Kvinnehaterne på KG

[Gjest norah]

Ok, men jeg forstår altså ikke at den slags utsagn er noe å ta på vei for. Om omfanget av utsagn av typen "alle gutter er bare ute etter én ting" hadde blitt mangedoblet på kort tid, ville jeg kanskje lagt merke til det og stusset litt, lurt på hva som lå bak, men ville definitivt ikke følt meg krenket eller uthengt som mann. Det er mulig du vil si jeg er for tykkhudet, men jeg mener at sånt må man tåle, og slike tåpelige generaliseringer er jo uansett ikke noe å ta så veldig seriøst.

Den verste konsekvensen for menn/gutter som blir omtalt som "han er bare ute etter en ting" er at de ikke får sex med et vesentlig lite antall kvinner. Stort sett er det bare å gå videre til neste kvinne i baren med ølbriller- og ører.

Den verste konsekvensen for kvinner ved å bli ansett for "horer" er å bli redusert til noe verdiløst, og at det er OK å voldta dem.

Om blandt de som ikke voldtar dem, er det et større og større antall som synes det er helt OK å forklare voldtekter med at "kvinner som er horer har skylda selv" - punktum.

Derfor tar jeg ekstremt på vei av slike betegnelser, og jeg blir personlig fornærmet på vegne av mine venninner som har gjennomgått grove voldtekter og overgrep.

De som får angst av sterke kvinner og bruker ord som femnazier og liknende rister jeg bare på hodet av.

[Gjest Purple Haze]

norah, du er min nye helt

[Gjest norah]

norah, du er min nye helt

Og så idag da, som jeg glemte å ta tranen min

[Gjest Cuntzilla]

Ok, men jeg forstår altså ikke at den slags utsagn er noe å ta på vei for. Om omfanget av utsagn av typen "alle gutter er bare ute etter én ting" hadde blitt mangedoblet på kort tid, ville jeg kanskje lagt merke til det og stusset litt, lurt på hva som lå bak, men ville definitivt ikke følt meg krenket eller uthengt som mann. Det er mulig du vil si jeg er for tykkhudet, men jeg mener at sånt må man tåle, og slike tåpelige generaliseringer er jo uansett ikke noe å ta så veldig seriøst.

Som sagt, jeg tar det ikke personlig og det tror jeg få her gjør. Det handler ikke om å være tykkhudet, er konseptet med å reagere på urett selv om det ikke biter deg direkte i ræva helt fremmed for deg? Synes du sto her nå nettopp og snakket stort og fint om empati og slikt.

At misogyni ikke akkurat er din hjertesak er helt greit, men andre synes det er noe som er verdt å analysere og diskutere litt. Å avfeie det som "sånt må man tåle" synes jeg er både barnslig og naivt, og med alle de mangfoldige sidene du har skrevet om prinsessesyndromer etc så må du da ha LITT forståelse for at også andre folk er opptatt av dette med kjønn! Men dine ting er viktigere enn andres, kanskje?

Du burde lese den artikkelen det ble linket til for noen sider siden, syntes den var morsom og samtidig med mange gode poenger, og den hadde den type forklaringsmodeller basert på sexrelasjonsmarkedet som du er så glad i. Den tar opp at fenomenet finnes, og hvorfor. For dette er faktisk et tema som mange synes det er verdt å diskutere, Breivik fikk det jo enda lengre frem i både media, vitenskapen og den generelle bevissthet med det dustete manifestet sitt fyllt med kvinnehat. Nøyaktig det samme kvinnehatet som jeg har lest her tusen ganger, han kunne klippet og limt akkurat den biten rett fra KG.

Og du - den artikkelen om hvorfor menn hater kvinner er forresten skrevet av en mann. Tenk det! Han kan jo hverken ha følt seg krenket eller uthengt av misogyni!! Utrolig besynderlig at han skal mene noe om dette, han som har penis og alt. Mennesket slutter aldri å forbløffe.

[waco]

Jeg føler at kvinneguiden hadde vært et fattigere sted om ikke cuckold hadde vært her.

Så dere jenter skulle ønske vi menn var likegyldige og ignorante og avisende til og diskutere kvinnepolitikk. Vel, flaks har dere, for dere vet vel at menn flest ikke bryr seg om kvinnepolitikk?

Er det rart egentlig at menn flest ikke tør involvere seg i kvinneproblematikk? Er det merkelig at menn flest er likegyldige til kvinnesamfunnsperspektiver?

Hvorfor behandler dere menn som involverer seg som kvinnehatere da? Ligger ikke bevisbyrden og unnskyldningen hos dere?

[Tabris]

Jeg føler at kvinneguiden hadde vært et fattigere sted om ikke cuckold hadde vært her.

Så dere jenter skulle ønske vi menn var likegyldige og ignorante og avisende til og diskutere kvinnepolitikk. Vel, flaks har dere, for dere vet vel at menn flest ikke bryr seg om kvinnepolitikk?

Er det rart egentlig at menn flest ikke tør involvere seg i kvinneproblematikk? Er det merkelig at menn flest er likegyldige til kvinnesamfunnsperspektiver?

