Besteforeldre som ikke vil passe barnebarn

[Gjest Illiya]

Takk for innlegget ditt. Jeg tror du representerer mange i dagens samfunn. Et samfunn hvor solidaritet er passè og hvor egoet får råde grunnen. Hvor det er vanlig å se på det å ha omsorg for barna som et ork og en plikt, barnebarn like så. Jeg tror nok du kan få noe å reflektere over når du sitter der gammel og .... alene...

Jeg anser familie som noe som det viktigste i livet. Men det betyr da ikke at en skal stille som barnevakt for barnebarna uansett? Mange har da fortsatt full jobb selv, og har mer enn nok å gjøre. Med årene kommer helseproblemer og sykdom også.

Jeg passer gjerne barnebarna mine når den tid kommer, og jeg vil gjerne ha mye tid med dem. Men mine voksne unger kan ikke bare forlange det, det må passe inn i min hverdag også.

[Gjest Illiya]

Hva med de besteforeldrene som opplever å sitte alene fordi barnebarna vokser opp og ikke gidder å tilbringe tid med dem mer fordi det ikke er kult lenger? Finne mange av de også.

Det kommer det også, akkurat som at foreldrene opplever at ungene ikke synes det er kult å være sammen med dem. Barnebarna utvikler seg som andre barn, og får en periode der de ikke synes foreldre og besteforeldre er "kule".

Har foreldre og besteforeldre lagt et godt grunnlag for et godt forhold, kommer ungene tilbake til det når de er ferdige med å være pubertale tenåringer.

[La Guapa]

Vi har verdens søteste oldemor ( det vil si det er min manns farmor) I hennes hus har alle barnebarna vært hjertelig velkomne til å ligge over når de ville.

Hun har alltid vært veldig inkluderende og oldebarna elsker henne.

Hennes hus er et naturlig samlingssted i familien vår

Hun og mannen hennes spurte om de fikk være farmor og farfar for meg også da jeg giftet meg med deres barnebarn

De visste at jeg ikke hadde noen besteforeldre i live, at jeg savnet det og ville at jeg skulle kalle dem Farmor og farfar Herlige søte menneskene.

Nå er farfar død, men farmor lever i beste velgående, hun er over 90 år.Hn har besøk ofte- ukentlig av sine barnebarn og oldebarn- ganske enkelt fordi hun alltid har vært der for dem og tatt seg tid til å bli godt kjent med hvert barn.

Farmor har det aldri travelt- og barna er alltid velkommen uten noen utnytter hennes gjestfrihet fordet.

Jeg ser at det står mye over her om at man trenger barnevakt for å dra på fest.

Vi har nok barnevakter vi....det er den nære kontakten mellom våre barn og besteforeldrene jeg savner. Besteforeldrene har liksom aldri tid!

[LilleBille]

Jeg ser at det står mye over her om at man trenger barnevakt for å dra på fest.

Vi har nok barnevakter vi....det er den nære kontakten mellom våre barn og besteforeldrene jeg savner. Besteforeldrene har liksom aldri tid!

Hele innlegget ditt var så nydelig - dere er heldige som har det sånn.

Dette er den kontakten alle burde ha med besteforeldre, og de som har beste (oldeforeldre) som har tid og ro er kjempeheldige.

Det blir noe helt annet enn de som krever og mener at besteforeldre som bruker tid på å reise/hobbyene sine etc. er egoistiske - for da har de ikke tid til å avlaste de travle foreldrene

[AnonymBruker]

Men bestemoren din jobbet jo da ikke som dagmamma før du ble født? Hun tok en ny jobb og la om hverdagen sin for familiens skyld. Igjen, jeg ser henne som en person som virkelig ofret masse, og at du snakker om at hun ikke passet deg på kvelder og i helger virker veldig smålig.

Som skrevet i forrige innlegg, så jobbet ikke min bestemor utenfor huset før jeg var stor nok til å være med henne på jobb. Hun livnærte seg på håndarbeid, syoppdrag og husvask før det, samt at hun hadde enkepensjon. Så nei, hun la ikke om hverdagen i større grad for mine foreldres skyld. For øvrig er ikke min bestemor typen til å ofre masse, så denne løsningen var nok noe mine foreldre og henne kom fram til i fellesskap.

Jeg har heller aldri klaget på at hun ikke passet oss i helgene og på kveldstid. Det har heller aldri mine foreldre gjort. For mine foreldre trives godt hjemme i heimen, og har aldri hatt behov for "aleneferier" og liknende mens de hadde hjemmeboende barn. Selv etter at vi flyttet ut og var studenter, ble vi invitert med på ferie.

[La Guapa]

Hele innlegget ditt var så nydelig - dere er heldige som har det sånn.

Dette er den kontakten alle burde ha med besteforeldre, og de som har beste (oldeforeldre) som har tid og ro er kjempeheldige.

