15 år og gravid

[Gjest Mamma mia]

Huff ser det ligger en tråd her om "straffing av gravid datter", men jeg poster alike vel.

Vår datter på 15 er gravid, venter barn i Februar. Som sagt så hav vi vært igjennom alle diskusjoner om abort/ikke abort. Datteren min ville ikke ta abort og vi følte ikke at vi kunne true henne til det.

Så da blir det barn her. men hun er ett barn selv. Hvordan skal jeg hjelpe henne med dette å bli mamma. Jeg vil jo ikke ta over allt ansvaret, for dette er hennes val og hennes barn. Sammtidig så vil jeg at hun skal gå skole, få utdannelse og jobb.

Er det andre her som har vært/er i samme situasjon? Hvordan la dere opp fremtidig skolegang. Håper at hun skal kunne begynne på v.g skole til høsten igjen. Vi har fått en avtale med ungdomsskolen nå den siste terminen om at hun kan ha MYE fravær bare hun står til eksamen.

Hvor mye burden en hjelpe i en sånn situasjon, hvor mye barnepass burde jeg gjøre. Hvor mange nattevåker burdejeg ta for henne, hvor mye passav baby for at hun skal treffe venne, osv? Vil at hun sakal ta annsvar for valget sitt og for barnet sitt, sammtidig som jeg vil at hun skal få en trygg fremmtid?

Pappaen til barnet er en tott, men han er jo bare 16 så er vel ikke så overaskende. Men tror ikke at datteren min kan vente så mye hjelp i form av annsvar, barnepass og nattevåke fra den kanten.

Tipps taes imot med takk.

Hilsen trist mor, (men forventningsfull bestemor da)

[AnonymBruker]

Huff ser det ligger en tråd her om "straffing av gravid datter", men jeg poster alike vel.

Vår datter på 15 er gravid, venter barn i Februar. Som sagt så hav vi vært igjennom alle diskusjoner om abort/ikke abort. Datteren min ville ikke ta abort og vi følte ikke at vi kunne true henne til det.

Så da blir det barn her. men hun er ett barn selv. Hvordan skal jeg hjelpe henne med dette å bli mamma. Jeg vil jo ikke ta over allt ansvaret, for dette er hennes val og hennes barn. Sammtidig så vil jeg at hun skal gå skole, få utdannelse og jobb.

Er det andre her som har vært/er i samme situasjon? Hvordan la dere opp fremtidig skolegang. Håper at hun skal kunne begynne på v.g skole til høsten igjen. Vi har fått en avtale med ungdomsskolen nå den siste terminen om at hun kan ha MYE fravær bare hun står til eksamen.

Hvor mye burden en hjelpe i en sånn situasjon, hvor mye barnepass burde jeg gjøre. Hvor mange nattevåker burdejeg ta for henne, hvor mye passav baby for at hun skal treffe venne, osv? Vil at hun sakal ta annsvar for valget sitt og for barnet sitt, sammtidig som jeg vil at hun skal få en trygg fremmtid?

Pappaen til barnet er en tott, men han er jo bare 16 så er vel ikke så overaskende. Men tror ikke at datteren min kan vente så mye hjelp i form av annsvar, barnepass og nattevåke fra den kanten.

Tipps taes imot med takk.

Hilsen trist mor, (men forventningsfull bestemor da)

Wow, 15 år å gravid ja... det er veldig tidlig, men det sier du jo selv også...

Når det gjelder hva du skal stille opp med, så er min mening at hun selv har valgt å få barnet å at ansvaret er hennes. Hun har tatt et voksent valg å må selv ta følgende.

Hun må skaffe seg dagmamma sånn at hun får fullført skolen, men det med å treffe venner er ikke ditt ansvar. Hun får treffe vennene sine sammen med barnet sitt da.

Våkenettene får hun også ta selv. Jeg skjønner at man som foreldre vil hjelpe barna sine, men din datter har tatt et drastisk valg som også får følger for deg, å det synes jeg blir helt feil.

