Mannen min har fått seg ei hemmelig "bestevenninne"

[Gjest Cinderella]

Shinana: Alt du skriver her har jeg også tenkt. Om han vil løse hovedoppgaven sin her, er jeg usikker på. Jeg tror han er redd for å miste meg nå (med rette), men samtidig tror jeg ikke han helt forstår alvoret her. Han forstår ikke hvilken viktig jobb han har å gjøre med tillitsarbeidet. Det virker som han tror at dette er noe som "går over". Han har jo opplevd at jeg har tilgitt ting som tilsynelatende har vært verre - så hvorfor ikke dette her? Det virker som han tenker at "det roer seg nok snart" - spesielt siden jeg ikke leneger nevner dette med ord i hevrdagen nå (av hensyn til barn) . Vi sover dog på atskilte rom. Det provoserer meg, og undrer meg, at han ikke tar mer initiativ, ikke forstår hva som står på spill. Han bare går og venter på at alt skal gå over av seg selv, virker det som.

I Grosny: Jeg skjønner hva du mener, men jeg er ikke en sjalu og kontrollerende dame. Overhode ikke. Og hvor pen man er har ingenting med dette å gjøre. Men jeg er enig med deg i at det å være sjalu og kontrollerende ikke er smart - det er ikke attraktive egenskaper å ha, fordi det forteller at man er usikker på seg selv og hvem man er. Jeg er ikke usikker på meg selv og hvem jeg er. Men mannen min fikk meg til å dempe ulike sider ved meg selv som gjorde han usikker (i sin tid). Det ser jeg nå.

Nei, nå logger jeg av her. Takk for gode innspill

[I Grosny]

I Grosny: Jeg skjønner hva du mener, men jeg er ikke en sjalu og kontrollerende dame.

Du misforsto meg. Det er mannen din jeg oppfatter som sjalu og kontrollerende. Det var ialfall slik jeg tolket det du skrev om å finne tilbake til deg selv.

Endret 19. oktober 2011 av I Grosny

[Gjest Nuppdupp]

HMM kjipt

Endret 19. oktober 2011 av Nuppdupp

[Facepainter]

Tatt i betraktning at han er en sleiping, som tidligere har vært utro, så synes jeg hans baktanker med denne relasjonen virker ganske så åpenlyse. Hva hun tenker er umulig å si, men det er ikke så interessant.

[Gjest Birte]

Ja, jeg jeg gjorde det. Er ikke stolt av det, heller. Og første gangen det har skjedd. Hva da? Jeg leste min manns epost... Etter over 10 års samliv fallt jeg en kveld for fristelsen til å kikke innom hans epost på hans mobil. Det var ikke planlagt. Trodde først det var min mobil (vi har lik). hHdde tatt noen glass vin den kvelden og var på vei i seng, egentlig, da jeg kom over mobilen hans liggednde der. Men hadde nok i lengre tid følt en "uro" - at noe var i gjære.

Fant en korrespondanse mellom han og ei dame som han gikk på et studie med for et par år tilbake. Den gang da ( for et par år siden) ble jeg faktisk litt urolig fordi han snakkket så mye om henne at jeg tilslutt måtte spørre han direkte om denne personen. Han sa da at hun var "en innmari ålreit person". Jeg er ikke sjalu av natur. han har mange kvinnelige kollegaer, og jeg har aldri tenkt på at han kunne bedrive noe på si med noen av dem.

Jeg har konfrontert han med mailene. I mailene prøver han å få til treff mellom dem, han beskriver at han kjenner at han gleder seg veldig til de skal sees, og det kommer fram at han er lettet over å ha turt å ta opp kontakten igjen. Jeg får absolutt et inntrykk av at de har hatt ting på gang før. Hun er gift (som han) Jeg vet også at han har prøvd å skaffe henne jobb i hans bedrift (det har han fortalt - men fortalte ikke at det var henne før under press).

Min mann har aldri før hatt jentevenner og det gjør meg usikker. Han er egentlig ikke typen til det. Han er også en ganske lukket person, slik jeg kjenner han. Åpner seg kun for meg. Nå beskriver han denne dama som "en han har verdsatt", "ei han ha god kjemi med", og han har innrømmet at han er "fascinert" av henne (hans ord).

