Tenåringsforeldre

[Gjest Gjest]

Vis det programmet fra TVNorge, "Fødestuen" eller hva det heter, hvor de viser barnefødsler, på ungdomsskolen. Det burde nok lage bedre stemning rundt kondomen.

[Ciara]

Aspera, nå ble jeg nysgjerrig.

Du sier at du fortsatt venter på den rette å ha sex med, men du skal ga barn? Hva slags samlivsform har du valgt?

Og når du skriver at dere forstår livet bedre enn andre, må du vel også forstå at det er en ganske arrogant kommentar?

[HopelessFear]

Når en sier at en forstår livet bedre enn andre, i en alder av 17, så begynner jeg virkelig å lure på hvor mye forståelse personen har for livet. Det er en ganske arrogant holdning.

[Aspera]

Aspera, nå ble jeg nysgjerrig.

Du sier at du fortsatt venter på den rette å ha sex med, men du skal ga barn? Hva slags samlivsform har du valgt?

Og når du skriver at dere forstår livet bedre enn andre, må du vel også forstå at det er en ganske arrogant kommentar?

Nei, jeg ventet på den rette å ha sex med da jeg var 15 år. Nå er jeg et par måneder fra 20, er forlova og vi venter barn.

Jeg forstår at mange kan tolke det som arrogant, men det er virkelig ikke slik jeg mener det. Det er fryktelig vanskelig å forklare slikt uten å si absolutt alt vi står for, men det jeg prøver å si er at vi kanskje TAR livet bedre enn mange andre, hvis jeg skal oppsummere alt under en frase. Jeg mente virkelig ikke å fornærme noen!

[Gjest "gjest"]

Nei, jeg ventet på den rette å ha sex med da jeg var 15 år. Nå er jeg et par måneder fra 20, er forlova og vi venter barn.

Jeg forstår at mange kan tolke det som arrogant, men det er virkelig ikke slik jeg mener det. Det er fryktelig vanskelig å forklare slikt uten å si absolutt alt vi står for, men det jeg prøver å si er at vi kanskje TAR livet bedre enn mange andre, hvis jeg skal oppsummere alt under en frase. Jeg mente virkelig ikke å fornærme noen!

Det har du ikke gjort heller, men du virker seriøst bare litt naiv.

[Gjest CelineZ]

Med fare for å virke generaliserende, Aspara, så kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Jeg har alltid blitt sett på som "veldig moden" både emosjonelt og når det gjelder ansvar (hadde lederjobb innen relevant utdanning allerede i begynnelsen av 20-årene) - men jeg var dessverre også ganske "bastant." Når jeg leser det du skriver om at "vi føler vi ser ting bedre enn andre", så synes jeg det sier noe om hvordan du ser verden. Jeg er nå 24, og føler meg enda ikke voksen, men jeg føler meg modnere, fordi jeg vet at man aldri vet alt. Ingen livssyn er viktigere (eller riktigere) enn andre,og om du er opptatt av selvrealisering, hadde jeg trodd du ville være forsiktig med å påstå at dine valg er riktigere enn andres.

Det er ingenting galt i å få barn som ung, men jeg tror helt ærlig og oppriktig at man i de fleste tilfeller vil tjene mer på å utvikle seg noen år som ung, voksen og med ansvar for seg selv. Selvrealisering handler jo på mange områder om å realisere seg selv - også utenfor familiekonsentrasjonen, slik jeg ser det:)

Endret 8. desember 2011 av CelineZ

[Aspera]

Det har du ikke gjort heller, men du virker seriøst bare litt naiv.

På hvilken måte?

[Gjest "gjest"]

På hvilken måte?

Du ser livet i veldig svart/hvit og er meget bastant. Det blir nok skrelt av deg en gang. :kgbaby:

[Gjest CelineZ]

På hvilken måte?

Jeg må si meg enig med gjest. Det er klart at man kan være moden som 19/20-åring, men det er likevel begrenset hvor mye livskunnskap man har rukket å få.

