"Tredelingen" av foreldrepermisjon.

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig for fedrekvoten. Som mann er det behagelig å ha en rettighet, spesielt overfor arbeidsgiver. I Danmark hvor de har fjernet fedrekvoten tar fedre ut mye mindre permisjon enn i Norge. Jeg kan ikke forstå at noen synes det ville vært en bra utvikling.

Når folk snakker om biologi bør dere tenke litt på hvordan situasjonen var før. Når jeg ble født var det 18 uker foreldrepermisjon. Den tok vanligvis kvinnen alene. I dag har kvinner mulighet til å ta opp til 45 uker permisjon.

[Gjest Coarvi]

TS: Staten tvinger deg ikke til noe som helst. Du og barnets mor er i full rett til å ikke ta permisjon. Hun kan ta sin del og den felles delen, og du kan slippe. Saken er løst.

Så lenge det er staten som betaler for dette fantastiske tilbudet synes jeg de er i sin fulle rett å sette betingelsene. Staten ønsker at kvinner skal bruke mindre tid i permisjon, og setter dermed betingelser for å oppnå sine ønsker. Liker du ikke betingelsene for tilbudet kan du la vær å ta imot tilbudet, eller prøve å finne noen andre som tilbyr det samme med bedre betingelser for deg. Eller du kan prøve å endre betingelsene (som du jo prøver på nå ved å få flere til å mene det samme som deg), men da kan det være lurt å unngå ord som tvang når det faktisk ikke dreier seg om tvang.

Jeg var helt imot tredelinga til å begynne med, men nå ser jeg behovet for den. Jeg synes det er helt OK at staten ikke er villig til å betale et års permisjon kun for kvinner.

[AnonymBruker]

Fedrekvoten kan være fin den... Men den er ikke for alle desverre!

Min mann mistet jobben sin da han ba om å få ta sine lovpålagte uker.

Og før folk kommer å sier at det ikke er lov: jo for alle som går på kontrakter/jobber gjennom byråer er dette dessverre helt lovlig!

Vi prøvde å søke nav om å få overført ukene til meg, slik at han fikk beholde jobben og inntekten. Men det fikk vi ikke lov til.... Vi måtte ha kort perm med 100% lønn får å få det til å gå rundt. hvis vi skulle sagt fra oss de 10 tvungene pappaukene hvor i huleste mener folk vi skulle gjort av vår 6 mnd gamle baby???????????? Er det bra for så små å ikke få sett foreldrene sine??

Nei la foreldrene få bestemme selv, hva som passer best i sin situasjon. eller i det misnst lag en lov som hindrer arbeidsgiver i å ikke fornye kontrakter med middlertidig ansatte!

[Klematis]

Selvfølgelig er det fint om flere menn er hjemme med barna som følge av fedrekvoten. Men jeg tror at de fedrene som vil være hjemme har vett nok til å være det uavhengig av retningslinjene staten setter opp, så lenge de får samme rettigheter som kvinnen.

At noen fedre blir "tvunget" til å være hjemme på heltid mot sin vilje, kan jeg ikke se at tjener barnet på noen måte. At det i noen familier er (økonomiske eller andre) forhold som gjør at far (eller mor!) ikke har mulighet til å ta sine 12 uker bør jo heller ikke gå ut over barnet! Da bør den andre forelderen få ta de ukene også.

Og ja, jeg vet at far f.eks. kan ta ut fedrekvoten sin som en dag i uka frem til barnet er tre år, men for mange hjelper jo det veldig lite når de ikke har barnehageplass etter at resten av permisjonen er brukt opp.

[AnonymBruker]

Nei la foreldrene få bestemme selv, hva som passer best i sin situasjon. eller i det misnst lag en lov som hindrer arbeidsgiver i å ikke fornye kontrakter med middlertidig ansatte!

Du er ganske inkonsekvent når det gjelder frihet til å bestemme selv. Dessverre for deg er ikke de politiske partiene det.

[Fru Filifjonka]

Jeg er for en tredeling av permisjonen. Men jeg mener at mors andel burde vært 6 uker lengre enn fars, siden permisjonen de seks første ukene etter fødselen er medisinsk begrunnet.

Far burde dessuten ha selvstendig rett til foreldrepenger. Slik det er nå er det et krav at mor skal være i arbeid eller student for at far skal kunne ta ut eller utsette permisjonen. Noe som gjør det svært komplisert for meg å gå ut i jobb før barnet begynner i barnehage, siden jeg var student frem til barnet ble født. (Å gå ut i jobb etter 6 uker var ikke et alternativ.)

