Steinar40 Skrevet 21. januar 2012 #1 Skrevet 21. januar 2012 (endret) Forholdet ditt har vært dødt eller dårlig lenge; egentlig ferdig og over i en lengre tid. Hva skal (skulle) til før du våger å ta valget og bryte ut? Hva er de største bekymringene dine? Hvilke faktorer hindrer eller hindret deg? Endret 21. januar 2012 av Steinar40
Gjest Eurodice Skrevet 21. januar 2012 #2 Skrevet 21. januar 2012 Forholdet ditt har vært dødt eller dårlig lenge; egentlig ferdig og over i en lengre tid. Hva skal (skulle) til før du våger å ta valget og bryte ut? Hva er de største bekymringene dine? Hvilke faktorer hindrer eller hindret deg? Jaja, på'n igjen. Hvor mange runder har vi hatt hittil? Same shit, new wrapping. 11
Gjest navnelapp Skrevet 21. januar 2012 #3 Skrevet 21. januar 2012 Forholdet ditt har vært dødt eller dårlig lenge; egentlig ferdig og over i en lengre tid. Hva skal (skulle) til før du våger å ta valget og bryte ut? Hva er de største bekymringene dine? Hvilke faktorer hindrer eller hindret deg? At ei venninne vart alvorleg sjuk, og eg såg varmen og omtanken som hennar mann viste henne. Eg tenkte at om det var eg som hadde blitt så sjuk så hadde han for det første ikkje klart å vere der for meg, og for det andre, om han mot formodning hadde vore det, så hadde eg ikkje klart å ta imot den omsorga. Økonomien, og det faktum at eg visste at i det øyeblikket eg sa det vliie han byrje å pakke. Han ville ikkje ha argumentert, analysert eller "sloss" for oss. Difor måtte eg vite at eg var heilt klar.
Cata Skrevet 21. januar 2012 #4 Skrevet 21. januar 2012 Strengt tatt var det typen som brøt, men det kunne nok like gjerne vært meg. Var nære på at jeg rakk det. Årsaker? Forholdet besto 99% av ham, ham og hans behov. Skal jeg være i et forhold så vil jeg gjerne være med i det jeg også og ikke bare være tredjereserven. Det som fikk meg til å nøle var ensomhet. Så lenge man ikke er avhengig av vedkommende, og det ikke er snakk om direkte mishandling så er det greit å føle at man har noen. (Men så lenge følelsen egentlig er en illusjon så nytter det ikke i det lange løp og det var jeg i ferd med å innse.)
Steinar40 Skrevet 22. januar 2012 Forfatter #5 Skrevet 22. januar 2012 . Jeg rakk å lese hva du skrev før du slettet det igjen. Og jeg kunne ikke se noe galt i det du skrev Ettersom 2 av 3 parforhold avsluttes av kvinnen i parforholdet; så vil jeg tro at erfaringene som forhåpentligvis kommer frem her vil være av stor interesse for mange kvinner. Samtidig er det interessant for meg som mann å se hvordan kvinner føler, tenker og agerer. Ikke sikkert det bare er meg heller.
Suzy Skrevet 22. januar 2012 #6 Skrevet 22. januar 2012 At elskerinna hans kontaktet meg på FB og at han ikke viste noe anger på det han hadde gjort - bare at han ble tatt.
smilo Skrevet 22. januar 2012 #7 Skrevet 22. januar 2012 Etter utallige år hvor jeg førte meg kontrollert og som en hushjelp, og hvor sexlivet bestod av at jeg stilte opp for å få fred fikk jeg nok
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2012 #8 Skrevet 23. januar 2012 Forholdet ditt har vært dødt eller dårlig lenge; egentlig ferdig og over i en lengre tid. Hva skal (skulle) til før du våger å ta valget og bryte ut? Hva er de største bekymringene dine? Hvilke faktorer hindrer eller hindret deg? Har selv nettopp vært i denne situasjonen. Dødt forhold i godt over et år. Angrer på at jeg ikke gjorde det slutt tidligere... Jeg tror det var en kombinasjon av flere faktorer som gjorde at jeg endelig klarte å ta steget og bryte ut. En blanding av at jeg ble mer og mer dritt lei, vi kranglet mer og mer, og det plaget meg mer og mer at jeg kastet bort livet mitt på et dødtforhold. I tillegg merket jeg at jeg mot min vilje hadde begynt å få litt følelser for en annen (kun over nettet, og jeg har fremdeles ikke truffet ham). Tror underbevisstheten min anså meg selv som singel, og da ble det vanskelig å holde styr på følelsene mine. Følelsene for han jeg var sammen med hadde sluknet for lenge siden. Mine største bekymringer var både de rent praktiske og økonomiske (er fattig student så bare det å finne seg en billig hybel er vanskelig nok) og uro for å såre ham. Jeg visste at han kom til å ta det tungt, og gruet meg til å såre han så fryktelig, så jeg var feig og utsatte og utsatte...
Gjest KateW Skrevet 23. januar 2012 #9 Skrevet 23. januar 2012 Hans gjennomgående evne til aldri å gjøre det han sier han skal. Og da han lover å ta datter med til London, og ikke gjennomfører det, skjønner jeg at han aldri kommer til noe annet enn en som lover.