Hvorfor behandler dere menn som involverer seg som kvinnehatere da? Ligger ikke bevisbyrden og unnskyldningen hos dere?

Så du fortsetter taktikken din med å spille uskyldig martyr og strø om deg med stråmenn, ser jeg.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for avsporinger og persondiskusjon

Bond, mod

[Gjest Cuntzilla]

Haha. Cut the poor guy some slack, han er jo sjanseløs!

Han er vel en av de TS henvendte seg til og han har svart på spørsmålene som ble stilt, det er jo noe.

Jeg synes ikke det var så dårlige svar heller, sånn bare for å stikke hånda rett inn i vepsebolet så er de jo knyttet til nettopp det som har blitt tatt opp før med frustrasjon og bitterhet.

Det jeg lurer på er hvor det slutter å være en dårlig mor eller mishandlende dame og bare begynner å være selvoppfyllende profetier. Eller hvor mye man kan skylde på de rundt og hvor mye man kan skylde på seg selv. Gudene vet at vi damer får tyn her fordi vi er så dumme, løse, masochistiske, overfladiske og lettlurte at vi faller for drittsekker eller bad boys, men når en fyr er sammen med en møkkakjerring så er det ikke hans feil, må vite.

Hvis en jente hadde skrevet et innlegg om at mann etter mann etter mann har sviktet henne så ville mange sagt at hun hadde et usunt mønster. Når en mann blir sviktet av kvinne etter kvinne etter kvinne så er det fremdeles kvinnen som har et usunt mønster.

Og så videre.

Folk har uheldige opplevelser med det motsatte kjønn, noen i mye større grad enn andre. Man kan bli frustrert, bitter, sint, lei seg, noen har meget tung motgang og andre tar all motgang meget tungt. Men det er en lang vei fra det og til å konkludere med at alt er andre sin feil, og denne andre er Kvinnen.

Jeg skal ikke fnyse av at noen menn har gått på trynet mange ganger med kvinner. Men jeg fnyser rimelig høyt når de påstår at det er fordi alle kvinner er onde/golddiggere/hater sex/hater menn/eller hva du nå har bestemt deg for at de er.

Flytt all tankevirksomheten rundt disse dameteoriene over på å få litt selvinnsikt heller.

Kanskje mer åpne øyne for verden rundt kommer etterpå.

Edit: Nå forsvant alt jeg svarte på da, menneh..

Endret 29. mars 2012 av Cuntzilla

[Gjest Jim Jones]

Haha. Cut the poor guy some slack, han er jo sjanseløs!

Han er vel en av de TS henvendte seg til og han har svart på spørsmålene som ble stilt, det er jo noe.

Jeg synes ikke det var så dårlige svar heller, sånn bare for å stikke hånda rett inn i vepsebolet så er de jo knyttet til nettopp det som har blitt tatt opp før med frustrasjon og bitterhet.

Det jeg lurer på er hvor det slutter å være en dårlig mor eller mishandlende dame og bare begynner å være selvoppfyllende profetier. Eller hvor mye man kan skylde på de rundt og hvor mye man kan skylde på seg selv. Gudene vet at vi damer får tyn her fordi vi er så dumme, løse, masochistiske, overfladiske og lettlurte at vi faller for drittsekker eller bad boys, men når en fyr er sammen med en møkkakjerring så er det ikke hans feil, må vite.

Hvis en jente hadde skrevet et innlegg om at mann etter mann etter mann har sviktet henne så ville mange sagt at hun hadde et usunt mønster. Når en mann blir sviktet av kvinne etter kvinne etter kvinne så er det fremdeles kvinnene som har et usunt mønster.

Og så videre.

Folk har uheldige opplevelser med det motsatte kjønn, noen i mye større grad enn andre. Man kan bli frustrert, bitter, sint, lei seg, noen har meget tung motgang og andre tar all motgang meget tungt. Men det er en lang vei fra det og til å konkludere at for det første så er alt andre sin feil, og denne andre er Kvinnen.

Jeg skal ikke fnyse av at noen menn har gått på trynet mange ganger med kvinner. Men jeg fnyser rimelig høyt når de påstår at det er fordi alle kvinner er onde/golddiggere/hater sex/hater menn/eller hva du nå har bestemt deg for at de er.

Fokuser all tankevirksomheten rundt disse dameteoriene på å få litt selvinnsikt heller.

Kanskje mer åpne øyne for verden rundt kommer etterpå.

En vesens forskjell er at, som gruppe (husk jeg snakker kun om gruppene menn og kvinner og overser glatt individuelle forskjeller), så vil menn støtte kvinnen, mens kvinner vil latterliggjøre den patetiske mannen.

Noe av problemet er det du sier om hva du fnyser av. Det er en reaksjon som bare forsterker den allerede dårlige sirkelen. Måten det skjer på er at mannen har bestemt seg for, på grunnlag av sine personlige og subjektive erfaringer, at alle kvinner er onde. Når denne mannen møtes av fnysing så får han jo bare bekreftet det han allerede "visste".