Det riktigste er at hun må ta alt ansvar for barnet sitt selv. Barnevakt en gang iblant, ja, men at du også får ansvar for barnet, nei.

[Kråkesaks]

http://www.an.no/anung/article5818410.ece

det var nettopp en sak om en tenåringsmor i avisa. her løste de det altså ved at besteforeldrene ble fosterforeldre for ungen.

[smalls]

Wow, 15 år å gravid ja... det er veldig tidlig, men det sier du jo selv også...

Når det gjelder hva du skal stille opp med, så er min mening at hun selv har valgt å få barnet å at ansvaret er hennes. Hun har tatt et voksent valg å må selv ta følgende.

Hun må skaffe seg dagmamma sånn at hun får fullført skolen, men det med å treffe venner er ikke ditt ansvar. Hun får treffe vennene sine sammen med barnet sitt da.

Våkenettene får hun også ta selv. Jeg skjønner at man som foreldre vil hjelpe barna sine, men din datter har tatt et drastisk valg som også får følger for deg, å det synes jeg blir helt feil.

Det riktigste er at hun må ta alt ansvar for barnet sitt selv. Barnevakt en gang iblant, ja, men at du også får ansvar for barnet, nei.

Helt enig med deg

Hun har valgt å få barn og da får hun ta ansvaret som følger med å.

[Gjesten]

Oj, dette er sikkert en veldig vanskelig situasjon å være i. Jeg kan ikke tenke meg hva som må ha foregått i hodet ditt da du fikk denne nyheten.

Jeg går ut fra at hun skal ha permisjon det første året barnet er født, altså bli liggende et år etter med skolegangen? I så fall synes jeg nattvåking og alt slikt skal være hennes eget ansvar. Hun er svært ung til å få barn, og jeg synes det er hyggelig hvis du passer barnet av og til for å hjelpe henne, men samtidig synes jeg det er rett og rimelig at hun lever konsekvensene av valget hun har tatt. Det viktigste du kan gjøre for henne er å være barnevakt når hun har store prøver/eksamner. Hjelpe henne med barnet slik at hun kan få fullført skolegangen sin. Det er viktigere enn at du tar barnet når hun skal ut og farte med vennene sine, hun er sikkert (bør i alle fall være) klar over at hun ikke får en normal ungdomstid. Sosialt samvær kan hun jo få selv om hun har en baby. Jeg kjenner selv en som fikk unge i den alderen, og jeg var med henne ut på trilleturer, og hun hadde besøk av venner hjemme osv. Det var aldri noe problem å beholde vennene. Det er jo flott hvis du som mor (bestemor) stiller opp av og til som barnevakt slik at hun får vært litt tenåring, men som sagt så er hun vel oppmerksompå at hun i stor grad har valgt bort den delen av livet sitt. Det er viktig at hun klarer seg på egenhånd den dagen hun flytter ut, og derfor må hun også lære å ta dette ansvaret nå.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg var 16år da jeg ble gravid, fikk god støtte av mamma og nettverk rundt. Det som kan gjøres er at nav kan hjelpe med penger og støtte ordninger. Fra uke 27 har hun rett på 35tusen kroner til utstyr til baby, dette er en engangssum. Vist situasjonen blir slik at hun blir alene unten en far i bildet til barnet har hun rett på dette fra nav: Overgangstønad, utvidet barnetrygt, barnebidrag, bostøtte (vist hun vil bo for seg selv) Alt dette blir da skattefritt og det må ordnet et slikt skatte kort. Det som du må gjøre er å støtte hun så godt hun kan, for hun ved ikke helt hva slags ansvar hun har tatt seg til. Du som foresatte til jenta de må skrive under på alle papirer for henne, siden det er 18års grense på kontrakter og dvs. Skolen i seg selv er pålagt og legge til rette for at alle skal kunne klare å utdanne seg ferdig, snakk med skolen, rådgiver, kontaktlærer om hva som kan gjøres.