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2012 #10 Skrevet 23. januar 2012 Kan du ikke få deg en dame før du planlegger bruddet? 6
Steinar40 Skrevet 23. januar 2012 Forfatter #11 Skrevet 23. januar 2012 Har selv nettopp vært i denne situasjonen. Dødt forhold i godt over et år. Angrer på at jeg ikke gjorde det slutt tidligere... Jeg tror det var en kombinasjon av flere faktorer som gjorde at jeg endelig klarte å ta steget og bryte ut. En blanding av at jeg ble mer og mer dritt lei, vi kranglet mer og mer, og det plaget meg mer og mer at jeg kastet bort livet mitt på et dødtforhold. I tillegg merket jeg at jeg mot min vilje hadde begynt å få litt følelser for en annen (kun over nettet, og jeg har fremdeles ikke truffet ham). Tror underbevisstheten min anså meg selv som singel, og da ble det vanskelig å holde styr på følelsene mine. Følelsene for han jeg var sammen med hadde sluknet for lenge siden. Mine største bekymringer var både de rent praktiske og økonomiske (er fattig student så bare det å finne seg en billig hybel er vanskelig nok) og uro for å såre ham. Jeg visste at han kom til å ta det tungt, og gruet meg til å såre han så fryktelig, så jeg var feig og utsatte og utsatte... Interessant. Men jeg lurer på en ting; hva mener du egentlig med et "dødt forhold"? Altså hva betyr det i praksis?
Suzy Skrevet 23. januar 2012 #12 Skrevet 23. januar 2012 Interessant. Men jeg lurer på en ting; hva mener du egentlig med et "dødt forhold"? Altså hva betyr det i praksis? Tenk deg om - hva tror du et dødt forhold betyr 2
Humla Skrevet 23. januar 2012 #13 Skrevet 23. januar 2012 Forholdet ditt har vært dødt eller dårlig lenge; egentlig ferdig og over i en lengre tid. Hva skal (skulle) til før du våger å ta valget og bryte ut? Hva er de største bekymringene dine? Hvilke faktorer hindrer eller hindret deg? Det som skulle til for meg var mange måneder med tenking og undring på om jeg kunne få det bedre om jeg skilte lag fra han, utrolige gode venner som så at jeg ikke hadde det så bra i det forholdet jeg var i og støttet meg ut. Og et ønske om å komme meg videre i livet.. De største bekymringene mine var om jeg kom til å være alene resten av livet om jeg gikk (veldig overdramatisk, ser jeg nå) Det som hindret meg var mot, selvtillit og latskap som jeg ser på det som i dag. 1
Gjest KateW Skrevet 23. januar 2012 #14 Skrevet 23. januar 2012 Interessant. Men jeg lurer på en ting; hva mener du egentlig med et "dødt forhold"? Altså hva betyr det i praksis? Det er jo du sjøl som bruker den betegnelsen i OT!?!?!? 1
AnonymBruker Skrevet 23. januar 2012 #15 Skrevet 23. januar 2012 Det er jo du sjøl som bruker den betegnelsen i OT!?!?!?
Kine28 Skrevet 23. januar 2012 #16 Skrevet 23. januar 2012 Forholdet ditt har vært dødt eller dårlig lenge; egentlig ferdig og over i en lengre tid. Hva skal (skulle) til før du våger å ta valget og bryte ut? Hva er de største bekymringene dine? Hvilke faktorer hindrer eller hindret deg? Jeg var i et veldig dårlig forhold i flere år. Det var psykisk mishandling, manipulasjon og kjefting hver eneste dag. Jeg var fullstendig nedbrutt, da jeg plutselig fikk sjansen til et spennende jobboppdrag. Jeg begynte der, kom meg ut, og innså at det fantes mennesker i denne verden som syntes jeg hadde noe å bidra med, at jeg var morsom og at jeg faktisk hadde masse energi og overskudd. På vei hjem fra jobb en dag innså jeg at dersom jeg måtte fortsette i forholdet, ville jeg ikke leve lenger. De største bekymringene (og hindringene) mine var økonomi. Jeg visste at jeg ville sitte igjen med mye gjeld, og var veldig bekymret for om jeg faktisk ville klare meg. I tillegg var jeg så tynnslitt og utbrent at jeg ikke klarte å ha full stilling med en gang.
Steinar40 Skrevet 23. januar 2012 Forfatter #17 Skrevet 23. januar 2012 Tenk deg om - hva tror du et dødt forhold betyr Det er jo du sjøl som bruker den betegnelsen i OT!?!?!? Folkens; poenget for meg er ikke hva jeg mener med et dødt forhold! Men hva andre folk legger i et dødt forhold - skjønner?
Steinar40 Skrevet 23. januar 2012 Forfatter #18 Skrevet 23. januar 2012 Det som skulle til for meg var mange måneder med tenking og undring på om jeg kunne få det bedre om jeg skilte lag fra han, utrolige gode venner som så at jeg ikke hadde det så bra i det forholdet jeg var i og støttet meg ut. Og et ønske om å komme meg videre i livet.. De største bekymringene mine var om jeg kom til å være alene resten av livet om jeg gikk (veldig overdramatisk, ser jeg nå) Det som hindret meg var mot, selvtillit og latskap som jeg ser på det som i dag. Hva betyr da latskap i denne sammenhengen, lurer jeg på?
Gjest Purple Haze Skrevet 23. januar 2012 #19 Skrevet 23. januar 2012 Folkens; poenget for meg er ikke hva jeg mener med et dødt forhold! Men hva andre folk legger i et dødt forhold - skjønner? I mine øyne er et dødt forhold et forhold hvor de gode følelsene er borte. Man lever side om side, men deler ikke noe av det vesentlige i et forhold, verken følelsesmessig eller praktisk. Man klarer ikke lenger kommunisere, har ikke lyst til å være nær den andre eller finne på ting sammen. Når likegyldigheten tar overhånd er det dødt.
Gjest Eurodice Skrevet 23. januar 2012 #20 Skrevet 23. januar 2012 Hvorfor oppretter du alle disse trådene, Steinar? De er gjennomsyret av kvinnehat og forakt. Negativiteten renner av deg. Kom deg ut i verden, vekk fra KG. Lev et liv i virkeligheten! 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå