Mann med bonus barn på 50%

[QueenPenelope]

Hvorfor vil du knytte sterke bånd? Som mor ser jeg det som en fordel om du lar være å knytte sterkere bånd enn en lærer eller en trener gjør. Du er bare fars kjæreste/samboer/kone, og når det blir slutt mellom dere er det en stor ulempe for barna om du har lyktes i ditt ønske om å knytte sterke bånd til dem. Det er ikke til barnas beste å måtte sørge lenge etter et brudd. Det er også lite trolig at far kommer til å legge til rette for noen utstrakt kontakt mellom deg og barna etter bruddet, så jeg ville unngått å prøve å knytte sterke bånd til barna hans om jeg var deg.

Husk at de fleste av oss "biomødre" har levd i lykkelige samliv med far til våre barn før det av ulike grunner ble slutt. Noe ingen av oss hadde forutsett da vi var lykkelige. Statistisk sett ender minst halvparten av alle ekteskap med skilsmisse. Tallet på samboerforhold som havarerer er enda høyere. Sannsynligheten for at dere ikke kommer til å ri sammen inn i solnedgangen er for stor til at du bør "knytte sterke bånd" til barna hans. La dem få være i fred, og aksepter den sekundære rollen du spiller i barnas liv: Fars kjæreste for tiden; <navn>.

Flere selvtittulerte "bonusmødre" burde finne seg noe annet å gjøre enn å leke "bonusmor" når barna er hos far. Hva er galt med å ha en hobby utenfor huset? La far ta seg av ungene sine, slik at han knytter bånd til dem. Jeg kjenner faktisk ingen mødre som overlater ansvaret til "bonuspappa" (?!) men en drøss med fedre som lar "bonusmamma" ta ansvar for ungene fra morgen til kveld. Sykt irriterende med alle overivrige "bonusmammaer" som kommer og går i barnas liv i løpet av årene.

Her mangler du i hvert fall en vesentlig ting, og det er alvorlighetsgraden på forholdet. Jeg ser heller ingen grunn til å la ny kjæreste involvere seg voldsomt i barn før de voksne vet hvor forholdet går.

Men har de kommet så langt at de bor sammen, ja kanskje til og med planlegger en familieforøkelse selv, ja da er det jammen på tide at steforeldre involverer seg i stebarna. Den største sorgen barn kan ha, har de allerede hatt - den dagen mamma og pappa ikke skulle bo sammen mer.

Skulle far og ny kjæreste få barn engang, er dere alle sammen knyttet til hverandre uansett. Barna blir halvsøsken, de blir tanter og onkler til hverandres barn, og vil følge hverandre resten av livet. Får vi håpe i hvert fall. Og det er de voksne som går foran som forbilder og "setter standarden". At stemor skal være en fremmed i sitt eget hus er uhørt for min del.

Du høres utrolig bitter ut

[QueenPenelope]

En konsekvens er en føle av ei handling.

http://tlfsok.com/helse/2010/07/Hva-er-forskjellen-mellom-straff-og-konsekvenser.html

Forøvrig kan du nok finne forskjellen i enhver ordbok.

Tusen takk

Men jeg står fortsatt på synet mitt, enten det er straff eller konsekvens. Jeg ser ikke helt problemet så lenge barnet blir advart, rett og slett. Forutsetningen er at barnet er i stand til å vurdere. Jeg synes "null sirkus" er strengt, men barnet får muligheten til å velge, det er det viktige.

[AnonymBruker]

Men andre ord, du ønsker ikke at ungene skal trives når de er hos far da - Du mener at de vil få det best om de ikke kjenner stemor, altså at hun bare er en ukjent fremmed som oppholder seg i samme hus som dem?

Er lærerere og trener efremmede mennesker som barna ikke trives med? Det er vel forskjell på å bli kjent med hverandre og å "Knytte sterke bånd" som hun jeg siterte skrev. Jeg snakker ikke om at noen skal føle seg som fremmede i sine egne hjem, men ingen trenger å ta en "bonusmamma"-rolle ovenfor samboers barn. Det holder å være pappas samboer/kjæreste/kone.

Hvor mange menn kjenner dere som går helt opp i rollen som "bonusfar"?

Voksne kvinner som har egne barn har jeg som regel ingen problemer med, men de yngre, barnløse og overengasjerte "bonusmammaene" trykker på irritasjonsnerven min når de setter igang og leker hus. Unge, barnløse kvinner (generalsierer litt her nå) er ofte usannsynlig dumme når det kommer til å håndtere sitt eget morsinstinkt og biologisk betinget iver etter å vise mannen hvor godt egnet de er som mødre. ..men når de så selv får en baby prøver de å støte de nå plutselig "uvedkommende" barna (som de var så ivrige med å "knytte sterke bånd til") fra seg igjen, fordi alt plutselig handler om deres eget barn. Har opplevd flere av sorten. Grusomt irriterende å måtte stå på sidelinjen og se slike herje med mine egne barns, og et par av mine venninners barns følelsesliv.

