Detaljer og helhet

[Tornerosa]

  Miss O skrev (På 24.11.2011 den 14.12):

Jeg har to mindre som lånes, 7 og 3 knall koselig.

Dette blir ren observasjon fra min side, siden jeg ikke har flere på full tid, men ut fra erfaringene til venninner er det en illusjon dette med å behandle ungene som gruppe, at det skal være enklere.

For meg har det hittil vært ren overlevelsesstrategi. For å få litt mer tid for meg selv, har jeg slått begge fluene i den samme smekken, for å si det sånn. Hvis ikke tar jo ting dobbelt så lang tid. Dessuten har de alltid, fram til i sommer, delt rom. De kunne jo fortsatt gått én og én på badet, men legging har vært vanskelig å få til annet enn samtidig på begge to. Og én og én på badet har fram til ikke for veldig lenge siden inkludert dobbelt for meg. Nå greier de seg selvfølgelig ypperlig alene på badet og har gjort det lenge (skjønt - jeg pusser fortsatt over tenner så ofte jeg orker), men fra de var små, har de vennet seg til å gå samtidig på badet. Det har vært rutinen. Hvis ikke ville jeg vært nødt til å bruke dobbelt så lang tid på legging som det jeg faktisk har gjort...

Barna opplever det ofte urettferdig, i tillegg til at bare ett og to år er ganske stor forskjell utviklingsmessig. Men at det er krevende å være én forelder, selvfølgelig.

Den ene oppe en halvtime ekstra om kvelden, den andre oppe en halvtime før om morgenen, etc. Tror det er mange måter å gjøre det på, uten at jeg har fasiten for deg og dine to av den grunn, selvfølgelig.

Her er leggeopplegget at minsta slokker lys 20.20 - må legge seg tidligere hvis hun vil lese på senga. 10-åringen skal være i seng 20.20, men får lese til 20.50. Jeg tror dette er relativt tidlig, ut fra hva jeg hører andre praktiserer. Men de trenger det, de er som sagt trøtte om morgenen.

Altså - her er rom for litt alenetid med eldste om kvelden, men det er sjelden at minsta rekker å være i seng før 20.20. Minst to hverdagskvelder i uka er vi ikke hjemme før 20.

Jeg kunne prøvd om morgenen, men da er vi alle tre så trøtte at vi helst vil sove så lenge som mulig alle sammen...

jeg er nok litt for dårlig på å få til kvalitetstid med én og én når anledningen måtte by seg. Én unge av gangen = "ferie", føler jeg. Og "ferie" = fred og ro til å gjøre husarbeid, fred og ro til å lese avisen, fred og ro til å lukke øynene en stund på sofaen. Uansett, det er ganske sjelden at det er bare én unge hjemme.

Men dette med tilstrekkelighet... det er ingen som er "tilstrekkelige" i seg selv, og det er OK, for dere bor ikke på en egen planet med dere tre, det er folk rundt dere både i familie og skolesammenheng. Barn trenger veldig mye mindre enn vi tror, for å vokse normalt og bli normale personer. Man skal egentlig tulle det til ganske grundig med direkte omsorgssvikt og andre helsefarlige greier for å klare å "ødelegge" barna sine. Du knekker mer nakken på forventningene til deg selv enn hva ungene reelt trenger av deg, tror jeg.

Jeg håper det. Men minstas sinne har vært en veldig reell greie. Og jeg har to alternativ: Det er noe hjemme som ikke er helt greit og som jeg kan gjøre noe med. Eller det handler om Situasjonen, det faktum at det er bare oss tre. På familievernkontoret mente man det. Kanskje det var for at jeg ikke skulle føle meg skyldig og føle meg sikker på at jeg gjør alt jeg kan og mer til, jeg vet ikke. Man mente i hvertfall at det ikke handlet om oss tre, at jeg gjorde noe feil eller burde gjort noe annerledes, men at det rett og slett handlet om det faktum at en skilsmisse og å leve med en aleneforelder heller ikke er barnemat for unger.

For meg fungerte "konklusjonene" nesten mot sin hensikt. En ganske desperat følelse å ha; at man ikke kan påvirke situasjonen som gjør at barnet er frustrert/lei seg/sint. Bare hele tiden gjøre det beste ut av situasjonen.

