Gå til innhold

Nå har jeg banka hunden min!


vinterspeil

Anbefalte innlegg

Å straffe hunden fysisk... Ja, det kan være veldig effektivt der og da. Mange hunder "lærer", dvs. de tør ikke gjøre handlingen igjen, for da husker de at de ble straffet.Ofte trengs ikke mer enn en korrigering til for å få denne effekten. Og dermed tid spart. Flott!

....men å straffe en hund fysisk vil også gjøre hunden utrygg. Noe som igjen kan bli svært farlig. Som sagt ovenfor her; hunden kan bli en tikkende bombe. Er det ikke heller da verdt den ekstra tiden det tar å oppdra en hund på en positiv og trygg måte, uten bruk at fysisk straff?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har bestandig vært en stor motstander mot dyremishandling, og ble vel nesten litt sint når jeg så overskiften, MEN dette vil ikke på noen måte gå inn på det jeg mener er dyremishandling.

Jeg kan bare si med engang at jeg også har tatt min hund i ørene. Men det betyr ikke at jeg ikke har angret etter på, akkurat som du gjorde. Ingen kan noen gang med handa på hjerte si at de ikke har gjort en feil i uansett situvasjon. Derfor syns jeg du bare kan overse alt pepper du har fått her inne på grunn av det. Vi er menneskelige, ALLE gjør feil.

Slik du beskriver hunden din matcher min på en prikk for et år siden. Da var han på samme alder og han er også av rottweilerblanding. Jeg har også erfaring med at å snu seg rundt bare er bortkastet og du ender bare opp med klore merker på ryggen i tillegg.

Det funket heller ikke med komandoer som han kunne fra før.

Det som funket på min hund ble rett og slett å stå over den på en måte. Sånn at du tar tak i halsbåndet og slenger det ene beinet over ryggen på den. Sånn som om du skal sette deg på en hest. Så ber du hunden sitte. Så står du slik til den er rolig, og om det ikke funker gjør du det bare igjen.

Har erfart av å til i ekstreme situvasjoner at det heller ikke har funket, men da har jeg lakt han i bakken.

Også vil jeg si en liten ting til dere som sier det er døds synn å ta en hund i ørene:

Hunden er ikke av porselen. De leker voldsomt, og jeg har selv sett hunden min gå med en jack russel terrier som øre pynt ( Den hengte i øret) uten at det kom klynk eller noen som helst form for uttrykk av smerte.

En hund TÅLER å bli lagt i bakken, og den TÅLER å bli tatt i ørene inni mellom selv om jeg ikke gjør det selv.

Det er en ting og røkke den i ørene hverdag og en annen ting å røkke den i ørene en gang i halvåret.

Hunden min er den mest bedagelige hunden du kan finne. Ungene prøver å ri på den, selfølgelig får de ikke til. Den blir ikke vil eller aggresiv på noen måte. De kan også "plage" hunden uten at han gjør noe motstand. Men de får jo ikke lov til å plage den heller da, men man kan ikke være overalt hele tiden.

Er ikke det rart at i følge dere er min tikkende bombe blitt en så bedagelig hund?

Se ikke ned på de som tar hunden i ørene, fordeom du ikke gjør det selv.

Men jeg har selv sakt i fra til mine svigerforeldre at de tok hunden for ofte i ørene.

Denne hunden ynker seg med engang man tar i ørene dens. DET ER FEIL.

Jeg tar tak i ørene på min hund inni mellom, han ynker ikke da engang, ellers kan jeg leke med de som jeg vil etterpå.

FORSKJELL FOLKENS FORSKJELL

Takk for ett flott innlegg. Vi er veldig enig i mangt :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er en uting å legge ut vranglære på et forum hvor intetanende mennesker kan tro at det her er riktig.

Du skal aldri, under noen omstendigheter, legge en hund i bakken (med mindre det er eneste utvei for å unngå at noen blir skadet).

Du skal heller aldri ta en hund i ørene, eller i nakken for den saks skyld. Der finnes det ingen unntak.

Hunden tar ikke åpenlyst skade av det som regel, men du "ødelegger" hunden mentalt og kan i verste fall gjøre den til en tikkende bombe.

Det finnes ingen gode argumenter for å "ta hunden" i den hensikt å vise hunden hvem som er sjefen. En dyktig eier trenger overhodet ikke å bruke fysisk makt. Derfor kan en flis på 40 kg helt fint mestre en rottweiler.

Det er ikke vranglære jeg driver med. Det er den harde sannheten du ikke ser til å forstå.

