på nattestid. (Nå gjør den det samme om en treffer enslige kvinner, men det er for at de ikke skal tro jeg skal voldta dem eller noe). Jeg måtte slutte i en jobb fordi jeg fikk kvinnelig leder, det rett og slett for mye frykt og angst knyttet til å gå på jobb.

Nå har jeg kvinnelig sjef (igjen), jeg kan fint stille meg opp i en kø der det står kvinner fremfor og bak meg, jeg kan fint svare om en kvinne spør om hva klokken er eller hvordan hun kommer seg fra a til b. Jeg snur meg ikke lenger vekk om en kvinne på t-banen skulle finne på å smile til meg.

Fortell meg, hvorfor er dette ikke fremskritt?

[Tabris]

Jeg har ikke sagt noe om at det du skriver der ikke er fremskritt. Jeg sier at du ikke har gravd deg ut av møkka, og forklarer hvorfor. Du opererer en del med stråmenn, har jeg merket. Det eksemplet du kom med hadde ingenting med det jeg skrev å gjøre. I tillegg hoppet du over andre avsnitt i innlegget mitt, og svarte bare på en liten del av det (som altså da ikke var et relevant svar).

Endret 6. mai 2012 av Tabris

[Gjest _Blomsten_]

Bare det å registrere seg på KG for å spre edder og galle mot kvinner i alle tråder du kommer over er så ynkelig som det kan få blitt og den som taper mest på dette er deg. I beste fall synes folk synd på deg. Det virker nesten som om du prøver å opptre som en drittsekk fordi det er lettere å bli mislikt da enn å bli avvist når du gjør ditt beste.

[Tabris]

Det virker nesten som om du prøver å opptre som en drittsekk fordi det er lettere å bli mislikt da enn å bli avvist når du gjør ditt beste.

Det blir en selvoppfyllende profeti. Han sier han ønsker å vise oss kvinner en annen side, og gi en misogynist et ansikt. Men han oppfører seg så ekstremt og spyr ut så mye edder og galle at folk blir bare mer og mer lei og oppgitt. Da får han bekreftet hvor fæle kvinner er, og kan trygt fortsette å sture i egen selvmedlidenhet i stedet for å gjøre noe med det.

[Gjest notetur nomen]

Det har du nok rett i. Det finnes masse eksempler på ennesker som har blitt utsatt for helt andre overgrep og svik en hva jeg har. Jeg vil påstå at i bunn og grunn så har ikke mitt liv vert spesielt ille. Det ville vert spennende om en fikk på plass forskning som kunne gi svar på hvorfo noen bukker under, mens andre skinner sterkere en alle etter å ha gjennomlevd de samme prøvelser i livet.

Jeg har prøvd å skinne selv, men som jeg nevnte over, jeg er redd for at det undertrykte sinnet skal få slippe løs. Jeg er redd for hva som vil skje i prosessen. Den jeg er nå er i det minstre ikke-voldelig, ting tyder på at det kan endre seg om jeg skal slippe løs og bearbeide raseriet jeg har inni meg. Nå har jeg i det minste kontroll på livet mitt og har det ikke spesielt vondt. Da skal jeg ikke klage.

Men... per i dag er du jo passiv agressiv hele tiden. Min erfaring er at det sliter mye mer på sinnet enn å la den aggresjonen komm, og bli ferdig med å reagere. Slik su har det nå så seriereagerer du hver eneste dag, samtidig som du undertrykker og BEHOLDER hvordan du har det ille... Det er ikke bra.

Å tillate seg å bli agressiv og ta det ut på en punchingball på et treningssenter, eller i kjelleren sin, er mye mer konstrutivt enn å gå og si til seg selv at man har det bra ,når man helt tydelig ikke er rolig innvending...

Jeg vil også si til deg, kanskje som et lite tupp i baken ( ja, som et velment tupp) at du har innrettet deg med en voldsomt mye mer KVINNELIG måte å reagere på din bitterhet, enn med et mannlig reaksjonsmønster. Kanskje fordi du er mer bundet av de kvinnelige forbildene du har hatt i livet enn du er klar over? Det er veldig mannlig å bli forbanna, ta det ut, og så legge det bak seg for å bygge seg opp igen etterpå og a det bedre.

Men det har du valgt å ikke gjøre.

I stedet velger du en kvinnelig måte med å holde det på innsiden, late som du smiler og bli passivt agressiv, samtidig som du setter opp en "flink pike- jeg takler livet og har det bare bra"- fasade, og lar deg dominere av angst for de situasjonen der du har mislyktes tidligere...

