Dødsstraff

[AnonymBruker]

Verden er ikke bare svart og hvitt, det fins andre farger også. Men det får du lære selv en dag.

MorAase, hva med alle de som faktisk er skyldige?

Hvis det er noen som ikke ser nyanser så er det deg!

[Drizzt]

Den som dreper. Er ALLTID den som dreper som har ansvaret. At noen har rømt forsvarer ikek på noe som helst vis at et sivilisert samfunn tar en rabiat drapsmann sin rolle.

Forøvrig, når en uskyldig dødsdømt blir drept av staten, hvem har ansvaret da?

Vi er åpenbart uenige når det gjelder dødsstraff - jeg godtar dødsstraff i enkelte tilfeller, du er helt imot. Men tråden er ikke FOR eller MOT dødsstraff eller har Drizzt rett eller ikke.

Redigert særlig for AB som ikke ser nyansene.

Endret 10. desember 2011 av Drizzt

[HedvigR]

Hvem har skylden når livstidsdømte for drap rømmer og begår andre drap? For ja, det fins en del slike saker også. Hvem har skylden da?

For et spørsmål. Den som dreper selvfølgelig.

Hvor ofte skjer det egentlig at folk som sitter inne for drap har rømt forresten? Prøver ikke å drite deg ut eller noe med det spørsmålet altså, jeg er faktisk nysgjerrig.

[Drizzt]

For et spørsmål. Den som dreper selvfølgelig.

Hvor ofte skjer det egentlig at folk som sitter inne for drap har rømt forresten? Prøver ikke å drite deg ut eller noe med det spørsmålet altså, jeg er faktisk nysgjerrig.

Jeg har ikke statistikk, men har lest om enkelte tilfeller. Trenger du presise tall, fin dem selv.

[HedvigR]

Jeg har ikke statistikk, men har lest om enkelte tilfeller. Trenger du presise tall, fin dem selv.

Altså, du trenger ikke være frekk, jeg spurte bare et spørsmål.

Det er for øvrig helt vanlig diskusjonsteknikk at den som legger ut en påstand kan backe den opp, og ikke gi ansvaret til andre.

[AnonymBruker]

Vi er åpenbart uenige når det gjelder dødsstraff - jeg godtar dødsstraff i enkelte tilfeller, du er helt imot. Men tråden er ikke FOR eller MOT dødsstraff eller har Drizzt rett eller ikke.

Redigert særlig for AB som ikke ser nyansene.

Du synker fortsatt ned på en morders nivå! Greier du ikke å se det?

Hvordan har du foressten tenkt til å innføre dødsstraff i Norge da?

[AnonymBruker]

Syke greier. Men, selv om andre mennesker begår grusomheter, kan jeg ikke si jeg vil støtte en regjering som går inn for å ta igjen med samme mynt. Og tenk på faren for justismord!

Personlig så er jeg veldig for dødsstraff, men samtidig at alle straffer blir analysert skikkelig.

For eksempel så har du denne saken:

– Fire unge gutter kommer hjem til meg, tre av dem er slektninger. De har jobbet på fiskebåten til den samme nabobonden som plagde meg så mye i oppveksten. Og så hadde han ikke betalt dem.

Vi bestemte oss for å stikke over og gi ham en lærepenge. Fike ham opp litt, få ham til å betale det han skyldte.

Naboen lukter lunta da han ser de fem komme, og lukker ikke opp døra. Som i stedet sparkes opp. Skjellsordene hagler. Det blir noen slag. Bonden vil ta igjen. Flere slag.

Da de unge mennene går, ligger bonden igjen på gulvet. Han dør senere av skadene.

– Juryen i lagmannsretten gråt da de hørte historien min. De mente ett år var passe straff. Lagdommerne ville også ha en mild straff, og var inne på å kalle det selvforsvar. Men det gikk ikke, siden vi oppsøkte ham, og ikke motsatt.

kilde: http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/reportasje/article716305.ece (VEL VERDT Å LESE DENNE SAKEN)

Der syntes jeg straffen på 2-5 år er ganske rettferdig, siden han som ble drept hadde både antastet guttene når de var yngre og mer med. Det er heller ingen spesiell grunn til å tro at det skal skje igjen fordi det skulle så mye til før det faktisk skjedde. Du kan kalle denne saken for lysegrå

Det bør og legges opp til at man i slike saker får skikkelig opplæring, sånn at man kommer ut av fengselet bedre rustet til å takle hverdagen enn når man gikk inn!

