Lesbisk og barn

[AnonymBruker]

Merkelig at ikke enkelte folk forstår at mange mennesker har sterkt behov for å kjenne sitt opphav. Det er nå bare å se til alle tv-programmer der folk fortvilt leter etter biologiske foreldre og søsken.

Rundt om i verden finnes det foreninger der donorbarn fortvilt leter etter sitt biologiske opphav.

De som bidrar til at barn blir unnfanget og født med anonyme donorer er store egoister totalt blottlagt for respekt for det mennesket som de er med på å sette til verden.

Og det er nettopp deg jeg, TS, peker på i mitt startinnlegg. Er dette en god måte å få barn på? Jeg er usikker på hvor mye genetikk har å si for barnet når det blir eldre. Greit nok at ved åpen donor så skal barnet få vite hvem donor er, men er det nok for barnet? Vil barnet fremdeles føle mangel ved å kun får vite det? Vil barnet savne en sosial far? Eller en nær sosial mannsperson?

[Gjest Consensio]

Det er stor forskjell å komme fra en donor og bli adoptert bort.

Hadde jeg vært adoptert så hadde jeg nok hatt et savn, et ønske om svar på hvorfor, lære meg å kjenne min egen familie som jeg vet finnes der ute ett sted.

Hadde jeg kommet fra en donor, så hadde ikke det savnet vært det samme. Jeg hadde nok sikkert ønsket å kunne ha muligheten til å se bilde av min "donor-far" kanskje, så åpen donor hadde vært viktig for meg, men ikke noe mer enn det.

[mammamora90]

Jo. Det har alt å si. Bare to personer av ulikt kjønn kan få barn sammen biologisk sett, og det burde være en vekker for homofile. Homofili er unaturlig.

Da hadde det jo vært litt merkelig at noen blir homofile da? Eller er du en av de som mener det er en sykdom? Finnes også dyr som er homofile..

[AnonymBruker]

Og det er nettopp deg jeg, TS, peker på i mitt startinnlegg. Er dette en god måte å få barn på? Jeg er usikker på hvor mye genetikk har å si for barnet når det blir eldre. Greit nok at ved åpen donor så skal barnet få vite hvem donor er, men er det nok for barnet? Vil barnet fremdeles føle mangel ved å kun får vite det? Vil barnet savne en sosial far? Eller en nær sosial mannsperson?

Du lurer på om åpen donor er nok for barnet, så da tenker dere at anonym donor er et bedre alternativ?

Hvor ble logikken av...?

[AnonymBruker]

Du lurer på om åpen donor er nok for barnet, så da tenker dere at anonym donor er et bedre alternativ?

Hvor ble logikken av...?

?

[Gjest Consensio]

Du lurer på om åpen donor er nok for barnet, så da tenker dere at anonym donor er et bedre alternativ?

Hvor ble logikken av...?

Leser du bare det du vil lese eller?

[AnonymBruker]

Leser du bare det du vil lese eller?

Hvis man leser hele tråden kommer det tydelig fram at TS og hennes partner mener at anonym donor er det beste alternativet og at det er slik de ønsker å gjøre det. Hun bekymrer seg for at barnet ikke skal få vite noe om sitt opphav, men forsvarer likevel bruk av anonym donor med nebb og klør.

Ja, jeg synes det er litt spesielt å synes at det å kunne få kontakt med donor som 18-åring er for lite viten om genetisk opphav, men at det å ikke få vite noenting noengang er greit...

[Gjest mon]

Og det er nettopp deg jeg, TS, peker på i mitt startinnlegg. Er dette en god måte å få barn på? Jeg er usikker på hvor mye genetikk har å si for barnet når det blir eldre. Greit nok at ved åpen donor så skal barnet få vite hvem donor er, men er det nok for barnet? Vil barnet fremdeles føle mangel ved å kun får vite det? Vil barnet savne en sosial far? Eller en nær sosial mannsperson?

Ja, da får du ta et oppgjør med deg selv om hva du vil ha på din samvittighet. Vil du risikere å utsette ditt evt. kommende barn for å ikke kjenne sitt biologiske opphav?

[AnonymBruker]

Hvis man leser hele tråden kommer det tydelig fram at TS og hennes partner mener at anonym donor er det beste alternativet og at det er slik de ønsker å gjøre det. Hun bekymrer seg for at barnet ikke skal få vite noe om sitt opphav, men forsvarer likevel bruk av anonym donor med nebb og klør.

Ja, jeg synes det er litt spesielt å synes at det å kunne få kontakt med donor som 18-åring er for lite viten om genetisk opphav, men at det å ikke få vite noenting noengang er greit...

Viss du leser, så ser du at min kone er opptatt av at donor skal være anonym. Hun mener at det blir feil å ha en åpen donor, fordi barnet uansett ikke vil vite hvem donor er før barnet er 18 år, og ikke lenger et barn. Donor vil ikke være en del av barndommen til barnet. Derfor tror hun at en åpen donor i utngangspunktet ikke vil tilføye noe særlig mer enn en ukjent donor. På en annen side ser hun det at barnet som 18-åring kan få opplsyninger om deler av sitt biologiske opphav, og at det kan være viktig for barnet. Men hun er i tvil om hvor viktig det er.

