Venner

[Eudyptula]

Det er som jeg sier. Du/dere vil ikke skjønne det.

Jeg ville jo ikke fortsatt å være venn med en mann hvis han var interessert i mer, eller jeg hadde mer enn vennskapelige følelser for ham (i det siste tilfellet ville jeg selvfølgelig heller ikke inngått et forhold til en annen).

Så hva er det jeg ikke vil skjønne?

[Steinar40]

*gjesp*

Det spiller jo ingen rolle hva hun påsto.

Hun viste deg der og da at hun er helt forskjellig fra deg. At dere har helt forskjellige syn på parforhold, og hva som er greit og ikke greit å gjøre i et forhold. Hun trådde jo milevis over de grensene du vil ha i et forhold. Det måtte si deg at dere to overhodet ikke passer sammen.

At du ikke klarer å se en så logisk slutning er ubegripelig for meg.

Det sa meg vel noe når det aldri ble til noe mer.

Så den beste forsikringen du kan få, er å finne ei som ikke starter forholdet deres med å bedra en annen mann, og som også kan si at hun ikke har vært utro før heller. DA har du en indikasjon på at hennes verdier er noe du leter etter, og da kan du jo spinne videre på det.

(det skal sies at jeg ikke tror på "en gang utro, alltid utro. Men jeg forenkler mitt syn for å få frem et poeng)

Folk juger, eller unngår å si sannheten. Det er et problem.

Og derfor er det ikke sikkert at man finner ut det man ønsker og trenger å vite ved å spørre. Ihvertfall ikke før det er for sent.

Dermed må man se an, og da går tiden.

Når det gjelder "en gang utro", så betyr det ihvertfall at vedkommende har bevist at hun (eller han) kan være utro. Noe som utgjør en stor risiko i seg.

[Steinar40]

Åja, så det faktum at hun hadde en familie hadde ingenting å si for deg? Burde ikke dét være hovedårsak til å aldri startet det?

Når hun påstår at hun vil ut av ekteskapet; hvordan kan jeg da vite om hun mener det eller ikke?

Her må man da velge hva man skal tro på. Er det ikke dere som påstår at man skal vise tillit?

[Steinar40]

Jeg ville jo ikke fortsatt å være venn med en mann hvis han var interessert i mer, eller jeg hadde mer enn vennskapelige følelser for ham (i det siste tilfellet ville jeg selvfølgelig heller ikke inngått et forhold til en annen).

Så hva er det jeg ikke vil skjønne?

Dere vil ikke skjønne at det er en viss forskjell på venner av samme kjønn og ulike kjønn.

Noe jeg finner bemerkelsesverdig. Jeg forstår at det ikke er i deres interesse å innrømme det, men det hjelper altså ikke når det er fakta.

[2shy]

Når hun påstår at hun vil ut av ekteskapet; hvordan kan jeg da vite om hun mener det eller ikke?

Her må man da velge hva man skal tro på. Er det ikke dere som påstår at man skal vise tillit?

Det spiller ingen rolle, så lenge hun er gift og har familie, så skal det ringe en bjelle. Det er ytterst sjeldent at noen går fra familien sin, og dessuten skulle du ha ventet med forholdet til hun faktisk hadde gått fra ektemannen. Ikke snakk om tillit i denne settingen, det blir for dobbeltmoral.

[Steinar40]

Det spiller ingen rolle, så lenge hun er gift og har familie, så skal det ringe en bjelle. Det er ytterst sjeldent at noen går fra familien sin, og dessuten skulle du ha ventet med forholdet til hun faktisk hadde gått fra ektemannen. Ikke snakk om tillit i denne settingen, det blir for dobbeltmoral.

Det er alltid lett å være etterpåklok. Det er også lett å se hvem man ikke kan stole på etterpå.

Men underveis må man altså foreta noen valg. Jeg valgte da å gi henne muligheten, for å slippe å måtte tenke tilbake på hva som kunne ha vært.

[Twiddlebug]

Et kvinnemenneske som ikke hadde godtatt å fjerne uønskede bekjentskaper fra FB hadde forøvrig ikke vart lenge i mitt liv

Jeg sier min mening om saker og ting. Og jeg liker tydeligvis å diskutere

Det er elementært, my dear Watson hehe

Jeg har da heller aldri påstått noe sånt. Dette var bare spekulasjoner ifra 'Passing by's side

Du mener f.eks at jeg må ta lærdom av at kvinner trenger alle sine mannlige venner (aka kompisser)?