Hvis du derimot er langt ute og dreper i kaldt blod, så fortjener du og sitte inn en 10-15 år. Feks hvis du raner en bank og skyter mot politiet. Du kan si at du er på midten av grå-skalen.

Hvis du er helt på vannvidd og det er fare for at du skal gjøre det igjen, så kan du kalle det mørkegrått.. Du bør dømmes til forvaring slik at man beskytter samfunnet mot deg.

Og om du gjøre noe i nærheten av hva ABB gjorde, så er sjelen din svart som natten. Du burde flås levende eller bli skutt så snart som mulig!

Det blir feil å ekskludere noen deler av gråskalaen

[Gjest MorAase]

Vi er åpenbart uenige når det gjelder dødsstraff - jeg godtar dødsstraff i enkelte tilfeller, du er helt imot. Men tråden er ikke FOR eller MOT dødsstraff eller har Drizzt rett eller ikke.

Redigert særlig for AB som ikke ser nyansene.

Riktig, jeg finner ingenting som kan forsvare dødsstraff.

[AnonymBruker]

Personlig så er jeg veldig for dødsstraff, men samtidig at alle straffer blir analysert skikkelig.

For eksempel så har du denne saken:

l grunn til å tro at det skal skje igjen fordi det skulle så mye til før det faktisk skjedde. Du kan kalle denne saken for lysegrå

Hvis du hadde lest Høyesterettsdommen i denne saken, hadde du aldri kalt den "lysegrå". Du har ikke peiling, enkelt og greit.

[Gjest MorAase]

Hvis du hadde lest Høyesterettsdommen i denne saken, hadde du aldri kalt den "lysegrå". Du har ikke peiling, enkelt og greit.

Hm, kan du lenke til den? Er ikke flink til å finne frem i/til dommer :gjeiper:

[Drizzt]

Personlig så er jeg veldig for dødsstraff, men samtidig at alle straffer blir analysert skikkelig.

...

Hehe, det var interessant å lese. :gjeiper:

[AnonymBruker]

Hm, kan du lenke til den? Er ikke flink til å finne frem i/til dommer :gjeiper:

Rt 1990 s. 1270, men du finner den ikke på Lovdata hvis du ikke har tilgang til betalingsvarianten, så jeg limer inn det som er relevant:

Påtalemyndigheten anket dommen inn for HR for de ønsket at straffen skulle skjerpes pga. særdeles skjerpende omstendigheter og at straffen skulle ligge nær maksimumsstraffen på 6 år.

Jeg finner at anken må tas til følge. Av hensyn til det jeg senere skal si om straffespørsmålet, er det nødvendig å redegjøre for hovedtrekkene ved behandlingen av saken for lagmannsretten.

Tiltalen mot A omfattet fire forbrytelser, alle forøvet natten til 2. januar 1990: 1) Forsettlig drap på B under særdeles skjerpende omstendigheter, straffeloven § 233 første og annet ledd, 2) Et forutgående ran mot samme offer, straffeloven § 268 jfr. § 267, 3) Legemsfornærmelse med skade til følge mot Bs sønn C, straffeloven § 228 annet ledd første straffalternativ jfr. første ledd, og endelig 4) Skadeverk, straffeloven § 291. Lagretten svarte nei på skyldspørsmålet for post nr. 1 og nr. 2, ja for post nr. 3 og nei for post nr. 4. Det ble da stillet nye spørsmål for de to første poster, nå subsumert under straffeloven § 229 tredje straffalternativ for post 1, og under § 228 første ledd for post 2. Lagretten besvarte denne gang fortsatt skyldspørsmålet under post 1 med nei, mens det under post 2 ble besvart med ja. Lagretten ble så forelagt nytt hovedspørsmål for post 1, nå subsumert under straffeloven § 239. Dette ble besvart med ja. Lagrettens kjennelser ble alle tre ganger godtatt av retten.

