Betatt av Behring Breivik

[Gjest Bustenskjold]

Mange ressurssterke ungdommer som ikke får jobb kunne tatt disse jobbene.

Men det er vel ikke så attraktivt om de skal føle seg mindreverdige fordi de ikke har høy utdannelse?

For øvrig er jeg enig i at man må ha folk fra alle samfunnsklasser for at samfunnet skal gå rundt.

Men de skal helst ikke ha innflytelse eller stemmerett?

[Gjest Bustenskjold]

Du konstateter jo med at hun er syk, og dermed bortforklarer at meninger ikke kan være syke, men handlinger. Hvor er KSMs handlinger?

De eneste som ror seg bort i denne diskusjonen er nok du og KSM.

Men jeg mener at det er sykt å bli kåt på en barnemassemorder ja...

[Gjest KSM]

Det viser tydelig her at handlinger og meninger tydeligvis er det samme. Og da blir debatten meningsløs om man ikke klarer å skille på dette. Med mindre dere tror at jeg og ABB er samme person blir det dere sier helt vanvittig.

I hele debatten her går det jo igjen at vi er syke, gale og trenger hjelp, samtidig som vi finner på unnskyldninger, forsvarer og romantiserer hans handlinger. At vi har skapt en fantasifigur.

Men er det ikke slik at mange av egenskapene vi har nevnt er noe som tydelig fremtrer utfra hans bevegelsesmønster, samt familie og venners uttalelser? Hvilke av hans egenskaper mener dere vi har tillagt ham og er feilaktige?

Kommer vi ikke med hans synspunkter? Vi skriver jo det han sier i manifestet og på div. nettfora. Man kan vel ikke akkurat komme særlig nærmere det han mener? Skal man gjette seg til at han egentlig er sterkt for kommunisme og har gjort dette for å skape hat for kapitalismen?

Valgdeltakelsen er nok lav for det store flertall, mens innen et parti er det der hele stemmebråten samles opp og da er det klart, med alle som er sluppet inn blir det en del. At de ønsker å gjøre deres innflytelse mindre er jo helt latterlig, ettersom det er de som fronter at man skal slippe inn og redde så mange som mulig, og integrere dem, mens det er visst ikke så godt likt når de tar for seg av koldtbordet likevel? Svært lite gjennomtenkt, og dessverre lærer de ikke av tidligere feil, eller av andre nasjoners feil. Hadde det ikke vært for de store konsekvensene som vil ramme landet vårt som følge av en slepphendt og dumsnill regjering, hadde hele klovneriet vært et stort underholdningssirkus.

[Gjest Bustenskjold]

Mange ressurssterke ungdommer som ikke får jobb kunne tatt disse jobbene.

Ressurssterke ungdommer skal lage veier, gjøre rørlegger-, elektriker-, snekkerarbeider?

Fylle arbeidsplassene til mennesker som idag har yrkesfaglig bakgrunn, dvs 3-4 år utdannelse etter videregående og knapt kvalifisert til det du mener er god utdannelse?

Det vil nok i høy grad gjøre Norge enda mer attraktivt for østeuropeisk arbeidskraft...

[fortsatther]

De eneste som ror seg bort i denne diskusjonen er nok du og KSM.

Men jeg mener at det er sykt å bli kåt på en barnemassemorder ja...

Jaha, hvordan ror vi oss bort mener du?

Det er en forskjell på "det er sykt å..." og "du er syk fordi...". Jeg mister tråden i hva du egentlig mener?

[Gjest Bustenskjold]

Jaha, hvordan ror vi oss bort mener du?

Det er en forskjell på "det er sykt å..." og "du er syk fordi...". Jeg mister tråden i hva du egentlig mener?

Mhm.. Jeg foreslår at du leser gjennom hele tråden med et åpent sinn.

Om du da ikke ser alle selvmotsigelsene deres og forsøkene deres på å ro dere bort, får vi bare konkludere med at det er oss andre det er noe galt med

[fortsatther]

Mhm.. Jeg foreslår at du leser gjennom hele tråden med et åpent sinn.

