Gå til innhold

hva er din verste julaften opplevelse?


xante

Anbefalte innlegg

Har ikke hatt noen vonde juler, den verste var liksom den når jeg var rundt 10 år og ikke fikk furbyen jeg ønsket meg sånn.

Pappa derimot, fortalte en julemorgen da vi åt frokost at hans jul som barn var at faren hans ble dritas, og pappa spiste opp middagen sin og så gikk ned til stranda og var der hele natta til faren hans sovnet. Helt fantastisk at pappa brøt mønsteret og har gitt oss såå mange fine minner.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva slags overgrep da, håpe ikke du ble voldtatt på vei både til og fra piercing-sjappa?

Det er nesten 6 år siden nå, så husker ikke helt om han siste voldtok meg den dagen. Men jeg husker hva han sa, han sa han var misunnelig på han andre.

Men han etter piercing sjappa ble dømt for første gangen han utnytta meg når jeg var 13 og et halvt år. Men han ble ikke dømt for de 3 månedene han manipulerte og ødela meg. Burde være glad han fikk 2 og et halvt år i fengsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi feiret julaften med mine to bortskjemte kusiner og tante og onkel. De brukte mesteparten av kvelden på å syte og klage over at gavene de fikk ikke var tilstrekkelige, mens jeg fikk ca en gave for hver 10. gave de fikk, men de var altfor opptatt av seg selv til å se forskjellen. De fikk en haug av penger, dyre klær og smykker. Mens jeg fikk litt mer normale julegaver som hjemmestrikka ullstrømper osv.

Var evig glad da de endelig fikk lessa lasset av julegaver i bilen og dro hjem, og himla med øynene da den ene kusina mi ringte og var sjeleglad fordi "nå var jula redda, pappa lovte en boomblaster til meg siden julegavene var så skuffende...!"

Jeg kan huske denne julaftenen som ekstra ille, men i oppveksten var det disse vi pleide å feire jul med, og de var mer eller mindre sytete og kvalme hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Herr Heftig

Det er nesten 6 år siden nå, så husker ikke helt om han siste voldtok meg den dagen. Men jeg husker hva han sa, han sa han var misunnelig på han andre.

Men han etter piercing sjappa ble dømt for første gangen han utnytta meg når jeg var 13 og et halvt år. Men han ble ikke dømt for de 3 månedene han manipulerte og ødela meg. Burde være glad han fikk 2 og et halvt år i fengsel.

:klemmer: Håper du har det bra i dag i det minste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Cupcakes

Det året mamma var i India, og flyene ble forsinket sånn at hun ikke rakk å komme hjem til juleaften, eller hun kom rundt midnatt, men jeg var vel 10-11 år eller så, så for meh var det fryktelig dramatisk, og juleaften og fagen ble helt rar for meg.

Året etter var også ganske rar/ille, det var første julen med skilte foreldre og vi feiret uten pappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barndommens juler var gode.

Men når jeg ble skilt, og måtte feire jul uten barna. Det var tungt.

Det ble til at jeg feiret jul kun annet hvert år, og heller tok på meg jobb den 24.12.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

>Jeg har heldigvis ingen juler fylt av fyll og slåssing, men jul ble ikke det samme etter at min Bestemor døde rett før jul.

Vi måtte reise langt for å delta i begravelsen, og det var så mange ting jeg ville si til henne før hun dro som jeg ikke fikk gjort.

Når da noe lignende skjedde for 3 år siden toppet det seg. Mamma hadde vært syk siden før sommeren, og vi var forberedt på å "feire" jul på sykehuset.. Slik det det dessverre ikke, da mamma døde bare en mnd`s tid før julaften..

Jul vil aldri blir det samme som det den var i Finnmark da jeg var liten :cry: :trist:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Månestøv

Mange juler med krangling og gråting, men heldigvis har jeg sluppet unna slossing og div. Tross dette liker jeg julaften veldig godt, da min mor og jeg pleier å avslutte med vin og lange samtaler utover julenatten :hjerter_rundt:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var den jula jeg hadde mistet nesten alt untatt de sladrekjerringene av noe familie jeg har. Jeg sa jeg ikke orket å ferie jul, for jeg sa jeg kom til å bryte ut i tårer om jeg gjorde det, men det var ikke godt nok tydeligvis. Først truet de selv med å gråte, så gikk det på skyldfølelsen osv. Endte med at jeg var alene, da jeg ville sørge over dødsfallet alene.

Jeg hadde skrivd til mor at jeg bare satt hjemme og tok en øl. Og snart hadde hele familien fått vite at jeg drakk en øl og da var det på`n igjen med hundre sms fra diverse familiemedlemmer om at hvis jeg kunne drikke en øl, så kunne jeg like godt kommet hjem å spist middag med dem. Tenk så uforskammet jeg var!

Hele kvelden var preget av dypt savn og tårer.

Nå er det en tid siden, så jeg småflirer litt av det hele :fnise:

Endret av Evilposelos
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I fjor faktisk. Hadde akkurat kommet tilbake fra et år i utlandet (hvor jeg fant kjæreste som ikke var med på flyttelasset, og vi krangla MYE etter jeg dro), rett i ny jobb, så hadde ikke landet skikkelig. Så satt jeg der i soffan da, på juleaften, savnet kjærsten, ingen pakke fra han (treig med å sende), og en del barn som bare brydde seg om "hvor er det pakke til meg, er det mer pakke til meg? Åneiii det er ikke flere pakker til meg! *gråte*".

Var jo ikke så ille som mange over meg, men syns det var ganske stusselig, og gledet meg til gjestene dro. I år vet jeg ikke helt hva jeg skal. Lurer på å melde meg frivillig eller noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det året farfar døde på julaften var ikke særlig lystig.... Og det året mormor døde på julaften var heller ingen høydare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Utrolig trist å lese, stor klem til alle :klem: Dette var ikke vel og merke på julaften, men rett etter, før nyttår, døde faren min. Var helt utenkelig å feire noe nytt år da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

narkoman og kriminelle sønn t mammas samboer lå utslitt på soffaen, og hans far kjeftet på meg fordi jeg spiste av godis jeg hadde med meg selv før middag.

Mamma sa ikke i mot han, hennes samboer. Mens han sønn lå i narko-rus på soffaen.... Det var siste julen jeg brukte med min familie.

Det var så mye feil i den situasjonen at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne.

Mamma og pappa har ikke oppdratt oss sånn, og mammas samboer nå tar ikke ting som han burde og tillater ett menneske inn som ikke bør ha tilgang på noe familie om han ikke er rusfri og sluttet som kriminell... Huff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...