valg 2013

[Gjest imli]

Ja , bedriftseiere tjener på bedriftene. Det gjør også staten og de som arbeider i bedriften. En bedriftseier jobber ofte veldig mye mer enn andre . Og har et større ansvar. Han har ansvar for at bedriften går med overskudd og at alle hans ansatte har en jobb.

Vi trenger folk som er villige til å satse.

Vi trenger ikke gi folk luselønn. Tro det eller ei, men det finnes faktisk mange bedriftseiere i norge som gjerne vil ha produksjonsbedriften sin i norge. Kanskje fordi de og har en kjærlighet til sitt land ?

Men hvorfor skal det være formueskatt på produksjonsutstyr ? Og hvorfor skal familiebedrifter måtte legges ned ved arv, pga arveavgift ?

Det å gjøre det lettere å drive i norge betyr ikke at vi skal lenke fast arbeiderene og nekte dem fritid og lønn.

Må svare på kvart enkelt innlegg - multisistatfunksjonen har hengt seg opp her.

Som sagt - jada, både staten og arbeidstakarane tener på ein bedrift. Men ikkje på langt nær så mykje som bedriftseigar. I marknadsøkonomien er ein vare verd det forbrukar til ein kvar tid er villeg til å betale. Same med arbeidskraft - berre bytt ut forbrukar med bedriftseigar. Ein arbeidstakar tener langt under marknadsverdien av arbeidet sitt. Bedriftseigar profitterar altså på verdiskapninga av andres arbeid. Bedriftseigar sørgjer ikkje for at bedriten går med overskot for å sikre arbeidsplassar, men for å tene pengar.

At det er problemer knytta til avgiftar for arbeidsgivarar/bedriftseigarar, er eg med på. Men eg trur det er andre måtar å sikre norske bedriftar på, enn vesentleg redusering av avgiftar. Som sagt kan proteksjonistisk tollpolitikk og auka statlege subsidiar hjelpe til med å verne om norske bedriftar, i tillegg til skikkelege arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrarar i Noreg.

[sebastianen]

Må svare på kvart enkelt innlegg - multisistatfunksjonen har hengt seg opp her.

Som sagt - jada, både staten og arbeidstakarane tener på ein bedrift. Men ikkje på langt nær så mykje som bedriftseigar. I marknadsøkonomien er ein vare verd det forbrukar til ein kvar tid er villeg til å betale. Same med arbeidskraft - berre bytt ut forbrukar med bedriftseigar. Ein arbeidstakar tener langt under marknadsverdien av arbeidet sitt. Bedriftseigar profitterar altså på verdiskapninga av andres arbeid. Bedriftseigar sørgjer ikkje for at bedriten går med overskot for å sikre arbeidsplassar, men for å tene pengar.

At det er problemer knytta til avgiftar for arbeidsgivarar/bedriftseigarar, er eg med på. Men eg trur det er andre måtar å sikre norske bedriftar på, enn vesentleg redusering av avgiftar. Som sagt kan proteksjonistisk tollpolitikk og auka statlege subsidiar hjelpe til med å verne om norske bedriftar, i tillegg til skikkelege arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrarar i Noreg.

Ønsker ikke Rødt at folket skal eie produksjonsmiddlene, altså bedriftene ? Folket vil vel si staten. Dette har vært forsøkt og blir fremdeles praktisert i enkelte land.

Det fører ikke til nyskaping og fremdrift , men heller til stagnasjon og apati.

[Bjørn82]

Må svare på kvart enkelt innlegg - multisistatfunksjonen har hengt seg opp her.

Som sagt - jada, både staten og arbeidstakarane tener på ein bedrift. Men ikkje på langt nær så mykje som bedriftseigar. I marknadsøkonomien er ein vare verd det forbrukar til ein kvar tid er villeg til å betale. Same med arbeidskraft - berre bytt ut forbrukar med bedriftseigar. Ein arbeidstakar tener langt under marknadsverdien av arbeidet sitt. Bedriftseigar profitterar altså på verdiskapninga av andres arbeid. Bedriftseigar sørgjer ikkje for at bedriten går med overskot for å sikre arbeidsplassar, men for å tene pengar.

At det er problemer knytta til avgiftar for arbeidsgivarar/bedriftseigarar, er eg med på. Men eg trur det er andre måtar å sikre norske bedriftar på, enn vesentleg redusering av avgiftar. Som sagt kan proteksjonistisk tollpolitikk og auka statlege subsidiar hjelpe til med å verne om norske bedriftar, i tillegg til skikkelege arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrarar i Noreg.