Om du da ikke ser alle selvmotsigelsene deres og forsøkene deres på å ro dere bort, får vi bare konkludere med at det er oss andre det er noe galt med

Lite trolig at jeg orker å gå gjennom hele tråden på nytt, men jeg kan virkelig ikke mene å ha husket noen selvmotsigelser og forsøk på å ro oss bort? Om du gidder, ville det vært ønskelig at du kom med konkrete eksempler.

[Gjest KSM]

Det er vel nokså tydelig at det store flertall her virkelig feiler i å evne å trå ut av sitt eget tankesett og prøve å sette seg inn i og forstå hvordan vi tenker.

Det eneste vi møter er kritikk og lite konstruktive råd om å oppsøke profesjonell hjelp. Det er mulig vi burde gjort det, for å erklære for oss selv for ikke "gale", "syke", "fæle", "onde", "like som ABB" og en haug av andre svært negative beskrivelser og sammenligninger.

Vi sier jo selv at dette er galt og sykt og merkelig. Vi ser alt fra andres ståsted, men at det ikke går an å trå inn i vårt er merkelig. Det er ingenting jeg avskyr mer enn f.eks mishandling av dyr, men likevel kan jeg til en viss grad prøve å sette meg inn i og forstå at de føler en trang til å tråkke ned noen, plage noen som ikke kan ta igjen eller si ifra, fordi de selv føler seg små og uverdige.

Med pedofile kan jeg forstå at de finner en ung, feilfri, rynkefri, frisk og glødende hud, øyne, et urørt og uskyldig vesen tiltalende. Kanskje ønsker de seg ungdommelighet, de er for feige til å ta kontakt med jevnaldrende, de er sviktet tidligere i livet osv.

Jeg kan også til en viss grad forstå muslimske voldtektsmenn som kommer fra en annen kultur og er dårlig integrert.

Selv om jeg tar sterk avstand fra disse tingene, kan jeg likevel prøve å sette meg inn i situasjonen. Hvis f.eks noen skrev her (som jeg tror er blitt gjort) at de følte seg tiltrukket av barn, hvorfor ikke finne ut hva det er og hjelpe personen slik at den kommer over det? For det må jo være vondt å gå rundt med disse følelsene. Det føles jo ikke godt å nærmest stå for noe som de fleste ønsker livet av deg for. Så lenge personen ikke har gjort noe fælt, men føler en dragning mot noe, som man ikke selv kan noe for, er dette da sykt? Er det ikke naturlig? Kan vi styre våre biologiske tanker, behov og preferanser?

De fleste er jo skjønt enige om at homofile ikke kan dette, hvorfor er det annerledes for andre grupper? Fordi det ikke er gjengjeldt? Man føler en dragning mot noe som er mindre, uskyldig og ikke kan forsvare seg? Mye mulig, men det er mye kjærlighet i verden som ikke gjengjeldes, enten det gjelder homofile, heterofile eller i dyreriket.

Vi har kun beskrevet varme følelser, for å dra den litt lengre, vi har ikke gjort oss skyldige i noe mer enn å elske, vise fascinasjon, og beundring, er dette negativt? Selv om det er et menneske som ABB. Kan ikke han også ha fine sider som alle andre, som det faktisk, til tross for hans handlinger, er mulig å se opp til?

Det krever mye å være så unge som oss, å stå frem, fronte våre tanker, meninger og følelser som ikke aksepteres av noen i samfunnet, ikke engang oss selv, med en spørrende fremtoning om hva dette kan være. I stedet for å hjelpe oss, vi er unge og rådville, setter godt voksne mennesker seg ned og regelrett mobber og trakasserer oss for å være åpne. Og folk lurer på hvorfor man ikke tør å være ærlig i dette samfunnet? Jeg synes hetsen som anonym her har vært ille å takle, om jeg skulle fått dette i det virkelige liv tror jeg virkelig jeg hadde slitt med å stå opp om morgenen og konsentrere meg om vanlige ting. Mest av alt fordi det gjør at jeg mister troen på mennesket, vårt demokrati og vår ansvarsfølelse og forståelse for andre mennesker som er ulike oss selv. Vi har vært to mot et titalls voksne som bytter på å sykeliggjøre oss, latterliggjøre oss, prøve å skade oss og få oss til å føle oss skamfulle over oss selv og følelsene våre. Jeg regner med de aller fleste er noen år eldre enn oss. At det da ikke er mulig å begrunne nærmere hvorfor noe er sykt, og eventuelt i tillegg til å grunngi dette, komme med noen gode grunner og refleksjoner til hvorfor vi har slike følelser. At det ikke er noen nysgjerrighet, lyst til å hjelpe, eller forståelse, i det minste et forsøk på forståelse.

Jeg synes det er sjokkerende. Virkelig.

Sa ikke Stoltenberg at vi skulle akseptere ulikheter, vise forståelse, kjærlighet, og ikke vise hat? Samtidig som alle elsker talen, er det ingen som følger ordene i den.

Alle sier de setter ABBs handlinger foran hans ord, men hvorfor sette ord som kom frem i sørgeperioden etter 22. juli foran handlinger for å endre samfunnet?

Kanskje vi kan relatere oss til hans barndom, hans mindre gode opplevelser med andre mennesker og hans slit med å finne seg selv, godta seg selv, forstå seg selv? Jeg tror mye ligger i at vi kjenner oss igjen og føler en slags sympati. Vi ser det menneskelige i ham, under denne overflaten han har fått i media. Vi har kanskje behov for å ta den "svakes side" til tross for det han har gjort. Jeg tror vi på mange måter viser mye empati, gjennom å få en medfølelse for ham, fordi han i denne saken er totalt sjanseløs, og et hatobjekt. Mens andre viser det offentlige, godtatte sympatiske, går vi mer i dybden, tenker og setter oss inn i hans situasjon som kanskje ikke er så fryktelig lett å takle.

Endret 26. desember 2011 av KSM

[AnonymBruker]

Det eneste jeg lurer på i denne saken er om dere Breivik fangirls planlegger å drepe noen for han, sånn at dere kan bli kjærester i fengslet etterpå?

[AnonymBruker]

Med den argumentasjonen alltid i hans favør og ignoreringen av de faktiske handlingene hans så ser jeg nesten for meg at det blir det neste fra dere. håper virkelig noen følger med på denne samtalen og kan få dere stoppet før fasinasjonen går for langt

[AnonymBruker]

Det er vel nokså tydelig at det store flertall her virkelig feiler i å evne å trå ut av sitt eget tankesett og prøve å sette seg inn i og forstå hvordan vi tenker.

Det eneste vi møter er kritikk og lite konstruktive råd om å oppsøke profesjonell hjelp. Det er mulig vi burde gjort det, for å erklære for oss selv for ikke "gale", "syke", "fæle", "onde", "like som ABB" og en haug av andre svært negative beskrivelser og sammenligninger.

Vi sier jo selv at dette er galt og sykt og merkelig. Vi ser alt fra andres ståsted, men at det ikke går an å trå inn i vårt er merkelig. Det er ingenting jeg avskyr mer enn f.eks mishandling av dyr, men likevel kan jeg til en viss grad prøve å sette meg inn i og forstå at de føler en trang til å tråkke ned noen, plage noen som ikke kan ta igjen eller si ifra, fordi de selv føler seg små og uverdige.

Med pedofile kan jeg forstå at de finner en ung, feilfri, rynkefri, frisk og glødende hud, øyne, et urørt og uskyldig vesen tiltalende. Kanskje ønsker de seg ungdommelighet, de er for feige til å ta kontakt med jevnaldrende, de er sviktet tidligere i livet osv.

Jeg kan også til en viss grad forstå muslimske voldtektsmenn som kommer fra en annen kultur og er dårlig integrert.

