Abort likestilt med drap!

[waco]

At en ukjent person ikke vil at jeg skal ta abort på grunnlag av deres egne meninger/tro/verdier/moral, vil jo ikke si at de har rett til å velge for meg, på samme måte som jeg ikke kan velge for dem, og den ene har ikke mer rett enn den andre.

Noe av problemet er vel at mange mennesker blir gravide med ukjente personer. Og da kan spørsmålet dukke opp, hva gjør en da?

[Gjest BettyBoop]

som en varm og ivrig tilhenger av abort, - denne friheten til og gjøre hva en selv vil.

Bør menn ha den samme rettigheten?

Ja om faren uansett ikke er skikket til å ta seg av dette barnet er det best for både han og barnet om han stikker, men dette blir jo en annen diskusjon. denne diskusjonen handler om abort. Og valget om abort er uansett kvinnens valg uansett om faren ønsker at hun beholder eller ikke.

[Gjest BettyBoop]

Bør en mann, mann 42 kunne få adoptere bort om han ønsker det da?

etter loven kan han ikke det dersom mora til babyen ikke saMTYKKER. Syns ikke en far bare skal ta ungen som hun har født og bare adoptere det bort. Men det syns jeg heller ikke mødre burde ha lov til å gjøre mot farens vilje, men abort blir annerledes for da er det snakk om å bestemme over egen kropp eller ikke, og siden en graviditet kun går ut over kvinnekroppen er det dermed hennes valg.

[Måndagsbarn]

Noe av problemet er vel at mange mennesker blir gravide med ukjente personer. Og da kan spørsmålet dukke opp, hva gjør en da?

Da mener jeg fortsatt at det jeg sa gjelder - man skal ta hensyn til begges verdier, etikk og moral

[Gjest BettyBoop]

Da mener jeg fortsatt at det jeg sa gjelder - man skal ta hensyn til begges verdier, etikk og moral

Vil legge til(dette er til Waco). Før det var lov med prevansjon så pulte folk rundt da og..

[Måndagsbarn]

etter loven kan han ikke det dersom mora til babyen ikke saMTYKKER. Syns ikke en far bare skal ta ungen som hun har født og bare adoptere det bort. Men det syns jeg heller ikke mødre burde ha lov til å gjøre mot farens vilje, men abort blir annerledes for da er det snakk om å bestemme over egen kropp eller ikke, og siden en graviditet kun går ut over kvinnekroppen er det dermed hennes valg.

Å si at en graviditet bare går utover kvinnen er en egoistisk misforståelse mange kvinner sitter med. At valget sitter på kvinnen til syvende og sist betyr ikke det samme som at det er moralsk riktig av en kvinne å tvinge igjennom valget sitt - det blir for enkelt å si og er i praksis diskriminerende.

Det er som om du og kjæresten din baker en kake sammen, men siden det er din ovn du skal steke kaken i kan du i praksis nekte kjæresten å få sin del av den når den vel er stekt - eller bare kaste røra siden du ikke ønsker å bruke ovnen din på denne kaka.

Det er vel urettferdig å avskrive kjæresten som en dårlig kjøkkenassistent når dere begge har vært like mye kokk?

[Gjest BettyBoop]

Å si at en graviditet bare går utover kvinnen er en egoistisk misforståelse mange kvinner sitter med. At valget sitter på kvinnen til syvende og sist betyr ikke det samme som at det er moralsk riktig av en kvinne å tvinge igjennom valget sitt - det blir for enkelt å si og er i praksis diskriminerende.

Det er som om du og kjæresten din baker en kake sammen, men siden det er din ovn du skal steke kaken i kan du i praksis nekte kjæresten å få sin del av den når den vel er stekt - eller bare kaste røra siden du ikke ønsker å bruke ovnen din på denne kaka.

Det er vel urettferdig å avskrive kjæresten som en dårlig kjøkkenassistent når dere begge har vært like mye kokk?

Eh men en mann har jo ikke rett til å tvinge dama si til å beholde heller, og han har ikke rett til å tvinge henne til abort. En mann skal støtte henne uansett hva hun velger hvis ikke er han ikke glad i henne.

[Mann 42]

Å si at en graviditet bare går utover kvinnen er en egoistisk misforståelse mange kvinner sitter med. At valget sitter på kvinnen til syvende og sist betyr ikke det samme som at det er moralsk riktig av en kvinne å tvinge igjennom valget sitt - det blir for enkelt å si og er i praksis diskriminerende.

