Er du lykkelig?

[HedvigR]

Jeg er alt i alt lykkelig og fornøyd ja, selv om jeg har gode og dårlige dager som alle andre. Føler meg veldig heldig når det gjelder livet mitt, venner og familie.

Vil gi en stor klem til de som ikke føler seg lykkelige, og håper det vil ta seg til snart

[LeaMichele]

jeg er ikke lykkelig. kan vel heller ikke si jeg noen gang har vært det.

[Fandenivoldsk]

Ganske lykkelig, ja! Jeg har mitt å slite med, men orker ikke la det ta over livet mitt. Jeg har så mye annet å være glad over, mye bedre å fokusere på sånt ting ordner seg!

[Mononoke]

Jeg er ikke lykkelig. Har hatt en del tøffe tak det siste året, hver gang ting har sett ut til å lysnes, har det skjedd noe nytt som har slått meg tilbake igjen. Føles nesten som om jeg har glemt hvordan det er å bare være glad uten noen spesiell grunn for det. Prøver å trøste meg selv med at dette ikke kan vare evig, en dag må lykken snu for meg og!

[Sign]

Om jeg er lykkelig? Tja, vil kanskje heller si jeg sånn til hverdags er tilfreds. Jeg er tilfreds med livet mitt, familien, vennene, jobben...

Ofte kan jeg føle veldig lykke og det er alltid forbundet med ungene mine. Når jeg for eksempel kikker inn til datteren min om kvelden etter at hun er sovnet føler jeg en intens lykkefølelse over hvor heldig jeg er.

Vil ikke falle for fristelsen å knytte lykke opp mot en mann, men jeg må erkjenne at jeg i mitt forrige liv som inkluderte et A4 liv med mann, barn, hus, stasjonsvogn, hytte osv oftere kjente på meg hvor lykkelig jeg var. Selv om alle dager selvsagt ikke var noen dans på roser så hadde jeg en tilværelse som jeg ønsket og som var trygg.

Husker at jeg innimellom tenkte at jeg hadde det så bra i livet mitt at det umulig kunne vare..... og det var jo rett, realiteten kom som en knyttneve i magen.

Endret 12. oktober 2011 av Sign

[Ego]

Ikke lykkelig. Begynner å tvile på om jeg noen gang kommer til å finne ut hvordan det føles.

[Fornarina88]

Jaaaa jeg er lykkelig, og endelig! Har drømmemannen, venter vårres første barn snart, gode venner og familie, nettopp kjøpt drømmehuset og god økonomi. Jeg vet at jeg hadde vært like lykkelig så lenge jeg bare hadde hatt han, og ungen vårres <3 alt det andre er bare bonus, og det er jeg veldig takknemlig for. Men har ikke alltid vært lykkelig, for endel år siden (før jeg møtte han) hadde jeg det ganske tøft og var absolutt ikke lykkelig.

[Lutetium 71]

Ikke lykkelig. Begynner å tvile på om jeg noen gang kommer til å finne ut hvordan det føles.

Lykke er oppskrytt flyktig følelse. En slags nirvana som svever der oppe sammen med ordet perfekt. Å forvente det, gjør deg bare ulykkelig. Begynn å se deg om etter mening og mestring. Mye bedre.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg kan si jeg er lykkelig eller ikke. Lykke er et ganske omfattende begrep. jeg har hatt mange tøffe dager, måneder og år, men nå i det siste har visse ting bedret seg. Jeg har fortsatt en jobb jeg ikke trives i, jeg er singel, og til tider ensom, jeg har ingen hobbyer jeg brenner for eller som tar opp mye tid, men tross alt har jeg et godt forhold til familien min, jeg har venner som av og til har tid til meg, og jeg har en egen fin leilighet og en fin bil.

Jeg har har også medisiner som hjelper meg å tenke positivt, og jeg prøver å tenke som så at istedenfor å grue meg til jobb, er jeg glad jeg bare skal være der i 8 timer og gleder meg til å komme hjem igjen. Isteden for å være lei meg for å bli avvist av en gutt, prøver jeg å være glad for at jeg i hvertfall turte å prøve. Når jeg virkelig føler meg på bunnen tenker jeg at jeg i hvertfall har tak over hodet, en god seng å sove i, og jeg har råd til å spise nøyaktig den maten jeg har lyst på. For meg er ikke lykke det å være hoppende glad og danse rundt hele tiden, men å føle seg tilfreds og slå seg til ro med det livet man har.

[Lunivere]

Ja, jeg tror jeg er lykkelig faktisk. Jeg har minimalt med penger, en crappy hybel og masse tunge oppgaver hengende over meg. Men jeg har også gode venner og en superfin kjæreste rundt meg, et studie som jeg liker, flyttet til en ny plass som jeg elsker, endelig fått bedre selvbilde og har det generelt utrolig gøy med studentlivet og er veldig tilfreds for tiden. Så ja, jeg er sann passe lykkelig for første gang i hele mitt liv.

[Gjest Bomullsdott]

Jeg er ikke lykkelig.

Jeg har ingen nære venner og føler meg utrolig ensom, det ødelegger mye av livskvaliteten. Jeg har ingen å ha det gøy med, eller som jeg kan fortelle alt til. Jeg savner mer sosial kontakt med jevnaldrene. Jeg ønsker meg en venn, en skikkelig god venn.

