Tenåringsforeldre

[Aspera]

Jeg tror du har et veldig forenklet og urealistisk syn på verden, relevant jobberfaring etc, men det er ikke tema i denne tråden.

Det er også sånn at ethvert liv har faser. Du vil garantert oppleve perioder som er dårligere enn andre, selv om du har "drømmelivet."

Men det er bra med pågangsmot, og jeg ønsker deg lykke til. Likevel tror jeg nok at de som skrev at du virket veldig naiv har et godt poeng.

Jeg har ikke drømmelivet, men jeg gjør det bedte ut av det jeg har akkurat nå. Jeg blir fryktelig vinterdeprimert, så grunnen til at jeg jobber hardt er for å komme meg bort fra kulde og mørke. Det er faktisk noe av det viktiske for meg. Så dette er for meg som du snakker om en dårligere periode.

Jeg har enda ikke sagt noe særlig om mitt syn på verden, så jeg synes enda det blir for tidlig av dere å konkludere med at jeg er naiv.

[Aspera]

Nei, pga det er huller i historien. Folk flest er ikke så perfekte som du viser deg her.

Jeg har ikke fortalt noen historie, så jeg skjønner ikke hvor du finner huller hen? Og jeg er absolutt ikke perfekt, men jeg prøver ihvertfall aktivt å forbedre meg selv hver dag.

[Gjest CelineZ]

Jeg har ikke drømmelivet, men jeg gjør det bedte ut av det jeg har akkurat nå. Jeg blir fryktelig vinterdeprimert, så grunnen til at jeg jobber hardt er for å komme meg bort fra kulde og mørke. Det er faktisk noe av det viktiske for meg. Så dette er for meg som du snakker om en dårligere periode.

Jeg har enda ikke sagt noe særlig om mitt syn på verden, så jeg synes enda det blir for tidlig av dere å konkludere med at jeg er naiv.

Så du er, ung, deprimert og vil få barn...? Jeg håper du får behandling. Personlig ville jeg nok ventet med å få barn til jeg hadde hatt en lengre stabil periode.

Og drømmelivet var et uttrykk... det finnes jo ikke, så nei, jeg trodde aldri at du levde det.

Men nå tilbake til tema. Jeg ser ingen grunn til å diskutere med deg lenger, for det er tydelig at du ikke skjønner hva vi sikter til, og det er helt greit, men da underbygger du vel de fordommene som satte i gang spørsmålene om du virkelig er så moden:)

[Gjest "gjest"]

Jeg har enda ikke sagt noe særlig om mitt syn på verden, så jeg synes enda det blir for tidlig av dere å konkludere med at jeg er naiv.

Hvor hen var slekten din hen da du var 13/14 år da?

[AnonymBruker]

Nå må dere ærlig talt skjerpe dere! Hva oppnås ved å grille den stakkars jenta om hver eneste detalj i livet hennes, samt fortelle henne hvor vanskelig hun kommer til å få det?

[Gjest imli]

Her er jeg litt uenig, da jeg er vokst opp med litt mindre kos og nærhet av foreldre enn gjennomsnittet, og allikevel debuterte for å dekke mine behov som en ultrakåt tenåring. Jeg hadde alltid et stort behov for seksuell nytelse og onanerte flere ganger daglig fra jeg var 2. Jeg venter dog på den riktige personen å ha sex med, men jeg kan med hånda på hjertet si at det ikke var for bekreftelse og nærhet.

Og jeg som er tenåring og gravid(dog jeg ikke blir tenåringsmor) kan helt ærlig si vi ikke planla barn for å ha noen som er glad i meg, jeg er "mettet" nok på det området. Vi planla fordi vi ville ha en familie og ser mest frem til da de kommer i tenårene og kan ta inn all den kunnskapen vi har tilegnet oss og gleder oss til å lære videre. Vi føler begge vi ser livet bedre enn de fleste andre, og det er jo av rent instinkt at vi vil føre dette videre.

Det er kanskje ikke det ideelle med tenåringsgraviditeter, men man må huske at alle ikke er så "dumme" som de man ser på TV.

Igjen - dette er ein diskusjon om tenåringar som får barn generelt.

Eg trur alle her skjønner at ikkje alle tenåringsmødre er som dei på "unge mødre" på TV. Det må gå an å ha ein diskusjon utan at alle som føler seg treffi skal kome med "men alle er ikkje slik" - for det veit me.