Det er som om du og kjæresten din baker en kake sammen, men siden det er din ovn du skal steke kaken i kan du i praksis nekte kjæresten å få sin del av den når den vel er stekt - eller bare kaste røra siden du ikke ønsker å bruke ovnen din på denne kaka.

Det er vel urettferdig å avskrive kjæresten som en dårlig kjøkkenassistent når dere begge har vært like mye kokk?

Men litt forskjell blir det nå allikevel mellom kvinner og menn på dette området. En mann kan når som helst forlate sin familie, og ikke være ansvarlig på andre måter enn ved at han må betale barnebidrag. Kvinner har stort sett ikke den friheten. Dvs, de har den i teorien, men både gjennom sin tettere emosjonelle tilknytning til ungen og i kraft av tradisjonelle kjønnsrollemønstre, så er det mødrene som oftest bærer ansvaret for barnet frem til det er voksent. Da bør de også ha siste ord i saker som dette.

[Måndagsbarn]

Eh men en mann har jo ikke rett til å tvinge dama si til å beholde heller, og han har ikke rett til å tvinge henne til abort. En mann skal støtte henne uansett hva hun velger hvis ikke er han ikke glad i henne.

På samme måte som en kvinne ikke har rett til å tvinge en mann til å bli far/ta abort mot hans vilje. Synes du virkelig ikke at en mann har noe som helst han skulle sagt? Og i så fall; da er du jo i praksis enig i at det er moralsk feil av en kvinne å tvinge igjennom en abort/et barn mot partners vilje.

Det du har ytret tidligere og til dels også nå, og som både waco og jeg setter spørsmålstegn ved; er at kvinnene skal spørre mannen litt, men om mannen er uenig i kvinnens valg får han se til faen å akseptere det hun gjør uansett, for hun spør egentlig bare for å være høflig.

[AnonymBruker]

På samme måte som en kvinne ikke har rett til å tvinge en mann til å bli far/ta abort mot hans vilje. Synes du virkelig ikke at en mann har noe som helst han skulle sagt? Og i så fall; da er du jo i praksis enig i at det er moralsk feil av en kvinne å tvinge igjennom en abort/et barn mot partners vilje.

Det du har ytret tidligere og til dels også nå, og som både waco og jeg setter spørsmålstegn ved; er at kvinnene skal spørre mannen litt, men om mannen er uenig i kvinnens valg får han se til faen å akseptere det hun gjør uansett, for hun spør egentlig bare for å være høflig.

Jeg er litt enig med BettyBoop, en kvinne har faktisk mer hun skulle sagt i mine øyne. Det er hennes kropp, for det første. Man spør vel ikke for å være høflig, man diskuterer det. Hadde min kjæreste vært enig hadde jeg fått en bekreftelse på at det jeg ville gjøre var riktig, men er han uenig hadde jeg tenkt mer over saken. Til syvende og sist hadde jeg gjort det som var riktig for meg.

Skjønner uansett ikke hvilke kvinnfolk som ønsker å ha barn med noen som ikke ønsker barnet. Far kan jo nekte å skrive under på at han er far da hvis han absolutt ikke vil.

[Gjest Gjest]

Kom over denne her på NRK

Hva tenker dere om dette? Er dere enig? I såfall hvorfor? Eller hvorfor ikke?

"Abort" begrepet er klinisk newspeak for fosterdrap. Hensikten er å pakke inn handlingen og gjøre den fordøyelig for massene.

Det finnes situasjoner der drap kan forsvares, også i denne sammenheng, men det gjør uansett ikke handlingen til noe annet enn den er.

Nå er det sikkert dem som vil begi seg inn på en større semantisk diskusjon og evt. debattere hva som er liv eller ikke. Dem om det. I mitt liv er det JEG og ikke staten eller en eller annen organisasjon som definerer hva liv er og når det begynner.

Konklusjon: Abort er drap, men det finnes situasjoner der drap kan forsvares.

[Mann 42]

På samme måte som en kvinne ikke har rett til å tvinge en mann til å bli far/ta abort mot hans vilje. Synes du virkelig ikke at en mann har noe som helst han skulle sagt? Og i så fall; da er du jo i praksis enig i at det er moralsk feil av en kvinne å tvinge igjennom en abort/et barn mot partners vilje.

Det du har ytret tidligere og til dels også nå, og som både waco og jeg setter spørsmålstegn ved; er at kvinnene skal spørre mannen litt, men om mannen er uenig i kvinnens valg får han se til faen å akseptere det hun gjør uansett, for hun spør egentlig bare for å være høflig.