Den gjerningsbeskrivelse som lå til grunn for det siste hovedspørsmål, om uaktsomt drap, lyder slik:

"Tirsdag 2. januar 1990 ca kl 0600 i en enebolig i X ble B kastet mot en vegg og/eller radiator. Han ble slått en rekke ganger i hodet og/

Side 1272

eller i kroppen med knyttet hånd og med stol/bordbein slik at han fikk ribbeinsbrudd og flere brudd i hjerneskallen? B døde av hjerneskade samme morgen?"

Lagmannsrettens domsgrunner beskriver hvorledes A, da han og hans kamerater var kommet tilbake til Bs bolig etter også tidligere på natten å ha oppsøkt B å ha legemsfornærmet ham, på ny utøvde vold mot B og kom i slagsmål med ham. Under dette skal B ha fått tak i en skrutrekker. A oppfattet det slik at denne på en farlig måte ble rettet mot ryggen til hans kamerat D, noe som skal ha utløst et voldsomt sinne hos A. Det heter så videre i dommen:

"... Han gjør seg da skyldig i det uaktsomme drap som er beskrevet i tiltalens pkt I. Dette innebærer at han med et stolbein slår 15-20 harde slag mot Bs hode. Etter at en del av disse slagene var avgitt, siger B sammen, og A fortsetter å slå på samme måte. B blir etter dette liggende livløs på golvet. Før A og D går fra stedet, tar A fatt i røret tilhørende en støvsuger og presser dette med svært stor kraft inn i Bs endetarm, slik at det oppstår en 22 cm lang sårkanal fra endetarmsåpningen, gjennom blærehalskjertel og urinrør, som derved blir totalt overrevet, og fram til baksiden av fremre bukvegg. Den medisinsk sakkyndige har antatt at B på dette tidspunktet ennå ikke var død. Da lege omlag halvannen time seinere kom til stedet, var B død av de skader han hadde fått i hjernen."

[AnonymBruker]

Forts. Rt 1990 s. 1270:

Om vurderingen av den subjektive skyld uttaler lagmannsretten:

"A var hele tiden ved bevissthet, men den var noe nedsatt på grunn av alkoholrus og den aggresjon som da slo ut. Det legges således til grunn at A hele tiden var klar over hvilke handlinger han foretok seg. Men på grunnlag av de kjennelser lagretten har avsagt, må det legges til grunn at denne aggresjonen, på grunn av den provoserende situasjon han opplevde å være opp i, har ledet til et så sterkt og blindt raseri at han under den ovennevnte voldsutøvelse totalt har unnlatt, og manglet evnen til, å innse noen skadelige følger av sine voldshandlinger. A antas ikke å ha vært seg bevisst den fulle årsak til det sterke utbrudd som ble utløst da. ..."

Det lagmannsretten her sier, kan jeg ikke forstå på noen annen måte enn at retten for sin del må ha ansett de voldshandlinger som ble rettet mot B, som forsettlige fra As side. Retten må ha ment at lagrettens nei-svar iallfall på spørsmålet om forsettlig legemsbeskadigelse med døden til følge, ikke stemte med det faktum retten selv fant bevist. Det er da ikke lett å forstå at retten unnlot å benytte adgangen etter straffeprosessloven § 328 til å sette til side lagrettens kjennelse når det gjelder tiltalepost nr. 1 i det annet spørsmålsskrift, som bygget på straffeloven § 229 tredje straffalternativ. Etter loven ordning er dette imidlertid ikke noen saksbehandlingsfeil som kan gi grunnlag for anke, jfr. kjennelse i Rt-1958-980. - Bestemmelsen i straffeprosessloven § 335 tredje ledd er videre til hinder for at det til As skade kunne ankes på det grunnlag at lovanvendelsen i skyldspørsmålet er materielt uriktig, når dette ikke kan støttes til feil ved den protokollerte rettsbelæring. Jeg antar da at Høyesteretts kompetanse etter lovens § 359 annet ledd nr. 1 til - i

Side 1273

lagmannsrettssaker - å prøve om straffeloven er riktig anvendt, må være underlagt den samme begrensning.

