Besteforeldre som ikke vil passe barnebarn

[Kite]

Jeg er selv 19, yngst av søskna våre, og foreldrene mine er besteforeldre til en gjeng herlige barn, og passer dem ofte. DET ER JEG GLAD FOR!

Jeg syns det er trist og rart når besteforeldre ikke bruker tid på barnebarna sine, jeg er selv "offer" for en farmor som har gitt faen i meg, og det er ikke gøy. Er glad for at foreldrene mine er så oppegående..

Besteforeldre trenger ikke nødvendigvis å være barnevakt og ha hovedansvaret, men hvis besteforeldrene ikke vil bruke tid med barnebarna sine er noe galt i mine øyne.

[La Guapa]

Det er da ikke dermed sagt at de ikke får et fint forhold til dem selv om de ikke har identisk forhold til dem som deg.

Det er ikke det jeg sier.

Men de kan ikke forvente den samme naturlige kontakten vi hadde heller....og jeg hører farfaren til våre unger sutre over at 15 -åringen aldri setter seg på bussen og besøker ham!

Han hadde henne på overnatting (ved spørsmål) toppen 2 ganger iløpet av barndommen hennes og har ellers kun møtt henne sammen med oss.

Han er ikke i tankene hennes slik han ville vært om han hadde tatt seg tid til å bli kjent med henne.....sånn er det bare! Ikke kom og syt over at du ikke får besøk på gammeldagene tenker jeg bare!

[AnonymBruker]

Det er ikke det jeg sier.

Men de kan ikke forvente den samme naturlige kontakten vi hadde heller....og jeg hører farfaren til våre unger sutre over at 15 -åringen aldri setter seg på bussen og besøker ham!

Han hadde henne på overnatting (ved spørsmål) toppen 2 ganger iløpet av barndommen hennes og har ellers kun møtt henne sammen med oss.

Han er ikke i tankene hennes slik han ville vært om han hadde tatt seg tid til å bli kjent med henne.....sånn er det bare! Ikke kom og syt over at du ikke får besøk på gammeldagene tenker jeg bare!

Hvorfor kan ikke 15-åringen sette seg på bussen å besøke han?????

Han vil tydeligvis at hun skal komme.

15-åringen din har han altså ikke i tankene fordi hun ikke har overnattet der nok?? Makan til vås. Tror fremdeles dette handler om at du ikke har fått nok barnevakt. Du nevnte en helg helg litt lenger opp..... Det er der det ligger.

[Alice123]

Selv har jeg vokst opp med veldig kjærlige besteforldre som jeg var hos i helger, etter skolen og uker av gangen. Vi bakte, gikk turer (skog, ski, bær), lekte, var i hagen (de har kjempestor hage hvor de gror alt som tåler norsk klima). De passet oss også (meg med søsken) når mine turnus-foreldre ikke fikk kabal til å gå opp, hvilket var ofte. Jeg har utelukkende gode minner fra da jeg var hos dem som barn.

Jeg besøker dem fortsatt én gang i uka, og om jeg ikke har noe på tapetet en helg er det helt naturlig å besøke dem. Som voksen gjør vi alt vi gjorde da jeg var barn, men lekingen er byttet ut med diskusjoner og gode samtaler over småkaker og en kaffekopp.

Jeg har vokst opp med bestemor og bestefar 10 min fra hjemmet. Da jeg flytet hjemmenifra flyttet jeg mye rundt i inn- og utland, men flyttet til slutt tilbake til hjembygda slik at jeg kan bo i nærheten av besteforeldrene mine.

Jeg har også besteforeldre på andre siden av landet, og fra rimlig ung alder tok jeg toget til dem alene første dag av sommerferien, og tok ikke toget tilbake før siste dag. Det samme gjelder for de fleste andre ferier jeg hadde.

Alikevel forventer jeg ikke at min mor eller far skal stille opp slik deres gjorde.

Mine barn er mitt ansvar, og jeg skal ikke forvente at noen andre enn jeg og barnefar skal ta ansvar for dem.