Det er staten som betaler foreldrene for å gå hjemme med sine barn, så da er det egentlig rett og rimelig at staten legger føringene. Eller kanskje vi bare skulle droppet hele ordningen, i frihetens navn?

Angående kvotering av kvinner så var det lenge slik at høyt kvalifiserte kvinner ble forbigått av menn, nettopp fordi de var menn. I mine øyne er kvotering dessverre et nødvendig onde, som forhåpentligvis kan avvikles med tiden.

[Larsern]

TS: Staten tvinger deg ikke til noe som helst. Du og barnets mor er i full rett til å ikke ta permisjon. Hun kan ta sin del og den felles delen, og du kan slippe. Saken er løst.

Så lenge det er staten som betaler for dette fantastiske tilbudet synes jeg de er i sin fulle rett å sette betingelsene. Staten ønsker at kvinner skal bruke mindre tid i permisjon, og setter dermed betingelser for å oppnå sine ønsker. Liker du ikke betingelsene for tilbudet kan du la vær å ta imot tilbudet, eller prøve å finne noen andre som tilbyr det samme med bedre betingelser for deg. Eller du kan prøve å endre betingelsene (som du jo prøver på nå ved å få flere til å mene det samme som deg), men da kan det være lurt å unngå ord som tvang når det faktisk ikke dreier seg om tvang.

Jeg var helt imot tredelinga til å begynne med, men nå ser jeg behovet for den. Jeg synes det er helt OK at staten ikke er villig til å betale et års permisjon kun for kvinner.

Nei, staten tvinger ingen til å ta permisjon, men sett at foreldrene ser behovet for at mor f.eks er hjemme i 30 uker, og er villige til å ta disse ukene fra mannens kvote, så står de ikke fritt til å velge det fordi staten sier at man skal gjøre det slik den har bestemt.

Hvis staten gir fri disponering så jo f.eks du og partneren din frie til å tredele permisjonen selv, og så kan de som ikke har de samme behovene som dere velge slik DE vil. Høres ikke det mye greiere ut?

Er det virkelig så mange som ikke ser problemer med at staten blander seg inn i hvordan foreldre skal disponere sin tid med barnet?

[AnonymBruker]

NEr det virkelig så mange som ikke ser problemer med at staten blander seg inn i hvordan foreldre skal disponere sin tid med barnet?

Enkelte ser både fordeler og ulemper, og anser altså ulempene som større enn fordelene. Hvis du skal ha noe håp om å overbevise dem må du ta tak i deres motargumenter. "Valgfrihet" er bare et argument, uansett hvor mange ganger det gjentas.

[Gjest Coarvi]

Hvis staten gir fri disponering så jo f.eks du og partneren din frie til å tredele permisjonen selv, og så kan de som ikke har de samme behovene som dere velge slik DE vil. Høres ikke det mye greiere ut?

Høres mye greiere ut, men all erfaring og statistikk viser jo at det ikke foregår slik. Noen kvinner velger å være ego og nekter å dele av "sin permisjon", mens noen mannfolk ikke ønsker å ta ut permisjon selv om kvinnen ønsker å komme tilbake til jobb. Så har du det største problemet - arbeidsgivere er ikke vant med at fedre vil ta ut permisjon, og setter seg på bakbeina. Jeg ser den kulturen på jobben til kjæresten min også, og jeg er sjeleglad for at avdelingen hans nå må innse at de verdifulle mannfolka deres også må ta i et tak på hjemmebane og passe på de små.

I en ideell verden hadde vi ikke trengt tredeling, men mennesket i dag er dessverre ikke så enkle som vi liker å tro at de velger det som passer best - de velger i stedet det kulturen forventer av dem. Dette skaper en ond sirkel der menn får problemer med å ta større deler av permisjonen, fordi kulturen står i veien. Denne onde sirkelen vil staten nå bryte. Bra for mange av oss, synd for de som fabler om "frihet." Du kan aldri oppnå full frihet så lenge du får betalt fra noen, bare så det er sagt. Vil du være fri må du forsørge deg selv.

[Phaedra]

Jeg er enig med Vilja H. Tvungen pappaperm er fremdeles nødvendig. Ikke bare for fedrene sin del, men også fordi jeg ser så mange mødre som tviholder på barna og permisjonen.

Endringer i samfunnet tar tid...