Det kan kanskje ha noe med tema for tråden å gjøre?

:nosmoking:

[Suzy]

Nei. Skinnet kan bedra; betyr at du ikke kan vite hva jeg tenker å gjøre utifra de begrensede inntrykkene du får av meg her.

Jeg skal virkelig spare på dette sitatet her og bruke det neste gang du finner det for godt å karakterisere meg, kate eller andre brukere her

Jeg sa min mening og mitt syn på saken i start-innlegget, ja.

Men det jeg lurer litt på, er hvorfor du mener at man bare kan være interessert i å høre andres meninger for så å ta dem i bruk selv?

Jeg kan godt høre andres tanker og meninger, og at dette kan lære meg noe om personen bak meningene, uten at jeg trenger å endre mitt eget syn på saken.

Hvorfor kan ikke du det?

Å diskutere - altså å utveksle meninger med formål om å komme frem til en slags enighet/løsning/konklusjon forutsetter at det er åpent for å komme med alle meninger og at det faktisk utveksles meninger.

Obs obs - dette er en lignelse, som kan være vanskelig for deg å forstå, så les gjerne to ganger: La oss si jeg starter en tråd og spør om råd for hvordan jeg burde vaske en ullgenser. Jeg får råd fra 30 stykker - de viser til vaskeanvisninger, ullprogram, riktig vaskepulver osv. Gode råd presentert på en tydelig og skikkelig måte.

Etter de første tre-seks svarene så begynner jeg å si ting som at "jeg vil bruke varmere vann, for jeg tror ikke det blir rent på 30 grader", eller "jeg tror Milo er bare tull", eller "at ull tover seg er bare en myte" osv osv osv - også begynner jeg å krangle med de som gir meg råd.

Etterhvert blir det tydelig at jeg har tenkt å gjøre noe helt annet enn det som er anbefalt, som vil virke og som faktisk er den løsningen som vil sørge for at jeg kommer til å beholde en bruktbar genser.

Hva var da formålet med å starte tråden?

Det virker tydelig at jeg ikke hadde tenkt å følge noen råd, ikke ville høre andres erfaringer og heller ikke egentlig syntes det var noen vits med noen kunnskap utover min egen begrensede.

Alle råd og innspill må ikke følges, men etterspør man andres erfaring og kompetanse - og responderer på innspill og andres åpne holdning med latterliggjøring, forakt og arroganse - så må man regne med å få spørsmål om hva man egentlig er ute etter.

[Gjest Passing by]

Og når en lever i et par, så er man altså ikke singel lenger. Og må tilpasse seg etter parets behov først og fremst.

Merkelig at det skal være så veldig vanskelig å forstå dette enkle prinsippet for enkelte her

Jeg er ikke i et forhold med deg, og har heller ingen planer om å bli det og derfor ser jeg ingen grunn til å leve etter dine leveregler. Til tross for at jeg ikke lever etter de samme reglene som deg så har jeg ennå ikke vært utro, jeg har aldri vært sammen med gift person. Du vil høre andres erfaringer sier du, og når du får våre erfaringer så kritiserer du dem - selv om du sier at du bare sier din mening. Din mening er at alle som ikke tenker og lever som deg har vanskelig for å forstå, og det sier du til folk som sannsynligvis har en bredere erfaring både fra forhold og vennskap, fra livet enn deg selv.

Du kan leve etter dine regler, og finne en dame som også ønsker å leve etter de samme regler. Det står deg helt fritt å ha ønsker om hvordan damen i ditt liv skal være. Jeg ønsker deg lykke til med letingen, men da må du komme deg ut fra KG - ut i livet.

[2shy]

Det er alltid lett å være etterpåklok. Det er også lett å se hvem man ikke kan stole på etterpå.

Men underveis må man altså foreta noen valg. Jeg valgte da å gi henne muligheten, for å slippe å måtte tenke tilbake på hva som kunne ha vært.

Nå er jo ikke du en mann å stole på heller, som har en affære med en gift kvinne.

[Gjest Passing by]

Hvor lenge skal du kommunisere før du finner ut at du kan stole på dama, da? Det virker som om du vil ha en 100% garanti for at forholdet vil vare resten av livet, og en 100% garanti for at dama aldri vil være utro. I den forstand at DU skal VITE at det aldri vil skje. Og kan du ikke få det, så er det uaktuelt.