Det blir noe helt annet enn de som krever og mener at besteforeldre som bruker tid på å reise/hobbyene sine etc. er egoistiske - for da har de ikke tid til å avlaste de travle foreldrene

Tusen takk, Lille Bille

[Casall]

Jeg har heldigvis 2 sett besteforeldre som mer enn gjerne har passet oss, både når mamma og pappa spurte, de synes det bare var koselig, og når vi selv hadde lyst til å dra dit. De så aldri på det som et ork, og at de ikke hadde et eget liv, for familien var livet deres.

Litt sjokkert over at så mange ser på det som et ork, og har nok med sitt eget liv..

Har foreldre som også vil stille opp for meg, og for å være sammen med barnebarna sine. Heldigvis.

[Gjest Gjest]

Som skrevet i forrige innlegg, så jobbet ikke min bestemor utenfor huset før jeg var stor nok til å være med henne på jobb. Hun livnærte seg på håndarbeid, syoppdrag og husvask før det, samt at hun hadde enkepensjon. Så nei, hun la ikke om hverdagen i større grad for mine foreldres skyld. For øvrig er ikke min bestemor typen til å ofre masse, så denne løsningen var nok noe mine foreldre og henne kom fram til i fellesskap.

Jeg har heller aldri klaget på at hun ikke passet oss i helgene og på kveldstid. Det har heller aldri mine foreldre gjort. For mine foreldre trives godt hjemme i heimen, og har aldri hatt behov for "aleneferier" og liknende mens de hadde hjemmeboende barn. Selv etter at vi flyttet ut og var studenter, ble vi invitert med på ferie.

Jeg mente at hun tok en ny jobb som dagmamma, noe hun ikke hadde vært før du ble født.

Men samma det, en person på et nettforum kan neppe få deg til å endre syn på bestemora di.

[Gjest O___o]

Kommer an på relasjonen vel?

Det er jo ikke sånn at alle legger om livene sine fordi barna deres får egne barn

[bohemic]

Jeg sitter med tårer i øynene når jeg leser nedover her. Det fikk meg til å tenke på hvor god mormor, farmor og farfar var. Det er kun Offa(morfar) igjen.. Hos mormor og offa var døra alltid åpen, (de bodde 3 minutter unna.) Jeg kunne komme når som helst, og de ble alltid glad for å se meg. Fikk alltid brødskiver med brunost, kuttet opp i små firkanter og kakao, som jeg kunne dyppe brødskivene i. Alltid noe godis på lur, og selvfølgelig all den kosen jeg fikk. De elsket meg så veldig høyt, og jeg skal bli like god mormor som min egen mormor var. Hennes største ønske var å bli oldemor til mine barn..

Hun døde i 2010, begravelsen falt uheldigvis på bursdagen min. Jeg glemmer aldri den bursdagen, Det var ganske merkelig med en bursdag hvor alle sa "kondolerer" til meg. Og de som sa gratulerer med dagen til meg, sa tilogmed unnskyld etterpå. Veldig rar dag. Men det går ikke en eneste dag uten at jeg savner mormor, det var alltid åpent der, alltid! Jeg har flyttet fra hjembyen min, så det er ikke ofte jeg får se Offa, men de gangene jeg er hjemme hos mamma drar vi alltid på besøk. Min Farmor og Farfar er også døde, jeg var ganske ung da de døde så jeg husker ikke årstallet, men jeg har bare gode minner fra de også. Oi, nå begynner jeg straks å grine, her.. Merker jeg godt kunne hatt mormor, farmor og farfar her, de var en stor del av livet mitt før de døde.. :/ Å der begynte jeg å grine. Tror jeg avslutter her. Kom på at det straks er 2 år siden Mormor døde. Kom også til å tenke på noe sånn fort, den dagen mormor døde, drømte jeg at jeg så på mormor, hun lå i sykesengen og offa drev å ringte på telefonen, men hun sa, uten å si noe, at hun var for kald til å ta telefonen, hun orker ikke å ta armene ut fra dyna for da frøys hun så fælt. Rett etter det kom mamma inn på rommet mitt og fortalte at mormor hadde fått hjertestans. Noen timer etterpå kom mamma hjem og fortalte at Mormor hadde forlatt oss. Jeg følte det som et hade fra mormor.. veldig spesielt. Nei, nå ble det tårevått her. Uff!

[La Guapa]

Jeg sitter med tårer i øynene når jeg leser nedover her. Det fikk meg til å tenke på hvor god mormor, farmor og farfar var. Det er kun Offa(morfar) igjen.. Hos mormor og offa var døra alltid åpen, (de bodde 3 minutter unna.) Jeg kunne komme når som helst, og de ble alltid glad for å se meg. Fikk alltid brødskiver med brunost, kuttet opp i små firkanter og kakao, som jeg kunne dyppe brødskivene i. Alltid noe godis på lur, og selvfølgelig all den kosen jeg fikk. De elsket meg så veldig høyt, og jeg skal bli like god mormor som min egen mormor var. Hennes største ønske var å bli oldemor til mine barn..