Jeg tror helt klart at noen unge mødre er bedre mødre, men jeg tror også at disse mødrene hadde klart å gi barna sine mer om de ventet til at de var i et stabilt forhold, hadde utdannelse, god økonomi etc. Ja, et barn kan fint klare seg uten, men om man med viten og vilje planlegger å bli gravid... så...vel, for å si det sånn, kjæresten min har to år igjen av et elitéstudium. Jeg har selv studert diverse fag, og har en godt betalt jobb, og jeg har veldig lyst på barn. Men - vi er "kun"24, jeg ønsker å bo i et hus (ikke leilighet) som er mer egnet for barn etc. før jeg får barn. Rett og slett fordi jeg vil gi barna det beste jeg kan gi. Jeg tviler ikke på at vi kan gi masse av kjærlighet (og nei, økonomi er ikke alt her i livet), men jeg synes at om man vet at man kan gi barn en bedre fremtid om noen år, så bør en sette personlige hensyn til side - om man har selvinnsikt.

Men det er altså MIN mening:)

[AnonymBruker]

Ingen livssyn er viktigere (eller riktigere) enn andre,og om du er opptatt av selvrealisering, hadde jeg trodd du ville være forsiktig med å påstå at dine valg er riktigere enn andres.

Har hun skrevet at hennes valg er riktigere enn andres?

[Gjest CelineZ]

Har hun skrevet at hennes valg er riktigere enn andres?

Det er jo underforstått, i og med at hun skriver følgende:

Vi føler begge vi ser livet bedre enn de fleste andre, og det er jo av rent instinkt at vi vil føre dette videre.

[Aspera]

Med fare for å virke generaliserende, Aspara, så kjenner jeg meg igjen i det du skriver. Jeg har alltid blitt sett på som "veldig moden" både emosjonelt og når det gjelder ansvar (hadde lederjobb innen relevant utdanning allerede i begynnelsen av 20-årene) - men jeg var dessverre også ganske "bastant." Når jeg leser det du skriver om at "vi føler vi ser ting bedre enn andre", så synes jeg det sier noe om hvordan du ser verden. Jeg er nå 24, og føler meg enda ikke voksen, men jeg føler meg modnere, fordi jeg vet at man aldri vet alt. Ingen livssyn er viktigere (eller riktigere) enn andre,og om du er opptatt av selvrealisering, hadde jeg trodd du ville være forsiktig med å påstå at dine valg er riktigere enn andres.

Det er ingenting galt i å få barn som ung, men jeg tror helt ærlig og oppriktig at man i de fleste tilfeller vil tjene mer på å utvikle seg noen år som ung, voksen og med ansvar for seg selv. Selvrealisering handler jo på mange områder om å realisere seg selv - også utenfor familiekonsentrasjonen, slik jeg ser det:)

Jeg tror ikke jeg vet den absolutte sannhet, jeg vet at jeg kan langt i fra alt, og at man lærer noe nytt hver dag enten man er åtte eller 80. Allikevel er jeg uenig i det du sier om at ingen livssyn er bedre eller riktigere enn andre. Jeg skjønner hva du mener, men jeg vil alltid synes at omskjæring av kvinner er galt og forkastelig fra et objektivt standpunkt. De som lever i den kulturen og med det livssynet, vil ikke synes det. Hvem har rett? Jeg mener det er usunt og livsfarlig å drive med dop, og jeg kan helt klart si at det ikke er en riktig måte å leve på, uten at altfor mange skal være uenig i det.

Bare fordi jeg er opptatt av selvutvikling, har jeg fortsatt mine perspektiver. Jeg tror all religion er et uttrykk for den samme greia, og mange vil være uenig i det. Hvem har rett? Men bare fordi jeg studerer selvutvikling og kan se det gode i nesten alt, så kan man ikke hevde at alt er godt. Og jeg kan bare godta at alle er forskjellige til en viss grad før jeg sier meg uenig, jeg er tross alt bare et menneske allikevel. Jeg mener ikke at vår livsstil er bedre enn alle andres, men samtidig ønsker vi alltid (og jobber aktivt for) å bli bedre mennesker, bli bedre mot oss selv og andre rundt oss, og ingen kan vel si det er feil måte å leve på? Og av den grunn kan jeg si det er riktig. Men jeg sier ikke alle andre måter er galt uansett.

