Er du lykkelig?

[La Papesse]

Ja jeg er lykkelig!

Det er ikke pga mannen min, eller vennene, eller jobben min sin skyld. Selv om jeg har alt det.

Jeg har også vært lykkelig uten mann og nære venner. Jeg trives med meg selv, og det er fantastisk godt!

Men det har jo selvfølgelig ikke alltid vært sånn. Jeg har hatt mine kriser og vendepunkt i livet, hvor jeg følte meg ensom, forlatt og lite verd. Men det er nettopp på grunn av de periodene at jeg nå har det bra med meg selv.

Jeg tror man må igjennom noen tøffe tak før man kan kalle seg et helt menneske. Og ikke minst, vite hva det vil si å ha det vondt, for å vite hva det vil si å være lykkelig

Edit: skriveleif..

Endret 11. oktober 2011 av La Papesse

[Gjest Linaria]

Jeg er lykkeligere enn jeg har vært på mange år.

Jeg har en fantastisk kjæreste og gjør det veldig bra på skolen. Er kvitt depresjoner og søvnproblemer.

Har færre venner enn jeg hadde før da. Har veldig problemer å bli kjent med folk, så jeg kunne sikkert vært lykkeligere, men i forhold til de siste fem årene er livet mitt perfekt nå!

[Gjest LonelyAngel]

Hell yeah Så lykkelig at jeg nesten får angst

mye pga jeg er såå forelsket!

[Daniel84]

Ja jeg er lykkelig!

Det er ikke pga mannen min, eller vennene, eller jobben min sin skyld. Selv om jeg har alt det.

Jeg har også vært lykkelig uten mann og nære venner. Jeg trives med meg selv, og det er fantastisk godt!

Men det har jo selvfølgelig ikke alltid vært sånn. Jeg har hatt mine kriser og vendepunkt i livet, hvor jeg følte meg ensom, forlatt og lite verd. Men det er nettopp på grunn av de periodene at jeg nå har det bra med meg selv.

Jeg tror man må igjennom noen tøffe tak før man kan kalle seg et helt menneske. Og ikke minst, vite hva det vil si å ha det vont, for å vite hva det vil si å være lykkelig:danse:

Likte denne! Tror ikke man kan bli lykkelig av andre, før man er fornøyd og lykkelig med seg selv

[hjertesukka]

Jeg vil si at man blir lykkelig av å være takknemlig og lære seg å sette pris på det man har. Hvis man alltid går og higer etter noe nytt eller noe annet, så kan man aldri bli lykkelig. Man finner lykken inni seg selv.

Derfor kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er lykkelig idag.

[kissmequick]

Akkurat nå har jeg ingenting, flyttet midlertidig inn til broren min for å søke jobber her, har ikke hund, hus, penger, eller en stabil mann.

Men lykkelig, det er jeg faktisk Har hatt ordentlige nedturer i livet, men tror jeg er en person som i utgangspunktet er stabilt glad. Hadde en kjempefin løpetur i skogen i dag, og mer skal ikke til.

[Gjest gjest]

Er du lykkelig?

Hvorfor? Hvorfor ikke?

Jeg tror ikke jeg er lykkelig. Hadde jeg vært det, så hadde jeg vel visst det? Har et greit liv, gode venner, god familie, gjør det middels på studiet. Men mangler kjærlighet i livet mitt, og tror ikke jeg kan bli lykkelig før jeg finner den rette.

Så mye trist her....etter å ha lest noen svar her kan jeg si: ja, jeg er lykkelig! ikke stormende lykkelig hele tiden, livet har da sine utfordringer. Men jeg har en ok jobb, klarer meg økonomisk, har to flotte (og utfordrende) skolebarn, en deilig kjæreste som jeg elsker og som elsker meg, jo. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er heldig. viktig egentlig, å tenke over det innimellom. Det er fort gjort å havne i klagefella!

[smilo]

Ja jeg er lykkelig!

Det er ikke pga mannen min, eller vennene, eller jobben min sin skyld. Selv om jeg har alt det.

Jeg har også vært lykkelig uten mann og nære venner. Jeg trives med meg selv, og det er fantastisk godt!