Jeg fullførte videregående og går på universitet den dag idag med ei jente på tre år nå. Gjør det beste ut av situasjonen, men også husk dette er et valg hun tok selv. Uansett hvor gammel eller hvor ung man er som førstegangs mor, så er man like blanke på alt, og alt må læres opp. Lykke til

[Niennas]

Har lite å hjelpe med egentlig, men ei jeg kjenner gikk et barn når hun gikk i niende, og med masse hjelp fra skole og foreldre, så klarte hun å fullføre ung.skole samtidig som alle de andre. DET er det viktigste i første omgang, tenker jeg. Om jeg har telt rett, så går nå datteren din i tiendeklasse? Vel, jeg synes hun skal ta ansvar for egne handlinger, men også at du/dere hjelper henne til å fullføre grunnskolen.

[AnonymBruker]

Hei

Jeg var 16år da jeg ble gravid, fikk god støtte av mamma og nettverk rundt. Det som kan gjøres er at nav kan hjelpe med penger og støtte ordninger. Fra uke 27 har hun rett på 35tusen kroner til utstyr til baby, dette er en engangssum. Vist situasjonen blir slik at hun blir alene unten en far i bildet til barnet har hun rett på dette fra nav: Overgangstønad, utvidet barnetrygt, barnebidrag, bostøtte (vist hun vil bo for seg selv) Alt dette blir da skattefritt og det må ordnet et slikt skatte kort. Det som du må gjøre er å støtte hun så godt hun kan, for hun ved ikke helt hva slags ansvar hun har tatt seg til. Du som foresatte til jenta de må skrive under på alle papirer for henne, siden det er 18års grense på kontrakter og dvs. Skolen i seg selv er pålagt og legge til rette for at alle skal kunne klare å utdanne seg ferdig, snakk med skolen, rådgiver, kontaktlærer om hva som kan gjøres.

Jeg fullførte videregående og går på universitet den dag idag med ei jente på tre år nå. Gjør det beste ut av situasjonen, men også husk dette er et valg hun tok selv. Uansett hvor gammel eller hvor ung man er som førstegangs mor, så er man like blanke på alt, og alt må læres opp. Lykke til

Selvsagt er man helt blank uansett alder første gang man får barn, men de fleste er såpass gamle at de skjønner ansvaret et barn bringer + at man ikke er så avhengig av andres hjelp til å fostre barnet.

De fleste er i en sånn livssituasjon at de mestrer oppgaven med å ha et barn å står selv for nattevåk. De er såpass voksne at de skjønner at de ikke kan fly med vennene hele tiden - eller når de selv vil.

Jeg synes denne 15 åringen har tatt et uklokt og uansvarlig valg - som vil bli foreldrene hennes sitt ansvar.

[saltvann]

Jeg leste i et blad en gang at en jente på rundt den alderen ble gravid, og da tok moren (bestemoren til ungen) permisjon for å ta vare på ungen slik at jenta kunne fullføre skolen.

Men er ikke alle som har mulighet til å ta permisjon, og er heller ikke ditt ansvar å ta vare på denne ungen.

Jeg synes du burde støtte henne så godt du kan. Sitt barnevakt, hjelp til med ting og tang, slik at hun vil klare dette. Det kommer til å bli utrolig hardt for henne, så hun trenger den støtten hun kan få

Men ikke sitt barnevakt hele tiden slik at hun kan være ute og feste / være med venner.

Dere må ta en samtale hvor dere finner ut hva dere tenker. Forventer hun at du skal hjelpe til? Er hun helt klar over at det er ikke lenger bare å dra til byen etter skolen, at hun har en unge hjemme?

Men vær klar på at ungen ikke er ditt ansvar, men at du gjerne vil hjelpe til.

Gratulerer så mye til å bli bestemor (selv om det er noen år tidligere enn du hadde håpet!!)