Han påstår likevel at hun bare er en venn. Jeg synes dog dette er noe underlig da han som sagt aldri før har hatt jentevenner, samt det faktum at hun så tydelig skulle holdes skjult for meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Hvor vanlig er det at menn plutselig får seg "venninner" som de "verdsetter høyt". Hva ligger det i begrepet "fascinert av"? Ikke lett å få han i tale heller. Han blir sur og lukker seg helt. Nå spiller han den fornærmede part og sier at jeg har ødelagt et vennskap for han. Vet ikke lenger hva jeg skal tro..

Dette er vel ingen trøst for deg men jeg tror han har følelser for henne i retningen Forelskelse.

Skjønner godt at du er sjalu og usikker.

Desverre er jo livet slik at det er vanskelig å gå igjennom det uten å bli tiltrukket av andre.

Men det er jo ikke sikkert at han har tenkt å gjøre noe mer ut av forholdet til henne.

[Gjest sola]

Herrigud Jeg har selv mannlige og kvinnelige venner, er selv kvinne, mannen min har møtt alle visa versa. Det å kalle det en venn er rart, hvis det skal være så mye hemmelighold, jeg mener, venner man har i skjul? Det sier seg selv at dette ikke bare er en venn. Venner introduserer man, og inkluderer i sitt eget liv. HEMMELIGHOLD AV VENNER ER UHØRT

[Gjest py]

Jeg har vært i en situasjon som ligner litt, men heldigvis med en mann som reagerte helt annerledes og da på det stadiet du beskriver for to år siden. Min mann hadde praksis hvor han jobbet relativt tett med en dame som han begynte å snakke usedvanlig mye om. Mannen min hadde ikke forut for dette vært utro, men han hadde vært litt i overkant tidlig i forholdet vårt hvor han hadde kontakt med en jente hvor han heller ikke fortalte at han var i et forhold. Jeg følte meg altså ikke helt på trygg grunn den gang.

Vel, denne arbeidskollegaen var noe av det lureste som kanskje har gått på to bein. Jeg kom og møtte ham etter jobb en gang og han fortalte dagen etter at kollegaen hans syntes det var rart at jeg var kjæresten hans, siden hun ikke syntes at vi passet sammen. Da tenkte jeg at det var på tide med en liten prat. Både interesse fra ham som vedvarte og noe som kunne se ut som interesse fra henne. Jeg konfronterte ham og spurte om han var betatt. Først sa han ubetinget nei. Jeg la frem ting han hadde sagt, også ting hun hadde foreslått som jeg visste han i utgangspunktet ikke syntes var gode forslag, men som han lovpriset siden hun la de frem og han tenkte på det ett par dager. Jeg tok det så opp igjen og han sa at han var noe betatt. Han klarte å se hva det var ved henne som gjorde ham litt ør og vi snakket om dette. Han fullførte praksisen og han ble noe kjøligere mot kollegaen sin. Når hun senere ringte og ønsket at han skulle jobbe med henne fast sa han nei. Da hun prøvde å initiere en videre mer personlig samtale sa han at han var ute og handlet med sin kjæreste og var litt opptatt.

Jeg tvang ham aldri til noe, og det skal man heller ikke trenge i en slik situasjon. Han var ærlig mot meg og kuttet henne ut selv. Om han ikke engang ville snakke med meg om dette ville jeg ha kuttet ham ut. Hvordan kan man stole på en partner som holder ting skjult og ikke evner å se seg selv? En flørt eller å være betatt av andre er ikke en trussel mot vårt forhold, trusselen mot vårt forhold kommer idet min partner ikke vil se hva han selv holder på med og styrer mot nærmeste tre..

Jeg og min mann har vært sammen mange år etter dette og det har ikke vært lignende episoder siden. Jeg tror det er fordi vi klarte å kommunisere. Jeg hadde ikke klart å komme over tre episoder med utroskap slik du har gjort, men siden dere har nettopp dette "handikapet" skylder han deg åpenhet og bevissthet.

I tillegg har jeg mange guttevenner. Jeg kunne ikke drømme om ikke å "dele" dem med min samboer. Får jeg en sms og han er nærest mobilen spør jeg om han kan lese den høyt til meg. Han gjør det samme. For meg er det naturlig. Om jeg hadde en venn jeg følte jeg på noe vis måtte holde skjult ville dette for meg vært et varsellys. Stort og rødt, sådan. Det var også noe av dette min kjæreste og jeg kom frem til: ikke gjør noe du ikke ville likt at jeg gjorde mot deg.