Men det har jo selvfølgelig ikke alltid vært sånn. Jeg har hatt mine kriser og vendepunkt i livet, hvor jeg følte meg ensom, forlatt og lite verd. Men det er nettopp på grunn av de periodene at jeg nå har det bra med meg selv.

Jeg tror man må igjennom noen tøffe tak før man kan kalle seg et helt menneske. Og ikke minst, vite hva det vil si å ha det vont, for å vite hva det vil si å være lykkelig

Ja det er utrolig viktig.

[-Jiinxs-]

Vil ikke si jeg er lykkelig, men ting kunne vært mye verre.

[Vera Vinge]

Ja, jeg er lykkelig. Med det mener jeg ikke at jeg går og kjenner sterke lykkefølelser hele tiden (hvem gjør vel det?). Men jeg tar meg ofte i å tenke over hvor bra jeg syns jeg har det, og jeg tror det handler om en kombinasjon av at jeg har det bra med meg selv og at jeg har gode ting i livet mitt. Mannen min og at vi har et solid og nært forhold er selvfølgelig en stor del av det positive rundt meg, men gode venner, familie jeg er glad i, en jobb jeg trives i, god helse og ting som opptar meg gjør nok også sitt. Så jeg tror ikke jeg er avhengig av mannen min for å være lykkelig, men jeg er samtidig sikker på at jeg har det bedre med ham enn uten ham.

Jeg tror også at hvordan jeg tenker om ting har mye å si for hvordan jeg har det. Jeg har nok en grunnleggende positiv holdning til ting, jeg er bevisst hva jeg har å være takknemlig for, jeg deler mine sorger og gleder med de rundt meg og jeg er nysgjerrig. Nå har jeg alltid vært sånn, og likevel hatt kortere perioder hvor jeg ikke har følt meg lykkelig, så det å føle seg lykkelig er nok helt klart en kombinasjon av innvendige og utvendige faktorer. Samtidig, selv de periodene hvor det har vært fullt familiedrama i familien min og jeg har vært kjempesliten, har jeg ikke følt meg ikke direkte ulykkelig heller. Så igjen, jeg tror veldig på at det er et samspill mellom ulike ting. Det hjelper åpenbart på hvordan jeg har det at jeg er fornøyd med livssituasjonen min, men jeg tror ikke jeg hadde vært lykkelig om jeg ikke hadde hatt det godt med meg selv. Kanskje må man også ha det godt med seg selv for å sette pris på det som er bra i livet, og kanskje klarer man også å skape positive ting rundt seg om man har det bra innvendig?

[Gjest Gjest]

Jeg vil si at man blir lykkelig av å være takknemlig og lære seg å sette pris på det man har. Hvis man alltid går og higer etter noe nytt eller noe annet, så kan man aldri bli lykkelig. Man finner lykken inni seg selv.

Derfor kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er lykkelig idag.

Det er faktisk ikke bare bare å være lykkelig om man møter mye motgang. Tenk på en som mister jobben sin, en som sliter økonomisk, en som har den verste kjærlighetssorgen, en som er fysisk\psykisk syk eller sliten, en som ikke har venner, en som har mistet er familiemedlem... Det er så mye som kan være årsaken til at en person ikke er lykkelig. Man kan godt late som at man er lykkelig, men innerst inne kjenner man smerten.

Jeg er takknemlig for at jeg er frisk, at familien min har det bra og diverse andre ting i hverdagen, men det gjør ikke at jeg lykkelig, men takknemlig er jeg.

[Mrs. Morgan]

Jeg pleide å kjenne lykkerusen oftere før. For 2 år siden eller noe. Den kommer sjeldnere nå, men jeg har det bedre nå enn det jeg hadde i forrige måned og forrige der igjen. Har ikke hatt mine beste måneder i det siste, men ting ser ut til å gå sakte men sikkert oppover.

Jah, kan vel si at jeg er lykkelig

En ting btw: Hvis man går rundt og synger for seg selv eller nynner lavt uten å tenke noe særlig over det, er man lykkelig. Har jeg hørt. Tok meg selv i å gjøre det her om dagen... Og da bare tenkte jeg "oi! Jeg er visst glad i dag jeg" haha

[Gjest Anuket]

Er du lykkelig?