Jeg tror at det burde blitt satt mye mer fokus på hvordan kvinner kan bidra til å lette på denne spenningen. Merk, det handler ikke om å gi kvinnen skyld, men om å belyse hvordan kvinner som gruppe kan bidra til en mer positivt innstilt verden.

Det synes på meg å være en kulturforskjell der menn er riddere og hjelper den svake kvinnen, mens kvinner på et eller annet udefinerbart vis forbeholder seg retten til å le av en allerde skadet mann.

Så, hva er MINE forventinger til reaksjon på det jeg skrev over? Tja... Latterliggjøring, benektelse for at dette på noe som helst vis har hold i noen somhelst virkelighet og stort sett et hvert reaksjonsmøsnter som ikke kan forbinnes med imøtekommenthet og genuint ønske om å forstå hele det komplekse bildet.

[Gjest Jim Jones]

Edit: Nå forsvant alt jeg svarte på da, menneh..

Du skal ha for kveldens mest seriøse svar i alle fall.

[Gjest Cuntzilla]

En vesens forskjell er at, som gruppe (husk jeg snakker kun om gruppene menn og kvinner og overser glatt individuelle forskjeller), så vil menn støtte kvinnen, mens kvinner vil latterliggjøre den patetiske mannen.

Som jeg skrev så ser jeg ikke så mye støtte fra menn når det gjelder kvinners påståtte hang til å bli sammen med "feil" menn!

Edit: Blant kvinnehaterne på KG altså, ikke menn generelt..

Noe av problemet er det du sier om hva du fnyser av. Det er en reaksjon som bare forsterker den allerede dårlige sirkelen. Måten det skjer på er at mannen har bestemt seg for, på grunnlag av sine personlige og subjektive erfaringer, at alle kvinner er onde. Når denne mannen møtes av fnysing så får han jo bare bekreftet det han allerede "visste".

Klart, det er jo en av grunnene til at dette er en selvoppfyllende profeti. For meg så er kvinnehat noe av det mest patetiske jeg kan tenke meg, så en mann som allerede frykter å bli sett på som patetisk av kvinner og lirer av seg en "du blir vel bare kåt av penger" får jo sin verste frykt oppfylt.

Jeg tror at det burde blitt satt mye mer fokus på hvordan kvinner kan bidra til å lette på denne spenningen. Merk, det handler ikke om å gi kvinnen skyld, men om å belyse hvordan kvinner som gruppe kan bidra til en mer positivt innstilt verden.

Hva skal kvinner gjøre?

Jeg mener ikke du skal gi meg hele løsningen, er bare nysgjerrig på noen eksempler på hva du mener.

Om du mener jeg skal være høfligere mot de som møter meg med null respekt så blir det veldig vanskelig. Man må gi respekt for å få det, er man nedsettende så får man bare ikke mye godvilje.

Det synes på meg å være en kulturforskjell der menn er riddere og hjelper den svake kvinnen, mens kvinner på et eller annet udefinerbart vis forbeholder seg retten til å le av en allerde skadet mann.

Det er vel sterkt stereotypisk og satt på spissen, men jeg ser den. Dog så er vel menn like kjappe til å le av menn som kvinner - om ikke kjappere Two and a half men er jo en sånn stereotypisk gjøre-narr-av-mannen-serie, og der er det vel helst Mr. Maskulin som håner Mr. Myk - for ikke å si Mr. Feminin.

Så, hva er MINE forventinger til reaksjon på det jeg skrev over? Tja... Latterliggjøring, benektelse for at dette på noe som helst vis har hold i noen somhelst virkelighet og stort sett et hvert reaksjonsmøsnter som ikke kan forbinnes med imøtekommenthet og genuint ønske om å forstå hele det komplekse bildet.

Jeg vet allerede at du har disse forventningene og fordommene til mitt svar til deg, du trenger ikke skrive det. Håper du kan prøve å anstrenge deg og lese dette uten å ha på "dette kommer hun til å frese over og nekte å innrømme, for der traff jeg henne rett i livmora og dessuten hater hun menn"-brillene dine, men det er vel bare en ønskedrøm.

Endret 29. mars 2012 av Cuntzilla

[Gjest Jim Jones]

Jeg vet allerede at du har disse forventningene og fordommene til mitt svar til deg, du trenger ikke skrive det. Håper du kan prøve å anstrenge deg og lese dette uten å ha på "dette kommer hun til å frese over og nekte å innrømme, for der traff jeg henne rett i livmora og dessuten hater hun menn"-brillene dine, men det er vel bare en ønskedrøm.

Svarer på resten i morgen, men den siste biten med mine antagelser er nok mer rettet mot andre... Ditt innlegg innheoldt jo elementer av imøtekommenhet. Det er forøvrig det viktigste våpenet i kampen mot kvinnehat.

[Gjest Cuntzilla]

Svarer på resten i morgen, men den siste biten med mine antagelser er nok mer rettet mot andre... Ditt innlegg innheoldt jo elementer av imøtekommenhet. Det er forøvrig det viktigste våpenet i kampen mot kvinnehat.