All den tid kvinner og menn ikke har det samme ansvaret for barn, så er det heller ikke rimelig at de skal ha like mye å si i fht om barnet skal komme til verden eller ikke. Et barn innebærer en større omveltning i livet for en kvinne enn det gjør for en mann, og er et mer permanent ansvar for kvinner enn for menn.

Så jeg synes ikke det er urimelig at kvinner i praksis bestemmer dette. For et PAR, så må man likevel forvente at de respekterer hverandre nok til at de iallfall forsøker å ta beslutningen i fellesskap. Men blir de ikke enige, mener jeg at kvinnen bør ha siste ord.

[Mann 42]

"Abort" begrepet er klinisk newspeak for fosterdrap. Hensikten er å pakke inn handlingen og gjøre den fordøyelig for massene.

Det finnes situasjoner der drap kan forsvares, også i denne sammenheng, men det gjør uansett ikke handlingen til noe annet enn den er.

Nå er det sikkert dem som vil begi seg inn på en større semantisk diskusjon og evt. debattere hva som er liv eller ikke. Dem om det. I mitt liv er det JEG og ikke staten eller en eller annen organisasjon som definerer hva liv er og når det begynner.

Konklusjon: Abort er drap, men det finnes situasjoner der drap kan forsvares.

Det er vel heller ordet "fosterdrap" som er newspeak, all den tid det er det nyeste av de to ordene, og ble konstruert av en bevegelse som gjorde sitt ytterste for å få abort til å fremstå som noe helt annet og langt grusommere enn det er i virkeligheten.

Det gir ikke mer mening å snakke om drap når et foster aborteres innen 12-15 uker, enn ved en blindtarmoperasjon. Appendixen din har antakelig like mye sjelsliv som et 12 ukers foster.

[Gjest BettyBoop]

På samme måte som en kvinne ikke har rett til å tvinge en mann til å bli far/ta abort mot hans vilje. Synes du virkelig ikke at en mann har noe som helst han skulle sagt? Og i så fall; da er du jo i praksis enig i at det er moralsk feil av en kvinne å tvinge igjennom en abort/et barn mot partners vilje.

Det du har ytret tidligere og til dels også nå, og som både waco og jeg setter spørsmålstegn ved; er at kvinnene skal spørre mannen litt, men om mannen er uenig i kvinnens valg får han se til faen å akseptere det hun gjør uansett, for hun spør egentlig bare for å være høflig.

Jeg mener at mannen har rett til å ha sin mening om det, men mener du seriøst at dersom kvinnen absolutt ikke ønsker å beholde dette barnet skal la seg tvinge til å beholde fordi bare han vil at hun skal, når det største ansvaret for barnet vil hvile tyngst på hennes skuldre? For det er sånn det blir. Kvinner er fortsatt de som gjør den meste av jobben når det kommer til å ta seg av barna.

Og jeg kan heller ikke unngå å nevne risikoen et svangerskap og en fødsel kan være for en kvinnekropp. En mann kan ikke oppleve denne risikoen.

Endret 28. mars 2012 av BettyBoop

[Gjest Gjest]

Det er vel heller ordet "fosterdrap" som er newspeak, all den tid det er det nyeste av de to ordene, og ble konstruert av en bevegelse som gjorde sitt ytterste for å få abort til å fremstå som noe helt annet og langt grusommere enn det er i virkeligheten.

Det gir ikke mer mening å snakke om drap når et foster aborteres innen 12-15 uker, enn ved en blindtarmoperasjon. Appendixen din har antakelig like mye sjelsliv som et 12 ukers foster.

Og så er det dem som når langt opp i 40 års alderen uten at sjelslivet er begynt..

[Gjest BettyBoop]

Og så er det dem som når langt opp i 40 års alderen uten at sjelslivet er begynt..

Saklig...

[Mann 42]

Og så er det dem som når langt opp i 40 års alderen uten at sjelslivet er begynt..

Hvis du tenker på meg, så må jeg si meg enig. Faktisk, siden jeg ikke tror at vi HAR noen sjel, så antar jeg at jeg ALDRI vil få noe sjelsliv.

[hulaboer]

Jeg bestrider at et befruktet egg ikke er et menneske.

Da bestrider du fakta.

Dobbeltmoralister er vel heller de som definerer verdig liv ut fra politiske sysnpunkter og som prøver å dra inn kvasivitenskap.

Deg, med andre ord.