[Solbærpiken]

Jeg har aldri overnattet en natt hos noen av besteforeldrene mine. De bodde alle ganske nær, og to av de var jeg alene hos på dagtid maks en time før middag en sjelden gang, de andre har jeg aldri vært hos alene.

Nå er alle døde, men før de døde og jeg selv ble voksen så hadde vi ikke et sånt forhold at det var naturlig å besøke de alene. Litt trist, man skulle jo gjerne hatt BESTEforeldre, og ikke bare mormor, morfar etc..

Nå er jeg i 30årene og har både foreldre og svigerforeldre som ikke legger sjul på at de vil ha barnebarn. Vi har tom blitt kalt egoister fordi vi ikke har barn... Pga dette forventer jeg at de stiller opp hvis vi får barn, og jeg vet at mamma er veldig skuffet over sine egne foreldre på dette punktet.

Samtidig har jeg en bekjent som fikk barn veldig tidlig, og mormor var så vidt fylt 40... Hun har senere fortalt at hun følte seg for ung til å være bestemor, og klarte nok ikke å stille opp slik som hun ville gjort hvis hun var eldre.

[La Guapa]

Hvorfor kan ikke 15-åringen sette seg på bussen å besøke han?????

Han vil tydeligvis at hun skal komme.

15-åringen din har han altså ikke i tankene fordi hun ikke har overnattet der nok?? Makan til vås. Tror fremdeles dette handler om at du ikke har fått nok barnevakt. Du nevnte en helg helg litt lenger opp..... Det er der det ligger.

Han kan vel tenke seg i å invitere henne da...ikke forvente at hun skal komme på dette selv.

Hvorfor er han plutselig så opptatt av dette nå? At hun skal besøke ham alene når hun aldri fikk det som liten?

Og NEI dette handler IKKE om nok barnevakt som du har hengt deg så inderlig opp i! Vi har hatt barnevakt de helgene vi har trengt det ! Besteforeldre er ikke barnevakter ! Get it?

[Silfen]

Hvorfor kan ikke 15-åringen sette seg på bussen å besøke han?????

Han vil tydeligvis at hun skal komme.

15-åringen din har han altså ikke i tankene fordi hun ikke har overnattet der nok?? Makan til vås. Tror fremdeles dette handler om at du ikke har fått nok barnevakt. Du nevnte en helg helg litt lenger opp..... Det er der det ligger.

Det er da ikke noe vås. Når folk ikke tar seg tid til å bli kjent, til å være sammen med, til å dele opplevelser med, så har man jo ikke noe forhold til dem. Blod alene gjør ikke noen til familie, hvordan de er i forhold til hverandre gjør det. Om en person treffer barnebarnet sitt ene og alene i settinger der de ikke skaper et forhold de i mellom, så blir det jo som om naboen i femte krever at han skal komme på besøk. Man får det man gir. Så enkelt er det.

[La Guapa]

Det er da ikke noe vås. Når folk ikke tar seg tid til å bli kjent, til å være sammen med, til å dele opplevelser med, så har man jo ikke noe forhold til dem. Blod alene gjør ikke noen til familie, hvordan de er i forhold til hverandre gjør det. Om en person treffer barnebarnet sitt ene og alene i settinger der de ikke skaper et forhold de i mellom, så blir det jo som om naboen i femte krever at han skal komme på besøk. Man får det man gir. Så enkelt er det.

Takk! Du satte ord på det jeg føler !

[SmallTalk]

Her vil samtlige av de kommende besteforeldrene være under 60, og alle sammen i full aktivitet i hverdagen på lik linje med hva jeg og samboeren er.

Det kunne da virkelig ikke falle meg inn å forvente at noen av dem skal passe det kommende nurket i hytt og pine dersom de ikke har tid til det! Har de tid og lyst skal de selvfølgelig få passe så mye de vil, men all den tid jeg vet at de er like mye i tidsklemma som vi er, så er det ganske så naturlig at de ikke kommer til å stå på pinne for oss. Et godt forhold tror jeg at vi skal klare å etablere mellom barn og besteforeldre, uansett hvor mye det blir passet av besteforeldrene sine.