Når jeg på dette grunnlag skal ta standpunkt til straffutmålingen, må det først og fremst vises til beskrivelsen av drapshandlingen, som jeg nettopp har gjengitt. Lagmannsretten uttaler at de voldshandlinger som medførte Bs død, fremstår som rå og gruoppvekkende, og at A ved å utøve dem "har utvist den aller groveste grad av uaktsomhet". Det må, som nevnt, legges til grunn at lagmannsretten har ansett selve voldshandlingene som forsettlige. Etter min mening ligger forholdet i straffverdighet nær opp til forsettlig drap.

Lagmannsretten synes likevel ikke å ha tatt direkte stilling til om det ved det uaktsomme drap foreligger særdeles skjerpende omstendigheter i lovens forstand. For min del finner jeg dette helt klart. Og jeg peker på at det, ut over selve voldshandlingene, også foreligger andre omstendigheter som må ansees som i høy grad skjerpende: To ganger midt på natten, etter forutgående overlegninger, oppsøker A og hans kamerater B og trenger seg inn i hans bolig. Begge ganger går de, uten noen form for provokasjon, løs på sitt offer med voldsbruk. Om den første episoden, som er blitt henført under straffeloven § 228 første ledd, uttaler lagmannsretten at det ble "brukt torturlignende metoder for å inndrive et ikke dokumentert tilgodehavende". Det annet overfall - som ledet til drapet - har som lagmannsrettens beskrivelse viser, hatt karakteren av direkte, vedvarende mishandling. B må åpenbart ved begge overfall ha stått så godt som forsvarsløs overfor A og kameratene. Det må også legges til grunn at det er A som hele tiden har spilt den sentrale rolle, både når det gjelder initiativet, ledelsen og selve voldsutøvelsen.

Kvalifikasjonen særdeles skjerpende omstendigheter, må etter dette knyttes ikke bare til det uaktsomme drap på B, men også til den forutgående legemsfornærmelse av ham. Og etter min mening gjelder det samme for legemskrenkelsen overfor C, henført under straffeloven § 228 annet ledd første straffalternativ. Også han ble, uten at det fremgår klart av lagmannsrettens beskrivelse, oppsøkt to ganger i sin bolig av A og hans kamerater samme natt som faren ble drept, og utsatt for uprovosert grov vold med slike skadefølger som er nevnt i tiltalens post I

II. Den lege som undersøkte C dagen etterpå, har uttalt at han bar tydelig preg av alvorlig mishandling. Også han må ha vært forsvarsløs overfor overfallsmennene, og det er opplyst at han unngikk ytterligere mishandling bare ved å rømme over til naboen. - Jeg viser ellers til straffeloven § 232 tredje punktum, jfr. lovendringen 16. juni 1989.

Lagmannsretten uttaler at den i formildende retning har lagt en viss vekt på de oppvekstvilkår A har hatt, som betegnes som ekstremt vanskelige. Jeg er ikke enig i at gjerningsmannens oppvekstvilkår tillegges en slik vekt i voldssaker, og særlig ikke i forhold til slike voldshandlinger som denne sak gjelder. Lagmannsretten har videre lagt til grunn at A har vært utsatt for fysiske overgrep fra Bs side. Ved en anledning skal denne også ha tiltvunget seg analt samleie med A. Opplysningene om dette sistnevnte forhold fremkom A med først under hovedforhandlingen for lagmannsretten, og de lot seg ikke bekrefte eller avkrefte. De forhold A her påberoper seg, ligger langt tilbake i tiden, og jeg ser det for min del slik at de ikke kan tillegges noen større vekt ved straffutmålingen i denne saken. Uverifiserte beskyldninger av denne karakter fra gjerningsmannen

Side 1274

i en drapssak reiser for øvrig vanskelige spørsmål knyttet til offerets og de etterlattes stilling. Etter min oppfatning bør de behandles av domstolen med stor varsomhet.