Jeg har sosial angst. Det gjør at jeg føler meg fanget inni meg selv. At jeg konstant er i et fengsel, og det er ingen som forstår. Det er helt forferdelig. Jeg går til psykolog og jeg går på medisiner (Cipralex, det virker på depresjonen jeg hadde, men ikke på angsten). Ingenting hjelper og det gjør meg gal. Hadde gjort omtrent hva som helst for å slippe og være redd mennesker og sosiale settinger. Det er så ille å være redd for som er helt dagligdags for mange å klare. Jeg kunne skrevet en hel bok om det. Jeg vil bare grine av hele greia. Jeg er bare 17 år, og det er umulig å bli kjent med noen når jeg har det som jeg har det. Jeg er livredd andre mennesker. Jeg tør ikke snakke med andre enn de i familien min. Jeg prøver å gjøre små øvelser, men føler at jeg ikke klarer det. Jeg hater det.

Jeg er misfornøyd med utseende mitt. Det gir meg dårlig selvtillit. Følelsen av dårlig selvtillit hele tiden gir meg ikke lykkefølelse. Jeg prøver å være så pen jeg kan, men syns uansett at jeg er stygg og fæl.

Jeg føler generelt sett at det er utrolig mye som mangler i livet mitt. Jeg har aldri hatt kjæreste, aldri følt meg elsket.

Det er vel stort sett pga disse tingene jeg er alt annet enn lykkelig.

[Dronning Sheba]

Jeg er ikke lykkelig.

Men jeg burde vært det. Spesielt hvis jeg ser tilbake til 2008 og bakover.

Da var jeg så og si venneløs. Mye mitt eget valg grunnet dårlig erfaring med venner og miljø tidligere. Oppsøkte personer/steder som jeg innerst inne visste gjorde meg vondt.

Alt jeg drømte om senere da jeg isolerte meg i min verden, var venner. Gode venner.

Når har jeg det. På kort tid (ca. 2 år siden begynte det virkelig) har jeg fått flere gode og noen litt nære venner, som jeg setter utrolig pris på.

Jeg burde vært lykkelig fordi jeg har orden på økonomien (som har vært usikker i mange år, noe som tærer på deg psykisk), fordi jeg har flere venner, fordi jeg er med på mange ting sammen med andre som gjør at jeg så og si aldri er alene lenger, eller ikke så mye hjemme.

Men jeg er ikke lykkelig. Vet ikke hvorfor. Manglende tro på meg selv, kanskje. Redd for fremtiden..

Hvem vet..

Endret 12. oktober 2011 av Dronning Sheba

[AnonymBruker]

Nei, kan ikke si at jeg er det. Flyttet til en ny by for noen mnder siden. Har vel egentlig ingen venner her jeg kan finne på noe med og ingen kjæreste. Fortsatt jomfru og ukysset i en alder av 25 år. Føler meg generelt ensom, uelsket og uønsket. Mest av alt føler jeg meg frustrert over at situasjonen sannsynligvis ikke kommer til å forandre seg nevneverdig på en stund.

Så nei, jeg er ikke lykkelig.

[nanny]

Men enkelt ord ikke det. Men i mitt tilfelle er det litt vanskelig siden jeg har en sønn som er veldig syk. Då det er vel den eneste grunnen foreløpig.

[AnonymBruker]

Føler meg intenst ulykkelig nesten konstant nå for tiden. Utrolig slitsomt. Er manisk depressiv, har varierende grad av sosial angst, stadig mindre venner. I tillegg har jeg kjærlighetssorg, og føler aldri jeg kommer noen vei i livet. Kjemper og kjemper for å få det bra med meg selv og omgivelsene, og bli ferdig med studiene, men det bærer ingen frukter. Leva livet;)

[antibac]

Mja, could be better.

[Anglofil]

Både og. Jeg har mange ting i livet mitt som gjør meg lykkelig, men det er også ting som gjør meg mindre lykkelig.

Mvh Yvonne

[Ego]

Lykke er oppskrytt flyktig følelse. En slags nirvana som svever der oppe sammen med ordet perfekt. Å forvente det, gjør deg bare ulykkelig. Begynn å se deg om etter mening og mestring. Mye bedre.

Får kanskje omformulere litt da: Jeg håper i hovedsak på å få oppleve noe som kan ligne tilfredshet. Jeg forventer ikke noen form for lykke, jager ikke etter det heller, men ville likevel vært fint å få en 'lykkeopplevelese', uansett hvor kortvarig den følelsen måtte være.

[Lutetium 71]

Får kanskje omformulere litt da: Jeg håper i hovedsak på å få oppleve noe som kan ligne tilfredshet. Jeg forventer ikke noen form for lykke, jager ikke etter det heller, men ville likevel vært fint å få en 'lykkeopplevelese', uansett hvor kortvarig den følelsen måtte være.

Enig med du. Sliter litt med det samme.

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke lykkelig. Noen dager er jeg tom, andre ganger ulykkelig. Men aldri lykkelig. Det er for mye tristhet rundt meg til at jeg klarer å være det. Men jeg håper jeg kan bli det en dag. Og siden jeg har opplevd mye motgang er jeg sikker på at lykkefølelsen vil komme for helt trivielle ting, når den tiden forhåpentligvis kommer.