[AnonymBruker]

Min mamma har et godt forhold til sine barnebarn til tross for at hun sjeldent har hatt de alene.

Jeg har tatt med meg ungene på besøk. Vi har treftes på kafe i byen. Vi har blitt invitert på middag og vice versa. Hun har invitert oss med på ferie. Jul har vi alltid hatt samme. Jeg har pratet om mormor og fortalt mamma om barnebarna hennes. Barnevakt har vært et par ganger i året selv om jeg har vært alenemamma. Dette har vært nok til å skape et forhold og eldste var innom mormor minst en gang i uka da hun gikk på videregående. Du kan fint få et forhold til besteforeldre uten at de må sitte barnevakt hele tiden.

[Gjest halebein]

Jeg skjønner at vi er veldig heldige. Barnas farmor og farfar får SPADER om de ikke får sett ungene våre på noen dager. Største tar skolebussen hjem til dem minst en gang i uka, og vi er også å spiser der minst en dag i uka. Det er ofte overnatting, enten 1, 2 eller alle 3 barna. De stiller opp på fotballkamper, skirenn og andre aktiviteter. Vi treffes/ringes/meldes minst 4-5 ganger i uka.

Men jeg må si at mesteparten av overnatting er på barnas og besteforeldrenes premisser - om vi er der på middag, og et eller flere barn vil være igjen - eller om de ringer å spør om ikke noen vil komme til de og overnatte. Siden vi/barna er der så ofte, kvier jeg meg veldig til å spørre om barnevakt fordi vi vil ut på fest etc... da er heller en av oss hjemme, så bytter vi på å gå ut. Vi benytter heller sjansen når alle er på overnatting til å gå ut sammen, type spontantur ut fordi vi plutselig fikk barnevakt:)Kunne ikke falle meg inn å mase på dem, det må kun være når de selv vil.

Mens mine foreldre var mer aktive da barna var mindre, og det bare var 2 av dem:) Nå har faren min fått litt nok, han er blitt eldre, og synes ikke det er så gøy å herje ute i snøen, leke med dem osv...han blir sliten. Det er uvant - særlig når det blir i så stor kontrast til barnas "overaktive" farmor og farfar.

Litt sårende synes jeg også det er, fordi faren min klarer fint å være sammen med søstern min sine 2 barn (de er bare 2 stk, og de liker best å bare sitte inne og se på film, for å sette det litt på spissen, mens mine barn er høyt og lavt)

Synes det høres rart ut at besteforeldre slett ikke vil ha kontakt, men at de ikke vil være barnevakt titt og ofte skjønner jeg godt:)

[Gjest barnebarn]

Jeg har fantastiske foreldre som stiller opp å passer mine barn, om det er henting i barnehage eller en kveld for å kunne komme meg på foreldremøte m.m.

Men skulle det ikke passe for dem, så sier de i fra. Bra er det!

Det er ingen selvfølge fra vår side, men har besteforeldre som stiller opp og involverer seg i barnebarna sine.. Noe som er topp!

Vi ses ofte, da vi har middager sammen, handler eller gjør annet i fellesskap.

Vet om de som kun har kontakt med besteforeldrene når de trenger barne-fri, og forstår ikke det! Det er respektløst.

Å synds det er leit for de som ikke har familie/besteforeldre som vil involvere seg i egne barnebarn. Da mener jeg ikke barnevakt, men være sammen og vise omsorg.

Var så heldig å ha 2 sett besteforeldre til jeg ble voksen, hvor jeg også har kunnet gi dem oldebarn.

De som er igjen viser fortsatt at de bryr seg, ved tlf samtale, små gaver en sjelden gang, bli invitert på kaffe 1-2 ganger i året m.m Men kunne aldri spurt så "gamle" om å passe barn

[AnonymBruker]

Det er i utgangspunktet ikke noe bedre. På den andre siden - det kan jo være en årsak til at de ikke får besøk - manglende tilstedeværelse feks?