Selv om jeg tar sterk avstand fra disse tingene, kan jeg likevel prøve å sette meg inn i situasjonen. Hvis f.eks noen skrev her (som jeg tror er blitt gjort) at de følte seg tiltrukket av barn, hvorfor ikke finne ut hva det er og hjelpe personen slik at den kommer over det? For det må jo være vondt å gå rundt med disse følelsene. Det føles jo ikke godt å nærmest stå for noe som de fleste ønsker livet av deg for. Så lenge personen ikke har gjort noe fælt, men føler en dragning mot noe, som man ikke selv kan noe for, er dette da sykt? Er det ikke naturlig? Kan vi styre våre biologiske tanker, behov og preferanser?

De fleste er jo skjønt enige om at homofile ikke kan dette, hvorfor er det annerledes for andre grupper? Fordi det ikke er gjengjeldt? Man føler en dragning mot noe som er mindre, uskyldig og ikke kan forsvare seg? Mye mulig, men det er mye kjærlighet i verden som ikke gjengjeldes, enten det gjelder homofile, heterofile eller i dyreriket.

Vi har kun beskrevet varme følelser, for å dra den litt lengre, vi har ikke gjort oss skyldige i noe mer enn å elske, vise fascinasjon, og beundring, er dette negativt? Selv om det er et menneske som ABB. Kan ikke han også ha fine sider som alle andre, som det faktisk, til tross for hans handlinger, er mulig å se opp til?

Det krever mye å være så unge som oss, å stå frem, fronte våre tanker, meninger og følelser som ikke aksepteres av noen i samfunnet, ikke engang oss selv, med en spørrende fremtoning om hva dette kan være. I stedet for å hjelpe oss, vi er unge og rådville, setter godt voksne mennesker seg ned og regelrett mobber og trakasserer oss for å være åpne. Og folk lurer på hvorfor man ikke tør å være ærlig i dette samfunnet? Jeg synes hetsen som anonym her har vært ille å takle, om jeg skulle fått dette i det virkelige liv tror jeg virkelig jeg hadde slitt med å stå opp om morgenen og konsentrere meg om vanlige ting. Vi har vært to mot et titalls voksne som bytter på å sykeliggjøre oss, latterliggjøre oss, prøve å skade oss og få oss til å føle oss skamfulle over oss selv og følelsene våre. Jeg regner med de aller fleste er noen år eldre enn oss. At det da ikke er mulig å begrunne nærmere hvorfor noe er sykt, og eventuelt i tillegg til å grunngi dette, komme med noen gode grunner og refleksjoner til hvorfor vi har slike følelser. At det ikke er noen nysgjerrighet, lyst til å hjelpe, eller forståelse, i det minste et forsøk på forståelse.

Jeg synes det er sjokkerende. Virkelig.

Sa ikke Stoltenberg at vi skulle akseptere ulikheter, vise forståelse, kjærlighet, og ikke vise hat? Samtidig som alle elsker talen, er det ingen som følger ordene i den.

Alle sier de setter ABBs handlinger foran hans ord, men hvorfor sette ord som kom frem i sørgeperioden etter 22. juli foran handlinger for å endre samfunnet?

Kanskje vi kan relatere oss til hans barndom, hans mindre gode opplevelser med andre mennesker og hans slit med å finne seg selv, godta seg selv, forstå seg selv? Jeg tror mye ligger i at vi kjenner oss igjen og føler en slags sympati. Vi ser det menneskelige i ham, under denne overflaten han har fått i media. Vi har kanskje behov for å ta den "svakes side" til tross for det han har gjort. Jeg tror vi på mange måter viser mye empati, gjennom å få en medfølelse for ham, fordi han i denne saken er totalt sjanseløs, og et hatobjekt. Mens andre viser det offentlige, godtatte sympatiske, går vi mer i dybden, tenker og setter oss inn i hans situasjon som kanskje ikke er så fryktelig lett å takle.

Folk har hatt forferdelig barndommer, men det er ikke en unnskyldning til å ta livet av andre mennesker.