[AnonymBruker]

Jeg leste i et blad en gang at en jente på rundt den alderen ble gravid, og da tok moren (bestemoren til ungen) permisjon for å ta vare på ungen slik at jenta kunne fullføre skolen.

Det er altfor drøyt at moren/ bestemoren skal være nødt til å ta permisjon for at tenåringen skal kunne fullføre skolen.

Ungen har tatt et valg å får stå for det med de konsekvenser det bringer.

I dette tilfellet her ble også graviditeten oppdaget tidlig nok til at en abort kunne gjennomføres. Skjønner at det er værre i de tilfellene der jenta har kommet så langt i svangerskapet at abort ikke lar seg gjøre.

[saltvann]

Det er altfor drøyt at moren/ bestemoren skal være nødt til å ta permisjon for at tenåringen skal kunne fullføre skolen.

Ungen har tatt et valg å får stå for det med de konsekvenser det bringer.

I dette tilfellet her ble også graviditeten oppdaget tidlig nok til at en abort kunne gjennomføres. Skjønner at det er værre i de tilfellene der jenta har kommet så langt i svangerskapet at abort ikke lar seg gjøre.

Jeg skrev ikke at moren skal gjøre det. Jeg skrev om en mor som gjorde det.

[Gjest BettyBoop28]

Helt enig med deg

Hun har valgt å få barn og da får hun ta ansvaret som følger med å.

Og det skal den stakkars babyen straffes for? En 15 åring klarer ikke dette alene.

[liv]

En har ikke rett på overgangstønad før en er 18 år fordi foreldre er ansvarlig for å forsørge egne barn selv om de har fått barn selv.

[Gjest Gjest]

Jeg tror de fleste blir mer modne i løpet av svangerskapet. Jeg kjenner flere som har fått barn da de var i tenårene og det har gått helt fint.

Det er bra at hun kan bo hjemme hos deg den første tiden. Selv om barnet er hennes ansvar, er det sikkert trygt for henne å bo sammen med deg.

Har hun tenkt på at hun kan ta permisjon fra skolen? Synes dere skal vurdere det. Det kan bli en slitsom start med både skole og baby. Jeg vil råde dere til å prioritere babyen fremfor skolen. Hvis hun klarer begge deler går det jo greit, men hvis det blir vanskelig så ikke la det bli et nederlag hvis hun må ta permisjon. Skolen kan hun fullføre senere.

Dette kommer nok til å gå kjempebra! Jeg ble selv bestemor da datteren min var tenåring. Hun vokste med oppgaven, og er "verdens beste mamma".

Lykke til!

[Gjest Madelene1]

Hei

Jeg var 16år da jeg ble gravid, fikk god støtte av mamma og nettverk rundt. Det som kan gjøres er at nav kan hjelpe med penger og støtte ordninger. Fra uke 27 har hun rett på 35tusen kroner til utstyr til baby, dette er en engangssum. Vist situasjonen blir slik at hun blir alene unten en far i bildet til barnet har hun rett på dette fra nav: Overgangstønad, utvidet barnetrygt, barnebidrag, bostøtte (vist hun vil bo for seg selv) Alt dette blir da skattefritt og det må ordnet et slikt skatte kort. Det som du må gjøre er å støtte hun så godt hun kan, for hun ved ikke helt hva slags ansvar hun har tatt seg til. Du som foresatte til jenta de må skrive under på alle papirer for henne, siden det er 18års grense på kontrakter og dvs. Skolen i seg selv er pålagt og legge til rette for at alle skal kunne klare å utdanne seg ferdig, snakk med skolen, rådgiver, kontaktlærer om hva som kan gjøres.

Jeg fullførte videregående og går på universitet den dag idag med ei jente på tre år nå. Gjør det beste ut av situasjonen, men også husk dette er et valg hun tok selv. Uansett hvor gammel eller hvor ung man er som førstegangs mor, så er man like blanke på alt, og alt må læres opp. Lykke til

Meget bra innlegg! Pluss til deg.

