Venner

[Steinar40]

Hva vet du om hvem som er single her? Heller singel enn å leve som fange, det er helt klart

Det er ingen som snakker om å leve som en fange! Utenom du

[QueenPenelope]

Selvfølgelig er gjensidig tillit noe av det viktigste grunnfundamentet i et forhold.

Men man gir ikke tillit til et vilt fremmendt menneske. Tillit må fortjenes med egen oppførsel over tid.

Eh... nå er vel ikke ei du er i et forhold med, å regne som et vilt fremmed menneske? Innen man definerer at man er i et forhold, har man begynt å kjenne hverandre, og helst kjenne holdningen på de tingene man definerer som viktig i et parforhold. Og for hver dag blir man enda litt bedre kjent.

[QueenPenelope]

Det er ingen som snakker om å leve som en fange! Utenom du

Det er jo det du ikke klarer å få med deg. Med måten du formulerer deg på, så er det slik vi alle tolker deg. At du har så mange regler og meninger om hva som sømmer seg, at det vil, for kvinner i Norge i dag, fremstå som et fengsel av "du skal ikke/du får ikke lov til".

[Eudyptula]

Jeg tror fortsatt at dette er det normale ute i samfunnet i dag.

Men av en eller annen merkelig grunn så havner alle avvikerne her inne tydeligvis. Hva kan det komme av mon tro? hehe

Nå er det 11 sider (!) siden jeg var inne her, og jeg gidder ikke lese alle. Tar derfor opp tråden der jeg slapp den.

Ser at andre har fått med seg det du tydeligvis ikke fikk med deg, at det du siterte ikke gjaldt gode venner. De ville jeg som sagt beholdt.

Avvikere? Fordi man vil beholde gode venner selv om man inngår et forhold? For meg høres det derimot sykelig ut å skulle bestemme hvilke venner parneren får ha og ikke ha.

[Steinar40]

Eh... nå er vel ikke ei du er i et forhold med, å regne som et vilt fremmed menneske? Innen man definerer at man er i et forhold, har man begynt å kjenne hverandre, og helst kjenne holdningen på de tingene man definerer som viktig i et parforhold. Og for hver dag blir man enda litt bedre kjent.

Det er viktig å finne ut av sånt på et tidlig stadium. Senere blir det mye vanskeligere.

[Steinar40]

Det er jo det du ikke klarer å få med deg. Med måten du formulerer deg på, så er det slik vi alle tolker deg. At du har så mange regler og meninger om hva som sømmer seg, at det vil, for kvinner i Norge i dag, fremstå som et fengsel av "du skal ikke/du får ikke lov til".

Og hvordan tror du at jeg tolker dere?

[QueenPenelope]

Det er viktig å finne ut av sånt på et tidlig stadium. Senere blir det mye vanskeligere.

Og nøyaktig hvordan gjør du det? Spesielt når vi tar i betraktning at det er uaktuelt for deg å la henne havne i situasjoner hvor du (beklager uttrykket) kunne ha testet om hvorvidt hun er verdt å ha tillit til.

Så et tips: Er dama utro med deg, er sjansen større for at hun ikke er verdt tilliten din. Så vi vet hvert fall om et tilfelle i ditt liv hvor du fant ut av sånt på et tidlig stadium. Enda sitter vi her...

[Steinar40]

Nå er det 11 sider (!) siden jeg var inne her, og jeg gidder ikke lese alle. Tar derfor opp tråden der jeg slapp den.

Ser at andre har fått med seg det du tydeligvis ikke fikk med deg, at det du siterte ikke gjaldt gode venner. De ville jeg som sagt beholdt.

Avvikere? Fordi man vil beholde gode venner selv om man inngår et forhold? For meg høres det derimot sykelig ut å skulle bestemme hvilke venner parneren får ha og ikke ha.

Gode venninner er en ting, venner av det annet kjønn er noe helt annet.

Det burde faktisk være mulig å innse forskjellen for dere også, selv om jeg forstår at dere ikke vil det.

[QueenPenelope]

Og hvordan tror du at jeg tolker dere?

Vi har fått med oss hvordan du tolker oss, men det sier jo ikke stort. Annet enn at vi er et stort antall, og du er.. la meg se... jo. En person.