Når det er barn i bildet er det vanskelig å si "ta din hatt og gå" uten forbehold, men barn oppfatter mer enn man tror. Om han er såpass umoden som dette er han ikke det beste forbildet. Jeg ville nok sagt parterapi eller separasjon. Synes du høres tøff ut og jeg håper, for hans skyld, at han dukker opp til parterapi. Bra at du tar tilbake deg selv. Godt å lese.

Og til slutt: ser at det er opptil flere(og meg med dem)som irriterer seg over innlegg som ikke har noe med tråden å gjøre, men det er jo lov å ignorere disse og ikke være med på å spore helt av.

[vinterspeil]

TS, du takler dette utrolig bra! Håper dere finner ut av floken

[Havbris]

Takk for alle kloke ord!

Jeg har bestillt time til terapi, og jeg håper jo at en tredjeperson til stede skal få han til å snakke (om han blir med, da).

Igjen: Takk for alle reflekterte svar! Dette er ikke et spørsmål om hvorvidt noe kan defineres som utroskap, eller ikke. Dette er en historie om tillit og mangel på det. Om svik. Om å kunne være hele mennesker, om å kunne gjøre feil. Om tilgivelse. Og om at alt har en grense og at noen ganger er nok nok.

Hei Cinderella

Så flott at du har bestilt time til terapi - og uansett om han vil bli med eller ikke, så møter du! Jeg skjønner veldig godt mye av det du skriver her i tråden - og at dette er mer komplekst enn et spørsmål om han kan ha vært utro.

Dere har en lang historie sammen - og alle kriser som oppstår i et langvarig forhold må som oftest sees i lys av en historie - ikke som enkeltstående hendelser. Og i kriser så er det også mye som kommer til overflaten, som tilsynelatende ikke har noe med det som utløste krisen å gjøre, men som er underliggende "støy". Det er ofte dette som kommer frem når man starter på terapi. Og det er vel der du er nå.

[Gjest Iah]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Iah, mod

[OPIgirl]

Gått bak ryggen til TS? Han har jo ikke gjort annet enn å sende noen mailer? Det kan være at han ikke har tenkt så mye over det og ikke har kommet på det når man er inne på temaet? Det er ikke nødvendigvis systematisk planlagt svik det er snakk om.

At det er hans anvar å bygge den opp igjen er jeg enig i, men ikke ved å måtte bryte kontakten med henne.

Å holde noe hemmelig for partneren, er å gå bak ryggen. I aller høyeste grad.

[Gjest Consensio]

jeg syntes det hørtes litt mystisk ut... gleder seg så mye til å se en venn? en jente venn ? hmmm....høres rart ut..

Og? Jeg skriver/sier ofte til mine venner at jeg gleder meg til å treffe dem igjen (ikke så ofte jeg får sett dem) uansett om de er jenter eller gutter.

Likevel så har jeg ikke følelser for noen av dem og kunne aldri tenkt meg å være utro mot mannen min.

[Gjest Consensio]

Og hva er greia med å måtte fortelle sin partner absolutt alt?

Dersom jeg chatter med en person på nettet og vi har en god og vennskapelig tone, så løper ikke jeg til min mann og forteller det.

Ei heller om jeg blir kjent med andre i RL.

Det kan hende det kommer opp om jeg sier ifra at jeg skal besøke noen den dagen, eller han spør meg hvem det er.

Jeg har ikke noe behov for å dele alle mine venner med min mann, akkurat som at han også har noen venner jeg ikke har møtt.

Ikke fordi vi er sære, men det faller seg naturlig at vi lar den andre ha sitt privatliv selv om vi er et par.

[Gjest "gjest"]

Det er vanlig i et forhold at venner blir automatisk felles venner, så hvorfor i alle dager skal denne dama være hemmelig?

Like presis.

Kanskje han ville ha en venninne som var bare sin som han kunne snakke med uten kjerringa på slep?

[Gjest Cinderella]

Da har jeg - i dag - oppdaget ting som ikke levner tvil her, dessverre. Jeg har snoket på hans pc i dag. Den etiske diskusjon rundt akkurat dette tar jeg gjerne. Men ikke akkurat nå.

