Nå har jeg banka hunden min!

[DBM]

Det er ting som dette som gjør deg forferdelig useriøs.

Jeg har ikke problemer med å omgås folk som har kunnskap, men jeg har problemer med å takle folk som uten videre sier at de har rett og at andre tar feil. Slik som deg.

I dette innlegget har jeg fått flere gode tips jeg har tenkt å benytte meg av. Og dersom du har lest tråden så ville du sett at vi har gått på flere kurs med hunden hele tiden.

Jeg synes det er synd at du ikke vil innse hvor enkelt det her er, og hvor opplagt det er at jeg har rett.

Og jeg har vett nok til å ikke være for bastant når jeg ikke vet, som f.eks. med hvor mye arv spiller inn.

Jeg tror de fleste seriøse kursinstruktører ville tatt deg til side og forklart disse tingene for deg, hvis de visste hva du driver med.

På hundefora ville du blitt halshugget om du la fram ditt syn på, og forsvar av, de aversive metodene.

Endret 14. oktober 2011 av DBM

[vinterspeil]

Jeg synes det er synd at du ikke vil innse hvor enkelt det her er, og hvor opplagt det er at jeg har rett.

Jeg tror de fleste seriøse kursinstruktører ville tatt deg til side og forklart disse tingene for deg, hvis de visste hva du driver med.

Du er ikke sann

[DBM]

Du er ikke sann

Bare fnis du, jeg synes det er ganske alvorlig.

[vinterspeil]

Bare fnis du, jeg synes det er ganske alvorlig.

Du ville vært en farlig saksbehandler i barnevernet du. Du synser og mener om ting du ikke kjenner godt nok til - og har tydeligvis ikke erfaring nok til å se at ting har flere perspektiv.

Du tar på deg "bestviterhatten" og dømmer på manglende grunnlag.

Nå er det sklidd så ut her i forhold til hva jeg startet tråden med at jeg stopper debatten med deg, jeg.

Jeg har som tidligere nevnt fått mange gode råd - og trøst om bedre tider. Så dette SKAL nok gå bra

[DBM]

Her er det jo du som ikke er sann, hvordan kan du mene at jeg ikke kjenner godt nok til dette og ikke har erfaring nok?

(Bare som en bisetning, så trenger man ikke nevneverdig med erfaring for å konfrontere deg med feilene du gjør)

Den som viser manglende innsikt og forståelse, og erfaring, her er jo deg. Du sier heller ikke noe om hvor jeg tar feil.

Ja, det er jo greiest å avslutte med kritisk tåkeprat hvor du egentlig ikke sier noe annet enn at jeg er "dust og teit og sånn".

Det kommer ikke til å gå bra før du jobber målrettet med de feilene du gjør, og bruker de riktige metodene.

[AnonymBruker]

Arv spiller nok en veldig liten rolle for atferdsproblemer, så liten at det nesten blir ubetydelig.

Dette er bullshit og du vet det.

Er det ikke arv som gir gjeting hos BC?

Er det ikke arv som gjør det litt vanskeligere å sosialisere en akita?

Er det ikke arv som gjør terrierne litt mer egenrådig enn retrieverne?

Er det ikke arv som får en dvergschnauseren til å gi hals?

Er det ikke arv som får en staff til å ikke gi hals?

Er det ikke arv som gir retrieveren myk munn?

Er det ikke arv som gjør bullterrieren uegnet til elite lydighet?

Du som fremstiller deg selv som en ekspert burde vite at arv er uendelig mye mer enn utseende.

TS, hvilken annen rase enn rottis er det i hunden din?

Det er stor forskjell innad i raser også, men rase gir ofte en pekepinn på hva en står ovenfor.

Hva rottiser angår finnes det mange oppdrettere (hvorav også en god del useriøse). Enkelte avler først og fremst på godt gemytt for å få gode familiehunder, andre avler brukshunder, og noen avler skarpe hunder med vilje. En skarp hund vil kreve mye mer fokus fra eieren i oppdragelsen. De fleste oppdrettere av store raser i norge er flinke til å avle på gemytt, fordi vi ikke har noen tradisjon for bruk av skarpe hunder, og det er økonomisk ruin for oppdretterne om rasen svertes i media etter uønskede hendelser. Er det utenlandske dyr på stamtavla er det ofte en god grunn til å styre unna en rottweiler, da disse i utlandet er i besittelse av alt annet enn et vennlig familiehundgemytt.