Oppegående kvinner valser ikke inn i "BonusMAMMA!"-rollen, men forholder seg til barna som det de er: fars kjæreste, og halvsøskens mor.

[MaxUflax]

TS, jeg må bare si det. Du høres ut som en veldig flink far.

Tusen takk

[MaxUflax]

Det ble ikke misforstått Var bare jeg som ikke leste de siste linjene i startinnlegget ditt, fordi jeg ble distrahert. Når jeg ikke var distrahert lengre, trodde jeg at jeg hadde lest hele, og begynte å skrive et svar

Det er så utrolig mye sære (i mine øyne) meninger rundt dette, og barn og familie er vel en av de gruppene her inne som det kan blir høyest temperatur i. Hvem som har rett og feil enes KG aldri om, det er for mange sterke meninger om det å være forelder eller steforelder. Og jeg kjenner jo selv også, at jeg har sterke meninger om temaet, så det overrasker ikke

Men at man skal bli kalt barnemishandler og Hitler er rimelig drøyt. Jeg har ikke lest de innleggene fra deg, men jeg synes det virker som om du er en god og fornuftig far, som setter grenser. Vet mange er uenig i "trusler", men der er jeg uenig.

En trusler er å anse som "advarsel om konsekvens". Det er mye bedre, enn at ungene gjør noe galt, også kommer konsekvensen som en overraskelse. Får de en grei beskjed om at "gjør du ikke X, skjer ikke Y". Eller "Oppfører du deg slik, da blir det sånn", så har de muligheten til å bli advart, og ta et valg (må tilpasses alder selvsagt).

Vi voksne hadde heller ikke trivdes om vi ikke helt visste hva som var reglene på jobben, og heller ikke hadde peiling på konsekvensene hvis vi var så uheldige å tråkke feil.

Og jeg synes det er verre med steforeldre som ikke involverer seg, og som er mest opptatt av at "det er i hvert fall ikke MITT barn!", enn steforeldre som involverer seg i oppdragelsen - på både godt og vondt. Dvs. at steforelder både setter grenser, bidrar til å håndheve dem, og som også deltar på de hyggelige tingene i barnets liv. Så skal vi selvsagt huske på at barnet allerede har to foreldre, og respektere det samtidig.

Der tok du poenget mitt helt på spikeren vettu

Enig med deg der

[MaxUflax]

Å ikke få gå på sirkus fordi en ikke hører etter er ingen konsekvens; det er en straff.

Om jeg ikke hadde gitt dem valget først og sakt at ; For å være med på sirkus må du gjøre desse 3 tingene gjør du det går vi, gjør du ikke må du bli hjemme.Da er det er valg og barnet velger selv, dropper det å tror det er ok, så kommer konsekvensen,, Om han ikke hadde fått valget å jeg sam bu skal på sirkus i morgen fks.. å han da fks slå broren å jeg raser ut med du blir hjemme i morgen for du slo din bror.. DA er det en straff.

Om du ikke ser dette så les ordboken å lær betydningen av ordet takk.

[Husfrua]

Er lærerere og trener efremmede mennesker som barna ikke trives med? Det er vel forskjell på å bli kjent med hverandre og å "Knytte sterke bånd" som hun jeg siterte skrev. Jeg snakker ikke om at noen skal føle seg som fremmede i sine egne hjem, men ingen trenger å ta en "bonusmamma"-rolle ovenfor samboers barn. Det holder å være pappas samboer/kjæreste/kone.

Hvor mange menn kjenner dere som går helt opp i rollen som "bonusfar"?

Voksne kvinner som har egne barn har jeg som regel ingen problemer med, men de yngre, barnløse og overengasjerte "bonusmammaene" trykker på irritasjonsnerven min når de setter igang og leker hus. Unge, barnløse kvinner (generalsierer litt her nå) er ofte usannsynlig dumme når det kommer til å håndtere sitt eget morsinstinkt og biologisk betinget iver etter å vise mannen hvor godt egnet de er som mødre. ..men når de så selv får en baby prøver de å støte de nå plutselig "uvedkommende" barna (som de var så ivrige med å "knytte sterke bånd til") fra seg igjen, fordi alt plutselig handler om deres eget barn. Har opplevd flere av sorten. Grusomt irriterende å måtte stå på sidelinjen og se slike herje med mine egne barns, og et par av mine venninners barns følelsesliv.

Oppegående kvinner valser ikke inn i "BonusMAMMA!"-rollen, men forholder seg til barna som det de er: fars kjæreste, og halvsøskens mor.

