Kritisk tenkning mangler i skolene

[Gjest BettyBoop28]

Jeg føler meg fryktelig gammel merkelig ofte selv.

Men ja, det var et problem. Læreren vår forsøkte å ta tak i det, og pratet om det i klassen, og oppfordret foreldre til å begrense det, men med lite hell.

Typisk. Ser for meg at det var det eneste ungene på skolen snakket om?

[Gjest Offensive Pie]

Vi snakker grunnskolen nå. Ikke spesialisering.

Når disse krigene fant sted er basiskunnskap. Når slaget ditt eller general datt levde er ikke. Skjønner du forskjellen?

Men burde ikke lærerne i grunn også være spesialiserte når de underviser på grunnskolen? Norske politikere har snakket om å etterligne den berømmelige finske skolemodellen siden midten av 70-tallet, siden finnene gjør det så bra på diverse internasjonale tester. I denne modellen har lærerne høyere utdanning (vi snakker mastergrader) hele veien i skoleløpet. Førskolelærer er en av stillingene som fører mest prestisje med seg. Jeg vet dette er en liten avsporing, men det å spesialisere samtlige lærere kan være veien å gå for å få norsk skole på fote igjen.

[Feeky]

Hehe ja. typisk i en forelesning på en norsk skole. Læreren spør: "Er det noen som har spørsmål?" Ingen eller bare et par stykker rekker opp hånda. vanligvis ingen.

Jepp.

Ett av problemene er at veldig få elever føler seg komfortable med å si sin egen mening eller motsi andre. Stort sett all muntlig aktivitet som skolen legger opp til er fremføringer, som vanligvis ender opp med at halve klassen står og nærmest siterer noe de har funnet på Internett eller i læreboka.

Jeg mener at elevene bør vendes til å diskutere med seg andre i ung alder. Da må bruke hjernen til noe annet enn en lagringsplass, og faktisk klare å være kritiske til noe.

[Gjest Blondie65]

Men burde ikke lærerne i grunn også være spesialiserte når de underviser på grunnskolen? Norske politikere har snakket om å etterligne den berømmelige finske skolemodellen siden midten av 70-tallet, siden finnene gjør det så bra på diverse internasjonale tester. I denne modellen har lærerne høyere utdanning (vi snakker mastergrader) hele veien i skoleløpet. Førskolelærer er en av stillingene som fører mest prestisje med seg. Jeg vet dette er en liten avsporing, men det å spesialisere samtlige lærere kan være veien å gå for å få norsk skole på fote igjen.

Men den spesialiseringen begynner vel ikke i grunnskolen? Og det er GRUNNSKOLEN jeg snakker om - ikke lærerutdanningen.

[Gjest Blondie65]

Jepp.

Ett av problemene er at veldig få elever føler seg komfortable med å si sin egen mening eller motsi andre. Stort sett all muntlig aktivitet som skolen legger opp til er fremføringer, som vanligvis ender opp med at halve klassen står og nærmest siterer noe de har funnet på Internett eller i læreboka.

Jeg mener at elevene bør vendes til å diskutere med seg andre i ung alder. Da må bruke hjernen til noe annet enn en lagringsplass, og faktisk klare å være kritiske til noe.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Et hvert skriftlig diskusjonsforum er det nærmeste man kommer bevis for denne teorien.

Enten forgår folk seg i å dele ut plusser, eller si seg enig med den de antar er den sterkeste, eller så er det den motsatte ytterlighet der den en ikke er enig med skal trakasseres og ufarliggjøres med personangrep og latterliggjøring. Og ingen husker lenger hva man diskuterer eller hvordan man argumenterer for sitt syn.

[AnonymBruker]

Men burde ikke lærerne i grunn også være spesialiserte når de underviser på grunnskolen? Norske politikere har snakket om å etterligne den berømmelige finske skolemodellen siden midten av 70-tallet, siden finnene gjør det så bra på diverse internasjonale tester. I denne modellen har lærerne høyere utdanning (vi snakker mastergrader) hele veien i skoleløpet. Førskolelærer er en av stillingene som fører mest prestisje med seg. Jeg vet dette er en liten avsporing, men det å spesialisere samtlige lærere kan være veien å gå for å få norsk skole på fote igjen.

Jeg er usikker på om det er så viktig at lærerne er spesialiserte uansett hvilket trinn de underviser. Har selv høyere utdanning, og det meste jeg kan formidle videre til elever og andre uten samme utdanning som meg, har jeg i grunn lært tidlig i utdanningen, på bachelornivå. Men selvsagt har jeg fått økt forståelse og bakgrunnskunnskap senere, som kan være positivt i mange sammenhenger. Uansett, spesialisering og masteroppgaver er jo ofte ganske smale og har relativt liten allmenninteresse.

