Mannen min har fått seg ei hemmelig "bestevenninne"

[Gjest Cinderella]

Ja, jeg jeg gjorde det. Er ikke stolt av det, heller. Og første gangen det har skjedd. Hva da? Jeg leste min manns epost... Etter over 10 års samliv fallt jeg en kveld for fristelsen til å kikke innom hans epost på hans mobil. Det var ikke planlagt. Trodde først det var min mobil (vi har lik). hHdde tatt noen glass vin den kvelden og var på vei i seng, egentlig, da jeg kom over mobilen hans liggednde der. Men hadde nok i lengre tid følt en "uro" - at noe var i gjære.

Fant en korrespondanse mellom han og ei dame som han gikk på et studie med for et par år tilbake. Den gang da ( for et par år siden) ble jeg faktisk litt urolig fordi han snakkket så mye om henne at jeg tilslutt måtte spørre han direkte om denne personen. Han sa da at hun var "en innmari ålreit person". Jeg er ikke sjalu av natur. han har mange kvinnelige kollegaer, og jeg har aldri tenkt på at han kunne bedrive noe på si med noen av dem.

Jeg har konfrontert han med mailene. I mailene prøver han å få til treff mellom dem, han beskriver at han kjenner at han gleder seg veldig til de skal sees, og det kommer fram at han er lettet over å ha turt å ta opp kontakten igjen. Jeg får absolutt et inntrykk av at de har hatt ting på gang før. Hun er gift (som han) Jeg vet også at han har prøvd å skaffe henne jobb i hans bedrift (det har han fortalt - men fortalte ikke at det var henne før under press).

Min mann har aldri før hatt jentevenner og det gjør meg usikker. Han er egentlig ikke typen til det. Han er også en ganske lukket person, slik jeg kjenner han. Åpner seg kun for meg. Nå beskriver han denne dama som "en han har verdsatt", "ei han ha god kjemi med", og han har innrømmet at han er "fascinert" av henne (hans ord).

Han påstår likevel at hun bare er en venn. Jeg synes dog dette er noe underlig da han som sagt aldri før har hatt jentevenner, samt det faktum at hun så tydelig skulle holdes skjult for meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dette. Hvor vanlig er det at menn plutselig får seg "venninner" som de "verdsetter høyt". Hva ligger det i begrepet "fascinert av"? Ikke lett å få han i tale heller. Han blir sur og lukker seg helt. Nå spiller han den fornærmede part og sier at jeg har ødelagt et vennskap for han. Vet ikke lenger hva jeg skal tro..

[Gjest Gjest]

Ikke noe å lure på, her er vel alle tegnene du trenger på at det er noe mellom dem. Bare et ord som "facinert av" ville vært nok for meg. At han skjuler henne, har tatt opp igjen kontakten etter så lang tid og at han ønsker å treffe henne uten å ha informert deg om at han har kontakt med henne, er mer enn nok til å skjønne at det foregår noe mellom dem.

[AnonymBruker]

Leste opp innlegget ditt til mannen min, og han mente at dette ikke var helt uskyldsrent, dessverre.

[Gjest Cinderella]

Takk for svar! Dette er ikke en god situasjon. Det er snart to uker siden jeg oppdaget mailene. Jeg har hatt det ille og i starten var jeg fortvilet og rasende. I affekt gjorde jeg noe som sikkert var uklokt, dvs jeg sendte en sms til dama med beskjed om at hun pga barn i det minste kunne holde seg unna til han evt ble ledig på markedet. Ja, jeg vet det var primitivt. Ja, jeg vet det var teit. Men jeg var alene hjemme og hadde det veldig vondt. Dama svarte at hun likte han godt, hun innrømte at språket i mailene var "nært og kunne misforstås".

Beklager - men på meg kommer det som et totalt sjokk at en dame jeg ikke kjenner, og aldri har møtt, kan ha et "nært språk" med min mann bak min rygg.. Jeg er så i tvil. Skal jeg godta dette - skal jeg la tvilen komme han til gode her? Eller er dette en opplagt sak..

Han har vært utro tidligere for mange år siden. Det har vi lagt bak oss. Det handlet om episoder i alkoholrus og på fest. Ikke planlagte ting. Det har jeg tilgitt for lengst og er ferdig med. Men samtidig så kommer også disse gamle epsiodene opp i hodet mitt nå.. Jeg begynner å spørre meg selv: Har jeg virkelig kjent denne personen?