[Steinar40]

Og nøyaktig hvordan gjør du det? Spesielt når vi tar i betraktning at det er uaktuelt for deg å la henne havne i situasjoner hvor du (beklager uttrykket) kunne ha testet om hvorvidt hun er verdt å ha tillit til.

Kommunikasjon.

Så et tips: Er dama utro med deg, er sjansen større for at hun ikke er verdt tilliten din. Så vi vet hvert fall om et tilfelle i ditt liv hvor du fant ut av sånt på et tidlig stadium. Enda sitter vi her...

Ja, det var riktignok på et tidlig stadium. Problemet var bare at det tok altfor lang tid å finne ut av.

Endret 22. november 2011 av Steinar40

[QueenPenelope]

Kommunikasjon.

Ja, det var riktignok på et tidlig stadium. Problemet var bare at det tok altfor lang tid å finne ut av.

Hvor lenge skal du kommunisere før du finner ut at du kan stole på dama, da? Det virker som om du vil ha en 100% garanti for at forholdet vil vare resten av livet, og en 100% garanti for at dama aldri vil være utro. I den forstand at DU skal VITE at det aldri vil skje. Og kan du ikke få det, så er det uaktuelt.

Livet, og forhold, fungerer ikke slik. Ingenting kommer med garanti, unntatt en ting: Du er garantert å dø en vakker dag. Det er det eneste som er helt sikkert. Hele livet er en eneste lang, kalkulert risiko, og det må man bare innse.

Så har du tre valg (forenklet):

- Sitte inne alene og dermed leve et lavrisikoliv

- Ligge med ei gift dame og dermed (for en stakket stund) leve et høyrisikoliv

- Eller finne en gylden middelvei som de fleste av oss.

Og det vi ikke dør av, gjør oss sterkere.

Glemte den siste... det tok ikke lang tid å finne ut av. Du fant ut av det i samme sekund som du hadde sex med henne. Jeg vet jeg maler svart/hvitt nå, men det trengs viss for å få frem poenget.

Endret 22. november 2011 av QueenPenelope

[2shy]

Gode venninner er en ting, venner av det annet kjønn er noe helt annet.

Det burde faktisk være mulig å innse forskjellen for dere også, selv om jeg forstår at dere ikke vil det.

Det eneste vi får med oss er at du er svært utrygg på deg selv og har et enormt kontrollbehov.

[Eudyptula]

Gode venninner er en ting, venner av det annet kjønn er noe helt annet.

Det burde faktisk være mulig å innse forskjellen for dere også, selv om jeg forstår at dere ikke vil det.

Gode venner er faktisk gode venner, uavhengig av kjønn.

[Steinar40]

Gode venner er faktisk gode venner, uavhengig av kjønn.

Det er som jeg sier. Du/dere vil ikke skjønne det.

[Steinar40]

Hvor lenge skal du kommunisere før du finner ut at du kan stole på dama, da? Det virker som om du vil ha en 100% garanti for at forholdet vil vare resten av livet, og en 100% garanti for at dama aldri vil være utro. I den forstand at DU skal VITE at det aldri vil skje. Og kan du ikke få det, så er det uaktuelt.

Livet, og forhold, fungerer ikke slik. Ingenting kommer med garanti, unntatt en ting: Du er garantert å dø en vakker dag. Det er det eneste som er helt sikkert. Hele livet er en eneste lang, kalkulert risiko, og det må man bare innse.

Så har du tre valg (forenklet):

- Sitte inne alene og dermed leve et lavrisikoliv

- Ligge med ei gift dame og dermed (for en stakket stund) leve et høyrisikoliv

- Eller finne en gylden middelvei som de fleste av oss.

Og det vi ikke dør av, gjør oss sterkere.

Det er faktisk grenser for hvor mye dritt man ønsker seg i livet også.

Derfor ønsker jeg å føle meg så sikker som det er overhodet mulig å bli.

Glemte den siste... det tok ikke lang tid å finne ut av. Du fant ut av det i samme sekund som du hadde sex med henne. Jeg vet jeg maler svart/hvitt nå, men det trengs viss for å få frem poenget.

