Levitate's vei til å bli FRISK!

[Gjest Levitate]

Jeg er nok dessverre ikke det. De andre jentene her jeg bor er som de typiske, flotte, norske jentene. Langt hår, slank kropp, kler seg i kjoler og ordner seg kjempe fint. Jeg skiller meg litt mer ut. Litt kortere hår, kviser i ansiktet, oversminker meg ikke, kjører litt "egen stil" (ikke sånn helt på trynet, men litt annerledes på en måte) og ja, dere skjønner tegningen.

Det ble null fest. Sitter hos kjæresten min nå, han ser på film og jeg er på PC'en. Drukner depresjonen i energidrikker og nikotin. Faen ta for et jævlig liv, er litt lei ting nå. Vil egentlig legge meg, men drøyer det litt..

[Gjest Hikken]

Langt hår og en slank kropp er ikke definisjonen på pen. Jeg er sikker på at selv med kort hår, din egen stil og noen kviser her og der ( som de aller fleste har ) så er du utrolig flott

Så leit å høre at du er så lei av allting nå. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si heller, annet enn at jeg håper du blir bedre så snart som mulig

Endret 2. mars 2012 av Hikken

[Gjest Levitate]

Dessverre anser jeg alle andre enn meg selv som pen og slik har det vært siden jeg var en liten unge.

Tusen takk.

[Gjest Hikken]

Dessverre anser jeg alle andre enn meg selv som pen og slik har det vært siden jeg var en liten unge.

Tusen takk.

Det var ikke bra. Håper du en dag klarer å se at du også er minst like fin som alle andre

[Dace]

Vil følge med litt her!

Hadde selv lenge en kjæreste som slet veldig psykisk, og merker at jeg kan kjenne igjen litt av tankegangen din.

Håper du føler deg bedre i dag.

[KaDust]

Dessverre anser jeg alle andre enn meg selv som pen og slik har det vært siden jeg var en liten unge.

Tusen takk.

Sånn har jeg det også, så jeg vet akkurat hvordan du har det. Det er IKKE noe godt.

[Gjest Levitate]

3. mars

16:03

Fy faen! Det verste jeg vet er å våkne til sol midt i trynet. Enda bedre er det ikke at det er skikkelig flott vær ute og jeg takler ikke den brennende solen. Liker ikke at den lyser rett på ansiktet mitt slik at detaljer vises bedre. Var med andre ord over gjennomsnittet depressiv i dag tidlig når jeg sto opp i 10:30 tiden.

Etter en ordentlig dusj føler jeg meg litt bedre, har også vært ute med typen som har vasket bilen sin og stelt med den. Humøret er litt bedre nå, men skal straks jobbe og det tærer på humøret. Har en vaskejobb på 4-5 timer... Skal gjøre meg ferdig med det senere i kveld, enklere å vaske på kveldstid når det er mørkt.

[Gjest Levitate]

4. mars

23:40

For en fantastisk lang dag! Våknet kjempe tidlig og dro rett på jobb i noen timer, før det bar hjem i bursdagsselskap. Barnet til kjæresten min (han har en datter på 2 år) fylte år, så da var hele familien og slekt samlet. Jeg hadde til og med baket muffins til anledningen! Jeg ble ikke helt fornøyd med dem, men barna storkoste seg og elsket dem. Jeg lagde til rosa frosting på dem, og alle liker jo smaken av frosting. Ble veldig glad når jeg så hvor mye barna spiste av dem.

Har snakket med mamma angående skole, innleggelse og alt det der. Er så mye på en gang nå. Orker ikke ramse opp alt som ble sagt, men det blir nok innleggelse på meg. Når vet jeg ikke. Jeg skal iallefall slappe av frem til 12/halv 1 tiden nå, så blir det rett til sengs. Er stuptrøtt, og min kjære som sitter i go' stolen sin er nok en smule trøtt han også.. Flotte kjæresten min som har vært så snill og god i hele dag. Raser et lite lykkerus gjennom meg hver gang jeg titter bort på han.

[Gjest Levitate]

6. mars

08:14

Jeg gråter nesten. Om ca. en halvtime sitter jeg på skolen. Og jeg gruer meg så fælt.. Herregud, jeg har vondt i meg selv, jeg gruer meg så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Har så lyst å skulke, men jeg kan ikke. Jeg kan bare ikke... :trist: :trist: :trist:

[Gjest Levitate]

08:18

Nei, jeg greier det ikke. Jeg gråter her jeg sitter. Jeg har vondt i magen, har vondt i hodet og jeg sitter med en stor klump i halsen. Faen, hvorfor kan jeg ikke gå på skolen... Hva bekymrer jeg meg for?