Altså, jeg føler vi har et bedre syn på livet enn veldig mange folk har, og jeg føler vi har funnet en del sannheter som vi lever veldig godt etter. Jeg mener ikke vi er bedre enn andre, jeg bare føler at vår tolkning og forståelse av livet gjør livet(ihvertfall vårt) mer meningsfullt og rikt, og vi gleder oss til å oppdra barn med det samme perspektivet og livsgleden. Da snakker jeg i forhold til religion, livsstil, kjærlighet, selvutvikling, holdninger, drømmer, mål osv.

Jaha?

Og kven er "vi"? Alle tenåringar? Du og kjærasten?

"Betre syn på livet enn veldig mange folk har" - interessant

Jeg føler det ikke slik. Mens "alle andre" tar alt de blir servert igjennom utdanning og media for god fisk, tror jeg ofte jeg er nokså flink til å være kritisk uten at jeg blir bitter. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan du kan konkludere med det engang, da jeg ikke har fortalt noe særlig om mitt livssyn i det hele tatt.

Så du trur alle vaksne mennesker tek alt "for god fisk", medan du er annerleis?

Ærleg talt tykkjer eg du høyrast ganske umoden og naiv ut. Ein heilt normal tenåring, for all del. Å tru ein har funne ut noko vesentleg meir enn "alle andre" er vel ganske typisk for personar på din alder

[Gjest CelineZ]

Nå må dere ærlig talt skjerpe dere! Hva oppnås ved å grille den stakkars jenta om hver eneste detalj i livet hennes, samt fortelle henne hvor vanskelig hun kommer til å få det?

Det er ingen her som forteller henne hvor vanskelig hun kommer til å få det. Utgangspunktet for denne diskusjonen, er at Aspera mente at hun (dette er direkte sitat): "så livet som så mye bedre" enn alle andre. De fleste av oss reagerte på dette, og ønsket en begrunnelse. Denne begrunnelsen kom aldri, og sånn jeg opplever det er det vel ingen, som for inntil for få sider siden, sa at hun gjorde noe feil, men at hun kanskje burde se ting fra et litt annet perspektiv.

Grunnen til at diskusjonen har utviklet seg slik, er jo også fordi Aspera står så hardnakket på at andre tar feil.

[Aspera]

OK, så fordi du har en slekt (som sånn jeg skjønner det) har vært så lite ansvarlige at du har måtte forsørge deg selv, så betyr det at du tar bedre valg enn de fleste...? Du har nok klart deg bra, men jeg tror det er på tide å våkne opp og innse at de fleste tenåringer tar ansvar for sitt eget liv i en eller annen grad. Det er ikke noe underverk at du vet hva du vil her i livet (som vil si å følge din egen vei). Det fremstår imidlertid som veldig uklart hvordan du skal gjøre dette, og få barn, samtidig som du skal gjøre det du vil. Men jeg tror det har to årsaker:

1. Du skriver det fordi det høres fint ut.

2. Fordi du har tenkt det ut i teorien, men ikke prøvd det i praksis.

Må vel også si at det er veldig enkelt å være ung, håpefull og ha store visjoner som ung, student og uten forpliktelser. Ar du ikke skjønner dette, synes jeg sier noe om din modenhet. Du også skjønner vel at barn, leilighet etc. gjør at du har færre valgmuligheter?

Det du skriver om å bo i utlandet når barnet er lite, understreker vel bare min oppfatning av at dette er fine drømmer, men uten så mange løsninger.

Det er ingen som har spurt meg hva mitt syn på livet er, derfor har jeg heller ikke fortalt den historien.

Og når jeg snakker om slekt, så sikter jeg til de som er misfornøyde med livet sitt, og som ikke har noen ting med min oppdragelse å gjøre.

Jeg har heller ikke sagt noe om at det er lett å være ung og håpefull, og jeg som alle andre er jo selvfølgelig klar over dette. Allikevel synes jeg mine mål er veldig realistiske, og jobber i dag veldig hardt for å få det til, løsninger og alt. Men jeg synes ikke barn og leilighet gir færre valgmuligheter, og jeg synes ikke at siden jeg mener det så er jeg uærfaren og naiv, men mer åpen. Det blir helt definitivt vanskeligere, men allikevel reelt.

Jeg skreiv ikke at min levemåte er unik og best(mange veldig noe av den samme veien), jeg skrev at vi hadde funnet en bra vei i livet, og vi gledet oss til å oppdra en unge med de kunnskapene vi har. Altså at vi ikke planla unge fordi de er så søte når de er små, noe mange ser ut til å tro om unge foreldre.