Du mener altså at jeg skulle ha droppet henne der og da?

Som du burde forstå så var ikke det helt lett, eller noe normale folk som selv har vært med på leken, gjør.

[Gjest KateW]

Når man ikke viser den andre noen hensyn så er det å oppføre seg som en singel, ja.

Og det fungerer aldri i lengden i et normalt parforhold.

Gjentar, men det er det INGEN her som sier. Den eneste her som har føkket opp et parforhold gjennom å pule en venn, er du, Steinar.

[QueenPenelope]

Du mener altså at jeg skulle ha droppet henne der og da?

Som du burde forstå så var ikke det helt lett, eller noe normale folk som selv har vært med på leken, gjør.

Du burde ha trukket deg unna i det sekund du forsto at hun var villig til å gjøre noe som DU ikke ville akseptert om du var mannen hennes! Spesielt du burde ha gjort det, som har så bastante meninger om hva som sømmer seg og ikke.

Gjentar, men det er det INGEN her som sier. Den eneste her som har føkket opp et parforhold gjennom å pule en venn, er du, Steinar.

Amen til det, Kate! Der traff du spikeren på hodet. 'nuff said.

[Steinar40]

Du burde ha trukket deg unna i det sekund du forsto at hun var villig til å gjøre noe som DU ikke ville akseptert om du var mannen hennes! Spesielt du burde ha gjort det, som har så bastante meninger om hva som sømmer seg og ikke.

Forsåvidt. Men hun påsto altså at hun ønsket seg ut av ekteskapet.

Jeg kunne på det tidspunktet ikke vite at det var noe hun ikke ville klare å gjennomføre. Av ulike årsaker.

Hadde jeg visst det da, så hadde jeg selvfølgelig ikke startet noe som helst.

Og mine bastante meninger har selvfølgelig blitt sterkt påvirket av mine egne opplevelser. Dette er ikke en feil jeg tenker å gjøre igjen.

Og derfor ønsker jeg å forsikre meg om at så ikke skjer.

[QueenPenelope]

Forsåvidt. Men hun påsto altså at hun ønsket seg ut av ekteskapet.

Jeg kunne på det tidspunktet ikke vite at det var noe hun ikke ville klare å gjennomføre. Av ulike årsaker.

Hadde jeg visst det da, så hadde jeg selvfølgelig ikke startet noe som helst.

Og mine bastante meninger har selvfølgelig blitt sterkt påvirket av mine egne opplevelser. Dette er ikke en feil jeg tenker å gjøre igjen.

Og derfor ønsker jeg å forsikre meg om at så ikke skjer.

*gjesp*

Det spiller jo ingen rolle hva hun påsto.

Hun viste deg der og da at hun er helt forskjellig fra deg. At dere har helt forskjellige syn på parforhold, og hva som er greit og ikke greit å gjøre i et forhold. Hun trådde jo milevis over de grensene du vil ha i et forhold. Det måtte si deg at dere to overhodet ikke passer sammen.

At du ikke klarer å se en så logisk slutning er ubegripelig for meg.

Så den beste forsikringen du kan få, er å finne ei som ikke starter forholdet deres med å bedra en annen mann, og som også kan si at hun ikke har vært utro før heller. DA har du en indikasjon på at hennes verdier er noe du leter etter, og da kan du jo spinne videre på det.

(det skal sies at jeg ikke tror på "en gang utro, alltid utro. Men jeg forenkler mitt syn for å få frem et poeng)

[2shy]

Forsåvidt. Men hun påsto altså at hun ønsket seg ut av ekteskapet.

Jeg kunne på det tidspunktet ikke vite at det var noe hun ikke ville klare å gjennomføre. Av ulike årsaker.

Hadde jeg visst det da, så hadde jeg selvfølgelig ikke startet noe som helst.

Og mine bastante meninger har selvfølgelig blitt sterkt påvirket av mine egne opplevelser. Dette er ikke en feil jeg tenker å gjøre igjen.

Og derfor ønsker jeg å forsikre meg om at så ikke skjer.

Åja, så det faktum at hun hadde en familie hadde ingenting å si for deg? Burde ikke dét være hovedårsak til å aldri startet det?