AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2011 #1 Skrevet 11. oktober 2011 Er du lykkelig? Hvorfor? Hvorfor ikke? Jeg tror ikke jeg er lykkelig. Hadde jeg vært det, så hadde jeg vel visst det? Har et greit liv, gode venner, god familie, gjør det middels på studiet. Men mangler kjærlighet i livet mitt, og tror ikke jeg kan bli lykkelig før jeg finner den rette.
KaDust Skrevet 11. oktober 2011 #2 Skrevet 11. oktober 2011 Jeg er utrolig lykkelig, og det kan jeg takke mannen for.
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2011 #3 Skrevet 11. oktober 2011 Nei. Ingenting funker, rett og slett. Absolutt ingenting i livet mitt funker.
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2011 #4 Skrevet 11. oktober 2011 Kunne vært bedre i livet mitt, egentlig. Har det helt greit.
Gjest Sobril Skrevet 11. oktober 2011 #5 Skrevet 11. oktober 2011 Jeg er generelt veldig tilfreds, og så glimter lykken til innimellom
Tropic Skrevet 11. oktober 2011 #6 Skrevet 11. oktober 2011 Jeg er lykkelig! Ikke alt er som det jeg skulle ønske ang jobb og helse, men til tross for dette er jeg lykkelig og det har jeg min kjære å takke
Gjest Consensio Skrevet 11. oktober 2011 #7 Skrevet 11. oktober 2011 Både og. Jeg er lykkelig fordi jeg har en fantastisk mann, dyr jeg er glad i, hobbyer som gir meg glede, gleder meg over alle de små tingene i hverdagen. Samtidig er jeg ulykkelig fordi jeg er syk, klarer ikke å jobbe og være økonomisk selvstendig, faller utenfor den sosiale biten man får gjennom jobb og det å klare å være ute med venner.
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2011 #8 Skrevet 11. oktober 2011 Nei. Jeg er manisk depresiv, jomfru, ukysset, ensom, bitter etc. Ikke lykkelig i det hele tatt.
Katarinaz Skrevet 11. oktober 2011 #9 Skrevet 11. oktober 2011 Jeg føler kjærlighet og kjærester er virkelig en stor lykkekilde, i hvert fall i mitt liv. Og for tiden mangler jeg den type kjærlighet! Jeg har det forsåvidt greit, men jeg mangler det lille dyttet som tipper meg over kanten til å være lykkelig. Så, både og!
Gjest Gjest Skrevet 11. oktober 2011 #10 Skrevet 11. oktober 2011 Jeg trodde jeg var ulykkelig med livet til en dag jeg ble lam. Nå innser jeg hvor lykkelig jeg egentlig var. Jeg har heller aldri hatt kjæreste, sex og er ukysset i en alder av snart 30. Jeg har heller lært meg å sette pris på livet slik det er. De fleste har opp og nedturer uke for uke. Kanskje å ha kjæreste ikke er så alfa omega som alle tror, hva vet jeg.
smilo Skrevet 11. oktober 2011 #11 Skrevet 11. oktober 2011 Ja jeg er lykkelig. Jeg har barn som jeg elsker, en jobb jeg trives med, gode kollegaer og venner, familie som er glad i hverandre og ikke minst har jeg en kjæreste som topper det hele. Kan man ha det bedre? Men lykke er ikke konstant. Det er en følelse som jeg kjenner i blaff når jeg tenker på ting som gjør meg lykkelig
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2011 #12 Skrevet 11. oktober 2011 Nei. Jeg er manisk depresiv, jomfru, ukysset, ensom, bitter etc. Ikke lykkelig i det hele tatt. Ditto.
Daniel84 Skrevet 11. oktober 2011 #13 Skrevet 11. oktober 2011 Er nok ikke lykkelig akkurat nå. Men satser på å bli det etterhvert når jeg blir frisk og slutter å være ulykkelig forelska
Gjest Gjest Skrevet 11. oktober 2011 #14 Skrevet 11. oktober 2011 Nei, jeg vil ikke si at jeg er så lykkelig. Jeg har mange drømmer og når jeg tenker på de drømmene\målene jeg har i livet og hvordan livet vi bli etter hvert, kjenner jeg litt glede. Livet her og nå er bare kjipt, det er håp om en bedre fremtid som holder meg gående.
-Turtle Skrevet 11. oktober 2011 #16 Skrevet 11. oktober 2011 Ja, det vil jeg si Grunnen er at jeg har en fantastisk kjæreste, og så har jeg akkurat begynt i en ny jobb som jeg elsker! Kunne virkelig ikke hatt det bedre akkurat nå
Tabris Skrevet 11. oktober 2011 #17 Skrevet 11. oktober 2011 Ja, jeg er lykkelig. Det er ting i livet mitt jeg vil endre, og drømmer jeg ikke har fått oppfylt enda - noe som er bra, da er det fortsatt mål i sikte jeg skal nå.
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2011 #18 Skrevet 11. oktober 2011 Ditto. Kanskje vi kunne startet en jomfruklubb? Sammen er vi sterke Klubben kunne hett: "Voksne ufrivilige jomfruers landsforening".
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2011 #19 Skrevet 11. oktober 2011 Nei, kan ikke si jeg er lykkelig. Har det helt greit, og trives etter forholdene godt. Men jeg har vært singel i mange år, ingen kjærlighet i sikte. Familien ser jeg hver jul og kanskje en bursdag og to i løpet av året, alså ingen samhold der. Venner har jeg mistet da jeg av forskjellige årsaker trakk meg litt tilbake, så jeg er alltid alene. Trives på jobben med kollegaer og arbeidmiljø, men stort sett så går ikke min sjef og jeg overens. Penger skaper ikke lykke, men når man ikke har råd til å unne seg litt nå og da, reise på ferie en gang i året å slikt, så blir det ikke noe morsomt. Da sitter man mye hjemme. Men heldigvis trives jeg hjemme da:-) Så nei, jeg er ikke lykkelig nå, men håperå finne lykken når jeg en vakker dag finner mannen i mitt liv :-)
AnonymBruker Skrevet 11. oktober 2011 #20 Skrevet 11. oktober 2011 Nei, jeg er ikke lykkelig. Jeg ser familien en eller to ganger i året, jeg har ikke venner igjen her jeg bor, alle flyttet, jeg har ingen å elske, og ingen som elsker meg tilbake. Jeg er forelsket og betatt av en mann, men han synes det er morsomt at jeg er hans lille dukke han kan leke med som han vil. En dag er han vill etter meg, andre dager hører jeg ikke fra ham, og han vil heller lyve på seg utflukter enn å invitere meg hjem til seg. Jeg har nok med penger, men ikke så mye å bruke de på, eller noen å bruke de med. Jeg er ulykkelig... jente 24.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå