Har du opplevd noe overnaturlig?

[Lucid]

En kompis av meg hadde en litt snedig hendelse en gang. Han var oppe ganske sent på natta, og satt i TVstua. Plutselig går det en mann forbi på utsiden av vinduet. Han skvetter naturlig nok, men tenker ikke mer over det før han skal gå og legge seg. Da kommer han på at TVstua er i andre etasje.

[AnonymBruker]

En kompis av meg hadde en litt snedig hendelse en gang. Han var oppe ganske sent på natta, og satt i TVstua. Plutselig går det en mann forbi på utsiden av vinduet. Han skvetter naturlig nok, men tenker ikke mer over det før han skal gå og legge seg. Da kommer han på at TVstua er i andre etasje.

Sånne "hallusinasjoner" har jeg også hatt. Utrolig hvilke puss hjernen kan spille en.

Anonym poster: a46acc52088e0fbd6df7041922054c93

[AnonymBruker]

Utrolig hvilke puss hjernen kan spille en.

Eller hvilke historier vennene dine kan finne på.

Anonym poster: d85e5a1a1d94d68978ded360ac2f0c00

[AnonymBruker]

Lucidmoon jeg hadde mareritt i natt etter å ha lest det du skrev om hun damen på rommet ditt. Jeg kan ikke huske noe av drømmen, men det var utrolig ekkelt, og jeg lå der å tenkte på hun når jeg våknet! Fysj!!

Anonym poster: 25ee855156cdb529ed9662e98fe6cd7a

[Pawn Hearts]

Jeg har heldigvis ikke noen virkelig uhyggelige historier å komme med (noen av dem jeg har lest her ga meg skikkelige frysninger), men jeg har i det minste opplevd nok til at jeg ikke uten videre avfeier at det finnes fenomener vi ikke har noen forklaring på.

Jeg bodde i sin tid i en falleferdig gård i Oslo sentrum. En dag jeg lå på sofaen (i den grad et slikt møbel fortjener et så elegant navn) og leste, hørte jeg tydelig at det var en som harket til høyre for meg. Der var det en vegg, så jeg tenkte først at det måtte komme fra den andre siden av veggen. Da kom jeg plutselig på at det var en yttervegg: Bygningen som hadde stått der før, var revet for flere år siden. Jeg hørte også at det ble bladd i en avis. Det var ikke noe skremmende i det, og jeg tenkte at hvis man først skal ha et spøkelse, så var dette et ganske hyggelig skrømt. Hver gang jeg hørte ham (kremtingen avslørte kjønnet), hilste jeg vennlig. Det gjentok seg med andre ord flere ganger, og det bodde ingen andre i den oppgangen (det var min korte tid som husokkupant, så jeg hadde god oversikt).

Ellers synes jeg Mac-en min oppfører seg litt mystisk av og til - det hender at den uten videre lukker dokumentene når jeg lagrer dem. Jeg har imidlertid kommet fram til at det neppe er noe overnaturlig, men at jeg sannsynligvis kommer borti w-tasten når jeg trykker på s-tasten.

[Armitage]

Jeg har sanndrømt ved flere tilfeller. En episode jeg spesielt husker hendte da jeg var rundt 10år gammel. Drømte om et sted som jeg aldri hadde vært på eller sett før. Det var en rimelig spesiell opplevelse å dra til dette stedet på skoletur for å finne ut at det var akkurat som i drømmen min.

Har også hatt ut-av-kroppen opplevelser flere ganger. Føler meg alltid dødsliten i kroppen hver gang jeg våkner fra noe sånt. Som om jeg har anstrengt meg veldig enda jeg har ligget å sovet.

En gang jeg var alene hjemme så hørte jeg klart og tydelig en mann som hostet på kjøkkenet. Dette hendte i tenårene. Huset vi bodde i pleide å være en gammel kolonialhandel og huset til oldeforeldrene mine. Min far bygde det om slik at vi kunne bo der.

