Timeout - med små barn

[AnonymBruker]

Heisann,

Jeg ser på nanny-programmet hvor de kjører timeout med barn - og har også sett at noen tar timeout på unger som er under to år. Er det greit å kjøre timeout med barn som er under to år? Da tenker jeg på at de vil jo ikke forstå poenget med å sitte der de skal sitte og ha timeout, og vil prøve å gå til mor/far. Er det greit å liksom stenge dem inne på stuen feks, mens resten av fam er i et annet rom som har innsyn til barnet?

Jeg spør fordi min bror kjørte et slikt opplegg med jenta si som hadde et raseri-anfall, og hun måtte stå i et avstengt område på stuen og se på oss andre og hyle - Jeg forstår at ikke alle her er pedagoger, men det er interessant å høre hva dere mener om det.

[Gjest fr21_5ffdsa]

Jeg syns de er veldig små da... Men jeg er ingen ekspert på slikt..

[Sweet77]

Vi gjorde det med vår, husker ikke om han var 2 eller 3, men fra vi hadde inntrykk av at han fint kunne skjønne hva dette dreide seg om.

Vi satte ham på en stol, men en av oss satt alltid ved siden av. Poenget var ikke å straffe ved at han skulle føle seg ensom eller noe, men merke at visse typer oppførsel kunne føre til at friheten hans ble begrenset. Og aldri fast tid. Han fikk gå ned igjen så fort han hadde bestemt seg for å kutte ut det der.

Funket kjempefint. I starten testet han gjerne ut om det var en engangsgreie, når han fant ut at vi var konsekvente på det så bestemte han seg som regel ganske raskt. Kjedelig å sitte på en stol i lengden

[SummerJoy]

Det er helt feil.

Ingen burde bli overlatt til seg selv med vonde følelser, spesielt ikke små barn. Timeout er en moderne form for "skammekroken". Jeg er ikke for slik straff og dressur.

[Gjest Anti-timeout]

Det er ikke bare med små barn timeout er galt. Jeg forundres alltid over foreldre som vil bruke makt mot barna - det de lærer dem er jo at makt = rett.

[Gjest Modig mor]

JEG ville hatt vansker med å forstå timeout om noen brukte det på meg, og jeg er over tretti år ...

[Noldus]

vi bruker en form for dette. Det er ro ting gutten min gjør som kan være farlige dersom vi ikke er der når han begynner. Derfor må han sette seg i et hjørne i stua om han gjør det. Han er 1.5 men vet godt at han må i hjørnet om han prøver. Han må ikke sitte lenge, 20-60 sekunder. Han sitter fint til vi sier han er ferdig.

Da setter vi oss med ham å forklarer hvorfor han ikke må gjøre slik. Den delen er han nok for liten til å forstå, men ser på det som en god vane for oss.

[SummerJoy]

Det er ikke bare med små barn timeout er galt. Jeg forundres alltid over foreldre som vil bruke makt mot barna - det de lærer dem er jo at makt = rett.

Ja, timeout (og det å tvinge små barn til å sitte i ro på f.eks stoler som straff) er maktmisbruk og totalt undøvendig.

[SummerJoy]

vi bruker en form for dette. Det er ro ting gutten min gjør som kan være farlige dersom vi ikke er der når han begynner. Derfor må han sette seg i et hjørne i stua om han gjør det. Han er 1.5 men vet godt at han må i hjørnet om han prøver. Han må ikke sitte lenge, 20-60 sekunder. Han sitter fint til vi sier han er ferdig.

Da setter vi oss med ham å forklarer hvorfor han ikke må gjøre slik. Den delen er han nok for liten til å forstå, men ser på det som en god vane for oss.

Hva mener du gutten skal lære av dette? For han er det totalt meningsløst å bli plassert i en krok om han f.eks tar på en ovn (om det er det du mener med farlige ting han gjør når dere ikke er der). Og når han blir litt eldre blir det ikke bare meningsløst, men også krenkende.

[lille katt]

Det er helt feil.

Ingen burde bli overlatt til seg selv med vonde følelser, spesielt ikke små barn. Timeout er en moderne form for "skammekroken". Jeg er ikke for slik straff og dressur.

Det er ikke bare med små barn timeout er galt. Jeg forundres alltid over foreldre som vil bruke makt mot barna - det de lærer dem er jo at makt = rett.

JEG ville hatt vansker med å forstå timeout om noen brukte det på meg, og jeg er over tretti år ...

Ja, timeout (og det å tvinge små barn til å sitte i ro på f.eks stoler som straff) er maktmisbruk og totalt undøvendig.

[Kara W]

Vi bruker det på våre barn, og synes det fungerer veldig bra. Det er klart det må brukes med måte, og brukt feil kan det bli veldig feil. Her i huset brukes det når slår seg vrange og trenger en pause. Vi har det ikke tidsbegrenset, og barna får komme tilbake med en gang de har roet seg. Tar det lang tid så går vi inn til dem og spør om de klare til å komme ut, og evt om de vil vi skal sitte litt hos dem. Eldste merker nå ofte selv når han trenger en pause og kan finne på å gå på rommet sitt uten at vi har sagt noen ting. Vi ser ikke på det som en straff på noen måte, men noen ganger trenger man rett og slett en pause for å roe seg ned.