Livet, og forhold, fungerer ikke slik. Ingenting kommer med garanti, unntatt en ting: Du er garantert å dø en vakker dag. Det er det eneste som er helt sikkert. Hele livet er en eneste lang, kalkulert risiko, og det må man bare innse.

Så har du tre valg (forenklet):

- Sitte inne alene og dermed leve et lavrisikoliv

- Ligge med ei gift dame og dermed (for en stakket stund) leve et høyrisikoliv

- Eller finne en gylden middelvei som de fleste av oss.

Og det vi ikke dør av, gjør oss sterkere.

Glemte den siste... det tok ikke lang tid å finne ut av. Du fant ut av det i samme sekund som du hadde sex med henne. Jeg vet jeg maler svart/hvitt nå, men det trengs viss for å få frem poenget.

Just presis. Det følger ingen garantier med livet, bortsett fra et punkt som gjelder døden. Livet er fullt av gleder, sorger, usikkerhet, skuffelser og det er ved å stå i det som gjør oss til et helt menneske. Selv om min kjære ektemann sviktet meg etter 10 år så ser ikke jeg på vårt forhold som bortkastet, vi hadde mange fine år sammen uten noe tull. Vi fikk to barn sammen, vi er fortsatt venner og skulle vi finne tilbake til hverandre igjen så er det med et åpent sinn, og i såfall har jeg vurdert gledene over skuffelsene. Andre kan synes det er så ufornuftig som det bare går an, men blir uansett mitt valg - noe som ikke er tema ennå.

Lev livet mens vi har det, etterpå er det for sent.

Endret 23. november 2011 av Passing by

[Gjest Passing by]

Det er som jeg sier. Du/dere vil ikke skjønne det.

Du føler det sånn, for deg er det sånn. Du har dårlig erfaring med venner av det annet kjønn siden du ikke klarte å motstå din venninne som var gift med en annen mann, og ut fra det vurderer du alle på lik linje med deg. Siden jeg aldri har vært i nærheten av å gjøre det samme som deg så vurderer jeg vennskap med begge kjønn som ufarlig.

[Gjest Passing by]

Jeg ville jo ikke fortsatt å være venn med en mann hvis han var interessert i mer, eller jeg hadde mer enn vennskapelige følelser for ham (i det siste tilfellet ville jeg selvfølgelig heller ikke inngått et forhold til en annen).

Så hva er det jeg ikke vil skjønne?

Helt klart, jeg ville heller ikke vært venner med en mann som tydelig ga uttrykk for at han ville ha noe mer enn vennskap med meg hvis jeg selv kun var ute etter vennskap. Så lenge jeg ikke har amorøse følelser så ville det ikke skjedd noe galt men det hadde ikke føltes bekvemt å være venner og derved hadde det ikke blitt vennskap men mer fjern bekjentskap. Jeg tror vi er ganske så fornuftige jeg, skjønner det meste og utsetter oss ikke for unødig risiko.

[Gjest KateW]

Når hun påstår at hun vil ut av ekteskapet; hvordan kan jeg da vite om hun mener det eller ikke?

Her må man da velge hva man skal tro på. Er det ikke dere som påstår at man skal vise tillit?

Det er ikke det folk sier, det er det de gjør som viser hvem de er. Du skulle venta til hun var ute av ekteskapet, hadde etablert seg alene, SÅ kunne du gått inn i livet hennes. Da hadde dere hatt håp.

[Gjest KateW]

Jeg prøver dog en siste gang, angående venner, ekser og kompiser.

Når en ny mann kommer inn i livet mitt, blir han inkludert i livet mitt. Han får hilse på vennene mine, av begge kjønn, han får del i historien min og fremtidsønskene mine. Det samme får jeg fra ham. At han har venninner, ikke snakker stygt om ekser, har en sivil måte å omgås med dem på når det er nødvendig, ser jeg på som ytterst nødvendig for at jeg ønsker å satse på et forhold med ham.

Poenget er blant annet at venner jeg har hatt i alle år, og ikke har hatt sex med, kommer jeg iallefall ikke til å ha sex med om jeg får meg kjæreste. Poenget er også at en mann som hilser på mine mannlige venner, og har god tone med dem, viser meg tillit, viser at han passer inn i mitt liv, og at han ikke tenker på at jeg skulle komme på å pule folk jeg aldri har tenkt på å pule.

Det er selvsagt gjensidig.