[DBM]

Er det ikke arv som gir gjeting hos BC? - Jo

Er det ikke arv som gjør det litt vanskeligere å sosialisere en akita? - Jo

Er det ikke arv som gjør terrierne litt mer egenrådig enn retrieverne? - Jo

Er det ikke arv som får en dvergschnauseren til å gi hals? - Aner ikke

Er det ikke arv som får en staff til å ikke gi hals? - Aner ikke

Er det ikke arv som gir retrieveren myk munn? - Jo

Er det ikke arv som gjør bullterrieren uegnet til elite lydighet? - Jo

Du som fremstiller deg selv som en ekspert burde vite at arv er uendelig mye mer enn utseende.

Jeg er ingen ekspert, selv om jeg kan fremstå som en ekspert sammenlignet med de jeg diskuterer med her.

Selvsagt er mye styrt av arv, men issues og atferdsproblemer har jeg ingen tro på at er særlig påvirket av arv.

(Merk deg/dere at jeg ikke er like bastant her som på hvorvidt bruk av fysisk makt er riktig eller ikke)

Hvis vi ser for oss et høyst teoretisk tilfelle der vi kan spole tiden tilbake og gi problemhundene til f.eks. Victoria Sidwell eller Arne Aarrestad, hvor mange av dem ville fortsatt vært problemhunder?

Du kunne også gitt dem til Cesar Milan, av alle, og de ville fortsatt vært mer velfungerende enn mange problemhunder er i dag. Og han bruker aversive metoder, som burde vært forkastet for lenge siden.

Så veldig mye avhenger av eieren, nesten alt. En siste rest er styrt av arv og hendelser eier ikke kan klandres for.

Edit: jeg må legge til at på visse linjer på f.eks. rottweiler, dobermann, schäfer, belger, hollender osv så spiller arv en stor rolle for gemyttet. Men folk flest har ikke hund fra disse ekstreme linjene.

Endret 14. oktober 2011 av DBM

[AnonymBruker]

Edit: jeg må legge til at på visse linjer på f.eks. rottweiler, dobermann, schäfer, belger, hollender osv så spiller arv en stor rolle for gemyttet. Men folk flest har ikke hund fra disse ekstreme linjene.

Også "innen visse linjer" av gjetere, molosser, terriere, stående fuglehunder, retrievere, sporhunder, mynder, spisshunder og selskapshunder spiller gemyttet en stor rolle. (Rottweiler/doberman og shäfer/belgere/hollandsk som du nevner som eksempler, hører forresten inn under to forskjellige grupper av hunder i denne sammenhengen. Gruppe og rase i seg selv spiller som regel enda større rolle enn den aktuelle linjen, for instinktiv atferd i dyret).

Gemytt er biokjemisk betinget. Hormoner er proteiner, og proteiner er blåkopier av den enkeltes DNA. Det er i tillegg til forskjeller i DNA-sekvens også genetiske forskjeller i reguleringen av genuttrykk, og det er genetiske variasjoner i antall reseptorer som kan registrere tilstedeværelsen av et hormon. Det er genetiske variasjoner i hvilken signalstyrke fra nervesystemet (som følge av sanseinntrykk; syn, lukt, hørsel, sensoriske) som skal til for å utløse transkripsjon av et hormon. I enkelte raser blir et bestemt sanseinntrykk tolket som en fare, og induserer en øyeblikkelig hormonell reaksjon, mens i andre raser blir det samme synsinntrykket plassert i kategorien <uviktig> og gir ingen ekstraordinære biokjemiske reaksjoner.

Arvelige atferdsuttrykk kan til en viss grad reguleres gjennom atferdsterapi, ja, men ikke kom her og fortell meg at gemytt ikke er arvelig annet enn i enkelte linjer innen de rasene du nevnte.

[DBM]

Også "innen visse linjer" av gjetere, molosser, terriere, stående fuglehunder, retrievere, sporhunder, mynder, spisshunder og selskapshunder spiller gemyttet en stor rolle. (Rottweiler/doberman og shäfer/belgere/hollandsk som du nevner som eksempler, hører forresten inn under to forskjellige grupper av hunder i denne sammenhengen. Gruppe og rase i seg selv spiller som regel enda større rolle enn den aktuelle linjen, for instinktiv atferd i dyret).

Arvelig gemytt spiller liten rolle på de hundene "folk flest" har hjemme. Fullt klar over gruppeinndelingen btw.

[AnonymBruker]

Arvelig gemytt spiller liten rolle på de hundene "folk flest" har hjemme.

Virkelig? Jeg har i høyeste grad fått merke forskjellen på en Golden Retriever og en Jack Russel Terrier. Dette er to veldig forskjellige hunder når det kommer til gemytt. Jeg vil anta (jeg vet) at en Schäfer fra tjenestelinjer vil skille seg vesentlig fra disse igjen, og at en Chinese Crested også ha sine "personlighetsssærpreg" som skiller den fra de andre, i vesentlig grad. Gemyttet er genetisk betinget.