I de tilfellene jeg har sett dette så er det ikke på grunn av manglende tilstedeværelse nei. Virker som at folk ikke greier å se at det finnes egoistiske barnebarn og foreldre også. Ikke bare besteforeldre.

[tingeling]

Mine barn har tre besteforeldre som er i live. En som jobber, mye, og alltid har gjort det. To som er hjemme. En av dem er en helt fantastisk besteforelder. Han kommer innom, leker med barna, tar gjerne et barn på overnatting og ungene absolutt elsker ham. Han passer dem ikke, men han er en tilstedeværende bestefar som gir ungene noe annet enn det vi kan gi dem. Og når han tar et barn så får vi litt alenetid med det andre barnet.

Så er det mine to foreldre, som prioriterer seg og sitt, men som forventer at vi skal innordne oss og at barnebarna skal være barnebarn på deres premisser. De ser barna sjelden, av eget valg. Barna har overhodet ikke samme forhold til dem, som til den tilstedeværende bestefaren. Det som er mest merkelig er at det var de som nærmest terroriserte oss ift at vi måtte skaffe barn så de kunne få barnebarn. Jeg skal innrømme at jeg hadde forventninger om å få en del hjelp fra de, basert på alt maset om barnebarn. Var visst ikke så stas likevel, selv om barna er både rolige og høflige. Nå forventer jeg ingenting lenger, men føler heller ikke at de kan ha forventninger til oss.

Og ja, jeg er så hard at den dagen de blir eldre så vil de sistnevnte stille på siste plass ift prioriteringer. Selv har jeg tenkt å ha en spenndende jobb og bli en tilstedeværende bestemor for egne barnebarn, noe jeg ser er fullt mulig(basert på noen kule sjefsdamer jeg jobber sammen med ).

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å diskutere når alle har utgangspunkt i en ytterlighet. Jeg tar utgangspunkt i et besteforeldrepar som treffer barnebarnet 4 ganger i året og så blir skuffet når han ikke viser glede over å se dem. Der er det reiser, båt og golf som er prioritert.

Alle andre tar utgangspunkt i ytterlighetene, men det gjør ikke du?

Jeg kjenner ingen besteforeldre som reiser eller driver så mye med båt og golf at de ikke har tid til barnebarna sine, men jeg vet om en hel del foreldre som er misfornøyde med besteforeldrenes innsats fordi de ikke stiller opp som barnevakt annenhver helg.

For øvrig vet jeg om besteforeldre som ser barna "bare" fire ganger i året (jeg så heller ikke mine besteforeldre oftere enn det), og det er helt naturlig når man bor to timers flytur unna. Og likevel har besteforeldre og barnebarn et godt forhold.

[Anglofil]

Jeg tenker at man selvfølgelig ikke kan forvente noe, samtidig så velger man også selv den relasjonen man vil ha til barnebarnet sitt. Vil man nesten ikke omgås sine barnebarn kan man heller ikke forvente å få en nær relasjon med barnebarna, og man kan heller ikke forvente å bli prioritert tilbake.

Gjennom oppveksten har jeg alltid hatt et nært forhold til mine besteforeldre. Mine bestefar passet meg mye, og det er nok mine foreldre evig takknemlig for. Nå gjorde de det mest fordi de ble hard rammet av den økonomiske krisa på 80-tallet, der pappa mistet bedriften sin og mine foreldre måtte jobbe døgnet rundt for å få det til å gå rundt for kortere perioder da jeg var ganske så liten.

Av den grunn har jeg et veldig tett bånd til bestefar og "bestemor" (som han traff da jeg var fem). Bestefar var relativt ung da jeg ble født, enda i tidlig 50-årene og jeg tror han trivdes veldig godt. Jeg vet det at hadde det blitt for mye så ville han også sagt i fra. Men for ham ble jeg det lyspunktet som han trengte, mye fordi han mistet både sønn og sin kone, samt selv gått gjennom tøffe sykdomsperioder.