1. Klassen min. Jeg trives ikke i den. Jeg passer ikke inn. Alle er så mye bedre enn meg. I tillegg virker det som om ingen av dem liker meg noe særlig, noe som gjør det enda verre. Jeg har ingen "venn" i klassen. Jeg henger ikke med noen av dem på fritiden og snakker ikke med noen av dem på fritiden. Selv om de prater til meg og selv om de ikke ignorerer meg, føler jeg likevel at de snakker om meg bak ryggen min.

2. Russen. Jeg er livredd for dem! Jeg får assosiasjoner til mobbing når jeg tenker på dem, med tanke på å bli sprutet vann på og lignende. Ble mobbet i barndommen... Jeg tror ikke russen har "startet" enda, men tenk om jeg kommer til skolen og plutselig står det en haug med russ utenfor? Hva faen skal jeg gjøre da!?

3. Presset. Jeg takler ikke alt skolearbeidet. Jeg var jo så skoleflink tidligere, lå på 5'ere i nesten alle fag, men nå stryker jeg i hytt og pine og greier så vidt å få 3 på en prøve.

4. Den generelle depresjonen som jeg føler nå. Jeg får vondt av å se ut, det er så fint vær. Jeg liker ikke det fine været, vil bare legge meg under dynen og ikke se ut. Aldri se ut igjen..

Jeg våknet kvart over 7. Lå og dro meg til klokken var halv 8. Stelte meg, spiste grovt hjemmelaget brød med brunost, en banan og drakk et glass oboy. Tok medisinen min. Ordnet meg. Følte at alt gikk fint, i dag skal jeg komme meg på skolen. Men nå nærmer klokken seg halv 9 (da går jeg ifra leiligheten til skolen, tar ett kvarter å gå) og nå greier jeg ikke rikke på meg. Jeg er lenket fast i sofaen. Klokken tikker, jeg greier ikke. Er livredd for at mamma skal ringe meg og spørre meg om jeg er på vei, livredd for alt. Samtidig har jeg tanker om å kutte pulsårene, henge meg, drukne meg, ta overdose på piller, drepe meg selv, bli kvitt all smerte. Fy faen, så lei jeg er...

Kjæresten min er ikke her og kommer ikke før etter skolen. Men jeg tenker ikke noe særlig på det. Hadde han vært her, hadde jeg kanskje gått på skolen. Jeg vet ikke. Faen, nå får jeg enda mer vondt i magen.. Jeg gruer meg sånn til skole..

[lillehval]

Kanskje du skulle hoppet av dette skoleåret? For å få jobbet med deg selv? Vet hvor utrolig vanskelig det bare er å skulle klare hverdagen om man ikke skulle klare skole i tillegg. Jeg var veldig skoleflink første året på vgs, lå på 5'ere. Så gikk det nedover med meg, og siste året var et slit. Til slutt gjaldt det bare å bestå fagene, strøk selvsagt i gym. Når jeg ser tilbake på det, så skulle jeg ønske jeg hadde tatt meg et friår. Fått skikkelig orden på meg selv og så tatt opp skole igjen.

Jeg vil følge med deg, og heie på deg Og jeg håper du vil finne løsningen som er best for deg

[Gjest Levitate]

Hoppe av skolen er dessverre uaktuelt, for jeg har kommet så pass langt og ønsker ikke å betale tilbake hele stipendet mitt... Men heldigvis har psykologen min kommet med en liten løsning, nemlig å dele opp skoleåret slik at jeg tar noen fag nå og noen fag neste år. Med andre ord blir skoleåret mitt fordelt på to år. Har ikke fått ordnet så mye med dette enda, må vente til jeg får snakket med psykologen min igjen (som jeg skal i dag) og få ordnet et møte med henne, kontaktlærer, foreldrene mine og sånt... Skulle selv ønske jeg tok et friår, men dom som jeg var trodde jeg at jeg skulle greie meg. Men nei.

[lillehval]

Men det høres jo ut som en veldig grei ordning da, jeg ble aldri tilbudt noe slik. Det vil jo lette ting betraktelig mtp skolearbeid.

Prøv å ikke tenk så mye på hvor flink du var før, og fokuser mer på å gjøre ditt beste nå. Sammenligninger er en uting, og det er noe jeg gjør selv hele tiden og som jeg jobber med å få av meg..

[Gjest Levitate]

Jepp, er ganske glad for at jeg har fått et slikt tilbud. Håper bare det "går gjennom"..

Det er noe jeg må jobbe med ja, sammenligner meg selv med alt mulig. Sammenligner meg selv med folk som er bedre enn meg, sammenligner meg selv med hvordan jeg var før, hva jeg kunne vært osv osv osv. Det er en forferdelig uvane som gjør alt verre enn det egentlig er.