Variasjoner i "personlighet" mellom hunder som er i slekt med hverandre og er oppvokst i samme miljø har stadig relasjon til genetiske forskjeller. Jo mer innavlet en rase er, jo mer like i atferd, ikke bare utseende, er dyrene.

[Redbull]

Arvelig gemytt spiller liten rolle på de hundene "folk flest" har hjemme. Fullt klar over gruppeinndelingen btw.

Syns det er synd at du er så arogant og høy på deg selv, for folk hadde nok tatt til seg ting du sier om du hadde lagt det frem på en bedre måte. I følge deg er du mye bedre enn alle andre her inne til sammen, det er ingen som gidder å ta sånnefolk seriøst. Jeg merker hvertfall at dess mer jeg leser av dine innlegg, dess mer avsmak får jeg på deg. Og det er synd, for jeg tror du har mye bra å komme med, du klarer bare ikke å komme med det på en måte tar det til seg på.

[DBM]

Virkelig? Jeg har i høyeste grad fått merke forskjellen på en Golden Retriever og en Jack Russel Terrier. Dette er to veldig forskjellige hunder når det kommer til gemytt. Jeg vil anta (jeg vet) at en Schäfer fra tjenestelinjer vil skille seg vesentlig fra disse igjen, og at en Chinese Crested også ha sine "personlighetsssærpreg" som skiller den fra de andre, i vesentlig grad. Gemyttet er genetisk betinget.

Regner med at du er samme AB som ovenfor her siden du er så opptatt av at rasene er ulike mtp instinkter og gemytt.

Det er de helt klart, men det er ikke det som er diskusjonstemaet. Diskusjonen dreide mot hvorvidt eieren har skylda eller ikke når du sitter der med en problemhund. Der er jeg overbevist om at nesten alt er opp til eieren.

Gemyttet er naturligvis genetisk betinget, men hvordan hunden oppleves i praksis er i veldig stor grad styrt av eieren. Det betyr likevel ikke at en malamute straks vil begynne å gjete hvis eieren er sauebonde.

Redbull: ingen hadde lyttet uansett hvordan jeg hadde lagt det fram. Da kan man også lure på hvorfor jeg gidder.

Endret 14. oktober 2011 av DBM

[AnonymBruker]

Regner med at du er samme AB som ovenfor her siden du er så opptatt av at rasene er ulike mtp instinkter og gemytt.

Det er de helt klart, men det er ikke det som er diskusjonstemaet. Diskusjonen dreide mot hvorvidt eieren har skylda eller ikke når du sitter der med en problemhund. Der er jeg overbevist om at nesten alt er opp til eieren.

Poenget mitt er at de ulike rasene stiller veldig forskjellige krav til eieren/forverten/føreren. Med middels god generell kunnskap om hund er det ikke noe problem å mislykkes i oppdragelsen av en rottweilerhann, selv om du har gjort alt riktig for å oppdra en golden retriever, om du skjønner hva jeg mener?

Ja, det er eieren som her (ikke har gjort en direkte feil, men) har unnlatt å gjøre noe veldig riktig et sted. Spørsmålet mitt er: Hvordan i all verden skal eieren kunne vite at rottweilermixen krever noe helt annet enn naboens goldendoodle hva sosialisering angår, når sånne som deg farer rundt med påstander om at en hund er en hund, og at gemytt ikke er arvelig, men et resultat av miljøet? Miljøet kan påvirke gemyttet, men forskjellige hunder trenger forskjellig miljøpåvirkning for å oppnå et fungerende gemytt.

Er du medlem av en god hundeklubb? Om ikke, drit i rasesnobberiet og delta aktivt på trening i spor og rundering, lydighet, rundering, agility. Det er mange forskjellige mennesker som driver med slikt. Ikke bry deg med å la noen av rasesnobbene eller besserwisserne få deg til å føle deg dum, dårlig eller uvelkommen. Du er der for å få dreisen på hunden, ikke noe annet, og du finner sikker også mange "ekte" mennesker der som kan være til god støtte i arbeidet med din hund.

[AnonymBruker]

Poenget mitt er at de ulike rasene stiller veldig forskjellige krav til eieren/forverten/føreren. Med middels god generell kunnskap om hund er det ikke noe problem å mislykkes i oppdragelsen av en rottweilerhann, selv om du har gjort alt riktig for å oppdra en golden retriever, om du skjønner hva jeg mener?

