Besteforeldre som ikke vil passe barnebarn

[Gjest Sophie Magdalene]

Jeg er en forholdsvis ung bestemor til mine barnebarn og tilbringer mye tid sammen med dem - selvom jeg fremdeles er i full jobb.

Mine foreldre var også unge da de ble besteforeldre - knapt passert 40. Dette førte til et utrolig og sjeldent nært og fint forhold til mine barn. De var unge besteforeldre og de skjulte aldri at de elsket sine barnebarn og det å være sammen med dem. Våre barn var alltid velkomne hos dem, de ble med dem på ferier, på hytta, tilstelninger på jobbene deres osv.

Mitt mål er å få like godt forhold til mine barnebarn som mine foreldre har hatt til mine barn helt fra de ble født.

Det var sjeldent vi spurte besteforeldrene om de kunne passe barna våre - av flere grunner. Vi gikk sjeldent ut - og de fleste gangene vi gikk ut så var vi sammen med venner med jevnaldrene barn - og da hadde vi barna med så de kunne sove over.

Kanskje det at vi aldri spurte etter barnevakt gjorde at besteforeldre og tanter/onkler kom til oss og spurte om å få ha barna en helg, en kveld, med på tur, el ... det er kjekkere for alle parter når man får ta initiativet selv og ikke føler at ungene blir tvunget på en.

[Gjest gjest_x]

Hvor normalt er det at besteforekdre ikke orker å omgås helt normale, fine barnebarn?

Den ene bestefaren til mitt barn har sagt at han ikke ønsker å passe barnet så lenge det er bleiebarn. Egentlig er det helt ok for oss da han har så dårlig helse at ingen av oss ønsker å overlate barnet til ham før barnet er gammel nok til å forstå:"om noe fælt skulle skje helsemessig, så ring oss og eventuelt ambulansen". Til og med da er det ikke sikker at vi lar ham passe ham alene.

Bestemoren på denne siden har aldri tid til å passe vårt barn. Hun har gjort det en gang alene på over to og et halvt år. Hvor mye hun har lyst vet jeg egentlig ikke.

Foreldrene mine ønsker å bruke tid med vårt barn, og passer ham gjerne. Det som er minuset her er avstanden. Vi kan ikke få det til så ofte som begge parter skulle ønske pga geografisk avstand.

[charactouy]

Det høres veldig rart ut for meg, med besteforeldre som ikke orker å omgås barnebarna på julaften engang...

Jeg og min samboer har et barn på 14mnd, og har hatt barnevakt to ganger så langt - da vi skulle i bryllup og da vi fikk sjansen til å se en forestilling vi har drømt om å få sett i to år. Begge gangene var det barnets mormor som var barnevakt. Mine foreldre bor såpass langt unna at det er snakk om overnatting over tre-fire dager når de kommer, og da har jeg og min samboer av og til spurt om vi kan stikke ut en tur etter at barnet har sovnet - å komme seg ut av huset sammen en gang i blandt er gull, og det er mye lettere for godt voksne besteforeldre å sitte etter at barnet har sovnet enn å skulle ta ansvar for mat, stell og legging i tillegg.

Forventninger? Jo, jeg forventer at besteforeldrene til barnet skal stille opp, av eget ønske, der de har tid til å stille opp. Jeg forventer ikke at de skal stille opp så mye at det sliter dem ut eller at de "aldri" får tid til egne interresser. Jeg forventer også at de stiller opp dersom det blir krise i heimen.

Min mor har litt problemer med helsen, og har gitt uttrykk for at hun ikke ønsker å ha barnet alene over lengre tid (noen timer i løpet av dagen/kvelden) før barnet er mer selvstendig og ikke trenger løftes og bæres så mye. Noe som passer meg fint, for det er en stund før jeg er klar for å slippe barnet avgårde alene på besøk - hun bor et sted med dårlig ferjetilbud, man kommer seg ikke dit når man vil.

Alle besteforeldrene er flinke å bruke tid på barnebarnet når vi er sammen med dem. Men så passer også jeg (samboer er ikke like flink) på å ikke vise at vi forventer at de skal gjøre annet enn å kose seg med barnebarnet! Jeg går heller fra middagsbordet selv for å skifte ei bleie eller hva det måtte være, enn å be besteforelderen som er ferdig med å spise om å ta det. Og jeg takker alltid ja dersom besteforeldrene tilbyr seg å "løpe etter" så jeg får fem minutter med kaffekoppen min.

Svigerinnen min er av en annen sort. Det har hendt et par ganger at det har stått en treåring og en fireåring på kjøkkenet til svigermor, og hun har måttet kaste seg over telefonen for å minne datteren på at "jeg skal snart på jobb, så det er kanskje lurt at du tar med deg ungene selv i dag"...

[Gjest Gjest]

Mine foreldre lever ikke lenger (døde unge) og mannens foreldre er begge ca 70 år, så vi har aldri hatt noen "barnevaktbesteforeldre". Jeg er lei av storfen "bare å sende dem til besteforeldrene" som om det er en slags selvfølgelighet. Det har det aldri vært for oss og det kommer det heller aldri til å bli.

Eldstemann ble passet av min søster en kveld vi skulle i bryllup, minstemann ble passet av en venninne av meg da jeg var i en begravelse (mens eldstemann var i barnehagen). Og utenom det har vi hatt dem selv eller i barnehagen.

Og vi synes vel egenltig ikke vi lider noen nød. Vi elsker å tilbringe tid med barna og vi får tatt oss en "singeltur" et par ganger i året begge to. Vi ser for oss å ta en tur vekk bare vi to når barna har blitt 3 og 5 år gamle, men det er et skikkelig prosjekt å få til.

[AnonymBruker]

besteforeldrene mine har 20 barnebarn+oldebarn om de skulle passe alle så tror jeg det hadde blitt kaos.

nå er flere av oss voksne og da vi var små passet de gjerne på flere av oss. vi pleide å¨være der i helgene. har et veldig godt forhold til mine besteforeldre men nå begynner de å bli ganske gamle.de orker ikke passe barnebarna så mye som før å så lenge av gangen. men noen timer å sånn går greit.

når jeg får barn selv.vil jeg ikke tvinge mamma til å passe barnebarna sine men når hun vil så skal hun få gjøre det.men kommer ikke til å regne med barnevakt uten videre .mamma er veldig ung å jobber nok enda når jeg få¨r barn.

Anonym poster: a6b5e6576f5c5db20751ab25f6040ea7

[Gjest Magdalene]

I vår familie står heldigvis det å tilbringe tid sammen høyt i kurs. Ingen ser på det som et ork å være sammen, enten det er besteforeldre, foreldre, og barnebarn, eller bare besteforeldre og barnebarn.

Besteforeldrene på begge sider her syns de får passe datteren vår for lite, men vi ønsker at de skal spørre selv når det passer, ikke at vi bare skal spørre dem Når det passer for oss.

Her er alle besteforeldrene under 56år.

En ting er sikkert; man får tilbake hva man invisterer. Tror det blir mange eldre fremover som blir sittende mye alene og klage over at barnebarn/barn ikke kommer innom på besøk/for å hjelpe, når de selv ikke har hatt tid til barnebarna/barna tidligere pga når barna endelig flytter ut skal de leve livet. Og bare reise og nyte livet.

Endret 21. juli 2012 av Magdalene

[AnonymBruker]

Førstemann har vært mye hos foreldrene mine, mens andremann har nesten ikke vært der. De har sagt at de eldstemann er favoritten og kommer alltid til å være det. <br /><br /> Anonym poster: 0da74f2185704aad02925904677b9253