Endret 26. desember 2011 av SportyShorty

[fortsatther]

Det eneste jeg lurer på i denne saken er om dere Breivik fangirls planlegger å drepe noen for han, sånn at dere kan bli kjærester i fengslet etterpå?

Det håpet jeg egentlig vi hadde gjort veldig klart. Svaret er hvertfall: Nei! Jeg er ikke i verken fysisk eller mentalt stand til å skade noen.

Med den argumentasjonen alltid i hans favør og ignoreringen av de faktiske handlingene hans så ser jeg nesten for meg at det blir det neste fra dere. håper virkelig noen følger med på denne samtalen og kan få dere stoppet før fasinasjonen går for langt

Vi er veldig tydelige på at dette er følelser og tanker. Vi tar begge to avstand fra handlingene hans og er ikke keene på å forsøke noe lignende selv. I det hele tatt.

[Gjest KSM]

Det eneste jeg lurer på i denne saken er om dere Breivik fangirls planlegger å drepe noen for han, sånn at dere kan bli kjærester i fengslet etterpå?

Det er morsomt at voksne mennesker ikke kan stå frem med sine egentlige nick, spesielt bak en så lite intellektuell og konstruktiv kommentar som den.

Du viser store manglende kunnskaper, kanskje det er den du er redd for å vise frem. Kvinner og menn blir som kjent ikke satt i samme fengsel... Eller på samme celle for den saks skyld, hvis det er det du tror vi går rundt og drømmer om.

[fortsatther]

Folk har hatt forferdelig barndommer, men det er ikke en unnskyldning til å ta livet av andre mennesker.

Leste du i det hele tatt innlegget? Det er ingen unnskyldning, men kan til en viss grad være en forklaring eller begynnelsen av en forståelse.

Endret 26. desember 2011 av SportyShorty

[AnonymBruker]

Leste du i det hele tatt innlegget? Det er ingen unnskyldning, men kan til en viss grad være en forklaring eller begynnelsen av en forståelse.

Ja, og du sier det selv, bare med andre ord. En unnskyldning.

[fortsatther]

Ja, og du sier det selv, bare med andre ord. En unnskyldning.

Da burde du kjøpe deg en synonymordbok.

[AnonymBruker]

Leste du i det hele tatt innlegget? Det er ingen unnskyldning, men kan til en viss grad være en forklaring eller begynnelsen av en forståelse.

Hvordan er det egentlig en forklaring på? Hva kan det egentlig gi en forståelse for? "Jeg syntes jeg hadde en så ræva barndom, så jeg bestemte meg for å drepe 77 mennesker". Som sagt, det finnes folk som har hatt forferdelig barndommer, men de har aldri drept noen.

Jeg burde kjøpe en synonymordbok? Du burde kjøpe deg en samvittighet.

[fortsatther]

Hvordan er det egentlig en forklaring på? Hva kan det egentlig gi en forståelse for? "Jeg syntes jeg hadde en så ræva barndom, så jeg bestemte meg for å drepe 77 mennesker". Som sagt, det finnes folk som har hatt forferdelig barndommer, men de har aldri drept noen.

Jeg burde kjøpe en synonymordbok? Du burde kjøpe deg en samvittighet.

What a great comeback. Har aldri hørt noe lignende før.

Du lurer på hvordan det kan være en forklaring på noe? Hvordan et psykisk misbrukt lite barn kan ta til seg så mye hat? Hvordan gjentatte forsøk på å få gutten ut av hjemmet sitt, faktisk kan være et faretegn? Mange av de kriminelle sosiale avvikerne har hatt nettopp en dårlig barndom. Er ikke det litt forklarende? Litt interessant i tillegg?

Nei, langt i fra alle med forferdelig oppvekst begår kriminelle handlinger. Men det er verdt å finne ut av hvorfor de gjorde som de gjorde og handlet som de handlet. Det kan finnes en forklaring, selv om handlingene er grusomme.

[Rainbow]

Oj. Da jeg la meg klokka to-ish i natt var denne tråden på side 23, nå er den på 34.