Jeg må for ordens skyld tilføye at mannen min er snill, god, en super far, omtenksom, en svigermors drøm på alle vis. Han har mange gode egenskaper, jeg er glad i han og vil jo nødig miste han. Men nå er jeg usikker altså..

[Gjest Carebear]

jeg syntes det hørtes litt mystisk ut... gleder seg så mye til å se en venn? en jente venn ? hmmm....høres rart ut.. Jeg ville nok satt meg ned og prata alvor med mannen.. tvingt fakta ut av han..!ærlig talt..

[AnonymBruker]

Han høres forelsket ut.

[Mr Trist]

Nå får dere gi dere! Det er greit med venner av det motsatte kjønn! Husk at han er uskyldig til det motsatte er bevist! Ikke ødlegg noe på grunn av redsel for at noe skal gå galt. Hadde jeg vært deg hadde jeg sakt at det var helt greit at han hadde slike venner, men at du desto mer viser at du elsker ham og gjør ham helt sikker på at det er dere to. MEN ALLER VIKTIGST: KOMUNIKASJON! Snakk med ham, og sørg for å ikke angri men bare fortell at du er undrene over denne nye personen han har fått inn i sitt liv i det siste. Viktig at du sørger for at han ikke føler at du nekter ham det, for det har du ingen rett til. Men at du bare er nyskjerrig og så kan du slenge inn at ærlighet er veldig viktig for deg og at han må holde deg litt oppdatert så du vet hva han bedriver

Update: At han har kontakt med denne damen er jo greit, men jeg hadde sakt til ham at det IKKE er greit å flørte med andre enn deg! Men med mindre han har vært utro med denne dama synes jeg ikke du skal lage noe fuss av. Fortell ham hva du er komfortabel med!

Og hvis det bare har vært med litt flørting, så kan du vell kanskje ikke med hånden på hjertet selv si at du aldri har flørtet med andre menn i løpet av årene? ikke overhode lksom?

Lykke til

Endret 18. oktober 2011 av Mr Trist

[Anglofil]

Det er forsåvidt greit å ha venner, men når man må holde dem hemmelig for hverandre så blir det hele mer spesielt og intent mindre enn suspekt. Jeg ville blitt svært mistenksom.

Mvh Yvonne

[Gjest Cinderella]

Har prøvd å prate med han Og be han forklare. Men han går i lås. Sier han ikke vil ha noe forhør etc. Det jeg reagerer aller sterkest på er at han, av alle, har fått seg ei nær venninne. HAN? Denne lukkede, sjenerte mannen min.. Og hvorfor skal jeg ikke vite om henne? Og hvorfor er dette også tilfeldigvis det samme mennesket som han snakket om opp og i mente under det studiet for to års siden? Hvorfor hørte jeg ikke noe om alle de andre damene der? Han snakket og snakket om henne. (Skjønt ikke alltid med navn, men jeg har jo nå forstått at det var henne han snakket om).

Tror nok han har trengt beskreftelse, at vi har gått i den klassiske fella å glemme hverandre i hverdagen. Så møter han ei som synes han er super. Han blir "sett". Ikke vanskelig å skjønne at det er stas. Spørsmålet er hva dette egentlig har vært.. Og hva jeg gjør med det..

Takknemlig for synspunkter.

[Kontormus]

Dette lukter våt bever lang vei!

Jeg er ikke spesielt sjalu av meg, men noe slikt hadde jeg reagert på. Veldig! Og jeg tror jeg hadde blitt skikkelig sinna over at HAN er den som er dårlig behandet.

Om ingen innrømmer mer enn at de har hatt kontakt på tekstmeldinger eller email, hadde jeg satt som krav at all kontakt mellom dem opphørte.

[I Grosny]

Jeg tror ikke de har noe forhold, men jeg tror han føler en sterk dragning mot å bruke tid med henne. Hvis hun prøver seg, så vil han kanskje eller kanskje ikke bli fristet.

Kanskje dere bør møte henne sammen, slik at hun forstår at han faktisk er opptatt, og følgelig ikke vil prøve seg.

Har dere barn?