Tidlig i tenårene så fikk jeg diagnostisert en kronisk sykdom som jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta medisiner for, livet ut for å holde den i sjakk. Fikk healing av en venn av familien og merker ikke noe til sykdommen min i det hele tatt lenger. Sluttet med medisinene og har vært symptomfri i mange år nå. Den kan dukke opp om jeg blir stresset, men jeg slipper å gå på medisiner i det minste. Og jeg føler meg frisk og rask i hverdagen:)

[sauen87]

Hadde en opplevelse her for en uke eller to siden. Lå i senga en morgen og leste i en bok. Plutselig kjenner jeg noe som går rundt i senga, omtrent som når en katt trakker oppi senga (Vi har IKKE katt!). Snudde meg for å se, og da var det borte. Leste videre, og så skjedde det igjen. Gikk bort når jeg snudde meg. Skjedde enda en gang, og da gadd jeg ikke mer og gikk ut i stua=P Samboeren min har også opplevd det samme. Har også følelsen av at det står en mann uti gangen hos oss, men har aldri sett ham. Ungene merker noe på rommet sitt da, de har rom rett ved den gangen.

[For the ladies]

Den dagen kong olav døde så gikk jeg rundt i barnehagen og snakket om det hele dagen, og det første jeg sa til moren min var at det går bra, og ikke er farlig. Hun fattet ingenting, så jeg fortalte at olav var død, men det ikke var farlig. Var ikke før etter vi kom hjem at de fortalte på radio og tv at han hadde død, ingenting som hadde blitt offentliggjort før på dagen.

Var klinisk død når jeg gikk i andre klasse, etter et åpent brudd i armen, så gidde de meg først en narkose jeg ikke reagerte på. Fikk en til uten noen effekt, mens den tredje funket og da kicket de 2 andre inn. Så full hjertestans og sluttet å puste. Var klinisk død i over 2,5min, men husket alt når jeg våknet. Mora mi forstod ingenting når det første jeg sa i det jeg våknet at det gikk bra og hun trengte ikke være lei seg. Sa jeg visste det ikke gikk helt som det skulle men at alt var bra nå. I de 2,5min så var det som om jeg svevet over min egen kropp å kikket på de som prøvde å redde livet mitt. Var en helt utrolig følelse, da det var en helt total indre ro, der alt egentlig var greit, ikke noe vondt, ikke noe skummelt, bare helt fredlig. Er vel trolig det som blir annsett som nirvana. Mora mi spurte meg ut etter jeg våknet om detaljer og om jeg kunne fortelle det jeg så og hva som skjedde, og i følge henne fortalte jeg alt helt eksakt slikt det utspilte seg, og helst med detaljer hun omtrent hadde glemt eller ikke bitt seg merke i.

Etter det siste der har jeg aldri hatt noe mer slikt, eneste er vel kansje at jeg ikke alltid trenger å høre eller se ting i det de skjer, men vet fordeom at de er i ferd med å skje. Og har en ganske sinnsyk indre ro, derav at ingen noen gang har klart å skremme meg, eller at jeg får panikk eller noe annet slikt uansett hva som skjer og hvor ekstremt det er.

[Gjest Candy Pie]

Den dagen kong olav døde så gikk jeg rundt i barnehagen og snakket om det hele dagen, og det første jeg sa til moren min var at det går bra, og ikke er farlig. Hun fattet ingenting, så jeg fortalte at olav var død, men det ikke var farlig. Var ikke før etter vi kom hjem at de fortalte på radio og tv at han hadde død, ingenting som hadde blitt offentliggjort før på dagen.

Var klinisk død når jeg gikk i andre klasse, etter et åpent brudd i armen, så gidde de meg først en narkose jeg ikke reagerte på. Fikk en til uten noen effekt, mens den tredje funket og da kicket de 2 andre inn. Så full hjertestans og sluttet å puste. Var klinisk død i over 2,5min, men husket alt når jeg våknet. Mora mi forstod ingenting når det første jeg sa i det jeg våknet at det gikk bra og hun trengte ikke være lei seg. Sa jeg visste det ikke gikk helt som det skulle men at alt var bra nå. I de 2,5min så var det som om jeg svevet over min egen kropp å kikket på de som prøvde å redde livet mitt. Var en helt utrolig følelse, da det var en helt total indre ro, der alt egentlig var greit, ikke noe vondt, ikke noe skummelt, bare helt fredlig. Er vel trolig det som blir annsett som nirvana. Mora mi spurte meg ut etter jeg våknet om detaljer og om jeg kunne fortelle det jeg så og hva som skjedde, og i følge henne fortalte jeg alt helt eksakt slikt det utspilte seg, og helst med detaljer hun omtrent hadde glemt eller ikke bitt seg merke i.