Jeg tror også dette er tilfellet og at ukene bortfaller dersom far ikke tar dem er med på å bygge opp en "mentalitet" som ikke alle har enda om at far også skal ha tid til å være hjemme med barnet. Jeg kjenner flere fedre som gjerne skulle hatt flere uker, men ikke vil at dette skal gå utover permisjonstiden til moren (mao. har det åpenbart ikke blitt diskutert 50/50-deling i særlig grad hjemme).

[Larsern]

Høres mye greiere ut, men all erfaring og statistikk viser jo at det ikke foregår slik. Noen kvinner velger å være ego og nekter å dele av "sin permisjon", mens noen mannfolk ikke ønsker å ta ut permisjon selv om kvinnen ønsker å komme tilbake til jobb. Så har du det største problemet - arbeidsgivere er ikke vant med at fedre vil ta ut permisjon, og setter seg på bakbeina. Jeg ser den kulturen på jobben til kjæresten min også, og jeg er sjeleglad for at avdelingen hans nå må innse at de verdifulle mannfolka deres også må ta i et tak på hjemmebane og passe på de små.

Noen? Er dette i det hele tatt et problem som STATEN skal løse? Hva med at slikt overlates til menneskene det gjelder, nemlig moren og faren til ungen? Dersom arbeidsgivere ikke godtar det så kan jo staten bare si at de skal(!) godta den fordelingen som foreldrene føler passer best for sin familie.

I en ideell verden hadde vi ikke trengt tredeling, men mennesket i dag er dessverre ikke så enkle som vi liker å tro at de velger det som passer best - de velger i stedet det kulturen forventer av dem. Dette skaper en ond sirkel der menn får problemer med å ta større deler av permisjonen, fordi kulturen står i veien. Denne onde sirkelen vil staten nå bryte. Bra for mange av oss, synd for de som fabler om "frihet." Du kan aldri oppnå full frihet så lenge du får betalt fra noen, bare så det er sagt. Vil du være fri må du forsørge deg selv.

Dette er bare tull. Ja folk velger i stor grad det som kulturen forventer av dem. Hvilke aspekter av livet ditt mener du at dette ikke gjelder? Alle dine vaner, din klesstil, dine hobbier, ditt yrke osv er påvirket i en enorm grad av din kultur. At denne kulturen gjør at foreldre ikke er istand til å velge akkurat den fordelingen som passer for akkurat dem, kan jeg bare ikke begripe.

La folk få bestemme selv. Hvis du vil at staten skal ta avgjørelser for deg, så er det din sak, men enn vi som ikke vil det?

Spør deg selv; er det for dette forslaget fordi det generelt er bra, eller kun fordi det passer for akkurat deg, uten å tenke over at det fratar andre valgfrihet uten at det samtidig gir deg noe tilbake? Skjønner du hva jeg mener?

[Gjest Coarvi]

Noen? Er dette i det hele tatt et problem som STATEN skal løse? Hva med at slikt overlates til menneskene det gjelder, nemlig moren og faren til ungen? Dersom arbeidsgivere ikke godtar det så kan jo staten bare si at de skal(!) godta den fordelingen som foreldrene føler passer best for sin familie.

Dette er bare tull. Ja folk velger i stor grad det som kulturen forventer av dem. Hvilke aspekter av livet ditt mener du at dette ikke gjelder? Alle dine vaner, din klesstil, dine hobbier, ditt yrke osv er påvirket i en enorm grad av din kultur. At denne kulturen gjør at foreldre ikke er istand til å velge akkurat den fordelingen som passer for akkurat dem, kan jeg bare ikke begripe.

La folk få bestemme selv. Hvis du vil at staten skal ta avgjørelser for deg, så er det din sak, men enn vi som ikke vil det?

Spør deg selv; er det for dette forslaget fordi det generelt er bra, eller kun fordi det passer for akkurat deg, uten å tenke over at det fratar andre valgfrihet uten at det samtidig gir deg noe tilbake? Skjønner du hva jeg mener?

For å svare på det siste først: Jeg er for dette fordi det generelt er bra. Jeg var tidligere (bare noen mnd siden) imot, men har nå sett behovet. Og jeg har ikke barn, og vet ikke om jeg skal ha barn, så det gir meg ingenting.

Og så spør du:

Noen? Er dette i det hele tatt et problem som STATEN skal løse? Hva med at slikt overlates til menneskene det gjelder, nemlig moren og faren til ungen? Dersom arbeidsgivere ikke godtar det så kan jo staten bare si at de skal(!) godta den fordelingen som foreldrene føler passer best for sin familie.

