ME - er det bare oppskrytt?

[AnonymBruker]

TS her. Slutt å overanalyser. Dette er et spørsmål om det er psykisk eller fysisk. Sitter det "bare" i hodet, vil det si at det er psykisk og derfor kan gjøres noe med. Psykolog, psykiatrer ... En løsning kan være der. Skyldes det noe fysisk, er det mye vanskeligere. Da kan det skyldes alt i fra et virus til celledeling, immunforsvarfeil ... you name it. Og da blir det vanskeligere å fikse.

Dette er jeg veldig uenig i. Pyskiske sykdommer/utfordringer kan være vel så vanskelige å håndtere/kurere som fysisk sykdom. Ofte vanskeligere. Virus går som oftest over av seg selv, pysiske lidelser/alvorlige depresjoner kan være langt vanskeligere å kurere. Fysisk sykdom kureres gjerne med medisin. Vanskeligere med psykisk sykdom.

Det er TS som kommer med disse uttalelsene i startinnlegget. Og, ja, jeg er enig med deg, og det er derfor jeg reagerer.

Jeg ser i grunnen ikke at ts kommer med "bare"-påstander i startinnlegget?

[AnonymBruker]

Jeg håper at det sitter i hodet, nesten, for da er det lettere å kunne søke hjelp for det Ikke minst er det mindre "farlig", om dere forstår hva jeg mener, når det ikke er noe fysisk galt .. noe en kan dø av.

[Tabris]

... det finnes bare en haug med alenemødre på nett som kjeder seg og må bitche litt og tolke ting feil på et enkelt, oppriktig spørsmål. Jeg gir opp menneskeheten.

Så du tolker meg som en alenemor som kjeder seg? Og sier jeg overanalyserer?

[Daniel84]

Må det egentlig være enten eller? Kan det ikke være både psykisk OG fysisk?

[AnonymBruker]

Dette er jeg veldig uenig i. Pyskiske sykdommer/utfordringer kan være vel så vanskelige å håndtere/kurere som fysisk sykdom. Ofte vanskeligere. Virus går som oftest over av seg selv, pysiske lidelser/alvorlige depresjoner kan være langt vanskeligere å kurere. Fysisk sykdom kureres gjerne med medisin. Vanskeligere med psykisk sykdom.

Jeg ser i grunnen ikke at ts kommer med "bare"-påstander i startinnlegget?

Pointet er jo at hvis det sitter i hodet så har man vertfall en mulighet til å gjøre noe med det! Tenk hvis det er noe fryktelig galt med kroppen, dødelig, slår deg ut , you name it, så er da det vanskeligere å kurere!

[Tabris]

Jeg ser i grunnen ikke at ts kommer med "bare"-påstander i startinnlegget?

"Det får meg til å tro at ME bare sitter i hodet. Jeg sier ikke at ME ikke kan oppleves som en virkelig sykdom (jeg ser at mange av dere sammenligner det med både kreft og AIDS, men det synes jeg er å ta det for langt), og jeg tror jeg kan forstå at kroppens batterier bare tar slutt etter en lang fase med mye stress - men samtidig er jeg skeptisk. Jeg tror ME skyldes psyken. Ikke kroppen.

Hva mener du - er ME bare en psykisk sykdom, eller tror du at ME virkelig er fysisk?"

Når dette kombineres med trådens tittel "er ME oppskrytt?" og diverse uttalelser i første post om KG-folk som har ME som fisker sympati og virker "litt påtatt", så virker dette ikke som et "oppriktig spørsmål", nei. Og man trenger slett ikke overanalysere for å se at holdningen mot de med ME virker nedlatende.

Endret 10. oktober 2011 av Tabris

[AnonymBruker]

Jeg håper at det sitter i hodet, nesten, for da er det lettere å kunne søke hjelp for det Ikke minst er det mindre "farlig", om dere forstår hva jeg mener, når det ikke er noe fysisk galt .. noe en kan dø av.