Ja, vi har vel ikke diskutert før.

Men har vært ute en vinternatt før, jeg vet nøyaktig hvordan disse diskusjonene forløper seg. Så fort du innser at jeg er en feminist, haha.

Imøtekommenhet er viktig i kampen mot kvinnehat ja, du roser meg for det men jeg ville nå heller sett det hos kvinnehaterne

Men som sagt- I've been down this road before, det hele koker jo ned til at det bare er kvinnenes feil at misogynister finnes. Noe som i seg selv er et misogynistisk utsagn.

Endret 29. mars 2012 av Cuntzilla

[Gjest Ludovie]

Men du, Jim Jones: Jeg lurer fremdeles på (og jeg er dessuten overbevist om at jeg ikke er den eneste) hvorfor en dame som ikke vil ha sex karaktereriseres som et "frigidhelvete" som bør dumpes sporentreks, mens en mann med lystproblemer, ikke møtes på samme måte.

[hulaboer]

Den verste konsekvensen for kvinner ved å bli ansett for "horer" er å bli redusert til noe verdiløst, og at det er OK å voldta dem.

For noe tull. Nå synes jeg faktisk du bør skjerpe deg.

Om blandt de som ikke voldtar dem, er det et større og større antall som synes det er helt OK å forklare voldtekter med at "kvinner som er horer har skylda selv" - punktum.

Eh, hæ?

[Gjest MikeWaters 2.0]

Som sagt, jeg tar det ikke personlig og det tror jeg få her gjør. Det handler ikke om å være tykkhudet, er konseptet med å reagere på urett selv om det ikke biter deg direkte i ræva helt fremmed for deg? Synes du sto her nå nettopp og snakket stort og fint om empati og slikt.

At misogyni ikke akkurat er din hjertesak er helt greit, men andre synes det er noe som er verdt å analysere og diskutere litt. Å avfeie det som "sånt må man tåle" synes jeg er både barnslig og naivt, og med alle de mangfoldige sidene du har skrevet om prinsessesyndromer etc så må du da ha LITT forståelse for at også andre folk er opptatt av dette med kjønn! Men dine ting er viktigere enn andres, kanskje?

Du burde lese den artikkelen det ble linket til for noen sider siden, syntes den var morsom og samtidig med mange gode poenger, og den hadde den type forklaringsmodeller basert på sexrelasjonsmarkedet som du er så glad i. Den tar opp at fenomenet finnes, og hvorfor. For dette er faktisk et tema som mange synes det er verdt å diskutere, Breivik fikk det jo enda lengre frem i både media, vitenskapen og den generelle bevissthet med det dustete manifestet sitt fyllt med kvinnehat. Nøyaktig det samme kvinnehatet som jeg har lest her tusen ganger, han kunne klippet og limt akkurat den biten rett fra KG.

Og du - den artikkelen om hvorfor menn hater kvinner er forresten skrevet av en mann. Tenk det! Han kan jo hverken ha følt seg krenket eller uthengt av misogyni!! Utrolig besynderlig at han skal mene noe om dette, han som har penis og alt. Mennesket slutter aldri å forbløffe.

Ikke så mye mer å legge til her gitt, jeg liker deg Cuntzilla

Man er enten blind eller dum hvis man ikke får med seg kvinnehatet på nettet idag! Eventuellt så er man enig i mye av det som skrives, og det er vel kansje det mest skremmende av alt.

Endret 30. mars 2012 av MikeWaters 2.0

[Måndagsbarn]

For noe tull. Nå synes jeg faktisk du bør skjerpe deg.

Du kommer med et godt og saklig utspill her, hulaboer, og regner med at folk i debatten heretter vil ta til etteretning det du har av synspunkter og meninger?

(ironimodus av)

Du er jo en av de som relativt ofte kommer med nedsettende utsagn om kvinner - eller er det bare at det er flest kvinner her? Hva ligger i bakgrunnen for at du mener kvinner (eller KGere generelt) er såpass uverdige motdebattanter at du svarer dem så krasst?

Endret 30. mars 2012 av frøkenfryd

[Cuckold]

Som sagt, jeg tar det ikke personlig og det tror jeg få her gjør. Det handler ikke om å være tykkhudet, er konseptet med å reagere på urett selv om det ikke biter deg direkte i ræva helt fremmed for deg? Synes du sto her nå nettopp og snakket stort og fint om empati og slikt.

At misogyni ikke akkurat er din hjertesak er helt greit, men andre synes det er noe som er verdt å analysere og diskutere litt. Å avfeie det som "sånt må man tåle" synes jeg er både barnslig og naivt, og med alle de mangfoldige sidene du har skrevet om prinsessesyndromer etc så må du da ha LITT forståelse for at også andre folk er opptatt av dette med kjønn! Men dine ting er viktigere enn andres, kanskje?