Noen ganger trengs det, og sånn er det. Du er nødt til å gi slipp på fantasi verden om at det er helt og holdent umoralsk å røre en hund fysisk.

Hunder selv glefser etter hverandre for å etablere rang. Naturens harde sannhet.

Her igjen må jeg nevne dette med forskjell. Min hund er på ingen måte en mentalt svekket og angstfull hund til tross for at jeg har tatt han i ørene.

FORDI det ble gjort på riktig tidspunkt, slik at hunden forsto hva det var den fikk kjeft for nå. ( Har bare skjedd max 3 ganger)

Men så er det andre som tar hunden både før og etter den har/skal til å gjøre noe galt. Og også for små ting som lett kunne blitt korrigert med stemme. DA blir det en nevrotisk hund, for den forstår ikke hva den fikk kjeft for.

Ser du forskjellen?

Altså det jeg sier er at, du kan korrigere den fysisk. MEN med måte og i riktig tidspunkt.

Å straffe hunden fysisk... Ja, det kan være veldig effektivt der og da. Mange hunder "lærer", dvs. de tør ikke gjøre handlingen igjen, for da husker de at de ble straffet.Ofte trengs ikke mer enn en korrigering til for å få denne effekten. Og dermed tid spart. Flott!

....men å straffe en hund fysisk vil også gjøre hunden utrygg. Noe som igjen kan bli svært farlig. Som sagt ovenfor her; hunden kan bli en tikkende bombe. Er det ikke heller da verdt den ekstra tiden det tar å oppdra en hund på en positiv og trygg måte, uten bruk at fysisk straff?

Selfølgelig er det best å oppdra hunden positivt. Det er det jeg bruker til daglig og jeg har ikke store problemer nå som den har kommet seg over pubberteten.

Den blir ikke utrygg skjer korrigeringen i riktig tidspunkt. Enhver hund blir selfølgelig utrygg vist den er redd for å bli tatt i ørene uten at den er sikker på grunn.

og til slutt så dere virkelig skal skjønne hva jeg mener:

FORSKJELL FOLKENS FORSKJELL

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Selfølgelig er det best å oppdra hunden positivt. Det er det jeg bruker til daglig og jeg har ikke store problemer nå som den har kommet seg over pubberteten.

Den blir ikke utrygg skjer korrigeringen i riktig tidspunkt. Enhver hund blir selfølgelig utrygg vist den er redd for å bli tatt i ørene uten at den er sikker på grunn.

og til slutt så dere virkelig skal skjønne hva jeg mener:

FORSKJELL FOLKENS FORSKJELL

Men hvorfor føler du nødvendigheten ved å ta hunden etter ørene? Er det ikke nok å ta hunden i halsbåndet, slik at den ikke får gått bajas, slik at den holder seg forholdsvis rolig, samtidig som du sier 'nei'?

Jeg har vært borti mange hunder, av ulike slag, og aldri har en bra stimulert hund (både fysisk og mentalt) vært så "vill" at det har vært nødvendig med fysisk korrigering. Puberteten er som regel en vanskelig alder for hannhunder, men det må man være innstilt på, spesielt om man velger en stor og kraftig hund.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde aldri ha begitt meg ut på den diskusjonen her, jeg vet så altfor godt at dere ikke vil lære.

Er en grunn til at jeg skriver så lite her under kjæledyr, i forhold til hvor glad jeg er i dyra selv.

Jeg orker bare ikke å forholde meg til all feilhåndteringen av dyr, og spesielt hund hvor mange grove feil blir gjort.

Hvis du er så overbevist om at det er du som har rett og at det er jeg som tar feil, gå et kurs eller to og les noen gode bøker.

Bare det at du sammenligner atferd hundene imellom med relasjonen mellom hund og menneske illustrerer det meste her.

Jeg tror ikke jeg kan få deg på andre tanker (da skulle jeg gjerne hjulpet etter beste evne, uten at jeg er noe orakel med løsningen på alle problemer), og da er det bare dødfødt å starte enda en diskusjon om riktig hundehåndtering.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde aldri ha begitt meg ut på den diskusjonen her, jeg vet så altfor godt at dere ikke vil lære.

Er en grunn til at jeg skriver så lite her under kjæledyr, i forhold til hvor glad jeg er i dyra selv.

Jeg orker bare ikke å forholde meg til all feilhåndteringen av dyr, og spesielt hund hvor mange grove feil blir gjort.