Gud bedre så lei jeg er å gjøre det beste ut av situasjonen.

  Cumulus skrev (På 24.11.2011 den 16.48):

Det er ikke sånn at jeg velger å ha kvalitetstid med en unge om gangen på morgenkvisten altså, men når det først ble sånn idag så var det himla koselig og helt uten konflikter og stress. Som regel må eldste vente en time alene hjemme om torsdagen...

Her er det også ganske mye alene hjemme. Som oftest begge to samtidig, men også én av gangen. 10-åringen kommer jo alltid hjem fra skolen to timer før jeg (i teorien) kommer hjem fra jobb. Men nå er jeg jo mye hjemme, og jobber dessuten helst hjemmefra.

Jeg lurer på hvor mange timer de er alene hjemme i løpet av en uke. Kanskje jeg burde telle.

  MorAase skrev (På 24.11.2011 den 21.20):

Hvordan embalerer dere matpakker siden de blir tørre etter én natt i kjøleskap

Nuvel... Alternativ mat.

Middelhavsbrød med pesto, tomat, salat, ost, skinke.

Pastasalat (Pasta, kylling/skinke, løk, mais, fetaost etc.)

Fruktsalat (Appelsin, druer, mango, ananas o.l.)

Frukt for seg selv. Bananer i Bendit bananmatboks f.eks.

Andre typer salater som en måtte klare å komponere. Gjerne med ris, rosiner og nøtter i.

Poenget er vel at brød i seg selv kan være dørgende kjedelig... Spesielt med kjedelig pålegg på. Var selv i mine tenår så lei brød at jeg ikke hadde skolemat på hele VGS. Fikk det ikke ned uansett hvor sulten jeg var. Alt over kan lages i større porsjoner og være klare kvelden før.

Ingen av dem liker ost eller skinke. Smak av pesto er nok ganske uaktuelt. Tomat spiser 10-åringen litt av, 8-åringen ikke i det hele tatt.

Løk - totalt uaktuelt. Mais spiser ingen av dem, men minsta spiser hel maiskolbe med smør og salt på. Ingen av dem liker fetaost.

De liker ikke at frukt av ulike typer er blandet sammen, og mango liker ingen av dem. Bare 10-åringen liker ananas.

Banan liker 8-åringen av og til, 10-åringen aldri.

Grønn salat spiser de ett blad av. Rosiner liker ingen av dem. 8-åringen elsker nøtter, 10-åringen spiser kun pistasjnøtter. Men på trinnet hennes er det en hyperallergiker - ingen får ha med nøtter.

Minsta elsker ris, 10-åringen ikke. Uansett må den være varm.

Kall dem gjerne noen kresne bortskjemtunger. De er det første, men bortskjemte, det er de ikke. Jeg lager aldri alternativ mat til dem, og de skal i utgangspunktet smake på alt. Men det de ikke liker, liker de ikke. Jeg kan ikke tvinge dem.

Det eneste pålegget 10-åringen spiser, er brunost og eplesyltetøy. Sistnevnte er litt kinkig på skolematen.

Minsta spiser brunost, honning og Strandaskinke på brødskiva.

Flere forslag?

[Gjest MorAase]

Flere forslag kommer! Men nå :sleeping:

[Tornerosa]

I bokhylla mi står det minst tre bøker som handler om "spennende skolemat", "alternativ til brødskivene". Men jeg har ikke plass i livet mitt til enda mer kokkelering. Det har jeg ikke tid til. Eller ork.

[Tornerosa]