Det er slike minner som er så gode å ha

Og det er slike minner jeg ønsker at mine barn skal få ha også.

Jeg vil bli en slik bestemor. En som det vidunderlige mennesket jeg selv kunne kalle Momo

[AnonymBruker]

Vel. Bestefaren til vår ungen vil ikke bytte bleier på ham. Ergo kan han ikke passe ham alene mens han fortsatt er i bleiealder. Men for vår del er det helt ok. Mannen har svært dårlig helse, og vi vil ikkje risikere at han er alene med barnet vårt (kan få hjertestans når som helst i grunn).

[AnonymBruker]

Jeg har to barnebarn som jeg aldri kan få nok av! Men jeg blir sjelden invitert. Og det er ikke fordi jeg er sær eller vanskelig.

Når jeg har prøvd å invitere meg selv et par gg, bare fordi jeg savner dem, så har jeg fått høre "at det passer ikke". Greit, skjønner det. Vil jo ikke trenge meg på. Men det er litt sårt.

Så jeg ser disse skjønne barna kanskje toppen en gg pr mnd. Da elsker jeg å se dem spise, bade og leke. Jeg leser eventyr for dem når de skal sove, og jeg synger fine barneviser.

Vil så gjerne gi dem gode minner.

Håper virkelig at de kan komme til meg når de blir større. Jeg har ingen stram tidsplan, jeg har reist masse, men ser at de nære ting er tross alt det beste.

Et lite hjertesukk fra en mormor.

[AnonymBruker]

Sorry,, men når du ikke en gang har barn er det egentlig ikke så interessant å høre om hva du synes er riktig og galt.

???

I alle dager. Det er da like interessant å høre alles meninger uansett om de har barn eller ei. Faktisk kan antakelig folk uten barn se ting litt klarere enn de som har barn, for man blir fort så innhyllet i sin egen verden at man ikke klarer å se ting fra avstand.

[meca]

???

I alle dager. Det er da like interessant å høre alles meninger uansett om de har barn eller ei. Faktisk kan antakelig folk uten barn se ting litt klarere enn de som har barn, for man blir fort så innhyllet i sin egen verden at man ikke klarer å se ting fra avstand.

Hehe, så godt at flere enn meg (som skrev innlegget som tydeligvis ikke var interessant), reagerte litt på den kommentaren... Trodde jeg var forholdsvis reflektert og så ting fra forskjellige sider i innlegget mitt også, så har jo knapt turt å svare her etter det

Nå ser jeg forresten at TS har svart også. At en bestemor i 60-årene knapt orker å ha barnebarna hos seg på en julemiddag, synes jeg går under kategorien "unormalt". For all del, barn kan bråke en del, og det er mange besteforeldre som blir slitne av det (mine egne, kjærlige besteforeldre inkludert), men jeg vil nok tro at de fleste likevel får såpass mye glede av å omgås barnebarna sine, at de kan leve med den støyen for den begrensede tidsperioden det gjelder. Jeg forstår godt at du opplever det som nitrist.

Med fare for å være en bedrevitende og barnløs sjel igjen; kunne det tenkes at det ville være mer attraktivt for besteforeldrene å bare omgås ett av barna dine om gangen? Barn har jo en tendens til å egge hverandre opp litt når de er sammen. Hvis det du ønsker er at barna dine skal ha et godt og nært forhold til besteforeldrene sine (mer enn at du skal ha en mulighet for barnevakt i dem), kunne det kanskje vært en idé?

[AnonymBruker]

Besteforeldrene mine passet meg ofte og jeg var alltid velkommen hos dem Men de passet meg ikke fordi foreldrene mine trengte barnevakt. Mormor bodde så nærme at jeg kom på besøk. Farmor bodde et stykke unna men jeg var ofte alene hos henne i helger og ferier. Husker en gang jeg var hos henne i 14.dager. Har fantastisk minner fra besøk hos besteforeldrene mine. Synd at så mange av dagens besteforeldre kun tenker på seg selv og sitt og glemmer barnebarna sine.

[Gjest Gjest]

Hvor normalt er det at besteforekdre ikke orker å omgås helt normale, fine barnebarn?