Etter det siste der har jeg aldri hatt noe mer slikt, eneste er vel kansje at jeg ikke alltid trenger å høre eller se ting i det de skjer, men vet fordeom at de er i ferd med å skje. Og har en ganske sinnsyk indre ro, derav at ingen noen gang har klart å skremme meg, eller at jeg får panikk eller noe annet slikt uansett hva som skjer og hvor ekstremt det er.

Oi, er dette sant?

Var veldig interessant i alle fall. Lurer på hva som hadde skjedd om de ikke hadde klart å redde livet ditt? Hvor du hadde dratt liksom.

Vi er totalt forskjellige,hehe så er vel derfor jeg aldri har opplevd sånne ting? Jeg er ikke en rolig person, tvert i mot har jeg veldig mye uro i meg og blir alt for fort stresset og får panikk bare jeg ser en langbein eller edderkopp, ellers er jeg urolig uten grunn.

Hadde jeg opplevd noe sånt, sett meg selv på en måte, hadde jeg fått totalt panikk etterpå.

Kanskje du kan videre utvikle evnene dine ( eller hva jeg skal kalle det )? For om det er sant ( sier ikke at du lyver, men synske ting generellt og at det ikke finnes en natrulig forklaring bak det) så har du nok et godt potensial

[For the ladies]

Oi, er dette sant?

Var veldig interessant i alle fall. Lurer på hva som hadde skjedd om de ikke hadde klart å redde livet ditt? Hvor du hadde dratt liksom.

Vi er totalt forskjellige,hehe så er vel derfor jeg aldri har opplevd sånne ting? Jeg er ikke en rolig person, tvert i mot har jeg veldig mye uro i meg og blir alt for fort stresset og får panikk bare jeg ser en langbein eller edderkopp, ellers er jeg urolig uten grunn.

Hadde jeg opplevd noe sånt, sett meg selv på en måte, hadde jeg fått totalt panikk etterpå.

Kanskje du kan videre utvikle evnene dine ( eller hva jeg skal kalle det )? For om det er sant ( sier ikke at du lyver, men synske ting generellt og at det ikke finnes en natrulig forklaring bak det) så har du nok et godt potensial

Tror ikke så mye hadde skjedd om jeg døde, hadde trolig bare blitt sort er min tro. Ut fra hva jeg har komt over etterhvert som jeg ble eldre og ble minnet på det, så er det ganske vanlig. Det menes at slikt forkommer av for lite blod til deler av hjernen og at man da "låser" opp andre evner/sanser som man ikke normalt har. Noe som trolig egentlig ligger klar til bruk, men mennesket har gjennom evolusjonen vokst fra å bruke.

Tror nok ikke du hadde fått panikk etter en slik opplevelse, da du opplever en helt annerledes følelse av ro, selv om det er en følelse av ingenting/null. Så er den følelsen akkurat som om man føler at alt på samme tid er trygt, greit og ikke noe farlig. Kan vel nesten si at det er en åpenbaring til at det ikke er noe farlig i verden i form av liv og død, da det ikke er noe å frykte eller være redd for. Jeg for min del har ingen frykt for døden i den forstand, synes ikke det er noe spesielt trist at folk dør eller at menneske har noe extremt stor verdi i forhold til annet. Ikke at jeg ikke har empati, men bare det at jeg vet det ikke er noe farlig med det, og heller ikke noe galt i å dø. Eneste jeg synes er trist i forhold til død er alle som står igjen og blir triste som følge av det, noe jeg igjen mener er som følge av deres frykt for døden. Har stor respekt for kulturene som feirer døden, og ikke sørger over den. Håper du forstår hva jeg mener og vil frem til. Er ikke som at jeg ikke er redd for å hoppe ut av et fly å dø, men døden i seg selv skremmer meg ikke.

Kunne kansje det hvis jeg ikke hadde "død", men etter det så var det aldri noe mer store slike ting som har skjedd.

Har en ting til som har skjedd som mora mi feaket ut av etter 11. Septmeber/Twin towers. Da jeg aldri kom på å forbinde de to, mens hun gjorde det. Når jeg var på besøk hos far min i spania så brukte søstra mi og jeg en del av tiden på tegning å slikt. Å moren min tok vare på tegningene når jeg kom hjem, vet ikke hvorfor. Hun daterte alltid slikt før hun la det bort. Så noen dager etter 9/11 ringte hun meg og var litt fra seg, så jeg prøvde roe henne ned litt på telefonen å fikk henne til å fortelle hva det var. Hun begynte å snakke om tegningene, og jeg husket sånn hallveis hva jeg hadde tegnet, men trodde ikke det var så mye likt.