[Aspera]

Du ser livet i veldig svart/hvit og er meget bastant. Det blir nok skrelt av deg en gang. :kgbaby:

Det er akkurat det jeg føler jeg ikke gjør. Men det er veldig vanskelig å skulle få fram her..

[Aspera]

Det er jo underforstått, i og med at hun skriver følgende:

Vi føler begge vi ser livet bedre enn de fleste andre, og det er jo av rent instinkt at vi vil føre dette videre.

Beklager at det var sånn det ble forstått, men det var ikke ment slik.

[Gjest CelineZ]

Jeg tror ikke jeg vet den absolutte sannhet, jeg vet at jeg kan langt i fra alt, og at man lærer noe nytt hver dag enten man er åtte eller 80. Allikevel er jeg uenig i det du sier om at ingen livssyn er bedre eller riktigere enn andre. Jeg skjønner hva du mener, men jeg vil alltid synes at omskjæring av kvinner er galt og forkastelig fra et objektivt standpunkt. De som lever i den kulturen og med det livssynet, vil ikke synes det. Hvem har rett? Jeg mener det er usunt og livsfarlig å drive med dop, og jeg kan helt klart si at det ikke er en riktig måte å leve på, uten at altfor mange skal være uenig i det.

Bare fordi jeg er opptatt av selvutvikling, har jeg fortsatt mine perspektiver. Jeg tror all religion er et uttrykk for den samme greia, og mange vil være uenig i det. Hvem har rett? Men bare fordi jeg studerer selvutvikling og kan se det gode i nesten alt, så kan man ikke hevde at alt er godt. Og jeg kan bare godta at alle er forskjellige til en viss grad før jeg sier meg uenig, jeg er tross alt bare et menneske allikevel. Jeg mener ikke at vår livsstil er bedre enn alle andres, men samtidig ønsker vi alltid (og jobber aktivt for) å bli bedre mennesker, bli bedre mot oss selv og andre rundt oss, og ingen kan vel si det er feil måte å leve på? Og av den grunn kan jeg si det er riktig. Men jeg sier ikke alle andre måter er galt uansett.

Eksempelet ditt om omskjæring er i mine øyne satt på spissen, og ekstremt, men jeg skjønner hva du vil frem til. Det samme gjelder dop...

I den settingen du skriver om livssyn "Jeg føler vi ser det bedre enn andre" fremstod det som at du mente at du var bedre enn nordmenn. Derav tolker man det som at du mener at du ser livet bedre enn mange oppegående mennesker.

Det er ingenting galt i å jobbe for å bli et bedre menneske, det er positivt. Men det er det mange som gjør.

Endret 8. desember 2011 av CelineZ

[Aspera]

Men jeg kan allikevel helt klart si jeg lever livet bedre enn mange jeg kjenner, da de sitter fast i rutiner de ikke trives i selv engang. De tør ikke ta noen sjanser, gjør det samme dag etter dag og forventer forskjellige resultater. Har personlige problemer som ikke tas tak i. De innrømmer selv de så vidt lever livet, allikevel gjør de ikke noe med det. Og trist som det er finnes veldig mange slike personer der ute, som nærmest går glipp av livet. Og det synes jeg ikke er en fullverdig måte å leve på, og der kan jeg med hånda på hjertet i fare for å virke arrogant, si at jeg lever mitt liv bedre enn de lever sitt (Ikke at mitt liv er bedre enn deres). Akkurat fordi jeg gjør det på den måten jeg har lyst til, noe veldig mange ikke gjør.

[Aspera]

Eksempelet ditt om omskjæring er i mine øyne satt på spissen, og ekstremt, men jeg skjønner hva du vil frem til. Det samme gjelder dop...

I den settingen du skriver om livssyn "Jeg føler vi ser det bedre enn andre" fremstod det som at du mente at du var bedre enn nordmenn. Derav tolker man det som at du mener at du ser livet bedre enn mange oppegående mennesker.