Det har jo vært overlatt til menneskene det gjelder. Og det har ikke fungert tilstrekkelig, fordi mange menn ikke fikk lov å ta mer permisjon enn det kvoten tilsa (av mor eller arbeidsgiver). Når nordmenn ikke greier å handle rasjonelt selv får staten gripe inn, og med tid og stunder vil kulturen vår synes at det er OK at menn tar permisjon.

Kultur kan nemlig være destruktivt og få mennesker til å innbille seg at de velger løsninger som passer dem best. Tidligere var det kultur at kvinner ikke jobbet, selv om mange kvinner ønsket å jobbe. Heldigvis fikk vi både lover og andre prosedyrer som endret på det.

Du har som sagt fortsatt frihet til å velge selv, staten gidder bare ikke å betale deg hvis ikke du kan tilbringe 3 måneder med ditt barn. Hadde staten tvunget deg til å være hjemme hadde jeg forstått problemet ditt, men de tvinger deg ikke til noen ting.

[Athene]

Eg er heilt ueinig, og er heilt for tredeling av permisjon. I t.d Danmark, der det ikkje er fedrekvote, tek fedrene lite permisjon (eller ikkje i det heile tatt). Kvifor, trur du? Lovar og rettigheitar formar folks oppfatningar og haldningar. Så enkelt er det. Å tru noko anna, er latterleg naivt. Så viss ein er for at begge foreldre skal vera likeverdige omsorgspersonar, bør ein vera for ein slik deling av foreldrepermisjon.

Jeg er veldig enig med deg.

Hadde det ikke vært for ammingen hadde jeg vært tilhenger av tvungen 50-50 deling, man er jo to likestile foreldre, og dette hadde vært et utmerket utgangspunkt for å sikre at begge tar like mye ansvar i barnets videre liv, og at man ikke sakker bakpå karrieremessig bare fordi man er kvinne og hovedomsorgsperson hjemme.

[Larsern]

For å svare på det siste først: Jeg er for dette fordi det generelt er bra. Jeg var tidligere (bare noen mnd siden) imot, men har nå sett behovet. Og jeg har ikke barn, og vet ikke om jeg skal ha barn, så det gir meg ingenting.

Nettopp. Det gir ikke deg noe, men det fratar andre valgfrihet.

Det har jo vært overlatt til menneskene det gjelder. Og det har ikke fungert tilstrekkelig, fordi mange menn ikke fikk lov å ta mer permisjon enn det kvoten tilsa (av mor eller arbeidsgiver). Når nordmenn ikke greier å handle rasjonelt selv får staten gripe inn, og med tid og stunder vil kulturen vår synes at det er OK at menn tar permisjon.

Kultur kan nemlig være destruktivt og få mennesker til å innbille seg at de velger løsninger som passer dem best. Tidligere var det kultur at kvinner ikke jobbet, selv om mange kvinner ønsket å jobbe. Heldigvis fikk vi både lover og andre prosedyrer som endret på det.

Du har som sagt fortsatt frihet til å velge selv, staten gidder bare ikke å betale deg hvis ikke du kan tilbringe 3 måneder med ditt barn. Hadde staten tvunget deg til å være hjemme hadde jeg forstått problemet ditt, men de tvinger deg ikke til noen ting.

Hvordan kan du egentlig si at det ikke har fungert tilstrekkelig? Er det tilstrekkelig når menn tar like mye permisjon som kvinner? Når barn har like stort behov for far som for mor de første månedene, når far ammer? Når far føder?

Foreldre KAN fordele dette selv. Hva blir det neste; at staten pålegger bileiere å legge om dekkene på verksted, fordi det ellers blir skjevfordeling av pliktene siden mannen i 90% av tilfellene står for dekkskiftet?

Det siste avsnittet ditt forstår jeg ikke helt.

[AnonymBruker]

Dersom arbeidsgivere ikke godtar det så kan jo staten bare si at de skal(!) godta den fordelingen som foreldrene føler passer best for sin familie.

Hvorfor skal staten kunne bestemme hvilke arbeidstakere bedrifter skal beholde, men ikke kunne gi incentiver til familier for å få menn til å bruke noen få uker på heltid med barna?

"Spør deg selv; er du for dette forslaget fordi det generelt er bra, eller kun fordi det passer for akkurat deg, uten å tenke over at det fratar andre valgfrihet..."