Så når jeg kom hjem lå tegningen på bordet og hun var jo helt fra seg å bablet i vei. Å ja, tegningen er av to skyskrapere, ene knukket i to, folk som hopper ned fra skyskraperen som ikke er knukket. I tilegg er det tegnet fly som slipper litt bomber og generelt antydning til krig. Så var faktisk litt overrasket over hvor mange likhets trekk det var med 9/11 begivenhet å det som var av krig rundt det som en indikasjonen på krigen som fulgte.

Dette kan jo faktisk stemme ganske bra med tanke på tiden det ble tegnet på, da det var rundt den tiden alle disse tingene skjedde i mitt liv. Tegningen er fra 96, og når jeg kikket på den nå igjen, så hadde jeg skrevet stort øverst U.S.A. og new york city under.

[Gjest Candy Pie]

Skjønner hva du mener

Spennende da! Men de andre tingene, finnes jo ikke noen naturlig forklaring på det? Ikke som jeg kan tenke ut i alle fall. Om det er noe mer etter døden eller ikke er ikke godt å vite, men at det finnes mer vi ikke vet om verden og menneskehjernen er nok helt sikkert !

Skulle ønske jeg kunne være lenger på jorda, for å følge med på utviklingen. Kunne vært spennende. Lurer på om menneskene noen gang får vite hvordan ting fungerer i verden, kan se for meg at mye hadde forandret seg da, om vi fikk svar på alt om religion, død og liv på andre planeter. Skulle gjerne vært her når / om de kommer på besøk også, hehe

Men, er bare 19 år, kan jo leve i 80 år til, så mye kan skje på den tiden !

[For the ladies]

Skjønner hva du mener

Spennende da! Men de andre tingene, finnes jo ikke noen naturlig forklaring på det? Ikke som jeg kan tenke ut i alle fall. Om det er noe mer etter døden eller ikke er ikke godt å vite, men at det finnes mer vi ikke vet om verden og menneskehjernen er nok helt sikkert !

Skulle ønske jeg kunne være lenger på jorda, for å følge med på utviklingen. Kunne vært spennende. Lurer på om menneskene noen gang får vite hvordan ting fungerer i verden, kan se for meg at mye hadde forandret seg da, om vi fikk svar på alt om religion, død og liv på andre planeter. Skulle gjerne vært her når / om de kommer på besøk også, hehe

Men, er bare 19 år, kan jo leve i 80 år til, så mye kan skje på den tiden !

Ikke direkte noe som forklarer det nei, men er vel kansje noe av samme greiene. Kansje en abnormalitet i hjernen eller noe slikt. Er jo nok av teorier om at alt er energi, parallele univers og alt slags annet rart. For min del har jeg ikke vanskelig for å tro på mye av det som folk har opplev, men tror mesteparten av det vi hører om i media, klarsynte og diverse er for det meste sprøyt. De som har slikt eller har opplevd slikt snakker sjeldent om det, da folk ikke forstår det og klarer å takle muligheten for at noe slikt finnes. Er vel mindre enn en håndfull som har fått vite det jeg har skrevet i denne tråden, noe jeg synes er det beste.

Hadde vært spennende å sett hva folk finner ut etterhvert, men tror det blir verre og verre å kunne finne ut av mye av det. Da det virker som de fleste bevis på at slikt eksisterer allerede nesten er forsvunnet. I tillegg så ser jeg ikke helt hva mennesket vinner på å hele tiden skulle ha svar på alt. Hele la det mystiske forbli mystisk og prioritere å leve livet å ta vare på det gode verden har å tilby men vi mennesker selv er med på å ødelegge dessverre.

[Lyra Belacqua]

Hjemme har vi et lite piano (ca 25 cm langt) som står på en kommode på rommet til søsteren min. Jeg har flere ganger opplevd å høre at noen spilte på det, selv om jeg var alene hjemme (jeg sov i naborommet).

Når jeg legger meg bruker jeg alltid å ta med katten min. Noen ganger reiser hun seg brått opp i senga og skyter rygg, mens hun stirrer ut i rommet og knurrer til noe jeg ikke kan se. Hun står slik lenge, og det virker som om hun følger noe med blikket. Etter en stund legger hun seg ned igjen.