Hvis du er så overbevist om at det er du som har rett og at det er jeg som tar feil, gå et kurs eller to og les noen gode bøker.

Bare det at du sammenligner atferd hundene imellom med relasjonen mellom hund og menneske illustrerer det meste her.

Jeg tror ikke jeg kan få deg på andre tanker (da skulle jeg gjerne hjulpet etter beste evne, uten at jeg er noe orakel med løsningen på alle problemer), og da er det bare dødfødt å starte enda en diskusjon om riktig hundehåndtering.

Jeg synes det blir feil av deg å påstå at du har fasiten. I Norge er det ulike hundeskoler som praktiserer ulike metoder og tar du litteratur og kurs fra de ulike retningene vil det kunne være ganske motstridende. Man burde likevel kunne hevde sine meninger uten å nedvurdere den andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes det blir feil av deg å påstå at du har fasiten. I Norge er det ulike hundeskoler som praktiserer ulike metoder og tar du litteratur og kurs fra de ulike retningene vil det kunne være ganske motstridende. Man burde likevel kunne hevde sine meninger uten å nedvurdere den andre.

Det er i all hovedsak "jaktfolket" mot røkla. Ingen seriøse (?) hundemiljøer utenom jaktfolket praktiserer disse metodene.

Og jo, jeg sitter på fasiten her. Du kan fysisk stoppe en hund som kan skade seg selv eller andre, men "tar" den aldri ellers.

Det her er utdaterte metoder som tidligere generasjoner brukte, og det er som sagt bare jaktfolket som henger igjen.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yellow Taxi

En ting jeg har lagt merke til er at de aller fleste er fullstendig klar over at menneskelig atferd best forklares fra et såkalt bio-psyko-sosialt standpunkt. Det vill si at atferd er et kompleks og sammensatt fenomen, og at atferdsproblemer er et resultat av både biologiske, psykiske og sosiale faktorer.

Da det kommer til hunder derimot har jeg et inntrykk av at flertallet, og da spesielt de innenfor den strenge formen for positiv atferdsteori (kun forsterkning), kun ser på atferd som et resultat av sosiale faktorer? At en hund alltid er et perfekt, feilfritt vesen fra naturens side. Og møter man på atferdsproblemer, ja så er det alltid eierens skyld.

De færreste vil, nå i vår tid, skylde på foreldre til barn med alvorlige utviklingsforstyrrelser og/eller atferdsforstyrrelser og si at dette kun er deres feil. De færreste vil kjefte på disse foreldrene fordi de, i ekstreme tilfeller, medisinerer barna sine. Dette på tross av at vi er enig i at å gi narkotiske stoffer til barn er ekstremt negativt. - Folk evner altså å se at det finnes untakk som gjør en viss atferd forstålig, og at disse ikke trenger å være foreldrenes feil.

Hvorfor er det da så vanskelig å se at noen hundeeiere har behov for å benytte seg av strengere metoder? I likhet med medisinering av barn er vi enig i at og fysisk avstraffe alle hunder under atferdsopplæring er en svært dårlig ide. Men vi ser også at ikke alle hunder er like, og noen utvikler atferdsproblemer uavhengig av eierens handlinger, som må tas tak i på en hardere måte.

Hvorfor er dette så mye vanskeligere å forstå når det kommer til hunder enn når der kommer til barn?

Hvorfor vil vi ikke forklare hunders atferd også fra et biologisk standpunkt? Hvorfor må det alltid være noens feil?

Min sympati går til trådstarter.

Endret av Yellow Taxi
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund alltid er et perfekt, feilfritt vesen fra naturens side. Og møter man på atferdsproblemer, ja så er det alltid eierens skyld.

De aller fleste hunder feiler det ingen verdens ting, i utgangspunktet. Kall de gjerne perfekte om du vil.

Likevel er det veldig mange problemhunder der ute, og det skyldes stort sett feilhåndtering og er eiers skyld.

Noen hunder har issues som skyldes erfaringer som eier ikke kan klandres for, og noen er et resultat av dårlig avl. Men det er mindretallet.

Jeg skulle gjerne likt å vite hvor du har møtt på de som mener at hunder alltid er perfekte, det er alltid eierens skyld osv.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yellow Taxi

De aller fleste hunder feiler det ingen verdens ting, i utgangspunktet. Kall de gjerne perfekte om du vil.

Likevel er det veldig mange problemhunder der ute, og det skyldes stort sett feilhåndtering og er eiers skyld.