Da har du virkelig lite erfaring med psykisk sykdom... Det er da virkelig ikke lettere å kurere psykisk sykdom enn veldig mange fysiske sykdommer.

Har du forresten hørt om noen som har dødd av ME? Det har ikke jeg.

[Daniel84]

Dessuten er det en grunn til at ME syke ikke får lov til å være blodgivere lenger Dvs, det er nok ikke bare psykisk, nei.

[AnonymBruker]

Må det egentlig være enten eller? Kan det ikke være både psykisk OG fysisk?

Absolutt! Men min teori er at mye sitter i hodet. Du går ikke på lightening process hvis du har kreft, liksom.

[Daniel84]

Da har du virkelig lite erfaring med psykisk sykdom... Det er da virkelig ikke lettere å kurere psykisk sykdom enn veldig mange fysiske sykdommer.

Har du forresten hørt om noen som har dødd av ME? Det har ikke jeg.

Vil ikke tro man dør av ME i seg selv, men man kan nok dø av følgene av ME.

[Mononoke]

Det er dessverre en del misforståelser om denne sykdommen, og også blant helsepersonell. Brukes diagnosekriteriene riktig, skal det meste være utelukket, inkludert psykiske lidelser. Alikevel er det enkelte som faller igjennom som egentlig har andre årsaker til sykdom, nettopp fordi dette ikke er en enkel diagnose å sette.

Nå er det en stund siden jeg satte meg inn i dette, men da var det ihvertfall Canada-kriteriene som ble regnet som den beste metoden å diagnosistere. Disse må man oppfylle, i tillegg til at psykiske lidelser og en hel haug med andre sykdommer skal være utelukket.

Kriteriene kan dere se HER, scroll ned til side 5.

Det er altså ikke bare bare å få diagnosen, det er også mennesker som man tror har ME, men som ikke passer inn i kriteriene, og da skal man heller ikke få en ME diagnose. Og det er ihvertfall ingen som kan sette diagnosen på seg selv! Den skal settes av enten nevrolog eller indremedisiner for å bli godkjent.

[AnonymBruker]

Pointet er jo at hvis det sitter i hodet så har man vertfall en mulighet til å gjøre noe med det! Tenk hvis det er noe fryktelig galt med kroppen, dødelig, slår deg ut , you name it, så er da det vanskeligere å kurere!

Jeg er overhodet ikke sikker på om følgende er sant, men jeg leste her om dagen (på KG, tror jeg) om en eller flere psykiske sykdommer som ikke kan kureres. Husker ikke hvilke(n), dog. Er fullt mulig at det er heil feil, men hadde vært interessant å høre fra noen med mer peiling enn meg om slike sykdommer finnes.

[Gjest Applecore]

Vil ikke tro man dør av ME i seg selv, men man kan nok dø av følgene av ME.

Vet om én som har dødd av organsvikt etter å ha hatt ME i lang tid i hvert fall.

Endret 10. oktober 2011 av Applecore

[AnonymBruker]

Den dagen du plutselig, helt ut av det blå, blir totalt sengeliggende i et mørkt rom med kunstig oksygentilførsel, spesialtilpassede ørepropper og sonde for å ikke sulte ihjel, kan du få lov å dømme. Inntil da kan du prise deg lykkelig for at du slipper smerter som gjør at øynene dine vrenger seg hver gang du prøver å flytte på en arm eller krampeanfall som varer i timesvis. Du kan være glad du slipper besvimelser når som helst og hvor som helst, umotivert oppkast, liggesår, betennelser, lammelser og å bli liggende i din egen avføring fordi du ikke, uansett hvor hardt du prøver, greier å flytte deg av flekken.

[AnonymBruker]

Må det egentlig være enten eller? Kan det ikke være både psykisk OG fysisk?

Jeg tror det ofte det som utløser ME er psykisk, men at sykdommen oppleves som fysisk, og faktisk blir det.