I kveld er jeg blitt telefonterrorisert. I går kveld, også. Da ringte det fire ganger rundt klokka 23.00, men jeg tok ikke telefonen. Jeg er ikke glad i telefoner som jeg ikke vet hvem er fra, da svarer jeg gjerne ikke. Men sjekker hvor telefonen kommer fra, og ringer evt. tilbake. Men nummeret i går stod ikke i katalogen. Så ringer det fra samme nummer i kveld. Kanskje 20 ganger i løpet av halvannen time. Hver gang jeg svarte, ble det lagt på. Hvis jeg ikke svarte, men bare tok telefonen, ble det stille en stund, til en mannsstemme sa "hallo?. Jeg svarte, han la på. Gang på gang. Jeg ringte tilbake, ingen tok telefonen. Det ringte igjen, jeg tok telefonen, sa ingenting. "Ja....hallo?" sa mannsstemmen igjen. Følte det var en bitteliten smule gebrokkent, men det var norsk. Jeg sa hallo, han la på. Ringte igjen. Jeg brølte inn i røret av alle mine lungers kraft (er fortsatt hes) "NÅ SLUTTER DU Å RINGE!!!". Etter en liten stund, igjen. Hallo, sier fyren. "HVA VIL DU??" spør jeg. Klikk. Igjen og igjen. TIl slutt slo jeg av telefonen. Kjenner jo til at bedrifter og diverse kan benytte maskiner som ringer opp igjen og igjen, men dette var helt klart en person i den andre enden, live.

Hva i alle dager er dette godt for?

Nummeret var XXXXXXXX.

Endret 26. november 2011 av Tornerosa

[Ellevill]

  Tornerosa skrev (På 24.11.2011 den 23.08):

I bokhylla mi står det minst tre bøker som handler om "spennende skolemat", "alternativ til brødskivene". Men jeg har ikke plass i livet mitt til enda mer kokkelering. Det har jeg ikke tid til. Eller ork.

For min del tror jeg ikke jeg hadde hatt plass til så mange flere velmenende råd heller.

[Cumulus]

Lakserull er en slager her. Tortillalefse med philadelphiaost, røkelaks og salat. I det siste har de forresten fått dilla på wheetabix. Da får de med seg en boks med to stk wheetabix oppi, så heller de skolemelken oppi og spiser med medbrakt skje. Men de har en skive med også, i reserve. Har ikke orket å sjekke hvor sunt dette er men siden det smaker helt grusomt så regner jeg med at det er ok.

[Kosemose]

  Tornerosa skrev (På 24.11.2011 den 22.48):

Det eneste pålegget 10-åringen spiser, er brunost og eplesyltetøy. Sistnevnte er litt kinkig på skolematen.

Minsta spiser brunost, honning og Strandaskinke på brødskiva.

Flere forslag?

Oi, du er jo rent heldig, med opptil tre påleggvarianter! Jeg har et barn som ikke liker brød eller pålegg i det hele tatt jeg. Dette barnet spiser brød uten noe som helst på, og da sier det seg selv at det ikke er mange tyggene som går ned. Jeg har prøvd alt av alternative skolemat-variasjoner, til og med fundert på å donere en hybelkomfyr til klasserommet, slik at mitt barn (og andre) kan steke ostesmørbrød. Mitt kresne barn liker kun middag og varmmat. Å sende med middagsrester er derfor totalt uaktuelt, for da er jo ikke maten varm lenger... Jeg er så misunnelig på de som har barn som gumler i seg digre matpakker med tykke brødskiver med fiskepudding og servelat Før ønsket jeg meg svensk varm skolelunsj for barna, men etter å ha vært på en skole og smakt på den varme skolelunsjen er jeg litt usikker... (joda, ønsker meg det fortsatt! Tror det hadde vært bra for så mangt). Men flere forslag... hørselvern og meditasjonskurs? Noen mentale "gi litt mer f...-øvelser" i fht krangel og sutring (også kan du holde kurs for meg i de samme øvelsene etterpå )

[Tornerosa]

  Ellevill skrev (På 24.11.2011 den 23.15):

For min del tror jeg ikke jeg hadde hatt plass til så mange flere velmenende råd heller.

Hehe, jeg siler, vettu.

  Cumulus skrev (På 25.11.2011 den 7.22):

Lakserull er en slager her. Tortillalefse med philadelphiaost, røkelaks og salat. I det siste har de forresten fått dilla på wheetabix. Da får de med seg en boks med to stk wheetabix oppi, så heller de skolemelken oppi og spiser med medbrakt skje. Men de har en skive med også, i reserve. Har ikke orket å sjekke hvor sunt dette er men siden det smaker helt grusomt så regner jeg med at det er ok.

Tortillalefse liker ingen av dem. (De liker faktisk ikke taco, heller, verken mykt eller hardt...) Røkelaks - hm, tviler. Salat - de plukker ut. Wheetabix likte 10-åringen i to måneder, tidlig i høst, spiste det morgen og kveld, men det ble brått slutt. Nå står en halv pakke igjen på kjøkkenbenken, har stått slik i 5-6 uker nå. Det er visst ganske sunt, ja. Synes selv det smaker papp.

