Gå til innhold

Besteforeldre som ikke vil passe barnebarn


Fremhevede innlegg

Gjest Wolfmoon
Skrevet

Men mener du da også at foreldre ikke skal hjelpe til i situasjoner der man har behov? Eksempel: jeg hadde en SA, men min mor mente at det at jeg hadde store smerter ikke var grunn nok til å passe ungene noen timer, en dag, eller så. Eller da Mini fikk kikhoste som nyfødt, jeg selv ble innlagt ganske syk dagen etter og måtte skrive meg ut tidlig mot legens anbefaling fordi hun ikke gadd/orket ha Maxi (den gang 6, bestemor 46) selv om hun fikk fri med betaling fra jobb (omsorgspermisjon)? Jeg skjønner at man ikke skal kreve eller forvente eller anta, men jeg må likevel si det var veldig sårende å være i tøffe situasjoner og bare høre "men ingen passet dere da dere var små". Som forøvrig var direkte løgn, for jeg ble shippet avgårde til besteforeldre i uker om gangen før skolen og gjerne hele sommerferien etter skolestart.

Jeg mener det jeg skriver, og selvfølgelig ut fra en normalsituasjoner. Ekstremsituasjoner som f.eks. spontanabort blir noe annet.

At det er sårende skjønner jeg godt, samtidig sier det vel også litt om forholdet mellom deg og bestemor, og kanskje også barn og bestemor, og sånn sett er det kanskje like greit at man leter etter andre løsninger :klo:

Jeg sier ikke at det jeg sier er rett i alle situasjoner, men jeg ser en tendens til å overlate vel mye til besteforeldre, som selv kanskje begynner å bli gamle og skrøplige (selv om man ikke alltid ser det så godt på egne foreldre).

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg var mye hos mine besteforeldre når jeg var barn, det var aldri noen negativt fra dem. Jeg stortrivdes hos dem og de var en stor ressurs for meg.

Mine barn har et par besteforeldre som bryr seg og et par som ikke bryr seg i det hele tatt. De er ikke interessert i sine barnebarn, spør aldri etter dem, vil helst ikke ha de på besøk og vil ikke komme på besøk til oss. Helt uvant og merkelig for meg.

Jeg ville aldri ha bedt mine foreldre om å være barnevakt ofte, det hører sjeldenheten til og da er det viktig. Det er ingen selvfølge at de kan/vil passe barnabarna.

Skrevet

At det er sårende skjønner jeg godt, samtidig sier det vel også litt om forholdet mellom deg og bestemor, og kanskje også barn og bestemor, og sånn sett er det kanskje like greit at man leter etter andre løsninger :klo:

Det skulle man i utgangspunktet tro. Men jeg kan si med hånden på hjertet at jeg ikke vet hvorfor det var slik. Jeg har alltid stilt opp selv (jeg har en søster som er 16 år yngre enn meg), jeg har bidratt økonomisk, jeg har i det hele tatt gjort min del, for å si det sånn. Men nå er det nå ikke spørsmål om sånt lenger, men det er jo klart at oppstår det situasjoner igjen, for eksempel innleggelse på sykehus, så sliter jeg. Uansett, det er mange som bør prise seg lykkelig over å ha foreldre som stiller opp og hjelper til, både ved behov og bare fordi de har lyst. Jeg hadde en nabo med slike foreldre en gang og selv om jeg var veldig glad på hennes vegne, så var jeg bittelitt misunnelig og. Tenk å ha det sånn da, det må jo være bedre enn å vinne i lotto!

Skrevet

Jeg har så vidt rundet 50 og er foreløpig bestemor til en. Jeg jobber 100% og har tenkt å jobbe mest mulig fram til pensjonistalder (67 år). Pendling gjør at jeg er rimelig sliten når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg har ikke mye å stille opp med der, men kan alltids passe barn et par timer. Helger blir brukt til å lade opp for ny arbeidsuke. Ikke bare i form av hvile, men i form av gode opplevelser. Gode opplevelser kan være å tilbringe tid med barnebarn, men små barn er slitsomme uansett hvor glade man er i de. Jeg strekker meg langt i krisesituasjoner eller spesielle hendelser. Er dere bedt i bryllup på den andre siden av landet så klart jeg stiller opp. Likens dersom det er sykdom og min hjelp trengs. Men ellers så vil jeg velge og kjenne etter om jeg klarer det uten at det går utover alt for mye annet.