[AnonymBruker]

Nå får dere gi dere! Det er greit med venner av det motsatte kjønn! Husk at han er uskyldig til det motsatte er bevist! Ikke ødlegg noe på grunn av redsel for at noe skal gå galt. Hadde jeg vært deg hadde jeg sakt at det var helt greit at han hadde slike venner, men at du desto mer viser at du elsker ham og gjør ham helt sikker på at det er dere to. MEN ALLER VIKTIGST: KOMUNIKASJON! Snakk med ham, og sørg for å ikke angri men bare fortell at du er undrene over denne nye personen han har fått inn i sitt liv i det siste. Viktig at du sørger for at han ikke føler at du nekter ham det, for det har du ingen rett til. Men at du bare er nyskjerrig og så kan du slenge inn at ærlighet er veldig viktig for deg og at han må holde deg litt oppdatert så du vet hva han bedriver

Update: At han har kontakt med denne damen er jo greit, men jeg hadde sakt til ham at det IKKE er greit å flørte med andre enn deg! Men med mindre han har vært utro med denne dama synes jeg ikke du skal lage noe fuss av. Fortell ham hva du er komfortabel med!

Og hvis det bare har vært med litt flørting, så kan du vell kanskje ikke med hånden på hjertet selv si at du aldri har flørtet med andre menn i løpet av årene? ikke overhode lksom?

Lykke til

Om du mener at det er greit at han holder på sånn så er det ikke rart du er Mr Trist

[Gjest Cinderella]

Til deg som spurte: Ja, vi har barn. Hvis ikke hadde jeg nok dratt min kos - i hvertfall til ting ble klarere.

Jeg er ikke redd for en flørt. Han må gjerne flørte med andre. Det har nok sikkert jeg også gjort, uten at det har vært noe mer i det. Dette føler jeg er noe annet.

Jeg sitter igjen med to spørsmål egentlig: 1) Hva er/var dette? 2) Hva gjør jeg evt med det?

Jeg har selvsagt bedt han ikke ha kontakt med henne igjen. Jeg ba han også sende henne en mail (som avrunding på deres korrespondanse) hvor ha skulle si at de ikke kunne treffes igjen likevel. Det ville han ikke. "Hun ville synes det var rart", sa han. Javel. Men hva med hva jeg kanskje synes er "rart"??

Han ønsker ikke å kutte kontakten med henne. Men han sier at jeg har ødelagt alt og at HUN nå ikke vil ha kontakt med han.. Vet ikke om det stemmer. Kan også bare være noe han sier for å få lagt ballen død.

En stund - i et primitivt øyeblikk - vurderte jeg å videresende hele epostkorrespondansen til hennes mann.. Men jeg gjorde det ikke. Heldigvis. Så lavt synker jeg ikke. Han er jo uskydig. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at at han hadde ment at det var interessant lesning. (Hans kone skriver bl.a. til min mann: "..(navn) - du vet jo hvor gjerne jeg vil treffe deg!!!"

[Kontormus]

Jeg tror ikke de har noe forhold, men jeg tror han føler en sterk dragning mot å bruke tid med henne. Hvis hun prøver seg, så vil han kanskje eller kanskje ikke bli fristet.

Kanskje dere bør møte henne sammen, slik at hun forstår at han faktisk er opptatt, og følgelig ikke vil prøve seg.

Har dere barn?

Hun er jo gift selv, og syns ikke ut fra det som har blitt oss fortalt at hun er mer pågående og interessert i ham enn motsatt. Jeg syns han får ta ansvar for sin egen ektefelle og familiesituasjon framfor å konfrontere henne.

[Mr Trist]

Jammen hælvette da!

SÅ lenge han ikke har pult henne etc så har han ikke vært utro!!!!! Jeg hadde ikke akseptert at han flørtet med andre, men det er ikke no å gjøre det slutt over!

Si til ham at du synes det er greit at de har kontakt men bare som venner. Du kan ikke nekte ham det!

DU HAR INGEN RETT TIL Å BESTEMME HVEM HAN SKAL BRUKE TIDEN SIN MED ELLER VÆRE VENNER MED! Så lenge han ikke er utro og ikke flørter (hvis det ikke er greit for deg) så burde du ikke legge deg opp i det eller ødelegge vennskapet hans.

[Mr Trist]

Jammen hælvette da!