[ViljaH]

Jeg er i mot både tvungen pappaperm og kvotering. Ingen av delene er noe man må ha for å 'fastsette at det er normalen'. Normalen skulle vært å bestemme selv, ut fra egne behov og ønsker. Kvotering er forresten et onde.

Problemet er at man ikke FÅR bestemme selv. I forhold til arbeidsgivere opplever mange menn et problem. Tvungen pappaperm tvinger arbeidsgivere i kne. I forhold til kona opplever mange menn et problem, de får ikke være hjemme med "konas barn". Tvungen pappaperm hjelper også dem. Samfunnet er ikke kommet dit at man FÅR bestemme helt selv. Etter noen år med tvang tror jeg samfunnet vil komme etter, og man kan endre til en helt fri løsning, hvor man faktisk får velge helt og holdent selv.

Dette er litt som at innvandrerjenter "får" velge om de vil bruke hijab eller ikke. Som er sant, hvis man velger å overse at hele nabolaget kaller dem horer om de ikke har på hijab. Er det da et fritt valg??

[ViljaH]

Det må for øvrig være direkte pinlig for de kvinner som har høye stillinger utelukkende pga kjønn. Det finnes mange eksempler på stillinger hvor det har vært mannlige søkere med vesentlig bedre kvalifikasjoner, men har måttet vike plassen pga kjønnskvotering. Jeg hadde ALDRI akseptert å jobbe i en stilling på noe annet grunnlag enn mine egne kvalifikasjoner og kompetanse. Noe annet ville vært FLAUT!

Menn kvoteres også, f.eks inn på kvinnedominerte studier. Menn får jobb i barnehager foran kvinner, fordi det er et mål om mer menn i bhg. Menn får lærerjobber foran kvinner fordi man ønsker mer mannlige lærere. Innvandrere kvoteres inn i statlige stillinger fordi man ønsker at forvaltningen skal avspeile befolkningen.

Du må huske at man ikke kvoterer for å være snill, men for å oppnå et høyere mål, et mål som er viktigere enn individet. Eks. man har tro på at kvinner vil gjøre en god jobb, på annen måte, enn menn, og kvinner ikke i realiteten har like muligheter som menn pga gutteklubben grei. Da kan man kvotere en periode for å bryte barrierer.

I USA har de ganske lenge drevet med "affirmative action", dvs minoritetsbarn ble kvotert inn på college. Delvis fordi de gjerne kom fra fattige nabolag med dårligere skoler, og resultatene kommer av dårligere muligheter ikke dårligere talent. Og delvis fordi man ønsker at forvaltningen/samfunnsposisjoner skal bekles av forskjellige type folk, igjen speile befolkningen.

Det er utrolig hvor godt det kan gå, bare man får en sjanse.

[Gjest Coarvi]

Nettopp. Det gir ikke deg noe, men det fratar andre valgfrihet.

Men jeg mener jo at det fortsatt er generelt bra for samfunnet sin del, selv om det fratar noen valgfriheten.

Vilja forklarer, som mange har forklart før, hvorfor vi anser det som bra:

Problemet er at man ikke FÅR bestemme selv. I forhold til arbeidsgivere opplever mange menn et problem. Tvungen pappaperm tvinger arbeidsgivere i kne. I forhold til kona opplever mange menn et problem, de får ikke være hjemme med "konas barn". Tvungen pappaperm hjelper også dem. Samfunnet er ikke kommet dit at man FÅR bestemme helt selv. Etter noen år med tvang tror jeg samfunnet vil komme etter, og man kan endre til en helt fri løsning, hvor man faktisk får velge helt og holdent selv.

Dette er litt som at innvandrerjenter "får" velge om de vil bruke hijab eller ikke. Som er sant, hvis man velger å overse at hele nabolaget kaller dem horer om de ikke har på hijab. Er det da et fritt valg??

Det siste avsnittet ditt forstår jeg ikke helt.

Hva er det du ikke forstår? At det er valgfritt å ta permisjon? Du snakker om manglende valgfrihet - men du har jo fortsatt valgfrihet! Du får bare ikke betalt fra staten hvis du velger det ene (å ikke ta permisjon).

[Rosalie]

Nei, staten tvinger ingen til å ta permisjon, men sett at foreldrene ser behovet for at mor f.eks er hjemme i 30 uker, og er villige til å ta disse ukene fra mannens kvote, så står de ikke fritt til å velge det fordi staten sier at man skal gjøre det slik den har bestemt.