Vær en mann, tillat deg å bli fysisk , men velg noe som du trygt kan reagere ut på. Boksing, feks, er veldig effektivt.

[misogynist]

Jeg har ikke sagt noe om at det du skriver der ikke er fremskritt. Jeg sier at du ikke har gravd deg ut av møkka, og forklarer hvorfor. Du opererer en del med stråmenn, har jeg merket. Det eksemplet du kom med hadde ingenting med det jeg skrev å gjøre.

Det er jo fordi du har bestemt deg for at det jeg har oppnådd for min egen del ikke har noen verdi. Det er i alle fall slik jeg oppfatter deg. Jeg oppfatter deg som en som ønsker å demotivere og holde nede en mann som har klart å jobbe seg ut av elendighet. Følelsen jeg sitter med er at jeg ikke har lov å være stolt over å ha kommet hit jeg har kommet. Jeg har forklart hvorfor jeg er redd for å ta flere steg videre vekk fra her jeg er i dag.

Jeg ser glansbildene som males av hvordan en vellykket mann skal være, men jeg ser ikke at jeg er nødt å være en av dem så lenge jeg er tilfreds med mitt liv slik det er nå. For å illustrere billedlig så spiller jeg fotball i 5 divisjon der jeg før ikke fikk lov å være medlem av en klubb en gang, men så avkreves en å ha tippeligaferdigheter. Jeg har ingen ambisjon eller ønsker om å spille i tippeligaen, jeg spiller fotball og har det fint med det. Det jeg må gi for å komme opp på enda høyere nivå, det er jeg ikke villig til å betale.

Hvorfor skal jeg ikke få lov å være glad for å spille i 5 divisjon? Joda, jeg tar imot tips om hvordan en kan bli en bedre 5 divisjonsspiller, men jeg kommer aldri til å legge ned de ressurser somkreves for å spille i tippeligaen.

[Tabris]

Hvor har jeg sagt at det du har oppnådd ikke har noen verdi?

[misogynist]

Bare det å registrere seg på KG for å spre edder og galle mot kvinner i alle tråder du kommer over er så ynkelig som det kan få blitt og den som taper mest på dette er deg. I beste fall synes folk synd på deg. Det virker nesten som om du prøver å opptre som en drittsekk fordi det er lettere å bli mislikt da enn å bli avvist når du gjør ditt beste.

Det er ikke å stikke under en stol at som bare høflig og snill så forsvinner en i mengden. Men, jeg mener bestemt selv at det er lite edder og galle å spore i det jeg skriver. Flere steder mener jeg oppriktig at jeg er direkte oppmuntrende.

[Gjest notetur nomen]

Det blir en selvoppfyllende profeti. Han sier han ønsker å vise oss kvinner en annen side, og gi en misogynist et ansikt. Men han oppfører seg så ekstremt og spyr ut så mye edder og galle at folk blir bare mer og mer lei og oppgitt. Da får han bekreftet hvor fæle kvinner er, og kan trygt fortsette å sture i egen selvmedlidenhet i stedet for å gjøre noe med det.

(Psst... Du forstår at du akkurat nå blir manipulert til å fore misogynisten med akkurat det han forventer å få i fleisen av en kvinne ikkesant..? Det går an å la vær å la seg lede til å fôre han med det han forventer å få utlevert av kvinner på KG... )

[misogynist]

Det blir en selvoppfyllende profeti. Han sier han ønsker å vise oss kvinner en annen side, og gi en misogynist et ansikt. Men han oppfører seg så ekstremt og spyr ut så mye edder og galle at folk blir bare mer og mer lei og oppgitt. Da får han bekreftet hvor fæle kvinner er, og kan trygt fortsette å sture i egen selvmedlidenhet i stedet for å gjøre noe med det.

Dette stiller jeg meg helt uforstående til. Ikke sprer jeg edder og galle. Og ikke er jeg på jakt etter å få bekreftet at kvinner er slemme.

[Gjest notetur nomen]

Bare det å registrere seg på KG for å spre edder og galle mot kvinner i alle tråder du kommer over er så ynkelig som det kan få blitt og den som taper mest på dette er deg. I beste fall synes folk synd på deg. Det virker nesten som om du prøver å opptre som en drittsekk fordi det er lettere å bli mislikt da enn å bli avvist når du gjør ditt beste.

Jeg vil bare si det samme til deg som jeg sa til Tabris.