  Kosemose skrev (På 25.11.2011 den 7.48):

Oi, du er jo rent heldig, med opptil tre påleggvarianter! Jeg har et barn som ikke liker brød eller pålegg i det hele tatt jeg. Dette barnet spiser brød uten noe som helst på, og da sier det seg selv at det ikke er mange tyggene som går ned. Jeg har prøvd alt av alternative skolemat-variasjoner, til og med fundert på å donere en hybelkomfyr til klasserommet, slik at mitt barn (og andre) kan steke ostesmørbrød. Mitt kresne barn liker kun middag og varmmat. Å sende med middagsrester er derfor totalt uaktuelt, for da er jo ikke maten varm lenger... Jeg er så misunnelig på de som har barn som gumler i seg digre matpakker med tykke brødskiver med fiskepudding og servelat Før ønsket jeg meg svensk varm skolelunsj for barna, men etter å ha vært på en skole og smakt på den varme skolelunsjen er jeg litt usikker... (joda, ønsker meg det fortsatt! Tror det hadde vært bra for så mangt). Men flere forslag... hørselvern og meditasjonskurs? Noen mentale "gi litt mer f...-øvelser" i fht krangel og sutring (også kan du holde kurs for meg i de samme øvelsene etterpå )

Ja, tre påleggsvarianter. Så det funker med minsta. 10-åringen liker jo egentlig ikke brød, men hvis hun MÅ spise brød, er det kun brunost (da kun Innherredsost) og eplesyltetøy som passerer. Som oftest spiser hun ikke en halv skive engang.

De hadde tidligere skolemåltid, det bestod 80% av brødmat (de likte verken brødet eller noen av påleggssortene) og 20 % varmmat. Varmmaten var stort sett risengrynsgrøt, ihjelkokt makaroni og diverse gryteretter som visstnok var gruelig vonde. Så vi ble enige om å kutte ut skolematen. Det betyr matpakker hver dag. 10-åringen fikk meg til å love å sende med varmmat én dag i uka, og jeg har prøvd å oppfylle. Men det går litt dårlig. Det eneste hun vil ha, er pannekaker. Jeg synes ikke pannekaker er skolemat. Men jeg har prøvd å lage noen med ekstra mye egg, ekstra lite hvetemel og heller supplert med fiberhusk og grovere mel. Men sukker på - det skal det være. Og stekt i smør.

Hørsevern... Jeg har ved noen anledninger gått opp i stua og satt på musikk eller tv på full grønsj. Da ropes det bare enda høyere. Meditasjon, ja. Jeg gikk på meditasjonskurs i et halvt år for en del år siden. Da var det ekteskapet jeg ville redde. Det funket ikke. Dessuten var jeg så utslitt og trøtt den gangen at etter bare to minutters meditasjon sovnet jeg som oftest. Men jeg kan litt Acem-meditasjon.

Vel. Nok om det.

Jeg er hjemme igjen, hos pus. Cameliapus. Hun hadde veltet orkideen og vasen med 2-pakk fargerike roser.

Nå skal jeg kose meg en stund, og så skal jeg skrive om at jeg koser meg litt senere.

[Tornerosa]

  Tornerosa skrev (På 24.11.2011 den 23.14):

I kveld er jeg blitt telefonterrorisert. I går kveld, også. Da ringte det fire ganger rundt klokka 23.00, men jeg tok ikke telefonen. Jeg er ikke glad i telefoner som jeg ikke vet hvem er fra, da svarer jeg gjerne ikke. Men sjekker hvor telefonen kommer fra, og ringer evt. tilbake. Men nummeret i går stod ikke i katalogen. Så ringer det fra samme nummer i kveld. Kanskje 20 ganger i løpet av halvannen time. Hver gang jeg svarte, ble det lagt på. Hvis jeg ikke svarte, men bare tok telefonen, ble det stille en stund, til en mannsstemme sa "hallo?. Jeg svarte, han la på. Gang på gang. Jeg ringte tilbake, ingen tok telefonen. Det ringte igjen, jeg tok telefonen, sa ingenting. "Ja....hallo?" sa mannsstemmen igjen. Følte det var en bitteliten smule gebrokkent, men det var norsk. Jeg sa hallo, han la på. Ringte igjen. Jeg brølte inn i røret av alle mine lungers kraft (er fortsatt hes) "NÅ SLUTTER DU Å RINGE!!!". Etter en liten stund, igjen. Hallo, sier fyren. "HVA VIL DU??" spør jeg. Klikk. Igjen og igjen. TIl slutt slo jeg av telefonen. Kjenner jo til at bedrifter og diverse kan benytte maskiner som ringer opp igjen og igjen, men dette var helt klart en person i den andre enden, live.