Samtidig så må jeg si at jeg setter pris på når barnebarn med foreldre bare stikker innom for en kaffe. Eller at jeg kan invitere alle til middag. Jeg har ikke bare behov for å treffe barnebarn, men faktisk de voksne også. Samtidig så blir det lettere for meg å ha besøk av barnebarn når foreldrene også er der.

  • Liker 3
Skrevet

Jeg synes det er trist om ikke besteforeldrene ønsker kontakt med barnebarn - for det er jo ikke tvil om at de går glipp av noe, men det bør være opp til besteforeldrene å sette nivået.

Det bør være de som ønsker kontakten/tilbyr seg, og ikke barna som krever at de skal stille opp.

Mine barn har besteforeldre på den ene siden som aldri stilte opp/ønsket kontakt annet enn ved familieselskaper etc. Da var det kjempeklemmer osv, men de hadde aldri tid til å snakke med dem (de hadde nok med barna til en av de andre barna sine).

På den andre siden var besteforeldrene interessert i dem og deres verden, de inviterte barnebarna stadig vekk, dro på svømming/turer osv.

Nå når barna er store drar de helt uoppfordret/ringer selv til den ene siden, og de andre skjønner ikke hvorfor "ungene" ikke kommer på besøk annet i spesielle tilfeller. Men - det er ikke tvil om at besteforeldre får igjen for hva de investerer i barnebarna.

I krisesituasjoner regner jeg med at det er en selvfølge at familie stiller opp så godt de kan.

  • Liker 3
Skrevet

Vi har unge besteforeldre til våre gutter. Mellom 48 og 56, mens guttene er 10 og 11.

Hans foreldre ringer aldri for å snakke med de. De sender bursdagskort i posten, men når dagen er der er det aldri noen telefon eller så mye som en tekstmelding for personlig hilsen.

Min mor har de mye mer kontakt med ( vi bor også nærmere henne), hun ringer og snakker med dem, sender meldinger osv.

Jeg har prøvd å dekke over hans foreldres mangel på interesse, men de har blitt så store at de merker det selv.

Sist de var på besøk (oktober) kom guttene hjem fra skolen. Den ene stikker hodet inn, nikker til besteforeldrene og sier: jeg stikker opp til xxxx. Jeg sier at vi har besøk og at det kunne vært koselig at han var hjemme. Den andre kommer inn og sier hei til besteforeldrene og deretter forsvinner de begge opp på rommet uten å komme ned før mat. Etterpå forsvant de opp igjen.

Jeg forventer ikke at foreldrene våre skal sitte barnevakt i tide og utide, men jeg skulle virkelig ønske hans foreldre kunne vist litt mer interesse for guttene.

Jeg trodde først det kom av at vi bodde ett stykke unna, men de har 3 barnebarn boende 5 minutter unna og de viser null interesse der heller.

Men man skal respektere andres valg. Selv om jeg på mine gutters vegne skulle ønske 2 av besteforeldrene kunne vise litt mer interesse.

Skrevet

Det jeg stusser mest over er dette at "det forventes", "de skal" stille opp... Altså - hvorfor vil de ikke av seg selv? Hvorfor er de ikke interessert - helt frivillig? Er barnebarn et ork og en belastning? Var barna også det da kanskje? Det høres nærmest ut som om det er et surt offer, både å få barn og barnebarn.

Barn er krevende. Ting kan bli en belastning og et ork når man selv kjenner at man ikke har krefter nok og samtidig føler presset fra egne barn. Det er bare å innse at alle besteforeldre ikke er spreke og i vigør. Det må da være lov å være sliten når man nærmer seg 60 år.

  • Liker 2
Skrevet

De aller fleste av oss som i dag får barn for første gang, var faktisk ikke spesielt mye hos besteforeldre annet enn ved besøk sammen med foreldrene våre. Og det var svært få som hadde barnevakt på kvelds- og natterstid mer enn en håndfull ganger i året, og da var det oftest nabotenåringen som passet på, ikke besteforeldrene.

Vet ikke helt hvor du har det fra, det er ikke min erfaring i alle fall.