Noen hunder har issues som skyldes erfaringer som eier ikke kan klandres for, og noen er et resultat av dårlig avl. Men det er mindretallet.

Jeg skulle gjerne likt å vite hvor du har møtt på de som mener at hunder alltid er perfekte, det er alltid eierens skyld osv.

Du sier at du gjerne skulle likt å vite hvor jeg har møtt på de som mener at hunder alltid er perfekte, og basert på det du har skrevet over i samme innlegg er det nettopp slike som deg jeg viser til.

Ja, du sier at noen "er et resultat av dårlig alv eller forhold eier ikke kan klandres for", men du virker allikevel veldig nølende til å vurdere dette som en mulig årsak da du ser noen som har en problemhund eller blir "fysiske" med den. - Du hevder dette er mindretallet, men dette er da en sluttning du drar kun basert på ditt subjektive intrykk?

Det er lett å se mange eiere som benytter seg av fysiske avstraffelse, med problemhunder og dermed dra konklusjonen "fysisk avstraffelse fører til problemhunder". Men dette vil jo være en helt gal konklusjon. En minst like god forklaring, om ikke bedre, er at hunder som spontant utvikler atfersforstyrrelser er mer utsatt for strengere oppdragelse.

Jeg oppfordrer til å lese mitt første innlegg en gang til. Jeg prøver ikke å legitimere enn unødvendig streng "oppdragelsesstil", eller å promotere enn fremgangsmåte overhode. Jeg bare påpeker, og setter spørsmål ved, mange hundeeieres tendens til å ignorere biologiske og psykologiske forklaringer til fordel for sosiale. Jeg mener nemlig at, akkurat som med mennesker, så er det ikke bare "miljø" som spiller en rolle, det er også rimelig mye (antagelig enda mer) "arv".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier at du gjerne skulle likt å vite hvor jeg har møtt på de som mener at hunder alltid er perfekte, og basert på det du har skrevet over i samme innlegg er det nettopp slike som deg jeg viser til.

Det her er jo rett og slett feil? Lest innlegget på nytt da, det her henger ikke på greip :forvirret:

Ja, du sier at noen "er et resultat av dårlig alv eller forhold eier ikke kan klandres for", men du virker allikevel veldig nølende til å vurdere dette som en mulig årsak da du ser noen som har en problemhund eller blir "fysiske" med den. - Du hevder dette er mindretallet, men dette er da en sluttning du drar kun basert på ditt subjektive intrykk?

Ja, selvsagt er jeg nølende til å legge skylda på andre faktorer enn eieren, ettersom det her som sagt er et "sjeldent" fenomen.

Og som med alt annet jeg synser om, så er min oppfatning basert på mine observasjoner og mine erfaringer.

Det er lett å se mange eiere som benytter seg av fysiske avstraffelse, med problemhunder og dermed dra konklusjonen "fysisk avstraffelse fører til problemhunder". Men dette vil jo være en helt gal konklusjon. En minst like god forklaring, om ikke bedre, er at hunder som spontant utvikler atfersforstyrrelser er mer utsatt for strengere oppdragelse.

Det er ikke bare avstraffelse som gir deg en hund med "atferdsforstyrrelser", men også annen feilhåndtering man ikke er klar over at man driver med. For eksempel å forsterke vokting helt ubevisst.

Jeg bare påpeker, og setter spørsmål ved, mange hundeeieres tendens til å ignorere biologiske og psykologiske forklaringer til fordel for sosiale. Jeg mener nemlig at, akkurat som med mennesker, så er det ikke bare "miljø" som spiller en rolle, det er også rimelig mye (antagelig enda mer) "arv".

Jeg aner ikke hvem du snakker om, det her høres helt ukjent ut og blir vanskelig å svare på.

Arv spiller nok en veldig liten rolle for atferdsproblemer, så liten at det nesten blir ubetydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, selvsagt er jeg nølende til å legge skylda på andre faktorer enn eieren, ettersom det her som sagt er et "sjeldent" fenomen.

Og som med alt annet jeg synser om, så er min oppfatning basert på mine observasjoner og mine erfaringer.

Arv spiller nok en veldig liten rolle for atferdsproblemer, så liten at det nesten blir ubetydelig.

Hvem er du DBM som kan uttale deg så strekt utfra kun egen oppfatning? Har du doktorgrad eller noe slikt? Jeg blir skremt. Det er akkurat mennesker som er så bastante jeg har møtt litt for mange av i enkelte hundemiljøer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, for en ekkel overskrift. Hadde en klump i halsen da jeg trykket på linken :unsure:

Ta med hunden din på kurs.