Hvorfor? Hvorfor ikke?

Jeg tror ikke jeg er lykkelig. Hadde jeg vært det, så hadde jeg vel visst det? Har et greit liv, gode venner, god familie, gjør det middels på studiet. Men mangler kjærlighet i livet mitt, og tror ikke jeg kan bli lykkelig før jeg finner den rette.

Jeg tilnærmet lykkelig Jeg trives godt med min plass i livet nå, det eneste jeg savner er min kjære som er i utlandet pga studier.

[vinterspeil]

Nei. Jeg er manisk depresiv, jomfru, ukysset, ensom, bitter etc. Ikke lykkelig i det hele tatt.

Jeg er ikke jomfru, ukysset, bitter etc. Men ellers er vi ganske lik ...

[Roo]

Både ja og nei.. ingen dager er perfekte, men jeg vil si jeg er passe lykkelig!

Jeg skulle ønske at folk kunne sette mer pris på de små gledene, fremfor å strebe etter det perfekte liv. For hva er egentlig et perfekt liv?

En stor kopp te med honning, en tur med hunden i solskinnet eller en bamseklem fra en god venn eller kjæreste er eksempler på ting jeg setter stor pris på

[Gjest love the way]

Jeg satser på at jeg er lykkelig innen en mnds tid....akkurat nå lever jeg i min 34de unntakstilstand

[Redbull]

Veldig lykkelig! Verdens beste mann, venner og familie. Nydeligste dattera i verden, snill og rolig valp. Stortrives i jobben. Er superfornøyd 

[Rainbow]

Ja, jeg er lykkelig. Jeg er utbrent og kan ikke jobbe nå, og den delen av livet gjør meg jo absolutt ikke noe glad. Men jeg har verdens mest fantastiske kjæreste, som støtter meg, er der for meg og lar meg gjøre det samme for henne. Jeg har også en flott hest som er i bra form nå, og jeg har gode venner, tak over hodet og stadig mer energi på vei mot friskhet. Kan ikke ønske meg mer enn det!

[AnonymBruker]

Ja jeg er lykkelig. Først og fremst fordi jeg er frisk og har noen nydelige unger. Jeg er blitt flinkere til å sette pris på små ting i livet. Jeg har akseptert at ting ikke ble som jeg håpet på. Har vært gjennom en skilsmisse og to vonde brudd etter det. Skulle jo ønske ting var anerledels, men vi har ingen garantier her i livet. Som en annen sier jeg er nok lykkelig pga jeg har vært gjennom så masse som har vært tøfft og vondt. Har sef dager der jeg føler meg ensom. Har ingen i familien her eller nære venner, men så tok jeg en gang valget om å få barn med en mann fra denne byen og jeg er ikke førstpriotert lenger. Til tider føler jeg meg spist opp, så mye jeg ikke rekker. Men jeg gjør det beste ut av det jeg har og med det jeg kan gjøre. Er blitt flinkere til å ikke bekymre meg over ting jeg ikke får gjort noe med.

Når jeg ser hvor mye vondt som er i verden har jeg ingenting å klage over. Har nære som har kreft og andre som sliter rundt meg som gjør at jeg er ekstra bevisst å være positiv og vise de jeg bryr meg om at jeg setter pris på de.

Jeg har vært langt nede, men aldri lagt meg ned og til tider har jeg lyst å grine. Men jeg trivest godt i mitt eget selskap og det trenger ikke skje noe for at jeg skal kjenne meg lykkelig. Håper å tror at jeg skal finne den store kjærligheten, selv om det blir vanskeligere og vanskeligere som tiden går.

Det er hva man gjør det til og får de negative tankene gro så får man det heller ikke bra.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke lykkelig, men heller ikke ulykkelig. Jeg føler jeg står helt stille. Jeg føler meg ofte ensom selv om jeg har mange, gode venner. Jeg lengter etter en kjæreste, en som ser på meg som "The one". Jeg har et dårlig forhold til min far.

Det positive er at jeg er i begynnelsen av livet, jeg har så mye foran meg og så mye tid. Gleder meg til å reise, studere, bo alene og for meg selv. Møte noen som passer perfekt for meg.