Du burde lese den artikkelen det ble linket til for noen sider siden, syntes den var morsom og samtidig med mange gode poenger, og den hadde den type forklaringsmodeller basert på sexrelasjonsmarkedet som du er så glad i. Den tar opp at fenomenet finnes, og hvorfor. For dette er faktisk et tema som mange synes det er verdt å diskutere, Breivik fikk det jo enda lengre frem i både media, vitenskapen og den generelle bevissthet med det dustete manifestet sitt fyllt med kvinnehat. Nøyaktig det samme kvinnehatet som jeg har lest her tusen ganger, han kunne klippet og limt akkurat den biten rett fra KG.

Og du - den artikkelen om hvorfor menn hater kvinner er forresten skrevet av en mann. Tenk det! Han kan jo hverken ha følt seg krenket eller uthengt av misogyni!! Utrolig besynderlig at han skal mene noe om dette, han som har penis og alt. Mennesket slutter aldri å forbløffe.

Ikke så mye mer å legge til her gitt, jeg liker deg Cuntzilla

Man er enten blind eller dum hvis man ikke får med seg kvinnehatet på nettet idag! Eventuellt så er man enig i mye av det som skrives, og det er vel kansje det mest skremmende av alt.

Jeg er vel både blind og dum jeg da, og antagelig litt slem i tillegg. Siden jeg ikke ser så mye mer kvinnehat enn mannshat og oppfatter det meste av det jeg antar man tenker på som uttrykk for bitterhet og frustrasjon fra menn eller kvinner som har hatt få positive og mange negative erfaringer med det annet kjønn samt en del høyst rettmessige påpekninger av skjevheter på ulike områder, altså innspill som ikke engang har med bitterhet å gjøre, bare med at kvinner i likhet med menn blir utsatt for kritikk/vurdering eller at det rettes kritikk mot skjevheter i norsk likestilling f.eks på området barnefordeling ved samlivsbrudd.

Til Cuntzilla:

Jeg skal ikke forsøke å nekte deg eller andre å diskutere kvinnehat, det er bare å diskutere i vei. Jeg har jo til og med selv valgt å ta del i tråden, hvis jeg mente temaet ikke burde diskuteres ville jeg vel heller valgt å tie det ihjel. Debatt er jeg så å si alltid for. Mitt bidrag til denne debatten har imidlertid vært at jeg ikke ser så mye kvinnehat, at jeg derimot ser mye mer eller mindre rettmessig kritikk mot forhold i dagens samfunn og påpekning av skjevheter som gjør at mannen kommer litt dårlig ut, altså påpekninger av akkurat samme kategori som kvinner har vært flinke til å komme med opp igjennom og som er årsaken til at en del av de verste skjevhetene som har rammet kvinner er i ferd med å rettes opp.

Når det gjelder det konkrete eksemplet, utsagnet "alle kvinner er horer", ville jeg hatt større forståelse for det om det faktisk hadde rammet en bestemt gruppe kvinner og du i solidaritet med disse gikk ut og forsvarte dem. Men dette utsagnet rammer jo alle og ingen, det rammer ingen mer enn andre, og det er så tullete og useriøst at jeg har vanskelig for å forstå at det går an å hisse seg opp over det. Norahs utlegninger av betydningen av et slikt utsagn fortoner seg for meg litt overdrevet. Det handler ikke så mye om å være tykkhudet som om at jeg skiller mellom reell argumentasjon og flåsete utsagn og bemerkninger. Det er ikke alt som sies som må tas like alvorlig.

Men nå er det påske, når jeg logger av nå etterpå blir det nok en stund til jeg er på KG igjen så da vet dere hvorfor jeg ikke har svart.

[misogynist]

Jeg, en kvinnehater(?)

Mann på noen og førti. En mann med barn, ekskone og søstre. Kvinnelig sjef, kvinnelige kollegaer og andre relasjoner til kvinner. Ønsker å prøve å få frem en tanke om noe av det som skaper menn som meg.

Som de fleste slike ting så begynner alt i barndommen. Alle mine minner fra barndommen som relateres til min mor er preget av å enten bli latterliggjort eller et intenst savn etter å bli elsket.

Tenker jeg nøye gjennom alle mine barneår så kan jeg ikke huske å noen som helst gang ha blitt trøstet, blitt gitt en klem eller på annet vis opplevd mental eller fysisk nærhet. (Nei, min far var aldri inne i bildet, et valg min mor tok). Av konkrete minner jeg har så er det å flytte fra mine to venner da jeg var rett over tre år. Da flyttet vi til landet og på en gård der det ikke fantes andre unger. Dagene jeg husker var rastløse. Etter en stund utviklet jeg et mønster der jeg bokstavelig talt dreit på meg for å få oppmerksomhet. Dette etter å ha prøvd å få sitte på fanget til min mor. Der ble jeg avvist med forklaringen om at siden hun var gravid så var det ikke plass til meg på fanget hennes.