[Aspera]

Det er ingen her som forteller henne hvor vanskelig hun kommer til å få det. Utgangspunktet for denne diskusjonen, er at Aspera mente at hun (dette er direkte sitat): "så livet som så mye bedre" enn alle andre. De fleste av oss reagerte på dette, og ønsket en begrunnelse. Denne begrunnelsen kom aldri, og sånn jeg opplever det er det vel ingen, som for inntil for få sider siden, sa at hun gjorde noe feil, men at hun kanskje burde se ting fra et litt annet perspektiv.

Grunnen til at diskusjonen har utviklet seg slik, er jo også fordi Aspera står så hardnakket på at andre tar feil.

Jeg har ikke sagt noen tar feil, det er dere som sier jeg gjør det. Og den misforståelsen ble klarert opp i ganske med en gang etter den kom ut, så hele diskusjonen senere har handlet om at dere synes jeg er naiv og ikke kan noen ting om livet.

[Gjest CelineZ]

Jeg skreiv ikke at min levemåte er unik og best(mange veldig noe av den samme veien), jeg skrev at vi hadde funnet en bra vei i livet, og vi gledet oss til å oppdra en unge med de kunnskapene vi har. Altså at vi ikke planla unge fordi de er så søte når de er små, noe mange ser ut til å tro om unge foreldre.

Jeg synes faktisk det er ganske naivt å tro at å flytte til utlandet med et barn løser seg uten videre. At man kan flytte rett til utlandet, uten å ha relevant arbeidspraksis først og mye mye mer.

Og ikke minst synes jeg det er minst like uansvarlig å få et barn når man sliter med depresjoner, uten å ha en stabil periode først.

[Gjest imli]

Sit og har "One born every minute" (britiske versjonen av "Jordmoren") på i bakgrunnen her, og ei jente der må vel kunne kallast kroneksempel på kva eg meiner med tråden...

Tenåringsjente. Kjærasten er 33 år og eksnarkoman/går på metadon og verkar som eit total idiot - respektlaus og frekk overfor både kjærasten og andre. Foreldra hennar likar ikkje mannen (forståeleg nok) og barnet var planlagt etter metoden "skjer det så skjer det" - og dei hadde vore saman i 2 mnd... Kan vel vedde sånn cirka alt eg eig på at den jenta kjem til å få eit tøft liv framover...

[AnonymBruker]

Jeg skreiv ikke at min levemåte er unik og best(mange veldig noe av den samme veien), jeg skrev at vi hadde funnet en bra vei i livet, og vi gledet oss til å oppdra en unge med de kunnskapene vi har.

Hva slags vei er det egentlig snakk om her?

[Aspera]

Så du er, ung, deprimert og vil få barn...? Jeg håper du får behandling. Personlig ville jeg nok ventet med å få barn til jeg hadde hatt en lengre stabil periode.

Og drømmelivet var et uttrykk... det finnes jo ikke, så nei, jeg trodde aldri at du levde det.

Men nå tilbake til tema. Jeg ser ingen grunn til å diskutere med deg lenger, for det er tydelig at du ikke skjønner hva vi sikter til, og det er helt greit, men da underbygger du vel de fordommene som satte i gang spørsmålene om du virkelig er så moden:)

Jeg forstår hva dere sikter til, men jeg er uenig. Hadde du visst alt jeg stod for og du hadde kommet med konstruktiv kritikk, ville jeg selvfølgelig tatt det til meg, men du vet ikke det og allikevel anklager du meg for å ha et naivt og galt syn på livet.

Og jeg er ikke deprimert, jeg er som mange andre vinterdeprimert. Det er faktisk en ganske stor forskjell. Og ja, jeg er klar over at det er lite sunt å bringe et barn inn i det, men vi skal som sagt til utlandet i fire år til sommeren igjen. Det komemr til å bli skikkelig vanskelig med et barn, men det går jo. Og det er ikek bare drømmer, det er faktisk ganske nøye planlagt.

[Aspera]

Igjen - dette er ein diskusjon om tenåringar som får barn generelt.

Eg trur alle her skjønner at ikkje alle tenåringsmødre er som dei på "unge mødre" på TV. Det må gå an å ha ein diskusjon utan at alle som føler seg treffi skal kome med "men alle er ikkje slik" - for det veit me.

Jaha?

Og kven er "vi"? Alle tenåringar? Du og kjærasten?

"Betre syn på livet enn veldig mange folk har" - interessant

Så du trur alle vaksne mennesker tek alt "for god fisk", medan du er annerleis?