I dag har vi et meget tett bånd, selv om vi ikke snakker sammen så ofte (jeg bør bli bedre på å ta kontakt, jeg vet det). Jeg har ikke et like sterkt bånd til min farmor, men så har hun også flere barnebarn, min bestefar har bare meg, ergo har hun nok å henge fingrene i. Som bestefar elsker hun å få besøk, og hun pratet i månedsvis i forveien når jeg skulle på besøk hver sommer og være hos farmor (og den gang farfar).

Jeg skjønner godt at dagens besteforeldre vil prioritere seg selv. Jeg vil også gjøre det den gang jeg blir besteforelder. MEN, jeg tenker at det går an å både prioritere seg selv og ha et nært og flott forhold til sine barnebarn. Jeg vet at mine foreldre kommer til å bli supre besteforeldre, som synes det er fantastisk å kunne bidra, akkurat som mannens foreldre. Jeg vet er ufattelig heldige, fordi jeg alltid har hatt en nært forhold til mine familie selv, så ja, jeg ville nok blitt skuffet hvis de aldri ville bidra (da snakker jeg gjerne om spesielle situasjoner). Nå vet jeg at det ikke vil skje, mamma kan knapt vente med at jeg får barn.

Mvh Yvonne

Endret 23. februar 2012 av Yvonne

[Gjest Shelob]

Du vet vel selv at barn ikke alltid er like medgjørlig,om du vil kalle det er ork eller en belastning får nesten bli opp til deg.

Mine foreldre begynner å bli gamle og de er slitne.Ingen av dem har hverken skuldre eller knær til å drive å løfte på barn. Det er ikke deres oppgave å oppdra barnebarn, jeg forventer aldri at de skal troppe opp for sine barnebarn. Min mor synes det er merkelig at dagens foreldre ser ut til å forvente at man som besteforeldre skal drive å stille opp i tide og utide. Man skaffer seg ikke barn for å drive å sette dem bort.

Og la meg legge til;tro det eller ei, mine foreldre er utrolig populære hos sine barnebarn og de har tette bånd.

Og det høres bra ut. Da har de tydeligvis en god kontakt med barnebarna, og stiller opp, så vidt jeg kan skjønne.

[Gjest Shelob]

Barn er krevende. Ting kan bli en belastning og et ork når man selv kjenner at man ikke har krefter nok og samtidig føler presset fra egne barn. Det er bare å innse at alle besteforeldre ikke er spreke og i vigør. Det må da være lov å være sliten når man nærmer seg 60 år.

Men ikke for sliten til å reise jorda rundt, shoppe, lunsje, golfe, fiske, pusse opp, kjøre båt, feste og "leve loppan". I det tilfellet jeg tenker på i alle fall.

Folk som er syke og slitne og må ha det rolig er en helt annen sak.

[AnonymBruker]

Men ikke for sliten til å reise jorda rundt, shoppe, lunsje, golfe, fiske, pusse opp, kjøre båt, feste og "leve loppan". I det tilfellet jeg tenker på i alle fall.

Folk som er syke og slitne og må ha det rolig er en helt annen sak.

Hvorfor unner du dem ikke det? Dette er ting man ikke kan gjøre veldig mye av når man har barn boende hjemme. Derfor er det helt naturlig at folk tar seg tid til sånt når barna har flyttet ut.

Syns du virker veldig egoistisk.....

[Gjest Shelob]

Min mamma har et godt forhold til sine barnebarn til tross for at hun sjeldent har hatt de alene.

Jeg har tatt med meg ungene på besøk. Vi har treftes på kafe i byen. Vi har blitt invitert på middag og vice versa. Hun har invitert oss med på ferie. Jul har vi alltid hatt samme. Jeg har pratet om mormor og fortalt mamma om barnebarna hennes. Barnevakt har vært et par ganger i året selv om jeg har vært alenemamma. Dette har vært nok til å skape et forhold og eldste var innom mormor minst en gang i uka da hun gikk på videregående. Du kan fint få et forhold til besteforeldre uten at de må sitte barnevakt hele tiden.

Det er helt sant. Og det er den viljen til å gi av tiden sin som er det essensielle.