Jeg har i dag fått "bevis" for det jeg allerede visste. Min hensikt med å skrive inn her var å prøve mine antakelser. Jeg ville så gjerne bli "realitertsorientert". Ville så gjerne høre at jeg nok tok feil. Det vet jeg nå at jeg ikke gjør. Visshet er vondt - men også et gode. Vissheten gjør at man kan starte på den prosessen det er å komme seg videre. Jeg har ingen tårer igjen. Det er tomt. Nå starter mitt liv videre. Jeg skal planlegge en alenetilværelse. Det er tøft, men en venn beskrev meg en gang som "den sterkeste personen han visste om". Det er et fint kompliment som jeg skal ta med meg.

Tusen takk til alle som har engasjert seg i denne problemstillingen. Mye klokt har blitt sagt. Kanskje kan noe av dette være til hjelp for andre som kommer i en liknende situasjon. Med dette avslutter jeg denne tråden.

[AnonymBruker]

Da har jeg - i dag - oppdaget ting som ikke levner tvil her, dessverre. Jeg har snoket på hans pc i dag. Den etiske diskusjon rundt akkurat dette tar jeg gjerne. Men ikke akkurat nå.

Jeg har i dag fått "bevis" for det jeg allerede visste. Min hensikt med å skrive inn her var å prøve mine antakelser. Jeg ville så gjerne bli "realitertsorientert". Ville så gjerne høre at jeg nok tok feil. Det vet jeg nå at jeg ikke gjør. Visshet er vondt - men også et gode. Vissheten gjør at man kan starte på den prosessen det er å komme seg videre. Jeg har ingen tårer igjen. Det er tomt. Nå starter mitt liv videre. Jeg skal planlegge en alenetilværelse. Det er tøft, men en venn beskrev meg en gang som "den sterkeste personen han visste om". Det er et fint kompliment som jeg skal ta med meg.

Tusen takk til alle som har engasjert seg i denne problemstillingen. Mye klokt har blitt sagt. Kanskje kan noe av dette være til hjelp for andre som kommer i en liknende situasjon. Med dette avslutter jeg denne tråden.

Huff stakkars kjære deg. Jeg får så vondt av deg.

Men hva stod der da?

[Havbris]

Cinderella

Da var det altså slik at han ikke tok sin oppgave med å bygge tillit - alvorlig nok. Han fikk flere sjanser av deg - og de misbrukte han. Helt til i dag har du holdt døren åpen og gitt han mulighet for å starte en prosess hos en terapeut, og jobbe med underliggende mistillit og utrygghet i forholdet. Vel - da har han valgt for dere begge to. Han ønsker ikke å ta den jobben det er å bygge tillit i et forhold som allerede har fått noen riper i lakken.

Ta vare på deg selv. Jeg tror du er sterk nok til å stå oppreist, og til å vite at dette ikke har noe med deg å gjøre. Det er han som velger å sette hensynet til dere til side.

[Gjest Cinderella]

Takk, Havbris. Dine kommentarer er så kloke. Jeg vil klare meg. Har hatt mine slag i livet tidligere. Derfor vet jeg dette. Men takk, igjen.

[Havbris]

Takk, Havbris. Dine kommentarer er så kloke. Jeg vil klare meg. Har hatt mine slag i livet tidligere. Derfor vet jeg dette. Men takk, igjen.

Jeg vet du klarer deg. Du er klok og reflektert, og du må ikke legge lokk på din raushet, og åpne innstilling til de vendinger som livet kan ta. Det verste med å bli sveket slik du har blitt er jo det at en kan begynne å sette spørmålstegn ved verdien av å ha tillit til andre. Ikke la dette ødelegge denne grunnleggende egenskapen hos deg.

[postkassen]

Jammen hælvette da!

SÅ lenge han ikke har pult henne etc så har han ikke vært utro!!!!! Jeg hadde ikke akseptert at han flørtet med andre, men det er ikke no å gjøre det slutt over!

Si til ham at du synes det er greit at de har kontakt men bare som venner. Du kan ikke nekte ham det!

DU HAR INGEN RETT TIL Å BESTEMME HVEM HAN SKAL BRUKE TIDEN SIN MED ELLER VÆRE VENNER MED! Så lenge han ikke er utro og ikke flørter (hvis det ikke er greit for deg) så burde du ikke legge deg opp i det eller ødelegge vennskapet hans.

Nå må du roe deg litt.

Det han gjør er å være utro.

Å være utro handler om så mye mer enn å ha sex.