En mann som snakker stygt om ekser, som ikke er vant til å omgås kvinner, en mann som ikke er sosial, en mann som ikke har noen lange forhold bak seg, en mann som er bitter og ikke stoler på meg, derimot, får alle varsellampene til å lyse. Alle.

[2shy]

Jeg prøver dog en siste gang, angående venner, ekser og kompiser.

Når en ny mann kommer inn i livet mitt, blir han inkludert i livet mitt. Han får hilse på vennene mine, av begge kjønn, han får del i historien min og fremtidsønskene mine. Det samme får jeg fra ham. At han har venninner, ikke snakker stygt om ekser, har en sivil måte å omgås med dem på når det er nødvendig, ser jeg på som ytterst nødvendig for at jeg ønsker å satse på et forhold med ham.

Poenget er blant annet at venner jeg har hatt i alle år, og ikke har hatt sex med, kommer jeg iallefall ikke til å ha sex med om jeg får meg kjæreste. Poenget er også at en mann som hilser på mine mannlige venner, og har god tone med dem, viser meg tillit, viser at han passer inn i mitt liv, og at han ikke tenker på at jeg skulle komme på å pule folk jeg aldri har tenkt på å pule.

Det er selvsagt gjensidig.

En mann som snakker stygt om ekser, som ikke er vant til å omgås kvinner, en mann som ikke er sosial, en mann som ikke har noen lange forhold bak seg, en mann som er bitter og ikke stoler på meg, derimot, får alle varsellampene til å lyse. Alle.

[Steinar40]

:nosmoking:

Fornuftig!

Men jeg er også fornuftig ettersom jeg bare røyker her på KG hehe

[Steinar40]

Å diskutere - altså å utveksle meninger med formål om å komme frem til en slags enighet/løsning/konklusjon forutsetter at det er åpent for å komme med alle meninger og at det faktisk utveksles meninger.

Obs obs - dette er en lignelse, som kan være vanskelig for deg å forstå, så les gjerne to ganger: La oss si jeg starter en tråd og spør om råd for hvordan jeg burde vaske en ullgenser. Jeg får råd fra 30 stykker - de viser til vaskeanvisninger, ullprogram, riktig vaskepulver osv. Gode råd presentert på en tydelig og skikkelig måte.

Etter de første tre-seks svarene så begynner jeg å si ting som at "jeg vil bruke varmere vann, for jeg tror ikke det blir rent på 30 grader", eller "jeg tror Milo er bare tull", eller "at ull tover seg er bare en myte" osv osv osv - også begynner jeg å krangle med de som gir meg råd.

Etterhvert blir det tydelig at jeg har tenkt å gjøre noe helt annet enn det som er anbefalt, som vil virke og som faktisk er den løsningen som vil sørge for at jeg kommer til å beholde en bruktbar genser.

Hva var da formålet med å starte tråden?

Det virker tydelig at jeg ikke hadde tenkt å følge noen råd, ikke ville høre andres erfaringer og heller ikke egentlig syntes det var noen vits med noen kunnskap utover min egen begrensede.

Alle råd og innspill må ikke følges, men etterspør man andres erfaring og kompetanse - og responderer på innspill og andres åpne holdning med latterliggjøring, forakt og arroganse - så må man regne med å få spørsmål om hva man egentlig er ute etter.

Mener du virkelig at det er åpent for å komme med alle meninger når du og enkelte andre her tar alt jeg sier som personlig kritikk?

[Eudyptula]

Dere vil ikke skjønne at det er en viss forskjell på venner av samme kjønn og ulike kjønn.

Noe jeg finner bemerkelsesverdig. Jeg forstår at det ikke er i deres interesse å innrømme det, men det hjelper altså ikke når det er fakta.

Det er forskjell på mennesker, forskjell på venner, forskjell på vennskap. At kjønn i seg selv skal være en ekskluderende faktor, er jeg ikke med på.

[Steinar40]

Du føler det sånn, for deg er det sånn. Du har dårlig erfaring med venner av det annet kjønn siden du ikke klarte å motstå din venninne som var gift med en annen mann, og ut fra det vurderer du alle på lik linje med deg. Siden jeg aldri har vært i nærheten av å gjøre det samme som deg så vurderer jeg vennskap med begge kjønn som ufarlig.

Ja, det tviler jeg ikke ett sekund på at du gjør.

Men dette er altså en farlig innstilling å ha. Fordi jeg vet og har opplevd hvor lett det er å feile.

Med andre ord; ikke overvurder deg selv.