"Tredelingen" av foreldrepermisjon.

[AnonymBruker]

Som en digresjon så kan det nevnes at en arbeidsgiver ikke har lov til å spørre om en kvinne er gravid, eller planlegger graviditet under et jobbintervju, mens en mann er pliktig til å opplyse om at han står på kontrakt og kan bli innkalt til øvelse.

Veldig mange kvinner ønsker barn, så det er ikke nødvendig å spørre. Man kan bare gå ut fra at de ønsker barn og heller ansette en mann. Dermed vil vi få en ordning som fører til at flere familier "ønsker" at mor er hjemme og far på jobb. Om det reelt sett vil føre til mer frihet er et annet spørsmål, men jeg regner med det er i den retningen du egentlig ønsker at samfunnet skal gå.

[AnonymBruker]

jeg har bodd i utlandet i mange år, og sett på landet utenfra og inn. Norge har en ekstrem form og trang til detaljstyring. Eneste gangene det blir noe som helst reaksjon på det er når det får økonomiske konsekvenser for en gruppe.

Det er rett og slett tragisk. Eneste grunnen til at jeg kom tilbake er for å fullføre utdannelsen min her - økonomiske grunner. Jeg har jobbet og betalt skatt i 15 år - og fortjener å utnytte meg av utdannelsessystemet.

Men ikke faen om jeg vil bosette meg her. Kommuniststat nr 1.

[Sushi]

Larsern, skjønner du ikke at måten permisjonssystemet legges opp på også legger føringer for rollefordeling og likestilling i samfunnet generelt? Selvsagt hadde det ikke hatt noe å si om akkurat din familie fikk fordele permisjonen som dere ville, men i sum gir all denne "valgfriheten" at færre menn bidrar hjemme og at flere kvinner blir diskriminert i arbeidslivet. Det har forskningen vist. Dermed blir det ikke valgfrihet i praksis - det forventes at menn skal jobbe mest mulig og at kvinnene skal være mest mulig hjemme.

[Gjest Gjest]

Det er veldig bra det legges føringer for hvordan permisjonen skal fordeles. Det vil alltid være noen det ikke passer for.

Slik er det med alle lover og forskrifter som kommer og er.

DET SOM ER VIKTIG FRAMOVER ER AT DET JOBBES FOR AT FEDRE FÅR MER SELVSTENDIG OPPTJENINGRETTIGHETER OG IKKE ER AVHENGIG AV AT MOR HAR TJENT OPP FOR Å FÅ FULLE PERMISJONSRETTIGHETER.

Slik det er nå er de mye prisgitt mor, at hun er i jobb ovs.

Et eksempel er der foredeldre ikke bor sammen, de skilles 10 uker før barnet blir født.

Da får ikke far pappapermisjon for alt går til mor.

DETTE KUNNE VÆRT UNGÅTT OM OM FAR HADDE SELVSTENDIG OPPTJENING OG AT MOR IKKE FIKK ALLE UKER SOM ALEMMØDRE FÅR. VIDERE AT MOR IKKE KAN NEKTE FARD DENNE PERMISJONEN PÅ NOEN MÅTE.

Dette handler om rollefordelingen i samfunnet og at far er en like god omsorgsperson som mor bare han får anlednig til prøve seg. Selvfølgelig finnes det både gode, dårlige mødre og fedre på området.

Er det noe som er likestilling så er det forholdet til barna våre.

[pøbelsara]

Før var det slik at å få barn = rett til permisjon. Permisjonen har økt jevnt og trutt og samtidig som dette har skjedd, har noen av disse ukene blitt forbeholdt far. Når pappadelen av permisjonen var frivillig, var det en forsvinnende liten del av fedrene som tok ut permisjon. Ergo fikk vi obligatorisk pappadel av permisjonen. Pappapermisjonen kan tas ut gradert og fleksibelt i løpet av tre år, så jeg kan ikke se at konkurs-fordi-far-blir-borte-i-tre-måneder er en aktuell problemstilling i det hele tatt.

Jeg synes det er bra for alle, men særlig for barna, at man regulerer uttaket av permisjon på denne måten.

[Kara W]

Mannen min fortalte at flere av hans venner har fått sure miner på arbeidsplassen for å ta ut permisjon. Enkelte steder blir man tilbudt økonomisk kompansasjon for å ikke ta perm.

Man kan sitte og tro at det er mor som stopper fars permisjon, men jeg vet at det er mange arbeidsplasser hvor man hadde fått trøbbel med å ta permisjon dersom reglene ikke hadde vært slik de har vært og er..

Problemet er ofte at det er svært vanskelig å erstatte noen som bare blir borte i 2 mnd. Noen som er borte i 6-12 mnd er det mye enklere å skaffe en vikar til, uavhengig av kjønn.

[Gjest Gjest]

Før var det slik at å få barn = rett til permisjon. Permisjonen har økt jevnt og trutt og samtidig som dette har skjedd, har noen av disse ukene blitt forbeholdt far. Når pappadelen av permisjonen var frivillig, var det en forsvinnende liten del av fedrene som tok ut permisjon. Ergo fikk vi obligatorisk pappadel av permisjonen. Pappapermisjonen kan tas ut gradert og fleksibelt i løpet av tre år, så jeg kan ikke se at konkurs-fordi-far-blir-borte-i-tre-måneder er en aktuell problemstilling i det hele tatt.

Jeg synes det er bra for alle, men særlig for barna, at man regulerer uttaket av permisjon på denne måten.

Er en mann som er innom her av og til. Ikke ofte jeg er enig med denne innlegger skriver. Men denne gangen en jeg veldig enig. Vi har faktisk ikke hatt så mange uker i Norge har det ikke vært for at de var til far.Det er pga.farspermisjonen de er kommet alle ukene.

[ViljaH]

Problemet er ofte at det er svært vanskelig å erstatte noen som bare blir borte i 2 mnd. Noen som er borte i 6-12 mnd er det mye enklere å skaffe en vikar til, uavhengig av kjønn.

Men pappaen behøver ikke være helt borte i 2 mnd. Permen er veldig fleksibelt lagt opp. Min mann kunne ikke det f.eks, så vi la det opp slik at han var hjemme 60% i noen uker, så han samtidig kunne holde i trådene på jobb. Uten pappaperm hadde jeg neppe fått han til å ta så mye, jeg ville egentlig at han skulle ta mer. Arbeidsgiveren hans syntes det var voldsomt at mannen skulle være hjemme mer enn en dag etter fødsel...Perm var noe som mødre drev med. Ingen gikk konkurs gitt!