Pointet er jo at hvis det sitter i hodet så har man vertfall en mulighet til å gjøre noe med det! Tenk hvis det er noe fryktelig galt med kroppen, dødelig, slår deg ut , you name it, så er da det vanskeligere å kurere!

Igjen - du ignorante menneske...

Det får meg til å tro at ME bare sitter i hodet. Jeg sier ikke at ME ikke kan oppleves som en virkelig sykdom (jeg ser at mange av dere sammenligner det med både kreft og AIDS, men det synes jeg er å ta det for langt), og jeg tror jeg kan forstå at kroppens batterier bare tar slutt etter en lang fase med mye stress - men samtidig er jeg skeptisk. Jeg tror ME skyldes psyken. Ikke kroppen.

Hva mener du - er ME bare en psykisk sykdom, eller tror du at ME virkelig er fysisk?

Ok, ser hva du mener. Men jeg oppfattet egentlig ikke ts dithen at det var et forsøk på å bagatellisere ME, men å diskutere om opprinnelsen til diagnosen er psykisk eller fysisk.

Jeg tror ikke at ME "bare" er en psykisk sykdom, men jeg tror som sagt den i mange tilfeller har helt klare psykiske komponenter, og også gjerne utløses av psykiske forhold.

Som sagt - ofte. Men man kaller jo også ME det utmattelsessyndromet det er veldig vanlig (fatigue) å rammes av f.eks. etter kreftbehandling. Og når ellers friske tenåringer plutselig ikke greier å reise seg fra senga, er jeg også åpen for at utmattelsen kan være utløst av virus eller annen ytre omstendighet.

MEN - jeg mener fortsatt at mange med ME-diagnose i første rekke har en psykisk lidelse - som gir seg fysiske utslag.

Det er hva jeg tror og mener. Jeg VET jo ikke.

[AnonymBruker]

Absolutt! Men min teori er at mye sitter i hodet. Du går ikke på lightening process hvis du har kreft, liksom.

Joda, de britiske LP-terapeutene "kurerer" både depresjon, angst, ME, MS, kreft og homofili. Akkurat nå er det meste av markedsføring rettet mot MS-pasientene. Så da er vel det bare psykisk også da, eller?

[AnonymBruker]

Når det gjelder ME, så er ikke legene sikre på hva sykdommen skyldes, noe som gjør diagnostisering vanskelig og som også bidrar til diskusjon om feildiagnose, feil behandling osv. For et par år siden fant de et virus, men det viste seg å være et blindspor. Jeg vil personlig tro en kan få ME av ulike årsaker, noe pga infeksjoner, noe pga langvarig stress etc, og jeg er ganske sikker på at en finner mer dekkende forklaringer etter hvert. Men jeg er ikke i tvil om at en som har ME, faktisk er så syk som han/hun gir uttrykk for å være. Jeg tror faktisk ikke det er så mange som legger seg på et mørkt rom, putter i ørepropper og lar seg stelle av andre - helt frivillig... Har også ei venninne som har diagnosen, heldigvis er hun på bedringens vei, og jeg vet hvor lite hun orket da hun var på sitt dårligste. Jeg kjenner henne godt nok til å vite hvor annerledes hun er som frisk, og at hun har levd sunt. Om noen juger på seg en diagnose, så dem om det, men det finnes også mange som rett og slett ER syke, som ikke blir frisk av tankens kraft eller andre kjente behandlingsmåter.

[Daniel84]

Jeg tror det ofte det som utløser ME er psykisk, men at sykdommen oppleves som fysisk, og faktisk blir det.

Igjen - du ignorante menneske...

Ok, ser hva du mener. Men jeg oppfattet egentlig ikke ts dithen at det var et forsøk på å bagatellisere ME, men å diskutere om opprinnelsen til diagnosen er psykisk eller fysisk.