Hva i alle dager er dette godt for?

Nummeret var XXXXXXXX

Og vedkommende gir seg ikke. Har ringt i dag klokka 09, 13 og 20, nå fire ganger i løpet av tre minutter. Jeg har telefonen på lydløs og lar den bare ringe fra seg. Kanskje fyren er heit på stemmen min, svareren??

Hvordan kan jeg finne ut hvem sitt nummer dette er, når det ikke står i noen kataloger jeg greier å finne? Må jeg ringe politiet? Plagsomt.

Endret 26. november 2011 av Tornerosa

[Gjest MorAase]

kan det være en australer? :gjeiper:

http://www.reverseaustralia.com/lookup/0892503666/

Men fortsetter dette ville jeg gått til politiet mandag. rett og slett for å få satt i gang en prosess for å få blokkert nummeret fra å ringe til deg. I mens så kan det være greit å få menn til å svare når det passer seg.

[Tornerosa]

Ja, jeg fant også det nummeret i Australia. Men det kommer ikke noe landskode opp, og det høres veldig ut som om vedkommende snakker norsk, jfr. "Ja...hallo?"

Jeg skal jaggu ringe det nummeret fra telefonen til ungene. Se om noen svarer da. Den står registrert på faren. Hah.

[Tornerosa]

Berit er rett over meg.

[Gjest MorAase]

  Tornerosa skrev (På 25.11.2011 den 19.32):

Berit er rett over meg.

Dette bør du heller poste på seksual-formuet

[Gjest MorAase]

Vil du at vedkommende skal ringe til ungene dine da?

[Tornerosa]

  MorAase skrev (På 25.11.2011 den 19.34):

Vil du at vedkommende skal ringe til ungene dine da?

Eh...nei. Men jeg tror ikke det vil skje. Liksom. Og skulle det skje, skal jeg nok få satt en stopper for det. Men hvorfor i alle dager bedriver folk slik virksomhet? Hva er utbyttet, hensikten?

[Gjest MorAase]

  Tornerosa skrev (På 25.11.2011 den 20.26):

Eh...nei. Men jeg tror ikke det vil skje. Liksom. Og skulle det skje, skal jeg nok få satt en stopper for det. Men hvorfor i alle dager bedriver folk slik virksomhet? Hva er utbyttet, hensikten?

Dette er spørsmål rasjonelle og mentalt stabile mennesker ikke klarer å svare på. Som igjen er svaret på hva du spurte etter.

[Kosemose]

Jeg skal slå av nummerviseren på telefonen min og ringe vedkommende jeg

[Tornerosa]

  Kosemose skrev (På 25.11.2011 den 21.26):

Jeg skal slå av nummerviseren på telefonen min og ringe vedkommende jeg

Ja, prøv! Vedder på at ingen svarer... Kan man slå av nummerviseren, altså? Hm. Det vet jeg i såfall ikke hvordan jeg gjør.

[Tornerosa]

Jeg fikk det til. Og jeg ringte. Fyren sa

Da?

Alló?

Og så bla bla bla, hørtes veldig ut som russisk. Litt irritert, hørtes han ut. Idioten.

Men jeg ringte ikke noe retningsnummer først. Fyren befinner seg i Norge.

[Kosemose]

Har ringt jeg og, med skjult nummer, samme "samtale" som din, sånn ca. "Da" og da jeg ikke svarte "hallå" to ganger. Da la jeg på. Masse virrvarr i bakgrunnen. Hørtes østeuropeisk ut?

Vi er skikkelig gale på en fredagskveld