Ærleg talt tykkjer eg du høyrast ganske umoden og naiv ut. Ein heilt normal tenåring, for all del. Å tru ein har funne ut noko vesentleg meir enn "alle andre" er vel ganske typisk for personar på din alder

Jeg bare minnet deg på at man må huske det. Jeg svarte jo på et innlegg hvor du generaliserte litt, og jeg sa at det absolutt ikke var slik for meg, til tross for de forholdene du beskrev.

"Vi" er jeg og forloveden. Og jeg mente i forhold til hvordan vi tar livet, ikke at vi vet noe bedre enn alle andre.

Jeg synes det er skummelt hvorfan veldig mange tar ting for god fisk, og det er mer utberedt enn man skulle tro. Bare fordi jeg er kritisk gjør ikke det meg noe særlig annerledes enn mange andre, jeg brukte det som et argument mot at jeg var naiv.

[Gjest imli]

Jeg bare minnet deg på at man må huske det. Jeg svarte jo på et innlegg hvor du generaliserte litt, og jeg sa at det absolutt ikke var slik for meg, til tross for de forholdene du beskrev.

"Vi" er jeg og forloveden. Og jeg mente i forhold til hvordan vi tar livet, ikke at vi vet noe bedre enn alle andre.

Jeg synes det er skummelt hvorfan veldig mange tar ting for god fisk, og det er mer utberedt enn man skulle tro. Bare fordi jeg er kritisk gjør ikke det meg noe særlig annerledes enn mange andre, jeg brukte det som et argument mot at jeg var naiv.

Du treng faktisk ikkje minne meg på det.

Og eg presiserte i startinnlegget at eg genraliserte.

Du skreiv at du ikkje tok alt for god fisk, noko "alle andre" gjorde.

[Aspera]

Jeg synes faktisk det er ganske naivt å tro at å flytte til utlandet med et barn løser seg uten videre. At man kan flytte rett til utlandet, uten å ha relevant arbeidspraksis først og mye mye mer.

Og ikke minst synes jeg det er minst like uansvarlig å få et barn når man sliter med depresjoner, uten å ha en stabil periode først.

Jeg har stabile perioder hele tiden, men alt er tyngre når det er kaldt og mørkt. Og hva enn det hjelper for; min psykolog gjennom mange år som kjenenr til ALLE min feil, synes jeg er veldig bra utrusta til å være mor. At all omsorgen er på plass, og at jeg til og med har et bedre utgangpunkt enn de fleste når det kommer til psyke og erfaringer.

[Aspera]

Du treng faktisk ikkje minne meg på det.

Og eg presiserte i startinnlegget at eg genraliserte.

Du skreiv at du ikkje tok alt for god fisk, noko "alle andre" gjorde.

Jeg skrev "alle andre" bevisst inni "" fordi det er en stor saueflokk ute å går, det betyr ikke at jeg mente det bokstavelig.

[Aspera]

Hvor hen var slekten din hen da du var 13/14 år da?

Hele slekta mi er rundt om i hele Norge. Familien min var ikke der de skulle være.

[Gjest CelineZ]

Vinterdepresjon er per i dag ingen diagnose, man er generelt skeptisk til "sesongbetonte svigninger." Ikke uten grunn.

Mange har stilt deg relevante spørsmål, men det eneste du gjør, er å snakke om at du tror alt løser seg, uten å ha spesifisert hvordan du skal få en relevant jobb raskt uten å ha hatt relevant deltidsjobb og ved å gå et studium som ikke er relevant. Samt å flytte til utlandet med, og ikke minst, få en baby når man er ung og i tillegg deprimert.

For all del; det er ikke oss her inne du skal imponere, selv om det virker som om du tror det. Men jeg håper du har flere konkrete løsninger på plass før du setter planene ut i livet. Bare et råd.

[Gjest CelineZ]

Jeg har stabile perioder hele tiden, men alt er tyngre når det er kaldt og mørkt. Og hva enn det hjelper for; min psykolog gjennom mange år som kjenenr til ALLE min feil, synes jeg er veldig bra utrusta til å være mor. At all omsorgen er på plass, og at jeg til og med har et bedre utgangpunkt enn de fleste når det kommer til psyke og erfaringer.

Så psykologen din synes det høres ut som en god plan å få et barn når du er under utdanning (foreløpig lever på Lånekassen), og sikter inn på en jobb som du hverken har relevant utdannelse eller praksis for? I tillegg mener vedkommende det virker realistisk å flytte til utlandet med et lite spedbarn, når du i tillegg er syk? Synes vedkommende i tillegg at dette er mye bedre tankegang enn alle andre har? Og at det virker gjennomførbart?