Husker ikke når eller hvordan dette skjedde, men bonden på nabogården begynte å ta meg med på gårdens daglige arbeid. Noe som gorde at jeg endelig fikk en farsfigur og rollemodell. Dette varte i en rundt to år før vi flyttet videre, da til en bygd. Her ble jeg det første året gående alene igjen. Var en relativt fin tid da jeg som regel var ute fra morgen til sene kvelden og klatret i trær og fjell. Tenker på det nå så er det mer enn én gang det har vert kun flaks som har holdt meg i live. Det er IKKE lurt å rote i reiret til en kongeør for å si det slik. Min mor sine dager gikk stort sett med til å dulle med min yngre søster og til kaffeslabberas med nabokonene. Da jeg så begynte på skolen oppdaget jeg at mitt hjem ikke var som andres. De andre i klassen visste om flere bokstaver, de kunne telle langt og de visste opp ned på en blyant. Hvordan jeg kom meg igang på skolen og fikk gjort lekser undres jeg litt over. Jeg tror jeg må være mottakleig for informasjon for det var veldig merkbart for meg selv hvor uendelig langt bak alle andre jeg lå det første året. Lekser gjorde jeg alltid helt alene. Helt fra første klasse og skolelivet ut. Ingen hjemme har noen som helst gang hjulpet til med lekser eller fulgt dem opp på annet vis. Eneste jeg opplevde var min mor sin massiv kritikk for min rettskriving de få gangene det var krevd underskrift hjemmefra. Uansett hva jeg gjorde eller svarte på skolen så fikk jeg overhalinger av min mor for hvor ubrukelig det var å ikke skrive alle ord rett alltid. Om det var ting fra håndarbeidstimer og sløyd som skulle vises så ble en møtt med latter og hånlige kommentarer. Husker jeg lagde noe til min mor i sløyden, hun lo så hun grein av hvor elendig arbeidet var. For å ikek snakke om at alle som var på besøk hjemme hos oss fikk sett denne gjenstanden mens hun lo, pekte og latterliggjorde like mye hver eneste gang.

På barneskolen var det flere episoder som ikke var helt heldige når det kom til hvordan en følte seg beehanldet. En gang vi holdt på med leire så hadde to jenter laget noen skåler. De hadde vann i den ene og ropte meg og en annen bort for å vise hvor kult det var. Jeg syntes også det var kult, så jeg fylte litt vann i den andre. Det skulle jeg ikke ha gjort, for da ropte de på læreren og fremstilte meg som en bråkete pøbel. Jeg fikk kjeft så det holdt etter for å si det slik. Jeg stod alene mot de to og læreren nektet å høre på meg eller han andre.

Når det kom til å jobbe i timene så var jeg også henvist til b-laget. Jeg har mange klare minner av å spørre min kvinnelige klasseforstander om hjelp for å bli avspist med ting som at en burde forstå, andre trengte hjelp mer og at hun var opptatt. Som regel var det en håndfull av jente i klassen som ble prioritert.

En annen gang var jeg på vei hjem fra skolen, en tur jeg alltid drøyde mest mulig for å slippe å komme hjem for tidlig. På veien er det to jenter i klassen min. Uten foranledning tar hun hene opp en stein på størrelse med en voksen mann sin knytteneve og kaster i hodet på meg. Blødde som en gris og kunne i se noe på grunn av alt blodet.

I kø på kino stod jeg og gjorde ingenting. Ut av det blå kommer en jente og sparker meg i skrittet.

På ungdomskolen under en heldagsprøve ble alle klassene blandet. Jeg sitter og ser ut vinduet mens vi venter på å få prøven utdelt, en jente jeg ikke hadde sett før kasteer noe viskelær på meg og forteller meg at jeg er skikkelig ekkel.

Det er vel det jeg kommer på i farten fra årene før videregående. som resultat av alt dette var jeg nå en usikker ung mann med et enormt behov for å bety noe positivt for noen. Da helst en jente.

Min usikkerhet og nå introverte personlighet lå grundig i veien for dette kan en si. Ved tilfeldigheter ble jeg venn med en fyr som kan sies å være min rake motsetning. Å være med han på byn i unge år

var utrolig. Han gikk inn i lokalet og i løpet av kort tid hadde han tre fire jenter som beilet han. Jeg observerte kun. Bare en jente sa hei til meg, spesielt en pen jente, så koblet hjernen helt ut

og jeg ble bokstavelig talt stum. Slik ble jeg jo stemplet som komplett idiot etter hvert. Heldigvis er han kompisen min en oppegående fyr som hadde oppegående damer. Å det viset lærte jeg i det

minste å snakke med jenter som jeg ikke var interessert i eller som var totalt off limits. En av disse damene hans hadde en venninne som av ukjente grunner en kveld kastet seg over meg. Så i løpet

av noen timer gikk jeg fra å være ukysset til nypult. Noe som var ok. Jeg ble i forhold med denne dama i sirka ett år før jeg forstod hvor manipulerende og kynisk hun var. Kompisen min hadde sette

dette fra dag én og stod meg heldigvis last og brast gjennom dette året. Et år preget av sexnekt, sure miner, gavekrav, utroskap og annet. Det var første spiker i kisten for troen på kjærligheten kan en si.

Så forelsker jeg meg i ei og blir dumpet kort tid senere. Ingenting galt i det. Tar det bare med for kronologien sin del. Jeg forstår den stakkars dama at hun ikke holdt ut, jeg kvelte jo henne fullstendig. Noe som var et resultat at sosial inkompetanse.