Ja overskriften var ikke fin :sjenert:

Kurs ja!! Vi har vært på kurs og kurs og privattimer.

Men jeg har fått endel gode råd her i tråden som jeg ser ut til å nå litt fram med. I tillegg har noen fortalte om sine hunder som har blitt rolige etter hvert ... så jeg øyner håp :jepp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er du DBM som kan uttale deg så strekt utfra kun egen oppfatning? Har du doktorgrad eller noe slikt? Jeg blir skremt. Det er akkurat mennesker som er så bastante jeg har møtt litt for mange av i enkelte hundemiljøer.

Jeg har bare lest meg opp på hund og sett hvilke feil andre gjør.

Det er helt uproblematisk å være bastant når man sitter på tilstrekkelig kunnskap til å vite med sikkerhet at man har rett.

Du takler visst dårlig at noen vet, og vil dele av sin kunnskap. Jeg sitter ikke på enorme mengder kunnskap selv, men nok til å uttale meg som jeg gjør her.

Enten har du ikke prøvd å lære deg noe om hund, eller så mangler du evnen til å reflektere rundt disse problemstillingene.

Da er det viktig å kunne lytte til de du ser på som besserwissere, selv om du misliker måten ting blir lagt fram på.

Det er ikke sånn at "med min hund fungerer straff". Det er feil på alle hunder, derfor er jeg bastant. Jeg plusset deg ved en feil, skriver på mob.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det er helt uproblematisk å være bastant når man sitter på tilstrekkelig kunnskap til å vite med sikkerhet at man har rett.

Det er ting som dette som gjør deg forferdelig useriøs.

Jeg har ikke problemer med å omgås folk som har kunnskap, men jeg har problemer med å takle folk som uten videre sier at de har rett og at andre tar feil. Slik som deg.

I dette innlegget har jeg fått flere gode tips jeg har tenkt å benytte meg av. Og dersom du har lest tråden så ville du sett at vi har gått på flere kurs med hunden hele tiden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare lest meg opp på hund og sett hvilke feil andre gjør.

Det er helt uproblematisk å være bastant når man sitter på tilstrekkelig kunnskap til å vite med sikkerhet at man har rett.

Forøvrig har jeg i mine voksne år og etter som jeg har studert mer og mer sett det motsatte av det du påstår. Jo mer jeg vet - jo mer skjønner jeg hvor komplisert ting egentlig er og hvor LITE jeg egentlig kan.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hannhund på 1,5 år er i den verste alderen, og ut fra hva du forteller om oppførselen tror jeg faktisk den trengte å bli satt på plass slik den ble da du la den ned og tok fra den kontrollen over situasjonen.

Du bør dog unngå å volde den fysisk smerte i sette-på-plass-situasjoner i framtiden, da overdreven bruk av dette KAN slå ut i en dyptgripende mistillit til mennesker, som kan gi katastrofale konsekvenser for andre mennesker enn eieren om den skulle komme seg løs i fremtiden.

Som mor har jeg flere ganger sett en helt tydelig dominoeffekt: Jeg mister besinnelsen og kjefter på 5-åringen min. 5-åringen blir sint og kjefter på hunden, som i sin tur blir sint og utagerer ved å filleriste lekene sine. (Noe som heldigvis snur humøret mitt igjen da, fordi det er så komisk å se på :skratte: ) Likedan er det når vi møter hunder på gaten; hunden min er i utgangspunktet blid og entusiastisk i møte med andre hunder; men møter vi en hund som viser aggressivitet smitter dette over på hunden min, som da tar dette ut på nestemann vi møter. *sukk*

Stalltips: ikke la hunden komme seg ut av halsbåndet. Bruk halsbånd OG sele, så kan du lettere sette fjortis-monsteret ditt på plass uten å volde smerte. ..og det går faktisk over. Når hunden er passert 2,5 eller der omkring vil den være litt mindre hormonpreget og mye lettere å jobbe med, om den ikke mister tilliten til deg som en vennlig, men bestemt sjef i mellomtiden.

Lykke til!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en stoor gutt som var et mareritt å hanskes med i puberteten. Så om det ikke er hele årsaken så vil jeg gjette på at alderen er ganske relevant.

Syns det er greit å holde de fast for å roe ned, men å dra dem i ørene syns jeg er en skikkelig uting. Ikke tror jeg de blir særlig rolig av å ha en superstressa og sint person som ligger over seg heller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...