Mine foreldre dro på en ukes ferie da jeg var tre år, jeg ble igjen hos besteforeldrene mine. De bodde like ved, og jeg var der masse. Mannen min vokste opp med en farmor i nabohuset, og har fortalt at han var mye hos både henne og hos mormoren sin. Ble passet og tatt med på ting.

Jeg er forøvrig 35 år.

Skrevet

Med mindre besteforeldrene er veldig gamle/syke så synes jeg det er rart om de ikke orker å omgås barnebarna.

Men det er forskjell på å omgås og det å passe på..

Jeg synes det er bra at besteforeldre har mot til å si nei til å være barnevakt hvis de ikke orker eller det ikke passer.

Selv har jeg to barn, og de er på besøk hos besteforeldre en gang i blant. Ikke for ofte og ikke for lenge av gangen. Både min mor og min svigermor har flere barnebarn og de har begge i perioder klaget over at de er så mye barnevakt for de andre barnebarna. De er begge i full jobb, og med barnevakttjenester i tillegg blir de slitne, men de sier jo ikke ifra selv. Det er jeg som får høre det... Får høre at det er så koselig at når vi er på besøk, så kommer vi som oftest som familie. Besteforeldre får snakke med oss voksne, og leke med barna. Blir barna umulige så er vi foreldre der for å sette grenser og ta kampen mot trassen. ;)

Gjest David John jr.
Skrevet

Det spørs vel litt hvem sitt ego som er størst - de unge som forventer at besteforeldre, som oftest er i jobb i tillegg til å måtte ta ansvar for egne foreldre, eller de unge som forventer å kunne fortsette sitt eget liv og dytte ansvar over på foreldrene?

Klart de aller fleste gjerne vil ha kontakt med barnebarna - men det må være når det passer dem. Besteforeldre nå er ikke som i gamle dager da bestemødrene alltid var hjemme osv.

Dette minner også om denne tråden

Jeg mener ikke å støtte de som utnytter foreldre, besteforeldre eller noen. Det jeg poengterer er at vi har fått et samfunn hvor det synes å være et ork å stille opp for andre.

Skrevet

Jeg kommer heller ikke til å passe barnebarna en hel masse og hvis det da ikke er noe helt spesiellt.

Vi har tre barn, to som har flyttet ut og en som fremdeles bor hjemme. Den eldste datteren vil prøve å få barn nå. Det blir nok koselig, men jeg setter meg ikke til som barnevakt i helgene hvis hun vil ha seg en fest. Da får hun finne seg en fast barnevakt hun betaler for.

Vi har med glede gitt mange år til barna og når minsten flytter ut vil jeg bruke tiden mer på meg selv. De siste 25 årene har jeg latt ungene være første prioritet i livet mitt og jeg syns jeg kan unne meg selv litt snart.

Jeg tar det som en selvfølge at du ikke kommer til å klage når det ikke faller barnebarna dine naturlig å stikke innom deg på eget initiativ når de blir tenåringer/ voksne og du er eldre !

Desverre er det slik at man høster det man sår.

Jeg hadde mange flotte helger hos to besteforeldre som barn. De hadde tid og viste at de storkoste seg sammen med meg og min søster.

Vi plukker bær med morfar og fikk lage mat og strikke med mormor.

Det var en veldig naturlig ting for meg som 20-åring å besøke morfar et par ganger i uka da han ble alene og hjelpe ham litt i huset.

Det var et direkte resultat av den fine kontakten vi hadde med dem i deres hjem gjennom oppveksten...uten mamma og pappa tilstede mange ganger. Vi fikk bygge vårt eget forhold til mormor og morfar.

Det er jeg takknemmelig for. De er ikke i live lenger, men jeg sverger at den dagen jeg blir bestemor, så ønsker jeg å være som dem:

varm

omsorgsfull

raus

gjestfri

:rodmer:

  • Liker 3
Skrevet

Hva med de besteforeldrene som opplever å sitte alene fordi barnebarna vokser opp og ikke gidder å tilbringe tid med dem mer fordi det ikke er kult lenger? Finne mange av de også.

Det er i utgangspunktet ikke noe bedre. På den andre siden - det kan jo være en årsak til at de ikke får besøk - manglende tilstedeværelse feks?