Skadet av barneår og kjærlighetssorg så går det en del år der en vikler seg mer og mer inn i ensomheten. En prøver, men får ikke til å snakke med damer. Det ender med nervøst sammenbrudd og kollaps på skolen. Tilfeldigheter gjør at en havner til sengs med en kvinne og blir så værende der. Begge nok preget av desperasjon etter å ha noen, nesten hvem som helst i livet sitt. Dette er også et forhold jeg i dag aldri ville gått inn i. Men vi får noen barn sammen og lever i et dysfunksjonelt forhold. Her som i oppveksten så finnes det ikke respekt for mine tanker og følelse. Uansett hva en gjør av husarbeid så er det aldri godt nok. Det klages på at en aldri reiser, så når en da arrangerer en overraskelsestur så får en kjeft fordi denne turen ikke er slik HUN hadde tenkt. uansett hva en mener og føler så er det ikke relevant.

En dag blir jeg skikkelig syk. Kvalme, hodepine og svimmelhet. En ender opp på toalettet og spyr, driter og får krampeanfall. En sitter med vidåpne øyne og ser ingenting da alt er svart. Dette skremmer meg rett og slett. Slike smerter har en aldri opplevd før og hele kroppen er ute av kontroll. En roper og ber moren til sine barn om å bar være til stede i samme rom. Dette får en så grov kjeft for og blir bedt om å skjerpe seg kraftig. Til slutt, etter noe som føles som en evighet

så klarer en å karre seg inn i sofaen igjen. Skikkelig kvalm og elendig sitter en i ene enden. Da bestemmer hun seg for å lage seg noe mat. Skiver med makrell i tomat. Noe hun visste VELDIG godt at jeg ikke utstår lukten av. Selv på gode dager får jeg brekningsfornemmelser. Jeg ber henne rolig om å ta hensyn og helst sitte på avstand. Demonstrativt setter hun seg klin oppi meg og sørger for at lukten driver mot meg. Jeg ender opp med å løpe mot do uten å rekke frem. Med spy over alt og kroppen i kramper får jeg atter en gang kjeft. Der og da innser jeg at denne damen ikke bryr seg. Etter en stund flytter jeg ut og verden blir bedre. Men, i det jeg annonserer at jeg flytter blir jeg angrepet med flyvende mobiltelefoner, tallerkener, sko, knytteneveslag med mer.

I samme tidsrom kommer jeg i snakk med en kvinnelig kollega. Usikke på hvordan det skje, mn vi snakker plutselig om alt mellom himmel ogjord. Hun om sine problemer på hjemmebane, jeg om mine problemer generelt. For første gang i livet snakker jeg med en kvinne som lytter! Som forstår! Som ser at her finnes det faktisk et menneske! Uten henne hadde jeg aldri vert i stand til å skrive dette. Uten henne hadde jeg aldri klart å sette ord på mine følelser. Dog, vi innleder et forhold. Hun er gift og alt foregår i hemmelighet. Det er i denne fasen av livet jeg lærer om hvor lett det er å lyve og bedra. Hvor uendelig enkelt det er å leve to liv. Så sammen med min nyvunne evne til å sette ord på ting så kommer medaljen med baksiden i at en innser at alle kan bedras, lett.

Neste kvinne ut forelsker jeg meg i. Hardt og intenst og inderlig. Aldri før eller etter har jeg elsket noen så betingelsesløst og så begjærlig. De to årene jeg har sammen med henne er de eneste to årene i mit godt over 40 år lange liv jeg kan påstå at jeg har opplevd lykke. Jeg kan i dag ikke finne frem til disse følelsene. Ikke klarer jeg å hente frem epsioder fra det livet heller som får meg til å minnes. Men jeg husker at jeg uendelig mange ganger i løpet av disse to årene tenkte at dette, det er dette folk mener med lykke! På slutten griper uansett paranoiaen meg. Dvs, jeg følte noe var galt. Etter en søvnløs natt tar jeg hennes mobil, leser meldingene som er på den, og får bekreftet at hun er utro. Verden raser sammen og livet går fullstendig i oppløsning. Det går måneder før jeg klarer å jobbe skikkelig. Den ene gangen jeg gir meg fullt og helt til en kvinne så avvises jeg med å bli bedratt. Det gjorde ikke mitt forhold til kvinner bedre.

Nå, ti år senere, så preges jeg ennå av dette livet. Jeg er på utsiden en, ubeskjedent sagt, rimelig flott mann. Med orden i økonomien og tilsynelatende godt liv. Det er på utsiden. På innsiden er jeg tom. Veldig tom. Det er mye en kvinne gjerne krever av rasjonelle tanker og handlinger fra oss menn som stemples som kvinnehatere. Greit nok det, men... Vi er veldig klar over disse tingene. Problemet er at disse tingene, som å være mer hyggelig, trygg, solid, morsom osv, de kommer ikke frem. Ene og alene fordi om en ser på innsiden av kvinnehatende menn så er følelsene disse menn har helt annerledes. Vi kan ha lange fornuftige samtaler der vi ser det objektive i samspillet mellom menn og kvinner. Men det hjelper ikke når det følelsesmessige er blitt ødelagt gjennom et langt liv. Og det er her kvinner rett og slett virker sosialt inkomptente. For, om kvinner begynner å møte menn med interesse for det som er på innsiden. Og IKKE avfeier de generaliserende utsagn med kvinneforakt, så vil kvinnene sakte men sikkert se at bak alt kvinnehatet så finnes det en såret person som har ett eneste behov, nemlig å oppleve å bety noe.