[Gjest BabyBlue]

Synes det er så idiotisk med tenåringer som blir preggers og som praktisk talt får slekta til å oppdra ungen når det er de selv som sto for det å bli mor.

MEN om datteren din virkelig er fornuftig og voksen for alderen sin kan det selvsagt gå bra. Bare ikke innbill henne at det er en tur i skogen å oppdra et barn i 18+ år... Synes du burde hjelpe henne såpass at hun får tid til sosialliv og skole, men IKKE sånn at det nesten du som er moren ovenfor barnet. Var en som ble gravid i 10 klasse på skolen min, og det gikk bra med henne, men hun sa selv at det var vanskelig å ta til seg hvor stort det hele var før hun satt der med barnet i armene og virkelig så at det var en levende baby. Men som nevnt er det ganske viktig at hun står i alle fag slik at hun kan forsørge barnet når hun blir voksen.

[Gjest BettyBoop28]

Synes det er så idiotisk med tenåringer som blir preggers og som praktisk talt får slekta til å oppdra ungen når det er de selv som sto for det å bli mor.

MEN om datteren din virkelig er fornuftig og voksen for alderen sin kan det selvsagt gå bra. Bare ikke innbill henne at det er en tur i skogen å oppdra et barn i 18+ år... Synes du burde hjelpe henne såpass at hun får tid til sosialliv og skole, men IKKE sånn at det nesten du som er moren ovenfor barnet. Var en som ble gravid i 10 klasse på skolen min, og det gikk bra med henne, men hun sa selv at det var vanskelig å ta til seg hvor stort det hele var før hun satt der med barnet i armene og virkelig så at det var en levende baby. Men som nevnt er det ganske viktig at hun står i alle fag slik at hun kan forsørge barnet når hun blir voksen.

Hadde det vært meg hadde jeg latt dattera bodd hjemme og jeg hadde gladelig stilt opp som dagmamma. Man har ansvar for barna sine til de er 18, tror ikke man har lov til å ikke være der for sin 15 årige datter selv om hun har fått et barn.

[solch]

Jeg vet om en jente i akkurat samme situasjon. Huff, men dette kan skje hvem som helst.

Er det ikke best at hun kanskje tar seg et friår, slik at ungen får begynt i barnehage før hun starter på videregående? Hun utsetter jo bare utdanningen sin med et år. Ja, jeg tror friår er det beste for alle parter, og jeg tror det rett og slett er nødvendig.

Morsrollen må hun takle selv. Nattevåk er datteren din sin jobb, ikke din.

Det er heller ikke din jobb å skulle ta ansvaret for ungen hele tiden heller. Selvfølgelig kan du sitte barnevakter i ny og ne, men dette er ikke noe hun bør se på som en selvfølge.

Ellers er det viktig at du stiller opp og hjelper til, iallefall de første mnd. Datteren din har masse å lære. Også vil du nok se at datteren din snart er blitt en voksen og omsorgsfull mor.

[Gjest BabyBlue]

Hadde det vært meg hadde jeg latt dattera bodd hjemme og jeg hadde gladelig stilt opp som dagmamma. Man har ansvar for barna sine til de er 18, tror ikke man har lov til å ikke være der for sin 15 årige datter selv om hun har fått et barn.

Mente selvsagt at hun skal stille opp for datteren, men blir for drøyt om hun ene og alene ender opp med å oppdra jenta/gutten. Hun er bestemor, ikke mamma på nytt Og sa jeg noe om at hun ikke skulle få bo hjemme?

[fionel]

Tror det er viktig at du også er det som morals støtte. At hun vet at hun alltid kan spørre deg om hun lurer på noe, men at du gjør det klart for henne at dette er hennes ansvar! Men så klart hjelpe til der du ser at det trengs hjelp, men dette skal skje på dine premisser, ikke hennes Lykke til begge to da !