Det er ingenting galt i å jobbe for å bli et bedre menneske, det er positivt. Men det er det mange som gjør.

Dessverre er det langt færre enn det burde være.

Og nei, jeg mente ikke vi er bedre enn noen andre, da kom det beklageligvis ut litt feil.

[Gjest "gjest"]

Men jeg kan allikevel helt klart si jeg lever livet bedre enn mange jeg kjenner, da de sitter fast i rutiner de ikke trives i selv engang. De tør ikke ta noen sjanser, gjør det samme dag etter dag og forventer forskjellige resultater. Har personlige problemer som ikke tas tak i. De innrømmer selv de så vidt lever livet, allikevel gjør de ikke noe med det. Og trist som det er finnes veldig mange slike personer der ute, som nærmest går glipp av livet. Og det synes jeg ikke er en fullverdig måte å leve på, og der kan jeg med hånda på hjertet i fare for å virke arrogant, si at jeg lever mitt liv bedre enn de lever sitt (Ikke at mitt liv er bedre enn deres). Akkurat fordi jeg gjør det på den måten jeg har lyst til, noe veldig mange ikke gjør.

Hva lever du av>?

[Aspera]

Hva lever du av>?

Hva mener du?

[Gjest CelineZ]

Men jeg kan allikevel helt klart si jeg lever livet bedre enn mange jeg kjenner, da de sitter fast i rutiner de ikke trives i selv engang. De tør ikke ta noen sjanser, gjør det samme dag etter dag og forventer forskjellige resultater. Har personlige problemer som ikke tas tak i. De innrømmer selv de så vidt lever livet, allikevel gjør de ikke noe med det. Og trist som det er finnes veldig mange slike personer der ute, som nærmest går glipp av livet. Og det synes jeg ikke er en fullverdig måte å leve på, og der kan jeg med hånda på hjertet i fare for å virke arrogant, si at jeg lever mitt liv bedre enn de lever sitt (Ikke at mitt liv er bedre enn deres). Akkurat fordi jeg gjør det på den måten jeg har lyst til, noe veldig mange ikke gjør.

Alt dette er positivt, men sånn jeg ser det, er ikke dette unikt, dette er en tankegang som kommer med livserfaring. Og selvinnsikt. Og jeg tror faktisk man bør vite, iallfall til en viss grad hva man ønsker, både som enkeltperson og par, før man stifter familie.

Noen ganger er det også sånn at man befinner seg i situasjoner hvor man må "mistrives" og "ha rutiner" en stund for å få det bedre. Kjæresten min har for eksempel en del fag han ikke liker, men han sikter seg inn på en spesialisering han vet han har interesse og talent for, derfor holder han ut de "kjipe" årene. Jeg er ikke uenig i at man skal gjøre det man har lyst til, men man må også ha en plan med det man gjør.

Om man kun gjør ting på impuls, er det enkelt å sitte om 5 år og lure på om en litt mer målrettet tankegang og noen flere rutiner kanskje hadde vært noe.

Jeg kjenner flere dyktige mennesker som skulle realisere seg selv. Mitt inntrykk er at mange gjemmer seg bak denne tankegangen for å slippe å gjøre ting de ikke liker, men det er en annen sak. Uansett; i dag angrer de fleste av dem, for det ble for de fleste vanskelig å gi slipp på livsstilen der de gjorde det de ville. En venninne droppet å ta relevante, men dårlig betalte deltidsjobber som hadde gitt henne en bedre jobb etter endrte studier. Unødvendig å si at hun angret?

Om du vil ha barn, bør du vel også innse at det vil medføre rutiner, og å gjøre ting man ikke vil.

Det er mulig at du mente dette annerledes, men jeg fikk mer inntrykk av at du snakker om tjueåringer som velger en trygg, men kjedelig utdannelse, eller folk som er i samme jobb fordi de trenger fast inntekt. Det handler om livsvalg- og jeg tror helt klart man kan ha det bra ellers i livet, selv om man har en jobb som kanskje er litt rutinebasert.