De metodene du nevner vil komme i konflikt med EØS avtalen.

En annen sak er jo det at i Norge er det vanlig at folk som jobber i private foretak tjener bedre en de som jobber i kommunen eller staten. Så at arbeidsgiverne til enhver tid er kynisk og besatt av å utnytte sine arbeidstakere er helt feil.

[Gjest imli]

Multisitat funkar igjen

Rare nye forumet...

Monopol i norge er det vel mest statlige bedrifter som står for .

Joda, men statlege bedriftar fører til pengar til staten

hehe.. Jeg tror ikke vi er helt uenige i hvilke prinsipper som kan føre til noe mer avkastning for staten. Poenget mitt er at staten kan tjene penger på noe annet en avgifter dersom de er villige til å innse at vi kanskje må kunne tilby noen flere eksportprodukter ut av landet.

En sak jeg har lyst å nevne er at dersom det er en virksomhet som er tilsynelatende over gjennomsnittlig lønnsom så skal du være sikker på at den virksomheten vil få konkurrenter. Eksempelvis Apple og Samsung. Så det problemet du nevner med monopolisering tror jeg ikke vil oppstå dersom ikke staten er forkjemper for å fjerne muligheten for andre å starte en tilsvarende virksomhet.

Og så så jeg at en over meg hadde et godt poeng med tanke på monopolisering i Norge. Det vi ser av dette i Norge er det bedrifter som er eid av staten som står for.

Me har jo allereie eksportoverskot i Noreg. 15% av BNP i 2009 i alle fall.

Når det gjeld monopolisering, så kallar eg det monopolisering når berre nokre få produsentar har heile verdsmarknaden og, altså I slike tilfeller med to konkurrentar, vert det jo stor konkurranse om å tilby det billegaste og beste produktet, noko som er ein fordel for forbrukarane, men sannsynlegvis ikkje alltid for arbeidstakarane (for ikkje å snakke om miljøperspektivet). I andre tilfeller der det er få, men store selskap som har heile marknaden, kan dei jo danne trustar eller kartell, evt fusjonere, og på den måten kontrollere marknaden og forbrukarane.

Gode nye ideer oppstår ikke under statlig kontroll, det har jeg ingen tro på.

Kvifor ikkje?

Gjør du det ? Bare sånn av nyskjerrighet, står du til valg ?

Kanskje?

Fokus på snyltere ? Jeg føler ikke at vi har det. FrP ønsker ikke at de som får trygd skal føle seg stigmatisert. Men man kan ikke lukke øynene for at misbruk skjer i redsel for å såre noen. Hvorfor skal noen som trenger trygd føle seg stigmatisert av at en prøver å bekjempe dem som utnytter systemet.

Eg trur at ein velutbygd velferdsstat alltid vil føre til enkelte "gratispassasjerar". Eg trur ikkje stigmatisering at trygda som gruppe er vegen å gå for å få bukt med det problemet. Eg veit ikkje kva som er FrP sin strategi der?

[I Grosny]

Ønsker ikke Rødt at folket skal eie produksjonsmiddlene, altså bedriftene ? Folket vil vel si staten. Dette har vært forsøkt og blir fremdeles praktisert i enkelte land.

Det fører ikke til nyskaping og fremdrift , men heller til stagnasjon og apati.

Ja må virkerlig offentlig eierskap føre til stagnasjon? Det kan faktisk se slik ut. kanskje rigide regler, skjemaer og sementerte byrakratiske strukturer fører nettopp til stagnasjon, og bremser utvikling. Høyre-Oslo har forresten ett heftig storskalaeksperiment i disse dager. De har revet ned strukturen i 6 etater og slått de sammen til Bymiljøetaten. Skummet. Det ser fryktelig dyrt ut, men de har iallfall revet ned seks godt sementerte etater. Jeg lurer på om de klarer å omstrukturere seg og etablere en god organisasjon.

Jeg føler også at EU-regler siger inn i de offentlige systemene, og gjør de verre og mer tungrodde. Reglene skal være verktøy, retningslinjer og hjelpemidler, men de blir hindringer, så arbeids og byrakratikrevende at det offentlige jobber tyngre enn private organisasjoner, som f.eks den gode bedriften Attendo, som driver gamlehjem på en hyggelig måte.

Men er eierskapet årsaken til tungroddheten ? Eller er det en ukultur? Kan denne ukulturen bearbeides, eller må den rett og slett dyttes til side av privateorganisasjoner?

Endret 28. mars 2012 av I Grosny

[I Grosny]

De metodene du nevner vil komme i konflikt med EØS avtalen.