[AnonymBruker]

Ja, da får du ta et oppgjør med deg selv om hva du vil ha på din samvittighet. Vil du risikere å utsette ditt evt. kommende barn for å ikke kjenne sitt biologiske opphav?

Er det ikke det jeg holder på med da? Vi har ikke barn, enda. Vi diskuterer det, og jeg har startet en tråd her i forsøk på å få andre syn på saken, skape diskusjon og nye tanker.

[Fru Filifjonka]

Feminister eier ikke logikk. De er bare ute etter å ødelegge og utrydde menn.

Jeg er feminist. Jeg elsker min mann og jeg elsker min sønn. Det ene utelukker ikke det andre.

[AnonymBruker]

Jeg tror at hvis man har en far så er far viktig. Å miste den faren er vondt, på samme måte som å miste en søster eller en bror er det.

Jeg tror derimot ikke at en donor er så viktig for barnet. Jeg tror det har mer med kulturen i samfunnet å gjøre at det føles viktig for barnet. Var det mer akseptert, dette med donor og at lesbiske/single får barn gjennom donor, så ville det også ha vært mindre viktig for barn hvem donor er. Tror jeg.

[Silfen]

Det er stor forskjell å komme fra en donor og bli adoptert bort.

Hadde jeg vært adoptert så hadde jeg nok hatt et savn, et ønske om svar på hvorfor, lære meg å kjenne min egen familie som jeg vet finnes der ute ett sted.

Hadde jeg kommet fra en donor, så hadde ikke det savnet vært det samme. Jeg hadde nok sikkert ønsket å kunne ha muligheten til å se bilde av min "donor-far" kanskje, så åpen donor hadde vært viktig for meg, men ikke noe mer enn det.

Ut fra min, begrensede, erfaring er det slik at en del donorbarn har et stort behov for også å vite sitt opphav. Forskjellen ligger i at de ikke har følelsen av å ha blitt gitt bort, slik jeg har forstått det. Men det er mange som jakter på donorer og ikke minst søsken. For mange som har huller i sin identitet, trass en god barndom og oppfostring hos gode foreldre. Jeg tror at man ikke skal kimse av identitetsspørsmål hos mennesker, vite hvem man er, hvem man ligner på, hvor man kommer fra. Derfor syns jeg det er veldig viktig med åpenhet rundt donasjon. Ikke bare at donor er kjent, men også at foreldrene er åpne om at det er benyttet donor.

Jeg syns donasjon er en fantastisk ting og jeg er så glad det eksisterer muligheter for å få barn utenom adopsjon, som jo ikke er en reell mulighet for veldig mange. Men jeg syns altså det er viktige etiske prinsipper å ivareta og ikke bare benytte seg av donor fordi man bærer på en uttrygghet eller tror det ikke er viktig.

[Gjest Consensio]

Ikke bare at donor er kjent, men også at foreldrene er åpne om at det er benyttet donor.

Selvfølgelig. Nevnte ikke noe om dette da jeg anser det som helt naturlig å være åpne om dette hele veien.

At man allerede når barnet er lite forklarer for barnet at man ønsket seg barn, men at man ikke hadde noen pappa å få barn med så mamma var på sykehuset og fikk hjelp.

Ikke akkurat slik da, men noe i den stilen. At man prater med barnet fra den tiden barnet stiller spørsmål og er åpne hele veien.

Kjenner selv de som har brukt donor for å få barn og forklart barnet dette på en slik måte, og barna har fått en forklaring, akseptert det og føler seg samtidig ønsket og elsket.

Ingen av disse barna har tatt noen skade av å komme fra en donor (ja noen av disse er nå ganske store og har forklart selv hva de syns om det)

[Silfen]

Selvfølgelig. Nevnte ikke noe om dette da jeg anser det som helt naturlig å være åpne om dette hele veien.

Men det er dessverre ikke en selvfølge. Ser det spesielt i situasjoner blant heterofile par som benytter seg av eksterne gener for å få et barn. Det er en god del barn som vokser opp uten å ane noe om hvor de genetisk sett kommer fra, frem til kanskje den dagen en gammel tante uanende sier noe. Det er mange følelser i sving blant foreldre som må, grunnet infertilitet, benytte seg av donor og alle har nok ikke jobbet seg gjennom disse før de tar valget om å stifte familie via donor, siden de, forståelsesfullt nok, ønsker seg barn over alt på jord.

[Gjest Consensio]

Nei, det er kanskje ikke en selvfølge for alle...noe som er veldig synd

[Silfen]

Ja, det er veldig synd. Åpenhet er alfa og omega.

[Gjest Gjest]

Donorbarnet bør ha rett til å vite hvem som er biologisk far helt fra det er født. Ikke når man har blitt voksen (18 år). For mange kommer spørsmålet "hvem er jeg?" tidlig i livet.

[Gjest Gjest]

Når det er så tydelig at barna blir dårlige av å ikke kjenner faren sin så burde selv feminister skjønne at dette er galt?

[AnonymBruker]

Når det er så tydelig at barna blir dårlige av å ikke kjenner faren sin så burde selv feminister skjønne at dette er galt?

Det er faktisk ikke tydelig.