Ja, det er eieren som her (ikke har gjort en direkte feil, men) har unnlatt å gjøre noe veldig riktig et sted. Spørsmålet mitt er: Hvordan i all verden skal eieren kunne vite at rottweilermixen krever noe helt annet enn naboens goldendoodle hva sosialisering angår, når sånne som deg farer rundt med påstander om at en hund er en hund, og at gemytt ikke er arvelig, men et resultat av miljøet? Miljøet kan påvirke gemyttet, men forskjellige hunder trenger forskjellig miljøpåvirkning for å oppnå et fungerende gemytt.

Er du medlem av en god hundeklubb? Om ikke, drit i rasesnobberiet og delta aktivt på trening i spor og rundering, lydighet, rundering, agility. Det er mange forskjellige mennesker som driver med slikt. Ikke bry deg med å la noen av rasesnobbene eller besserwisserne få deg til å føle deg dum, dårlig eller uvelkommen. Du er der for å få dreisen på hunden, ikke noe annet, og du finner sikker også mange "ekte" mennesker der som kan være til god støtte i arbeidet med din hund.

Siste avsnittet var myntet på TS. Glemte å lese gjennom før jeg postet

[DBM]

Hvordan i all verden skal eieren kunne vite at rottweilermixen krever noe helt annet enn naboens goldendoodle hva sosialisering angår, når sånne som deg farer rundt med påstander om at en hund er en hund, og at gemytt ikke er arvelig, men et resultat av miljøet? Miljøet kan påvirke gemyttet, men forskjellige hunder trenger forskjellig miljøpåvirkning for å oppnå et fungerende gemytt.

Omg er ganske dekkende. Du gjør det umulig å diskutere med deg når du kommer med helt usanne påstander.

Kan du ikke opprette en ny tråd hvis du vil diskutere raseforskjeller? Jeg prøvde å si at det er off topic.

[vinterspeil]

Syns det er synd at du er så arogant og høy på deg selv, for folk hadde nok tatt til seg ting du sier om du hadde lagt det frem på en bedre måte. I følge deg er du mye bedre enn alle andre her inne til sammen, det er ingen som gidder å ta sånnefolk seriøst. Jeg merker hvertfall at dess mer jeg leser av dine innlegg, dess mer avsmak får jeg på deg. Og det er synd, for jeg tror du har mye bra å komme med, du klarer bare ikke å komme med det på en måte tar det til seg på.

Jeg kunne ikke blitt mer enig

[kissmequick]

Huff da.. Synes noen forfektere av positivismen kanskje skal ta til seg litt av det de forfekter i treningen av hund, og videreføre det til hvordan man behandler andre på forum? Ikke mye fokus på det som er bra i mange innlegg?

Men! Vi kan diskutere Nordenstam vs. klikking til vi blir blå i ansiktet, jeg har trent med begge metodene, og begge metodene har gitt gode resultater på hundene jeg har trent. Det som jeg har lagt merke til, er at det like mye er menneskene som trener hunden som trenger å være komfortabel med metoden, for å forstå den godt, og derfor kunne utføre den på en god måte.

Metodene er i bunn og grunn fryktelig like.

Og for folk flest som har en hund, så er det ikke nødvendig å vite alt.

Vinterspeil har prøvd klikking, kanskje var det hunden som ikke passet til metoden, kanskje var det henne, det kan tilogmed ha vært kombinasjonen. Hun har byttet hundeskole, til en som også sier nei, og det har fungert bedre.

Hun trener hunden, gir han mental og fysisk stimuli, hun bryr seg om den, og hunden fungerer godt i alle situasjoner unntatt en.

Hunden er også av en rase som er kjent for å kunne være ganske tøff i puberteten, og hunden er i puberteten. Jeg vil ikke gå så langt til å kalle det en problemhund, men eieren har ett problem, og det problemet kan vi hjelpe med. Vi trenger ikke å vinne e-peen konkurranser om hvem som har den rette måten å oppdra hunder på, vi trenger ikke gå igjennom alt hun kan ha gjort galt mens hunden var valp, det er ett problem, ETT, og vi kan komme med forslag til hvordan man kan løse problemet.

Hvis vi går ut ifra at å unngå at situasjonen vil oppstå ikke er ett alternativ DBM, hvordan vil du foreslå at Vinterspeil jobber med problemet? Ta hensyn til at hun sier at hun ikke vil oppsøke enda en allvitende hundetrener, men heller jobbe med hunden sin på egenhånd.

[kaprifolen]

Jeg har og lagt bikkja mi i bakken. Ofte for at hun IKKE skal skade seg.

Men du burde ikke dradd i ørene. Min responderer godt på at jeg lukker igjen munnen hennes med hendene...