Jeg kommer etter dette til at straffen for A må skjerpes betydelig. Jeg blir stående ved å sette den til fengsel i 5 år. Domfelte som ved domsavsigelsen i lagmannsretten satt i varetekt, er fra 5. oktober 1990 overført til fremskutt soning.

Jeg stemmer for denne dom

[Gjest MorAase]

Etter mitt moralske hodet så burde ikke A få slippe løs i sammfunnet igjen etter handlingen med stolben og handlingen med støvsugerrør... Det eringen lysegrå sone nei, den er bekmørk.

[Gjest Heidi]

Skal heller ikke drepes. Det er ikke riktig av et sivilisert samfunn å begå overlagte drap som hevn. Da er vi på nivå med bygda i Irak... Et sivilisert samfunn låser drapsmenn og overgripere inne til de dør en naturlig død, som oftest alderdom.

Hva er så sivilisert med å låse folk inne resten av livet og la dem råtne i fengsel. For mange er dette en mye verre straff enn døden. Uansett straff, så er det samfunnets måte å hevne seg på.

Å kalle fengsel for noe annet en hevn er jo bare en måte å pakke det inn på.

Jeg er imot dødsstraff, men jeg mener likevel det er primitivt av myndighetene å hevne andre udåder, selv om det er 100% nødvendig.

[AnonymBruker]

Etter mitt moralske hodet så burde ikke A få slippe løs i sammfunnet igjen etter handlingen med stolben og handlingen med støvsugerrør... Det eringen lysegrå sone nei, den er bekmørk.

Akkurat. Jeg er ikke enig at han aldri skulle slippe ut igjen, men at dette var svært grovt er det vel ingen tvil om. Poenget med å trekke frem dette er for å vise hvor galt det kan gå når man stoler på det som står i media, spesielt etter å ha lest en artikkel uten å kunnskap om rettssystemet eller den konkrete saken.

[HedvigR]

Hva er så sivilisert med å låse folk inne resten av livet og la dem råtne i fengsel. For mange er dette en mye verre straff enn døden. Uansett straff, så er det samfunnets måte å hevne seg på.

Å kalle fengsel for noe annet en hevn er jo bare en måte å pakke det inn på.

Jeg er imot dødsstraff, men jeg mener likevel det er primitivt av myndighetene å hevne andre udåder, selv om det er 100% nødvendig.

Hevn vil nok aldri klares å ta bort fra det nei. Men det er nå likevel også på grunn av sikkerthetshensyn, allmennpreventiv virkning og forhåpentligvis også en rehabiliterende virkning..

Og den er mer sivilisert fordi hvis det skulle vise seg å ha blitt gjort en feil under rettsprosessen kan man faktisk rette opp i det (selvfølgelig forferdelig at dette skjer)! Du kan slippe personen ut av fengsel. Det kan man ikke med en død og begravd person.

[Mann 42]

Verden er ikke bare svart og hvitt, det fins andre farger også. Men det får du lære selv en dag.

MorAase, hva med alle de som faktisk er skyldige?

Mor Aases eksempel demonstrerer veldig bra at "skyldig" ikke alltid er "skyldig". Ikke engang der ofrene har pekt ut gjerningsmannen. En gang i blant blir det begått feil, og det er for sent å gi oppreisning til en uskyldig dømt, hvis han allerede er henrettet.

[Gjest Gjest]

Hvordan er det mulig å påstå at det å være for henrettelse av en (garantert skyldig) morder er å synke ned til hans nivå? For meg er ikke livet til en morder verdt det samme som livet til en uskyldig person.

[AnonymBruker]

Hvordan er det mulig å påstå at det å være for henrettelse av en (garantert skyldig) morder er å synke ned til hans nivå? For meg er ikke livet til en morder verdt det samme som livet til en uskyldig person.

Alle mennesker er like mye verdt. Punktum. Skjønner du ikke det er det noe som har gått alvorlig galt med deg under oppveksten.