[Gjest Leopard]

Har en ting til som har skjedd som mora mi feaket ut av etter 11. Septmeber/Twin towers. Da jeg aldri kom på å forbinde de to, mens hun gjorde det. Når jeg var på besøk hos far min i spania så brukte søstra mi og jeg en del av tiden på tegning å slikt. Å moren min tok vare på tegningene når jeg kom hjem, vet ikke hvorfor. Hun daterte alltid slikt før hun la det bort. Så noen dager etter 9/11 ringte hun meg og var litt fra seg, så jeg prøvde roe henne ned litt på telefonen å fikk henne til å fortelle hva det var. Hun begynte å snakke om tegningene, og jeg husket sånn hallveis hva jeg hadde tegnet, men trodde ikke det var så mye likt.

Så når jeg kom hjem lå tegningen på bordet og hun var jo helt fra seg å bablet i vei. Å ja, tegningen er av to skyskrapere, ene knukket i to, folk som hopper ned fra skyskraperen som ikke er knukket. I tilegg er det tegnet fly som slipper litt bomber og generelt antydning til krig. Så var faktisk litt overrasket over hvor mange likhets trekk det var med 9/11 begivenhet å det som var av krig rundt det som en indikasjonen på krigen som fulgte.

Dette kan jo faktisk stemme ganske bra med tanke på tiden det ble tegnet på, da det var rundt den tiden alle disse tingene skjedde i mitt liv. Tegningen er fra 96, og når jeg kikket på den nå igjen, så hadde jeg skrevet stort øverst U.S.A. og new york city under.

Wow, må si dette er fascinerende lesing!

[Gjest Candy Pie]

Hehe, nå holder jeg på med et lite prosjekt. Skal filme hvert rom i huset en hel natt, for å se om jeg kan se noe...

Nå skal det sies at ikke huset her er et typisk spøkelseshus, men kan aldri vite...er bare for gøy.

Det mest interessante som skjer til nå er bikkja som snorker som et uvær. Dette er i stuen.

[Arcamenel]

Jeg tror på overnaturlige ting, og jeg har opplevd overnaturlige ting selv. Jeg synes fremdeles det er litt uhyggelig å snakke om "sånne ting", men jeg blir mer redd av å lese det dere skriver i denne tråden enn det jeg opplever selv eller hører fra mine venner som har opplevd lignende

Det begynner å bli en del ting nå, så for å ikke skrive kjempelangt, skriver jeg bare om egenopplevde ting og utelukker det familie og venner har fortalt meg.

Første "opplevelse" var da jeg var ganske ung, kanskje 6-7 år. Jeg var på tur hjem og trillet sykkelen min opp bakken ikke langt unna huset mitt. Da hørte jeg en stemme som høyt og tydelig sa navnet mitt. Jeg stoppet og kikket meg rundt for å se om noen hadde ropt på meg, men det var ikke et menneske å se. Jeg fortalte det til mamma da jeg kom hjem, og hennes forklaring var "det er Gud som sier navnet ditt for å vise at han passer på deg". Nåja - men noen sa det nok.

De to neste tingene skjedde mens jeg var i første halvdel av tenårene. Jeg hadde vært ute og stod bøyd i yttergangen for å knyte opp skoene mine. Ene veggen i yttergangen vår er dekket av helfigurspeil. Da jeg skulle rette meg opp så jeg ikke meg selv, men min mor, stå nøyaktig der jeg stod i samme positur som meg. Det var som om jeg var mamma (for ordens skyld: hun var inne på kjøkkenet eller i stua eller noe på dette tidspunktet).

Nr. 3: Jeg lå i senga med ansiktet inn mot veggen og skulle sove (hadde nettopp lagt meg), da jeg følte at jeg ikke var alene. Jeg snudde meg ut mot rommet og kikket mot døren, og fikk en tanke/følelse av at mine besteforeldre stod der. Jeg smilte og sa "god natt", snudde meg mot veggen igjen og følelsen forsvant.

De "verste" tingene vil jeg ikke skrive om når jeg sitter alene i stua midt på natten, så de får jeg ta i morgen

[Gjest Candy Pie]

Jeg tror på overnaturlige ting, og jeg har opplevd overnaturlige ting selv. Jeg synes fremdeles det er litt uhyggelig å snakke om "sånne ting", men jeg blir mer redd av å lese det dere skriver i denne tråden enn det jeg opplever selv eller hører fra mine venner som har opplevd lignende

Det begynner å bli en del ting nå, så for å ikke skrive kjempelangt, skriver jeg bare om egenopplevde ting og utelukker det familie og venner har fortalt meg.