Jeg tror ikke at ME "bare" er en psykisk sykdom, men jeg tror som sagt den i mange tilfeller har helt klare psykiske komponenter, og også gjerne utløses av psykiske forhold.

Som sagt - ofte. Men man kaller jo også ME det utmattelsessyndromet det er veldig vanlig (fatigue) å rammes av f.eks. etter kreftbehandling. Og når ellers friske tenåringer plutselig ikke greier å reise seg fra senga, er jeg også åpen for at utmattelsen kan være utløst av virus eller annen ytre omstendighet.

MEN - jeg mener fortsatt at mange med ME-diagnose i første rekke har en psykisk lidelse - som gir seg fysiske utslag.

Det er hva jeg tror og mener. Jeg VET jo ikke.

Om de først har en psykisk lidelse, skal det veldig mye mer til at de får ME diagnosen vil jeg tro..

[AnonymBruker]

Dessuten er det en grunn til at ME syke ikke får lov til å være blodgivere lenger Dvs, det er nok ikke bare psykisk, nei.

Det handler nok også mye om at man ikke VET nok om ME, at man vil utelukke risiko. Det er jo svært mange sykdommer som er til hinder for å gi blod.

Det er dessverre en del misforståelser om denne sykdommen, og også blant helsepersonell. Brukes diagnosekriteriene riktig, skal det meste være utelukket, inkludert psykiske lidelser. Alikevel er det enkelte som faller igjennom som egentlig har andre årsaker til sykdom, nettopp fordi dette ikke er en enkel diagnose å sette.

Nå er det en stund siden jeg satte meg inn i dette, men da var det ihvertfall Canada-kriteriene som ble regnet som den beste metoden å diagnosistere. Disse må man oppfylle, i tillegg til at psykiske lidelser og en hel haug med andre sykdommer skal være utelukket.

Kriteriene kan dere se HER, scroll ned til side 5.

Det er altså ikke bare bare å få diagnosen, det er også mennesker som man tror har ME, men som ikke passer inn i kriteriene, og da skal man heller ikke få en ME diagnose. Og det er ihvertfall ingen som kan sette diagnosen på seg selv! Den skal settes av enten nevrolog eller indremedisiner for å bli godkjent.

Dette høres veldig fornuftig ut. Enig i at det burde være slik - men at det nok ikke er slik. Jeg kjenner ei som påberoper seg å ha ME. Hun har riktignok både det ene og det andre, men dette med ME er noe hun selv har begynt å snakke om, og snakker som om hun har det. Det står ikke ME på noen papirer, for å si det sånn. Og jeg tror ikke hun er alene.

Den dagen du plutselig, helt ut av det blå, blir totalt sengeliggende i et mørkt rom med kunstig oksygentilførsel, spesialtilpassede ørepropper og sonde for å ikke sulte ihjel, kan du få lov å dømme. Inntil da kan du prise deg lykkelig for at du slipper smerter som gjør at øynene dine vrenger seg hver gang du prøver å flytte på en arm eller krampeanfall som varer i timesvis. Du kan være glad du slipper besvimelser når som helst og hvor som helst, umotivert oppkast, liggesår, betennelser, lammelser og å bli liggende i din egen avføring fordi du ikke, uansett hvor hardt du prøver, greier å flytte deg av flekken.

Dette høres jo virkelig ut som en ekstremvariant av ME - om det da ikke egentlig er noe helt annet? Heldigvis har ikke de fleste ME-pasienter en slik hverdag, i hvertfall. Jeg tror at dersom jeg hadde hatt en slik virkelighet, hadde jeg aldri i livet slått meg til ro med en ME-diagnose.

[AnonymBruker]

Om de først har en psykisk lidelse, skal det veldig mye mer til at de får ME diagnosen vil jeg tro..

Hvorfor tror du det?

En (kronisk) klinisk depresjon kan ha ganske like symptomer som det ME-pasienter har. Og jeg tror at en del deprimerte pådrar seg ME-diagnose i lengden.