En annen sak er jo det at i Norge er det vanlig at folk som jobber i private foretak tjener bedre en de som jobber i kommunen eller staten. Så at arbeidsgiverne til enhver tid er kynisk og besatt av å utnytte sine arbeidstakere er helt feil.

Jeg har faktisk inntrykk av at det offentlige kan være en vel så kynisk arbeidsgiver som de private. Det finnes mange inkompetente ledere i det offentlige. Folk uten lederutdanning blir småsjefer. De har ikke penger til å kjøpe inn de beste folka og er helt gira på folk med passende vitnemål , til fortrengelse for de skarpeste.

En privat bedriftseier er ofte glad i folka sine og kan gjerne ha en slags farsfølelse for dem. Denne nære omsorgen er det vanskeligere å finne i offentlige organisasjoner der sjef sitter over sjef over sjef over småsjef, og man ikke har den nærheten.

[Gjest imli]

Ønsker ikke Rødt at folket skal eie produksjonsmiddlene, altså bedriftene ? Folket vil vel si staten. Dette har vært forsøkt og blir fremdeles praktisert i enkelte land.

Det fører ikke til nyskaping og fremdrift , men heller til stagnasjon og apati.

Dette er vel ikkje heilt relevant for denne diskusjonen men....

Jo, men det er etter ein evt revolusjon, ikkje noko som skal innførast i morgon, liksom

Forsøkt praktisert ja, men i ei anna tid og under andre tilhøve.

Eg veit ikkje om du har lest noko av Marx, men der var det vel ein teori om at sosialismen ikkje kunne utviklast før samfunnet hadde vorte gjennomgåande kapitalistisk - sosialismen skulle verte ei ny fase i samfunnsutviklinga nett som kapitalismen avløyste merkantilismen og føydalsamfunnet. Dei landa som har prøvd ut sosialisme, har ikkje vore gjennom noko markedsøkonomisk fase før sosialistisk revolusjon.

De metodene du nevner vil komme i konflikt med EØS avtalen.

En annen sak er jo det at i Norge er det vanlig at folk som jobber i private foretak tjener bedre en de som jobber i kommunen eller staten. Så at arbeidsgiverne til enhver tid er kynisk og besatt av å utnytte sine arbeidstakere er helt feil.

Det vil det, difor er eg (og Raudt for den saks skuld) i mot EØS-avtala (og EU).

Grunnen til at arbeidstakarar i private bedriftar ofte tener meir enn arbeidstakarar i det offentlege, er jo rett og slett at det er meir pengar å ta av i det private. Tilsette i staten tener vel ikkje så verst, men mange kommunar er jo lutfattige, og dermed tener kommunalt tilsette dårlegare.

[Bjørn82]

Jeg har faktisk inntrykk av at det offentlige kan være en vel så kynisk arbeidsgiver som de private. Det finnes mange inkompetente ledere i det offentlige. Folk uten lederutdanning blir småsjefer. De har ikke penger til å kjøpe inn de beste folka og er helt gira på folk med passende vitnemål , til fortrengelse for de skarpeste.

En privat bedriftseier er ofte glad i folka sine og kan gjerne ha en slags farsfølelse for dem. Denne nære omsorgen er det vanskeligere å finne i offentlige organisasjoner der sjef sitter over sjef over sjef over småsjef, og man ikke har den nærheten.

Det du sier stemmer helt overens med noe en nær venn av meg har erfart. Han jobbet for en offentlig etat og endte opp med å bli ekskludert/mobbet ut av arbeidsplassen. Mye av grunnen til dette var at han var høyere utdannet en hva sine kolleger og at han faktisk gjorde jobben sin når han var på jobb. Etter at han hadde jobbet overtid fikk han beskjed av sine kolleger i plenum at han måtte slutte å jobbe overtid fordi han satte dem i et dårlig lys.

Til syvende og sist tok han dette opp med sin nærmeste leder, som igjen ikke kunne gjøre noe med saken både fordi vedkommende manglet kompetanse og fordi vedkommende ikke ville gjøre seg til "uvenn" med resterende ansatte i avdelingen.

[Gjest imli]

Jeg har faktisk inntrykk av at det offentlige kan være en vel så kynisk arbeidsgiver som de private. Det finnes mange inkompetente ledere i det offentlige. Folk uten lederutdanning blir småsjefer. De har ikke penger til å kjøpe inn de beste folka og er helt gira på folk med passende vitnemål , til fortrengelse for de skarpeste.

En privat bedriftseier er ofte glad i folka sine og kan gjerne ha en slags farsfølelse for dem. Denne nære omsorgen er det vanskeligere å finne i offentlige organisasjoner der sjef sitter over sjef over sjef over småsjef, og man ikke har den nærheten.

Eg har ikkje noko inntrykk av at offentlege arbeidsgivarar er så innmari "greie" eg heller, altså Det offentlege vert jo i røynda styrt av storting/regjering, og det er jo ikkje alltid ein er einig i den styringa. Offentleg tilsette har jo ofte store restriksjonar på korleis dei kan utføe jobben sin.

Om ein privat bedriftseigar er så veldig glad i arbeidarane sine, veit eg no ikkje. Det høyrast i alle fall ut som ei veldig paternalistisk haldning til dei tilsette, noko som i grunnen skildrar godt korleis maktforholda er...

[I Grosny]

Eg har ikkje noko inntrykk av at offentlege arbeidsgivarar er så innmari "greie" eg heller, altså Det offentlege vert jo i røynda styrt av storting/regjering, og det er jo ikkje alltid ein er einig i den styringa. Offentleg tilsette har jo ofte store restriksjonar på korleis dei kan utføe jobben sin.

Om ein privat bedriftseigar er så veldig glad i arbeidarane sine, veit eg no ikkje. Det høyrast i alle fall ut som ei veldig paternalistisk haldning til dei tilsette, noko som i grunnen skildrar godt korleis maktforholda er...

Det med kjærligheten til folka sine er kanskje mest utbredt i små miljøer? Jeg har iallfall observert det.

Offentlig kan også være bra. Jeg mener at Posten var en veldig god organisajon rundt 1980, med svært profesjonelt og godt miljø.

.

[AnonymBruker]

Men kva vert konsekvensane av lågare skattar og avgiftar? Jo, mindre pengar til staten, og mindre velferdsgode til folket.

Tror du det blir mer penger av å samle alle pengene inn i en fellespott og dele dem ut igjen?

[Gjest Iah]

Tråden er ryddet for persondebatt.

Iah, mod

[Gjest imli]

Tror du det blir mer penger av å samle alle pengene inn i en fellespott og dele dem ut igjen?

Pengane vert jo "delt ut igjen" ved utbygging av velferdstenester. Eg meiner ikkje at måten det vert gjort på i dag, er perfekt, for velferdsstaten har mange feil og manglar. Men ja, skattar og avgiftar (litt meir sosialt fordelt enn i dag) inn til fellesskapet, der pengane delast ut der dei trengst mest, meiner eg er ei god løysing på divers problemer. Det vert jo ikkje meir pengar, men pengane vert annerleis fordelt, slik at dei kan nyttast der dei trengs mest. Kva er løysinga di?

[Bjørn82]

Pengane vert jo "delt ut igjen" ved utbygging av velferdstenester. Eg meiner ikkje at måten det vert gjort på i dag, er perfekt, for velferdsstaten har mange feil og manglar. Men ja, skattar og avgiftar (litt meir sosialt fordelt enn i dag) inn til fellesskapet, der pengane delast ut der dei trengst mest, meiner eg er ei god løysing på divers problemer. Det vert jo ikkje meir pengar, men pengane vert annerleis fordelt, slik at dei kan nyttast der dei trengs mest. Kva er løysinga di?

Dette er jo et typisk sosialistisk prinsipp. Jeg er delvis enig i dette prinsippet, men ikke på en SV måte. Man kan ikke ta penger ut ifra intet, man må investere penger i noe som skaper verdier også. Der bruker sosialistene å være tafatte. Beklager uttrykket men det er sånn jeg ser det.

Jeg mener da at ved å gjøre verdiskapende investeringer så får man på sikt mere penger å rutte med og det å opprettholde en fungerende velferdsstat vil være mulig i fremtiden også. For slik det ser ut nå så vil det bli "knabre" tider for folk på min alder den dagen de skal pensjonere seg.

[Bjørn82]

Ja må virkerlig offentlig eierskap føre til stagnasjon? Det kan faktisk se slik ut. kanskje rigide regler, skjemaer og sementerte byrakratiske strukturer fører nettopp til stagnasjon, og bremser utvikling. Høyre-Oslo har forresten ett heftig storskalaeksperiment i disse dager. De har revet ned strukturen i 6 etater og slått de sammen til Bymiljøetaten. Skummet. Det ser fryktelig dyrt ut, men de har iallfall revet ned seks godt sementerte etater. Jeg lurer på om de klarer å omstrukturere seg og etablere en god organisasjon.

Jeg føler også at EU-regler siger inn i de offentlige systemene, og gjør de verre og mer tungrodde. Reglene skal være verktøy, retningslinjer og hjelpemidler, men de blir hindringer, så arbeids og byrakratikrevende at det offentlige jobber tyngre enn private organisasjoner, som f.eks den gode bedriften Attendo, som driver gamlehjem på en hyggelig måte.

Men er eierskapet årsaken til tungroddheten ? Eller er det en ukultur? Kan denne ukulturen bearbeides, eller må den rett og slett dyttes til side av privateorganisasjoner?

Det du sier er vanskelig å svare på. Men for meg virker det som at det sistnevnte er veien man er nødt til å gå for å få til noen enklere løsninger som motiverer næringslivet istedet for å stagnere. Det er nettopp å stagnere næringslivet byråkratiet gjør med sine utdaterte skjemavelder og endeløse behandlingstider.

Men det fins få unntak. Og unntaket jeg har lyst å nevne er Statkraft. De var tidligere driftet på samme måte som de aller fleste offentlig etater. De var SF. Men i en sånn bransje lønte det seg virkelig å få til et AS istedet. Nå er det jo stort sett bare den norske stat som eier Statkraft. Men bedriften fungerer utmerket nå som den driftes etter private prinsipper og jeg og alle andre stasborgere skal være lykkelige for det, for det fører til enda høyere felleskasseinntekt.

Endret 29. mars 2012 av Bjørn82

[Gjest imli]

Dette er jo et typisk sosialistisk prinsipp. Jeg er delvis enig i dette prinsippet, men ikke på en SV måte. Man kan ikke ta penger ut ifra intet, man må investere penger i noe som skaper verdier også. Der bruker sosialistene å være tafatte. Beklager uttrykket men det er sånn jeg ser det.

Jeg mener da at ved å gjøre verdiskapende investeringer så får man på sikt mere penger å rutte med og det å opprettholde en fungerende velferdsstat vil være mulig i fremtiden også. For slik det ser ut nå så vil det bli "knabre" tider for folk på min alder den dagen de skal pensjonere seg.

Hehe, kva er ein "SV måte"?

Verdiskapning er sjølvsagt viktig. Men ofte er det jo kapitaleigarane som tener pengar på andres verdiskapning. Resultatene av verdiskapninga ender opp hjå andre enn dei som i røynda skapar verdiane. Nokre få mennesker profitterar på arbeidet til mange andre. Poenget mitt er - kan verdiskapning og innovativ verksemd vera mogleg utan at berre nokre få mennesker tener på det? Svaret mitt må jo vera ja, elles kunne eg ikkje ha kalt meg sosialist. Men eg er usikker på korleis.

[Bjørn82]

Hehe, kva er ein "SV måte"?

Verdiskapning er sjølvsagt viktig. Men ofte er det jo kapitaleigarane som tener pengar på andres verdiskapning. Resultatene av verdiskapninga ender opp hjå andre enn dei som i røynda skapar verdiane. Nokre få mennesker profitterar på arbeidet til mange andre. Poenget mitt er - kan verdiskapning og innovativ verksemd vera mogleg utan at berre nokre få mennesker tener på det? Svaret mitt må jo vera ja, elles kunne eg ikkje ha kalt meg sosialist. Men eg er usikker på korleis.

Nei jeg vil ikke snakke om det.. hehe.. En SV måte er en måte som jeg synes virker for belastende for hvermansen. Belønningen for strevet blir for liten sammenliknet med belønning for å ikke streve.

[Gjest O___o]

hvorfor ikke bare lage en poll?

[Gjest Gjest]

Hei

Hvem skal du stemme på ved valget i 2013, hvorfor, og hvilket yrke/tittel har du?

Spør av nysgjerrighet!

1. Ingen

2. Jeg er ikke lenger med på å legitimere denne kriminelle dumskapen!

3. Sd - R . Sr

En utmerket observasjon:

[AnonymBruker]

Jeg skal stemme AP fordi jeg vil ha en god fellesskole der alle kan gå sammen, og der vi lærer å forstå hverandre og respektere hverandre uansett hvilken hudfarge man har, hvor rike foreldre man har og hvem man elsker. Jeg vil og at VGS-elever skal ha gratis skolebøker, jeg er i mot oljeborring i lofoten og vesterålen, jeg vil ikke ha skattelette før det ikke ødelegger for noen at det blir skattelette, jeg er for innvanding,da det er vår feil at folk er klimaflyktninger.Og mye annet! Så derfor stemmer jeg AP. Med tanke på den ferske meningsmålingen, håper jeg at Norges befolkning ikke er for å ha en borgelig regjering som vil kjøre landet i grøfta.