Første "opplevelse" var da jeg var ganske ung, kanskje 6-7 år. Jeg var på tur hjem og trillet sykkelen min opp bakken ikke langt unna huset mitt. Da hørte jeg en stemme som høyt og tydelig sa navnet mitt. Jeg stoppet og kikket meg rundt for å se om noen hadde ropt på meg, men det var ikke et menneske å se. Jeg fortalte det til mamma da jeg kom hjem, og hennes forklaring var "det er Gud som sier navnet ditt for å vise at han passer på deg". Nåja - men noen sa det nok.

De to neste tingene skjedde mens jeg var i første halvdel av tenårene. Jeg hadde vært ute og stod bøyd i yttergangen for å knyte opp skoene mine. Ene veggen i yttergangen vår er dekket av helfigurspeil. Da jeg skulle rette meg opp så jeg ikke meg selv, men min mor, stå nøyaktig der jeg stod i samme positur som meg. Det var som om jeg var mamma (for ordens skyld: hun var inne på kjøkkenet eller i stua eller noe på dette tidspunktet).

Nr. 3: Jeg lå i senga med ansiktet inn mot veggen og skulle sove (hadde nettopp lagt meg), da jeg følte at jeg ikke var alene. Jeg snudde meg ut mot rommet og kikket mot døren, og fikk en tanke/følelse av at mine besteforeldre stod der. Jeg smilte og sa "god natt", snudde meg mot veggen igjen og følelsen forsvant.

De "verste" tingene vil jeg ikke skrive om når jeg sitter alene i stua midt på natten, så de får jeg ta i morgen

Jeg hadde blitt redd om (noe)n sa navnt mitt

Det med speilet var jo rart? Aldri lest om noe lignende.

Smilte litt av den god natt greien, hehe. Er ekkelt å ligge i sengen å vite at det er noe i rommet. Har sett for meg en gammel mann. Og jeg er livredd etter å ha sett skrekkfilmer, for jeg er redd de skal få inspirasjon til hvordan de kan skremme meg. Er også redd for at de kan lese tankene mine...

[Arcamenel]

Jeg hadde blitt redd om (noe)n sa navnt mitt

Det med speilet var jo rart? Aldri lest om noe lignende.

Smilte litt av den god natt greien, hehe. Er ekkelt å ligge i sengen å vite at det er noe i rommet. Har sett for meg en gammel mann. Og jeg er livredd etter å ha sett skrekkfilmer, for jeg er redd de skal få inspirasjon til hvordan de kan skremme meg. Er også redd for at de kan lese tankene mine...

Hehe, jeg var så liten da at jeg greide ikke å se noe skummelt i det, tror jeg. Spesielt det med speilet, ja! Det har jeg aldri funnet noen forklaring på (hverken naturlig eller overnaturlig), så jeg har alltid tenkt at det bare var fantasi kombinert med dårlig belysning. Men den har virkelig festet seg.

Kjenner igjen det med skrekkfilmer! Jeg hater skrekkfilmer, og unngår dem så mye som mulig. Men på den andre siden tror jeg ikke at det finnes onde energier som kan skade mennesker - bare skremme oss skikkelig. Jeg liker å tro at de energiene som finnes enten er mennesker som har noe ugjort, eller at de er her for å passe på oss levende :-)

[Gjest Candy Pie]

Skjønner

Barn er vel ikke så redd for spøkelser osv som litt større folk:P

Men såvidt jeg kan huske har jeg alltid vært redd for spøkelser, men da jeg var 15 tok det litt av, jeg turte ikke å være alene hjemme og om jeg måtte det så var jeg livredd og satt klar til å kunne springe ut, og ofte så turte jeg ikke å sove på rommet mitt forde om det var noen her hjemme, så la meg i stuen. For jeg visste at det var noen på rommet mitt. Fikk sånn panikk følelse, ikke morsomt...

Så skrekkfilmer kan gjøre skade, hehe

Nå ser jeg ikke så ofte på det lenger, og sover i mørkt rom uten lys eller åpen dør, og sover relativt godt =)

Det kan nok stemme. Jeg ser uansett ikke helt hvordan en energi kan fysisk ta på ting? Eller tenke? Åh, blir gal av å tenke på sånne ting. For jeg finner ikke svar på noe som helst. Men det er bare det at, om det virkelig hadde fantes, burde det ikke vært bevis for det?

[miaw]

nå får jeg aldri sove!