[Gjest strykebrett]

Jeg er usikker på om det er så viktig at lærerne er spesialiserte uansett hvilket trinn de underviser. Har selv høyere utdanning, og det meste jeg kan formidle videre til elever og andre uten samme utdanning som meg, har jeg i grunn lært tidlig i utdanningen, på bachelornivå. Men selvsagt har jeg fått økt forståelse og bakgrunnskunnskap senere, som kan være positivt i mange sammenhenger. Uansett, spesialisering og masteroppgaver er jo ofte ganske smale og har relativt liten allmenninteresse.

Litt enig i dette. Dersom en lærer er for flink i et fag, så kan det hende at personen mister litt perspektivet, og greier ikke å formidle det helt enkle på samme måte. Det kan kanskje også bli ganske umotiverende for en med doktorgrad i matematikk å forklare rette linjer for hundrede gang..

Men at de må ha et rimelig godt grep om det de underviser er jo selvsagt.

[Gjest Offensive Pie]

For å undervise i finsk barnehage, kreves en bachelor i pedagogikk eller samfunnsvitenskap. En master i pedagogikk er kravet for å undervise 1-6. klasse. Vi snakker GRUNNSKOLE. (kilde) Lærerne er spesialiserte i å lære bort, og hovedmålet med dette er å få elevene til å utforske mer, lære på det nivået de er. De pedagogikk-spesialiserte lærerne skal lære barna å stille spørsmål. Denne utforskertrangen elevene lærer tidlig i løpet gjør dem bedre rustet til å lære mer opp igjennom skolegangen.

Jeg ser at mitt forrige innlegg kunne leses som om jeg mente at man burde ha en mastergrad i matematikk for å undervise i det på barneskolen. Beklager dette

[AnonymBruker]

Dette er jo en svært viktig og aktuell problemstilling, og man kunne på mange vis ha forbedret kvaliteten i Norsk skole. Men jeg er uenig i at man alltid skal prøve å trekke de svake opp på et høyere nivå. I virkeligheten er det (desverre) slik at det ikke er alle som har forutsetningene for å gjøre det bra akademisk sett i skolen. Spørsmålet er da hva man skal gjøre med disse. Å prøve å gjøre de flinkere når det for noen ikke er mulig er ikke et godt nok svar etter min mening. Ei heller å la de seile sin egen sjø, for det er da samfunnet som må ta vare på disse dersom de ikke engang greier seg gjennom vanlig skolegang. Og det er ingen tjent med, hverken disse personene selv eller samfunnet for øvrig.

Det er da mye bedre å faktisk tilrettelegge for at folk er forskjellig, og har forskjellige forutsetninger for å lære. Man må ikke være så redd for at folk er ulike, og man kan fint dele inn i klasser basert på nivå. Mange vil hevde at det er med på å skape klasseforskjeller, men klasseforskjellene blir mye større dersom man kun tilrettelegger for de sterkeste og lar resten klare seg selv.

Man må også innse at et akademisk løp ikke ligger naturlig for alle. Mange bør heller satse på yrkesfaglige utdanninger som desverre har blitt utvannet i Norge de siste tiårene. Og det er synd, for det er mange som ikke egner seg for "vanlig skole" som sannsynligvis hadde gjort det langt bedre i et renere yrkesfaglig løp. Løsningen kunne f. eks vært å gjeninnføre renere yrkesutdanninger slik man hadde tidligere. Yrkesutdanningen i dag har mistet den "yrkesfaglige spissingen" ved at man uansett må gjennom en del av de samme fagene som f. eks elevene på allmennfaglig linje må. Jeg mener dette var et feilgrep. Det har bidratt til å skape tapere som meget mulig hadde klart seg gjennom en renere yrkesfaglig utdanning.

Men ts begår en feil ved å tilegne hardere akademisk skolegang i asiatiske land æren for den enorme veksten vi bla. har sett i Kina. Det er ikke så enkelt, for mye av den økonomiske oppturen skyldes andre forhold som at vareproduksjon som kjent er vesentlig billigere i asiatiske land. Det produseres nesten ikke noe som helst av verdi i vesten lenger når vi tenker på "basisvarer" som klær, sko og elektroniske duppeditter. Vi har blitt konsumenter, og det er den asiatiske verden som er tilbydere, og det bærer naturlig en veldig stor del av forklaringen på hvorfor Asia har fått sin økonomiske opptur.

TS har for øvrig rett i at motivasjonen i mange asiatiske land baserer seg på "fattigdomspisken". Jeg ser likevel ingen grunn til at man bør innføre tilsvarende motivasjon i Norge, for det er ganske enkelt en samfunnsform jeg absolutt ikke ønsker at vesten skal tilbake til.

[Gjest Corto Maltese]

Kritisk tenking er ikke politisk korekt...Og dermed ikke lov