Veldig mange av kvinnehaterne er flotte mennesker som gjennom et langt liv har blitt mentalt misshandlet og gjentatte ganger sviktet av kvinner. Nei, det er ikke DIN skyld. Men DU kan være den som er en annerledes kvinne. Det holder ikke å oppleve én kvinne som lytter, en må oppleve mange over tid. Det handler nemlig om så store ting som samfunnet og hvordan vi som menn og kvinner nærmer oss hverandre. Det stilles den dag i dag enorme krav til menn. I en verden der kvinner har mer makt en noen gang. Det er nå opp til kvinnene å ta ansvar for den makten de har. Hvis ikke så vil polariseringen bare øke. Det er slik med makt at det følger med stort ansvar. Er kvinner villige til å ta dette ansvaret? Personlig tviler jeg. Jeg stoler ikke på kvinner og deres motiver.

For min del er jeg et sted i livet der jeg objektivt ser mine kvaliteter, hvem jeg er og hvem jeg ikke er. Jeg vet jeg er en lojal og trofast mann. Rettferdig, trygg på meg selv og med klare mål om hvor jeg skal videre i livet mitt. Bortsett fra når det kommer til det å ha en kvinne i livet sitt. Det handler ikke om vrangforestillinger om at alle kvinner er onde. Men om hva som faktisk finnes av følelser, eller mangle på sådanne, på innsiden. Som intenst forelsket er det som en bryter slår over. En blir avmålt, har en høflig avstand og skyver kvinnen sakte men sikkert ut av sitt liv. Ikke fordi en nødvendigvis ønsker dette mest. Men fordi en har store sorte hull på innsiden som er kraftigere en alle andre følelser. En blir kald og kynisk. Så da vil en på den ene siden være hyggelig og grei og en flott kollega. Mens på den andre siden så stiger mishagsytringene over kvinner i diskusjoner. Både i det virkelige liv og på nett. En vet veldig godt at dette handler om raseri over mye forskjellig. Sinne over sin egen manglende evne over å bygge relasjoner, sinne over å ikke oppelve lykke igjen, urasjonell sinne over at hun (det forbaskede nydelige vesenet som en er forelsket i) ikke ser og forstår alle ens indre følelser. Og slik baller ting på seg. Skjerpe seg? Ja hadde det vert så lett. Det er ikke slik at vi sinte menn ikke er klar over vårt indre følelsesliv, hvordan ting henger sammen og hvordan ting kan løses. Problemet er at en psykolog alene er ikke nok. Det må på mange nivåer bygges positive relasjoner til kvinner. Der står kvinnene og skriker at sinte menn må skjerpe seg, mens sinte menn svarer med enda mer sinne mot kvinner, der det skjulte budskapet er elsk meg for pokker! Løsningen er nok hverken det ene eller andre, men er kvinner villige til å komme sinte menn i møte?

Ok, dette var mitt fåfengte forsøk på å illustrerer hvor mange sinte menn kommer fra. Og som en sint mann så er her og nå mitt følelsesliv preget av å vente på å bli missforstått, latterliggjort og avvist. Er ikke verden herlig?

[Gjest norah]

Jeg, en kvinnehater(?)

Mann på noen og førti. En mann med barn, ekskone og søstre. Kvinnelig sjef, kvinnelige kollegaer og andre relasjoner til kvinner. Ønsker å prøve å få frem en tanke om noe av det som skaper menn som meg.

Som de fleste slike ting så begynner alt i barndommen. (..............)

Jeg ønsker her å komme med et oppfølgingsspørsmål:

Jeg kjenner mange menn, og kvinner, som er behandlet svært dårlig i både oppvekst og voksne liv.

Eksempelvis er endel av disse kvinnene grovt seksuelt misbrukt/mishandlet av flere mannlige familiemedlemmer, og/eller voldtatt av menn senere år - og de opplever(grunnet sitt dysfunksjonelle følelsesliv de aldri har bearbeidet skikkelig) mange dårlige forhold til menn(de tiltrekkes dårlige egenskaper).

Men, de hater ikke menn.

Har du noen formening om hva det er som gjør at noen i utsatte situasjoner ender opp med å hate alle som minner om "gjerningspersonene" - mens de fleste andre ikke ender opp med å hate?

Ellers sliter jeg litt med å se kvinnehatet i innlegget ditt. Altså, du peker på enkeltkvinner som har vært betydningsfulle på negative(og også delvis positive) måter, men du sier ingenting som virker å vitne om hat mot kvinner som gruppe?