[lillehval]

Ja, det håper jeg å. Krysser fingrene for det

Ja, og det er veldig vanskelig å la være. Det går en slags automatikk i det og man må rett og slett bryte ned sitt eget tankemønster helt for å få gjort noe med det. Og det er ikke bare bare.

[Gjest Levitate]

Alt som kan krysses krysses i ekstase her i gården, for jeg skal få orden på skole!

Nei, det er ikke bare bare å bryte et slikt tankemønster. Det kreves enormt mye psykisk arbeid og jeg blir helt utslitt bare jeg tenker på det...

09:22

Ble mye skriving i dagboken i dag, men tenkte at jeg i dag kan loggføre hele dagen min, bare for å vise hvordan jeg faktisk har det på en dårlig dag.

Jeg skulle egentlig gå til skolen nå for litt siden, siden min andre time starter 09:35. Det skjedde da selvfølgelig ikke. Jeg sitter her enda, like deprimert, like redd, like bekymret, med like mye angst. Nå begynner skammen å bre seg også. Har fått snakket med psykologen min og skal være der etter jeg har vært hos legen, og jeg skal til legen 13:30. Med andre ord blir det bare to timer skole i dag, når jeg møter opp til neste fag som er norsk. Jeg MÅ møte opp til norsken, om jeg så gråter blod og spyr opp alt av innvoller i angst og bekymring. Får litt tårer i øynene her jeg sitter, og begynner å smågråte i ny og ne. Rett og slett fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre..

Faen ta livet noen ganger.

[Gjest Levitate]

11:18

Kom meg aldri på skolen. Men, nå skal jeg heller se på det positive i stedet for det negative. Jeg kom meg i det minste opp ifra sengen når jeg skulle. Dette er jo en god begynnelse. For første gang så greide jeg faktisk å våkne i stedet for å bli liggende og være deprimert i sengen.

Nå skal jeg vente til klokken slår 12, da skal jeg gå ned til skolen og henge med en venninne før kjæresten min henter meg og kjører meg til legen. Så skal jeg til psykologen. Håper at dette alt i alt blir en fin dag...

[lillehval]

Good !

[Gjest Levitate]

15:15

Har vært hos psykologen og snakket om innleggelse. Hun skulle sende en søknad, så får vi se hva som skjer. Har også vært til legen og må på apoteket i morgen for å kjøpe jerntilskudd.

Kjæresten min er her nå, eller ikke her med meg. Han dro på restaurant med noen venner (som også er mine venner) og sitter der å koser seg og spiser pizza. Er litt sur for at de dro uten meg, men vet du hva, jeg bryr meg faen ikke... De får bare kose seg så mye de vil uten meg, jeg skal heller kose meg uten dem også. Jeg har vell ikke godt av den pizzaen uansett siden jeg har begynt å legge på meg på grunn av medisinen. Jeg er egentlig skikkelig sint på grunn av dette, trodde faktisk kjæresten min ville ha meg med å spise og være sammen med meg, men neida, han tenker ikke på at jeg også kanskje er VELDIG glad i den UFATTELIG gode pizzaen på den FANTASTISKE restauranten. Neida.

Kjæresten min er egentlig ganske "care" i forhold til problemene mine. Men jeg skal droppe å nevne noe som helst om innleggelsen og jeg skal late som absolutt ingenting. Skal være like "care" som han er. Og ja, jeg er faktisk så barnslig, når han er barnslig nok til å droppe meg når han er her. Han skal jo tross alt reise om en uke og blir borte i 5-6 uker (jobb). Kunne egentlig ikke brydd meg noe mindre om det heller! :gjeiper:

Nå skal jeg bare sitte her og sulte ihjel. Kan ikke spise for mye vet dere, jeg har nok bilringer. Får snoke litt rundt på forumet her og stalke litt peeps på Facebook. That's what I do best.

Edit: Har forresten fått ny diagnose. Unipolar lidelse...

Endret 6. mars 2012 av Levitate

[Gjest Månestøv]

Så godt du har en flink lege som hører på deg. Håper du får innleggelse da, kan være godt å slippe hverdagen en stund, når man har mer en nok med seg selv.

Synd at kjæresten din opptrer så ufølsomt. Tror ikke det er lett for utenforstående å forstå seg på hvordan en som er psykisk syk har det. Fikk en uttalelse av kjæresten min her om dagen, om at jeg måtte komme meg ut, og ikke bare sitte inne å sture. Han skulle bare visst, at de eneste gangene jeg ikke kjemper mot tårene er når jeg er oppslukt i en eller annen dum serie. Jeg tror jeg hadde gjort det samme som deg, gidder han ikke å spørre så trenger han vel ikke vite det heller. Så får han bare føle seg dum når han ser hvor lite han har fått med seg.

Håper dagen din ble fin allikevel