[Måndagsbarn]

All den tid kvinner og menn ikke har det samme ansvaret for barn, så er det heller ikke rimelig at de skal ha like mye å si i fht om barnet skal komme til verden eller ikke. Et barn innebærer en større omveltning i livet for en kvinne enn det gjør for en mann, og er et mer permanent ansvar for kvinner enn for menn.

Så jeg synes ikke det er urimelig at kvinner i praksis bestemmer dette. For et PAR, så må man likevel forvente at de respekterer hverandre nok til at de iallfall forsøker å ta beslutningen i fellesskap. Men blir de ikke enige, mener jeg at kvinnen bør ha siste ord.

Ansvaret for barn fordelt mellom kvinner og menn blir en likestillingssak; på samme måte som jeg ser problemet med at kvinner gjør sine valg mtp abort uten å veie mannens mening, ser jeg også problemet i at kvinner ses på som hovedforsørger for et barn selv i dag. Jeg bor i Sverige, og her har jeg sett flere eksempler på menn som blir hjemme mens kvinnen jobber/utdanner seg når barnet er på spedbarnsstadiet. Om det blir tilrettelagt for det, er det fullt mulig. Her har man altså mulighet til å fordele permisjonen i større grad enn hva jeg har forstått det er i Norge.

Når du sier: "Men blir de ikke enige, mener jeg at kvinnen bør ha siste ord" - tenker jeg automatisk at om man ikke blir enige om man skal ha barn, bør man ikke få barn sammen i utgangspunktet. En enkel slutning, men det er en litt større sak å avgjøre enn om man skal male huset rødt eller hvitt. Blir man ikke enig der, kan vel den ene part leve med at man maler huset hvitt, så kan man bytte om noen år. Det er lite hensiktsmessig å få barn om den ene part ikke ønsker dette; uansett hvorfor. Da bør man la være. Om det da er kvinnen eller mannen som ikke ønsker barn, bør egentlig være det samme i min verden.

At det er kvinnen som har "den største byrden" og det siste ordet, er i -utgangspunktet- ikke det jeg er uenig i her. Det jeg er uenig i er at en kvinne skal kunne tvinge på en mann et barn han ikke vil ha, når de to er like ansvarlige for at kvinnen er gravid, eller kvinnen med vilje har sørget for dette (og det vet vi jo desverre skjer!). Dette gjelder ikke alltid; det finnes massevis av omstendigheter der enten mannen eller kvinnen er "mer" skyldig i graviditeten enn den andre. Da gjelder muligens et annet sett med regler og man får gå ut ifra situasjonen.

[Gjest BettyBoop]

Ansvaret for barn fordelt mellom kvinner og menn blir en likestillingssak; på samme måte som jeg ser problemet med at kvinner gjør sine valg mtp abort uten å veie mannens mening, ser jeg også problemet i at kvinner ses på som hovedforsørger for et barn selv i dag. Jeg bor i Sverige, og her har jeg sett flere eksempler på menn som blir hjemme mens kvinnen jobber/utdanner seg når barnet er på spedbarnsstadiet. Om det blir tilrettelagt for det, er det fullt mulig. Her har man altså mulighet til å fordele permisjonen i større grad enn hva jeg har forstått det er i Norge.

Når du sier: "Men blir de ikke enige, mener jeg at kvinnen bør ha siste ord" - tenker jeg automatisk at om man ikke blir enige om man skal ha barn, bør man ikke få barn sammen i utgangspunktet. En enkel slutning, men det er en litt større sak å avgjøre enn om man skal male huset rødt eller hvitt. Blir man ikke enig der, kan vel den ene part leve med at man maler huset hvitt, så kan man bytte om noen år. Det er lite hensiktsmessig å få barn om den ene part ikke ønsker dette; uansett hvorfor. Da bør man la være. Om det da er kvinnen eller mannen som ikke ønsker barn, bør egentlig være det samme i min verden.

At det er kvinnen som har "den største byrden" og det siste ordet, er i -utgangspunktet- ikke det jeg er uenig i her. Det jeg er uenig i er at en kvinne skal kunne tvinge på en mann et barn han ikke vil ha, når de to er like ansvarlige for at kvinnen er gravid, eller kvinnen med vilje har sørget for dette (og det vet vi jo desverre skjer!). Dette gjelder ikke alltid; det finnes massevis av omstendigheter der enten mannen eller kvinnen er "mer" skyldig i graviditeten enn den andre. Da gjelder muligens et annet sett med regler og man får gå ut ifra situasjonen.

Mrn når et abortvalg skal tas så må en av partene ha siste ordet om ingen av de kan bli enig, og da er det ihvertfall ikke mannen som skal ha siste ord.