Dere som sier dere ikke hadde forstått det om det hadde skjedd med dere selv. Tenk dere at dere er på besøk hos en venninne, og begynner å spytte på gulvet eller høylytt kritisere venninnes klessmak. Venninnen ber dere vennligst la være å gjøre det, men dere fortsetter. Synes dere virkelig det er så uhørt at hun da ber dere om å gå, og komme tilbake når dere har lært å oppføre dere skikkelig?

[Rødtoppen86]

Barn skjønner mye mer enn mange skulle tro. Er ikke noe ondskapsfullt med time-out synes jeg da, så lenge det blir gjort riktig.

Blir forferdet over at man ikke skal gjøre noenting nå til dags med barn som ikke hører etter.

[Kara W]

Dere som har veldig mye imot time-out, hva gjør dere når 3-åringen slår seg totalt vrang og bare hyler, slår og sparker?

[Gjest "gjest"]

Time Out har ingenting i barneoppdragelse å gjøre, med mindre man time outer seg selv.

[Gjest Offensive Pie]

Mine foreldre brukte dette når jeg slo meg vrang, og jeg har bare hatt godt av det. De begynte i toårsalderen, og var konsekvente på bruken av det. Jeg kommer også til å bruke denne metoden på mine hypotetiske fremtidige barn.

[Gjest Marmot]

vi bruker en form for dette. Det er ro ting gutten min gjør som kan være farlige dersom vi ikke er der når han begynner.

Hvor er dere når halvtannetåringen er alene da? En så liten unge skal jo ikke ha mulighet til å gjøre ting som er farlige, for den skal ikke være alene.

Jeg er helt enig i det SummerJoy sier.

[AnonymBruker]

Vi setter gutten vår i trappa hvis han slår seg veldig vrang, han er 3,5 år.. å vi har kanksje gjort dette i et halvt års tid. Å han skjønner det veldig godt altså!

Vi har ikke noe tidsperspektiv på dette, han får kåmme inn i stua når han slutter å hyle feks. Men dette gjøres når han Trasser på det værste.

Han skal lære seg å høre etter oss. Å når vi setter han i trappa, er det ingen ting annet han kan "drømme seg bort i" slik som tv, leker etc. Som er i stua. Å da er det mye enklere å komme inn til han, å klare å forklare han ting. Da hører han etter.

Etter vi har forklart alt, å han slutter å skrike, eventuellt sier unskyld får han komme i stua igjen. Å da er vi ferdige med det.

Tror ikke dette har noe nytte på barn under to år!

[Gjest Marmot]

Synes dere virkelig det er så uhørt at hun da ber dere om å gå, og komme tilbake når dere har lært å oppføre dere skikkelig?

Dersom spyttingen var et uttrykk for frustrasjon, følelser jeg ikke klarte å sette ord på osv. synes jeg virkelig det er helt, helt feil å forvente at man "oppfører seg skikkelig", ja. Jeg synes ikke man lærer barn noe annet enn "dine følelser er ikke velkomne her" når man bruker time-out pga. det man kaller raserianfall.

[SummerJoy]

Dere som sier dere ikke hadde forstått det om det hadde skjedd med dere selv. Tenk dere at dere er på besøk hos en venninne, og begynner å spytte på gulvet eller høylytt kritisere venninnes klessmak. Venninnen ber dere vennligst la være å gjøre det, men dere fortsetter. Synes dere virkelig det er så uhørt at hun da ber dere om å gå, og komme tilbake når dere har lært å oppføre dere skikkelig?

Det er jo ikke slik at om man lar være å bruke timeout så lar man også være å oppdra barna sine. Man kan fint lære et barn at man ikke skal spytte på gulvet uten å måtte plassere barnet i en krok for at det skal skjønne det.

Dere som har veldig mye imot time-out, hva gjør dere når 3-åringen slår seg totalt vrang og bare hyler, slår og sparker?

Lar hun hyle i vei? Jeg er ikke redd for litt skriking, det er lov å være sint. Om hun slår meg, sier jeg at det er ikke lov å slå andre, men at hun kan få lov å gå inn på rommet sitt og smelle så hardt hun kan i veggen der om hun er sint. Viser at jeg er der for trøst om hun trenger det.

[Soon]

Hva gjør dere når ungen får et "trass-anfall" og det ikke nytter å snakke til det da?

Ofte lar vi ungen få lov til å ligge der på gulvet og hyle til han går lei, men det blir jo en slags time-out det også, ved at vi lar han være alene til han er rolig igjen.

Jeg ser iallefall ingen stor forskjell på å "gå fra han" eller å plassere han en spesiell plass til han har roet seg...