Skrevet

Jeg tar det som en selvfølge at du ikke kommer til å klage når det ikke faller barnebarna dine naturlig å stikke innom deg på eget initiativ når de blir tenåringer/ voksne og du er eldre !

Desverre er det slik at man høster det man sår.

Jeg hadde mange flotte helger hos to besteforeldre som barn. De hadde tid og viste at de storkoste seg sammen med meg og min søster.

Vi plukker bær med morfar og fikk lage mat og strikke med mormor.

Det var en veldig naturlig ting for meg som 20-åring å besøke morfar et par ganger i uka da han ble alene og hjelpe ham litt i huset.

Det var et direkte resultat av den fine kontakten vi hadde med dem i deres hjem gjennom oppveksten...uten mamma og pappa tilstede mange ganger. Vi fikk bygge vårt eget forhold til mormor og morfar.

Det er jeg takknemmelig for. De er ikke i live lenger, men jeg sverger at den dagen jeg blir bestemor, så ønsker jeg å være som dem:

varm

omsorgsfull

raus

gjestfri

:rodmer:

Det er snakk om pass her, ikke å nekte å tilbringe tid med dem. Stor forskjell.

  • Liker 3
Skrevet

Det jeg stusser mest over er dette at "det forventes", "de skal" stille opp... Altså - hvorfor vil de ikke av seg selv? Hvorfor er de ikke interessert - helt frivillig? Er barnebarn et ork og en belastning? Var barna også det da kanskje? Det høres nærmest ut som om det er et surt offer, både å få barn og barnebarn.

Helt to the point! Bedre kan det ikke skrives....

Jeg får mark av folk som klager over hvor mye ork det er med barna - hvorfor ikke da velge et barnløst liv?

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Det er snakk om pass her, ikke å nekte å tilbringe tid med dem. Stor forskjell.

Jo.

Det er en stor forskjell på den tiden man bruker med et barnebarn.

VÅRE barn har IKKE besteforeldre som vil ha dem ei helg.

De tar dem med på et eller annet en ettermiddag og det hele er preget av plikt og skyldfølelse.

De foreslår ALDRI å bare ha dem i hjemmet sitt slik at de får litt rolig tid sammen.

Det må være et arrangement slik at tiden går uten at de egentlig får brukt tid med ungene og blir kjent med dem.

Med etterpå kan de skryte av at de har vært med ungene på teater. Men blir de godt kjent med besteforeldrene sine, slik jeg ble med mine?

Nei!

Endret av La Guapa
Skrevet

Jeg tror aldri mine besteforeldre har passet meg. Hvorfor skal besteforeldre det? Det å passe barnebarn må jo være noe som de selv ønsker.

  • Liker 2
Skrevet

Jo.

Det er en stor forskjell på den tiden man bruker med et barnebarn.

VÅRE barn har IKKE besteforeldre som vil ha dem ei helg.

De tar dem med på et eller annet en ettermiddag og det hele er preget av plikt og skyldfølelse.

De foreslår ALDRI å bare ha dem i hjemmet sitt slik at de får litt rolig tid sammen.

Det må være et arrangement slik at tiden går uten at de egentlig får brukt tid med ungene og blir kjent med dem.

Med etterpå kan de skryte av at de har vært med ungene på teater. Men blir de godt kjent med besteforeldrene sine, slik jeg ble med mine?

Nei!

Ja, men herregud da vil de jo tilbringe tid med dem! Eller handler dette mer om at du gjerne vil ha en hel helg fri?

  • Liker 2
Skrevet

Ja, men herregud da vil de jo tilbringe tid med dem! Eller handler dette mer om at du gjerne vil ha en hel helg fri?

Nei det handler vel mer om at jeg hadde en illusjon om at mine barn skulle få oppleve de samme fine helgene jeg hadde med min mormor og morfar.

Jeg unner mine barn det samme !

Skrevet

helt normalt at de gjør alt for å slippe (i min "heim")

Skrevet

Nei det handler vel mer om at jeg hadde en illusjon om at mine barn skulle få oppleve de samme fine helgene jeg hadde med min mormor og morfar.

Jeg unner mine barn det samme !

Det er da ikke dermed sagt at de ikke får et fint forhold til dem selv om de ikke har identisk forhold til dem som deg.

  • Liker 4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...