SÅ lenge han ikke har pult henne etc så har han ikke vært utro!!!!! Jeg hadde ikke akseptert at han flørtet med andre, men det er ikke no å gjøre det slutt over!

Si til ham at du synes det er greit at de har kontakt men bare som venner. Du kan ikke nekte ham det!

DU HAR INGEN RETT TIL Å BESTEMME HVEM HAN SKAL BRUKE TIDEN SIN MED ELLER VÆRE VENNER MED! Så lenge han ikke er utro og ikke flørter (hvis det ikke er greit for deg) så burde du ikke legge deg opp i det eller ødelegge vennskapet hans.

OG JA, jeg hadde også reagert på at han har holdt det hemmelig! Og måten han har håntert det hele på er nok ikke den beste. Men din TS er nok sinsykt mye verre!

[Kontormus]

Til deg som spurte: Ja, vi har barn. Hvis ikke hadde jeg nok dratt min kos - i hvertfall til ting ble klarere.

Jeg er ikke redd for en flørt. Han må gjerne flørte med andre. Det har nok sikkert jeg også gjort, uten at det har vært noe mer i det. Dette føler jeg er noe annet.

Jeg sitter igjen med to spørsmål egentlig: 1) Hva er/var dette? 2) Hva gjør jeg evt med det?

Jeg har selvsagt bedt han ikke ha kontakt med henne igjen. Jeg ba han også sende henne en mail (som avrunding på deres korrespondanse) hvor ha skulle si at de ikke kunne treffes igjen likevel. Det ville han ikke. "Hun ville synes det var rart", sa han. Javel. Men hva med hva jeg kanskje synes er "rart"??

Han ønsker ikke å kutte kontakten med henne. Men han sier at jeg har ødelagt alt og at HUN nå ikke vil ha kontakt med han.. Vet ikke om det stemmer. Kan også bare være noe han sier for å få lagt ballen død.

En stund - i et primitivt øyeblikk - vurderte jeg å videresende hele epostkorrespondansen til hennes mann.. Men jeg gjorde det ikke. Heldigvis. Så lavt synker jeg ikke. Han er jo uskydig. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at at han hadde ment at det var interessant lesning. (Hans kone skriver bl.a. til min mann: "..(navn) - du vet jo hvor gjerne jeg vil treffe deg!!!"

Hva er "ALT"? Vet du hva? Hun skjønner din reaksjon hvis hun blir fortalt hvordan du reagerer på deres kontakt ut fra det du vet om dem. Hun hadde sannsynligvis reagert helt likt.

Syns du skal stå på ditt om at han bryter kontakten med henne. For eksakt hvorfor er hun så viktig????

[AnonymBruker]

Jammen hælvette da!

SÅ lenge han ikke har pult henne etc så har han ikke vært utro!!!!! Jeg hadde ikke akseptert at han flørtet med andre, men det er ikke no å gjøre det slutt over!

Si til ham at du synes det er greit at de har kontakt men bare som venner. Du kan ikke nekte ham det!

DU HAR INGEN RETT TIL Å BESTEMME HVEM HAN SKAL BRUKE TIDEN SIN MED ELLER VÆRE VENNER MED! Så lenge han ikke er utro og ikke flørter (hvis det ikke er greit for deg) så burde du ikke legge deg opp i det eller ødelegge vennskapet hans.

Det går an å være utro på flere måter enn å stikke pikken sin i ei musefelle.

Slik jeg ser det er det faktisk verre at mannen har et følelsesmessig nært forhold til en kvinne, enn at han puler ei tilfeldig på dritfylla.

Jeg hadde ikke akseptert noen av delene, men å bli sveket på det følelsesmessige planet er definitivt verst.

[Miki]

Er hun gift da? Hvorfor ikke invitere henne og mannen på middag? DET burde vel ikke være noe problem? Eller?

[Mr Trist]

HVA GIR HENNE RETTEN TIL Å BESTEMME HVEM HAN SKAL VÆRE VENNER MED? Det er helt vanlig å ha venner på tvers av kjønn. og de fleste har vel en gang hatt fantasier om noen andre, men så lenge det blir med fantasier og man oppfører seg så går det helt fint. med mindre man har en kontrollfreakbitchkjærste/kone.

Beklager språkbruket, men kjenner jeg blir provosert av dette