Jeg har et spørsmål til dere som tenner på ABB. Er dere fra steder i landet langt unna hovdstaden, og der ingen har blitt drept eller kjenner noen som er det? Ungdommene kom jo fra hele landet, så det er få steder der overhodet ingen er berørt. Og jeg kan ikke skjønne at man kan reagere som dere om man var i Oslo da hele byen var dekket av roser, da folk sto og gråt åpenlyst foran Domkirka og da rosetoget samlet hele byen. Å se militære med våpen i gatene, bygninger med utsprengte glass, folk som hulket mens de la ned blomster og regnet styrta ned fra himmelen... Det gjør noe med en, selv når man ikke er personlig berørt av tragedien.

Når det er sagt er det selvsagt sånn at de aller fleste har massevis av empati og medfølelse for det som skjedde, og forakter Breivik, uten nødvendigvis å ha vært i hovedstaden noen gang. Prøver bare å forstå dere, og tenker at dere umulig kan ha vært til stede der nasjonen sørget som mest.

I tillegg: Man kjenner ikke en person man ikke har hatt personlig interaksjon med. Da jeg var 15-20 var jeg forelska i en norsk kjendis. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gifte meg med vedkommende, og skrev faxer og etter hvert mailer som jeg noen ganger fikk svar på, og møtte personen ved flere anledninger. Jeg tenkte at vi kjente hverandre godt, og tilla "objektet" mitt massevis av egenskaper. Bare gode egenskaper selvsagt, jeg hadde jo bare sett en rolle. Den rollen personen ville jeg og alle andre skulle se. Men jeg var helt vilt forelska. Da vi noen år senere faktisk ble litt bedre kjent oppdaga jeg at dette var et menneske som var veldig forskjellig fra meg, og følelsene bleknet betraktelig. Når man bare har den ene siden av en besettelse/forelskelse/tenning har man tid og mulighet til å legge fryktelig mye følelser og energi i det, for det er jo ingen til å motbevise det, og man er helt alene til å bygge opp tankene til man nærmest har laga seg et ufeilbarig gudebilde.

Når det da er snakk om en helt vanlig kjendis går det greit, men når den ufeilbarige er en massmorder kan det bli veldig, veldig farlig.

[Tabris]

Vi ser alt fra andres ståsted, men at det ikke går an å trå inn i vårt er merkelig. Det er ingenting jeg avskyr mer enn f.eks mishandling av dyr, men likevel kan jeg til en viss grad prøve å sette meg inn i og forstå at de føler en trang til å tråkke ned noen, plage noen som ikke kan ta igjen eller si ifra, fordi de selv føler seg små og uverdige.

Jeg har ikke problemer med å se det fra hans ståsted. Jeg kan se Hitlers handlinger fra hans ståsted også, og kan intellektuelt sett forstå det. Men det er milevis fra det å intellektuelt forstå noens motivasjoner til å forsvare dem, rasjonalisere og unnskylde bort deres handlinger (han var snill fordi han ikke drepte de yngste, han har empati fordi han syntes det var fælt å kjøre over en mus, han var modig fordi han gjorde noe som han anså som vondt men nødvendig, hans handlinger var ikke bare fæle, fordi ungdommene på øya hadde sikkert såret noen de også...).

Det er når man går over i den type rasjonalisering at alle varsellamper blinker. Jeg bryr meg ikke om du synes han er pen, jeg bryr meg ikke om du er fascinert av ham, jeg bryr meg ikke om du klarer å se situasjonen fra hans ståsted. Men jeg blir virkelig kvalm når du (og fortsatther) begynner med den type unnskyldninger som nevnt ovenfor. Da har man gått svært langt bort fra bare det å kunne forstå den andre part. Fordi du skriver ikke at han anser seg selv som modig fordi han gjennomførte disse handlingene selv om de var vanskelige, du skriver at du synes han var modig. Det er absolutt ingenting modig med å drepe 77 ungdommer. Hans egen logikk bak hvorfor dette var "nødvendig" er en gal manns logikk. Hvis du kan være enig med ham i dette, hva sier så det om deg?