Hvis staten gir fri disponering så jo f.eks du og partneren din frie til å tredele permisjonen selv, og så kan de som ikke har de samme behovene som dere velge slik DE vil. Høres ikke det mye greiere ut?

Er det virkelig så mange som ikke ser problemer med at staten blander seg inn i hvordan foreldre skal disponere sin tid med barnet?

Etter nye ordninga vil mor kunne vere heime i 3 veker før termin pluss 32 veker etter fødsel med foreldrepengar.

Å ta ut foreldrepengar er eit GODE som ein får frå det offentlige, og då synst eg det er heilt greit at det offentlige óg legg føringar for når ein skal kunne få den goden.

Fedrekvoten treng ikkje å bli tatt ut rett etter resten av permisjonstida, den må bli brukt innan ungen er tre år. Det er heller ikkje aktivitetskrav til mor i perioden for fedrekvote. Så mor kan fint vere heime meir enn 3+32 veker om ein ønsker det, men då vil ho ikkje få pengar for å vere heime.

[Gjest imli]

At far skal ha øremerkede uker - ja.Tvungen tredeling av permisjonen - nei.Det er noen biologiske forskjeller mellom kvinner og menn som gjør at man ikke kan likestille fullstendig hva gjelder svangerskap og fødsel. Dette skal man ikke si høyt i Norge for da er man bakstreversk og mot likestilling. Selv om det, på dette området er forskjeller.

Sjølvsagt er ikkje menn og kvinner likestilt når det gjeld svangerskap og fødsel. Det har vel ingen påstått heller. Det er omsorg for barna det er snakk om her, ikkje tvungen deling av svangerskapet, men tredleling av permisjonen Forslaget inneber 12 veker til mor og 12 veker til far, og 20 veker til fri fordeling.

Greit nok at DU synes at en tredeling er helt ok, men hva med de som IKKE synes det? Bare fordi at staten er enig i ditt synspunkt, synes du ikke at det er feil at den da skal bruke makt mot de som ikke er enige med deg, fordi de er i en annen situasjon? Dersom ukene skal disponeres fritt så får man fortsatt lov til å velge en tredeling, men da er det fordi man selv vil. Skjønner?

Som fleire andre her påpeiker, er det faktisk heilt frivilleg å motta foreldrepengar! Viss du ikkje vil ha pappaperm, er det ingen som kan tvinge deg til å ta det.

Det er jo lovar og reglar for det meste her i landet, så kvifor er det så mykje verre at staten legg føringar for eit gode som foreldrepermisjonen, enn for andre ting? Det er jo mange reglar eg kan vera ueinig i, men slik er det å leva i eit samfunn. Er du ikkje einig, får du stemme på eit parti som er einig med deg, evt gå inn i politikken sjølv for å påverke.

Vi være klar over at de som er arkitektene bak dette, er folk som har store problemer med å akseptere biologien. At det er kun kvinnen som kan føde bart er noe som faller dem svært tungt for hjertet, og synes dette er fryktelig urettferdig.Samtidig innser de at det er fånyttes å kjempe mot naturen. Da må da ta grep på andre områder. Det er selvsagt tragisk at staten må se seg nødt til å detaljstyre menneskers liv på denne måten, men det er det norske folk som er nødt til å ta ansvar å stanse denne galskapen ved å la være å stemme på marginale ytterliggående partier som SV, som til tross for å være et mer eller mindre ubetydelig parti under sperregrensen, sørger for flertall på stortinget.Det må for øvrig være direkte pinlig for de kvinner som har høye stillinger utelukkende pga kjønn. Det finnes mange eksempler på stillinger hvor det har vært mannlige søkere med vesentlig bedre kvalifikasjoner, men har måttet vike plassen pga kjønnskvotering. Jeg hadde ALDRI akseptert å jobbe i en stilling på noe annet grunnlag enn mine egne kvalifikasjoner og kompetanse. Noe annet ville vært FLAUT!

Ingen får jobbar dei ikkje er kvalifisert til, sjølv om dei blir kvotert inn. Det er ikkje slik at ei kvinne utan kvalifikasjonar blir kvotert inn på ein mannsdominert arb.plass (eller motsatt). Kvotering er når arb. givar vel ei kvinne (eller ein mann) som er like godt kvalifisert til jobben som menn(kvinner. Det er ikkje snakk om å plukke opp ei tilfeldig dame frå gata og kvotere ho inn.