hva er din verste julaften opplevelse?

[hermoine]

har en søster som er psykisk syk. vanligvis er humøret hennes helt greit, men plutselig kan hun bli depressiv og få angst. En julaften fikk hun dette, noe som endte med at hun lå inne på et rom alene under julegaveåpningen, og ropte på foreldrene mine hele tiden som stadig måtte gå inn og trøste henne... Selvfølgelig, jeg er ikke sint fordi det skjedde, jeg forstår at sånt skjer når hun sliter.. Men det ble litt trist stemning når vi satt der i stua og prøvde å kose oss mens vi hørte høylydt grining fra naborommet, og folk ble slitne og lei seg...

[summerrain]

Min er kanskje ikke så kjip, men kjip nok! Må nevnes først at jeg ELSKER jula!

Hadde kyssesyken, masse feber og alt som hører med. Måtte på jobb som lå i byen jeg bor i, to timer hjemmefra. Slutten klokken 12, helt utslitt på toget på vei hjem, fikk kun tatt på meg morgenkåpe før gjestene kom. Måtte gå veldig fort igjennom hele kvelden pga min syke bestefar var hos oss. Jeg GRÅT under pakkeåpningen for jeg ville bare ha pause, men det gikk ikke. Var helt forferdelig, har aldri vært så utmattet før i hele mitt liv.

Men kunne vært mye verre

Endret 3. oktober 2012 av Kvisten

[Gelica]

Jeg jobbet på et flyplasshotell på julaften fra kl15-23:00

Det fantes nesten ikke gjester, men bare 2-3 flyvertinner som bodde der i forbindelse med jobb.

Jeg satt mutters alene i resepsjonen og hørte på julemusikk.

Det er den desidert tristeste julen jeg noen gang har hatt og jeg tror nok at det kom en tåre eller to også :-(

[Gjest Delphina]

Det er heldigvis bare en julaften som ikke har vært grei for meg. Jeg slet med dødsangst og kraftig depresjon i flere måneder før dette, og det toppet seg rundt jula. Jeg prøvde mitt beste å være tilstede med familien, mens jeg kaldsvettet og nesten hyperventilerte gjennom det hele. Det var ikke akkurat så greit for familien min og meg.

[Gjest marianne4388]

Hver eneste jul. Bare kjeftig, skrik, mas og tårer HVER gang.

Signerer denne! Annet enn hvis jeg klarer å bite tenna sammen og holde ut. Og enda gleder jeg meg alltid så til juleaften og syns jul er kjempe koselig! Helt til nedturen når jeg innser at også denne juleaften blir akkurat som alle de andre....

[Audrina]

De første 11 julaftnene i mitt liv var familien samlet, men pappa var dritings fra 22 desember til godt utpå nyåret. Jula da jeg var 9 år gammel døde farfar på lille julaften. Deretter skilte mine foreldre seg og julaften skulle feires annenhver gang hos mamma og pappa. 2 år hos mamma var ganske koselige, men ikke optimalt ettersom pappa fortsatt var dritings og sendte upassende meldinger til oss alle (meg og småsøsknene mine). Et år hos pappa sendte vi han i fyllaresten og neste var han så full at barneværnet hentet oss så vi fikk komme hjem til besteforeldrene våre. Et år måtte vi feire på jobben til mamma fordi hun hadde tatt vakt der ettersom vi egentlig skulle være hos pappa.

Trenger vel ikke utdype hvorfor jeg ikke er noe "jule-menneske" akkurat. De siste årene har jeg ikke feiret, kun vært i utlandet med min mann som av kultur ikke feirer jul. Et år laget jeg litt julemat og pyntet, det var koselig det. Men familien min inviterer oss fortsatt hvert eneste år. Jeg kommer aldri til å takke ja.

[MarianneE]

Min kjipeste jul handler bare om irriterende familiemedlemmer.

Gud, jeg er bortskjemt.

[Sign]

Innser at jeg er utrolig heldig som har opplevd så mange koselige og hyggelige julaftener i løpet av livet mitt. Den eneste jula jeg har følt meg litt trist (huff, nesten flaut å skrive det med tanke på hvilke opphevelser andre har hatt) var den første jula etter skilsmissen som jeg ikke hadde ungene mine.

Var sammen med foreldrene mine og det var for så vidt hyggelig, men det var tungt da ungene ringte for å ønske meg god jul og jeg hørte at de var hos x-svigerfamilien min… Hørte kjente stemmer i bakgrunner og da virkelig kjente jeg på at jeg ikke lenger var en del av den familien. Gråt en skvett da jeg ruslet hjem sent på kvelden og kjente meg utrolig alene.

Neste gang jeg skal være uten unger i jula skal jeg heller tenke på å lage en så hyggelig julefeiring som mulig for foreldrene mine!

[Floranda]

Har vært veldig heldig med julefeiringene mine. Jeg elsker julen, og den gode stemmningen den gir. Pinnekjøtt lukten i huset etter kirkebesøket, koselige filmer før middag og den glade og gode stemmningen som ligger i luften.

Så min verste jul var nok den første julen uten familien. Måtte jobbe 12 timers nattskift i nordsjøen på julaften, så sov hele dagen. Da jeg stod opp gledet jeg meg til pinnekjøtt til frokost, men kokkene hadde vært utrolig uheldig med bestillingen og tilberedningen av kjøttet. Kjøttet smakte så dårlig at jeg ikke klarte å spise det opp. Hadde ingen pakker heller, så gikk på jobb. Man pleier å ordne i stand slik at det blir litt koselig på kvelden også for de som jobber, men sjefen vår skjønte ikke vitsen så det endte med at vi måtte grine oss til litt snop. Mens sjefen og de andre som hadde fri på plattformen koste seg med pakker, julenisse, bord fulle av snop og det hele.

Da jeg skulle til lunsj hadde kokkene kastet all julematen i matkvernen. Og med pinnekjøttfett og bein plugget rørsystemet seg, og det hele kom opp igjen i slukene på vaskeriet. Flaksen som jeg er hadde jeg stivkrampevaksinen, noe som er et krav for å jobbe med kloakk. Så jeg var den heldige utvalgte til å slamsuge det opp igjen. Og da slangen på slamsugeren røyk, ble jeg nedspylt av kloakkvann, pinnekjøtt og stivnet fett. Jeg gråt en liten skvett da jeg ringte hjem og hørte hvor koselig de hadde det hjemme.

Endret 11. oktober 2012 av Floranda