Vi er besteforeldre som endelig fikk bo nærmere vårt barn med kone, og to herlig barnebarn. Foreldrene har krevende jobber, og de to små er tett. Vi opplever at vi ikke får lov å hjelpe, enda vi ønsker ikke annet. Vi ser hvor slitne foreldrene blir også. Dette er vondt. Ikke mer å si om det. Til alle som skriver om hvor vanlig ev ikke vanlig det er at besteforeldre passer/ikke passer barnebarn, så var jeg nettopp inne på Statistisk sentralbyrå sin side. Skrev ut en undersøkelse om "Dagens besteforeldre". Da vi fikk høre at dt overhodet ikke var vanlig at besteforeldre passet barna så mye. Selv om vår sønn hadde en elsket bestemor, som var sammenmed han mye, og som ga hverandre mye glede. Vår intensjon med å passe barna, var ikke først og fremst at vi skulle få noe. Det var for å hjelpe å avlaste, og bygge et godt forhold til barna. Så ville bonusen bli at de ble glad i oss, og at foreldrene ikke ble så utslitte, men kunne få et pusterom. PS vi ville ikke trenge oss på, men det var nei til f eks en gang i mnd, at vi skulle hente barna litt tidligere i barnehagen, og ha middag ferdig til foreldre når de kom. Så skulle vi dra hjem, og la de kose seg en kveld. Bare et eksempel. Vi er veldig obs på ikke å trenge oss på, spør alltid om lov til å komm o..l.Hilsen en bestemor og far som lengeter etter barnebarna hele tiden

[Gjest Gjest]

Vi er besteforeldre som endelig fikk bo nærmere vårt barn med kone, og to herlig barnebarn. Foreldrene har krevende jobber, og de to små er tett. Vi opplever at vi ikke får lov å hjelpe, enda vi ønsker ikke annet. Vi ser hvor slitne foreldrene blir også. Dette er vondt. Ikke mer å si om det. Til alle som skriver om hvor vanlig ev ikke vanlig det er at besteforeldre passer/ikke passer barnebarn, så var jeg nettopp inne på Statistisk sentralbyrå sin side. Skrev ut en undersøkelse om "Dagens besteforeldre". Da vi fikk høre at dt overhodet ikke var vanlig at besteforeldre passet barna så mye. Selv om vår sønn hadde en elsket bestemor, som var sammenmed han mye, og som ga hverandre mye glede. Vår intensjon med å passe barna, var ikke først og fremst at vi skulle få noe. Det var for å hjelpe å avlaste, og bygge et godt forhold til barna. Så ville bonusen bli at de ble glad i oss, og at foreldrene ikke ble så utslitte, men kunne få et pusterom. PS vi ville ikke trenge oss på, men det var nei til f eks en gang i mnd, at vi skulle hente barna litt tidligere i barnehagen, og ha middag ferdig til foreldre når de kom. Så skulle vi dra hjem, og la de kose seg en kveld. Bare et eksempel. Vi er veldig obs på ikke å trenge oss på, spør alltid om lov til å komm o..l.Hilsen en bestemor og far som lengeter etter barnebarna hele tiden

Glemte å skrive at undersøkelesen jeg nevnte sier at omtrent halparten av besteforeldre sier det er vanlig å passe barnebarn

[Gjest annemor30]

Her kan det bli barnebarn om 3 år i verste fall 2.. og vi stiller ikke som barnevakter ihvertfall. Her kjøpes det to seters bil;) Vi er ferdige med små barn for noen år nå og det vet ungen.. Men spør meg når jeg har blitt bestemor,kansje jeg har forandret synet;)

[AnonymBruker]

Hvor normalt er det at besteforekdre ikke orker å omgås helt normale, fine barnebarn?

Ikke orker å omgås....ser bort ifra overskriften.

De fleste besteforeldre er i dag unge, i forhold til to generasjoner tilbake.

De er i full jobb,har ansvar for hus, hage, hytte, kansje andre barn boende hjemme.

Husker jeg fikk barn veldig ung, min mor var også ung da hun fikk barn.

Når jeg fikk barn, hadde hun ande barn boende hjemme.

Hun hadde lange og tunge dager på jobb. Hus og ta seg av. Kun ferien fri. Hun fikk ikke ssett bb så mye hun ønsket.

Jeg har aldri forventet at hun skulle stille opp i helger.

Når hun var 50, hadde hun hatt barn i 30 år. Jeg syns det var godt å se hun fikk tid til seg selv,råd til ferie som de aldri hadde hatt.

I dag er jeg bestemor selv. Behøver ikke fortelle at jeg er glad i bb mine, men tiden blir alltid for knapp.

Jeg har lange dager, jeg er sliten. Ingen av mine barn forventer at jeg skal være barnevakt.

Ferien? Ferien reiser vi bort, og barna er glade for det.

Jeg er vel en ung bestemor får en si. Jeg har mine hobbyer og intr.

Kansje mener noen jeg skulle kutt ut noe til fordel for bbb? Mulig det.

Mine barn skaffer seg barnevakt på kveldstid.

Ellers omgås vi på en normal måte.

Anonym poster: 0398e34216f91367f8c10e66ac0af50a