Nå har jeg og deres pappa vært sammen i flere år og har ett felles barn sammen, snart to, mine bonusbarn er altså deres halvbrødre. Jeg er sterkt uenig med deg i dette med å knytte sterke bånd til stebarn, noe jeg ser kun det positive i. Og jeg håper virkelig at jeg ikke blir sammenlignet med en trener eller lærer og at jeg betyr mye mere for dem enn som så.

Angående bonusfedre, så kjenner jeg i allefall to som absolutt har gått helt opp i rollen, som du sier. Dette er bl.a min manns eks' mann. Min mann har alltid vært glad for at han har fungert som en god reservepappa for hans barn. Han er alltid trygg på at han blir fulgt opp av en som er glad i han. og det er ingen tvil om at hans barn er glad i sin bonuspappa.

Det er ingen garantier i livet ifht om et forhold varer eller ikke, til tross for at man er gift og har barn. Men jeg vil aldri gå ut i fra verst tenkelige situasjon, og dermed holde tilbake for å unngå at noen ev kan bli såret i fremtiden.

Jeg skjønner at du har avsluttet et forhold hvor det er barn i bildet. Men her syns jeg det virker som du ser kun ditt eget ego og ikke dine barns beste ifht en ny omsorgsperson. Det kan forstås, men er allikevel ikke det riktige...

[Mooria]

Hvor mange menn kjenner dere som går helt opp i rollen som "bonusfar"?

Jeg vet i hvert fall at TS gjør det. Han har engasjert seg 100% i rollen som bonuspappa til mine to barn, og fått et veldig nært forhold til dem.

Synes det er helt forkastelig at dere kan mene at man ikke bør knytte sterke bånd, og at man ikke skal være bonusmor/far, men "bare" mor/ far sin kjæreste. Jeg klarer ikke å finne en eneste god grunn til å være enig i dette.

Det blir selvølgelig noe annet hvis barnets forelder bytter kjærester ofte, men i mitt tilfelle er jeg gift, og det betyr at både jeg og barna mine skal dele resten av livet med denne mannen.

Nettopp derfor er jeg utrolig glad for at barna mine er blitt så knyttet til ham, og for at han tar vare på barna mine og følger dem opp akkurat som han ville gjort om det var hans egne.

[AnonymBruker]

Er lærerere og trener efremmede mennesker som barna ikke trives med? Det er vel forskjell på å bli kjent med hverandre og å "Knytte sterke bånd" som hun jeg siterte skrev. Jeg snakker ikke om at noen skal føle seg som fremmede i sine egne hjem, men ingen trenger å ta en "bonusmamma"-rolle ovenfor samboers barn. Det holder å være pappas samboer/kjæreste/kone.

Hvor mange menn kjenner dere som går helt opp i rollen som "bonusfar"?

Voksne kvinner som har egne barn har jeg som regel ingen problemer med, men de yngre, barnløse og overengasjerte "bonusmammaene" trykker på irritasjonsnerven min når de setter igang og leker hus. Unge, barnløse kvinner (generalsierer litt her nå) er ofte usannsynlig dumme når det kommer til å håndtere sitt eget morsinstinkt og biologisk betinget iver etter å vise mannen hvor godt egnet de er som mødre. ..men når de så selv får en baby prøver de å støte de nå plutselig "uvedkommende" barna (som de var så ivrige med å "knytte sterke bånd til") fra seg igjen, fordi alt plutselig handler om deres eget barn. Har opplevd flere av sorten. Grusomt irriterende å måtte stå på sidelinjen og se slike herje med mine egne barns, og et par av mine venninners barns følelsesliv.

Oppegående kvinner valser ikke inn i "BonusMAMMA!"-rollen, men forholder seg til barna som det de er: fars kjæreste, og halvsøskens mor.

Min bror har gått helt opp i bonuspapparollen og stiller opp og hjelper bonusbarna på lik linje med egne barn. De barna kaller faktisk meg for tante, min samboer for onkel og mine foreldre for besteforeldre.

Er du sikker på at du mener dine barns beste når du mener de ikke bør knytte seg til fars ny kjæreste? Eller er du redd for at en annen dame skal være viktig i livet til barna dine? Husk, uanett så vil ingen kunne ta din plass, du er faktisk moren dems.

[Gjest gjest]

Jeg skjønner helt ærlig ikke hva du vil med innlegget?!

Selvfølgelig har du noe du skal ha sagt som en voksen omsorgperson. Som stefar er du derimot ikke den som bør sette reglene, men heller følge dem. Å sette regler ser jeg på som foreldrenes oppgave. I ditt tilfelle kan det virke som spesielt moren kommer til for kort så sånn sett er det nok barnas beste at du kom på banen.

At du må kremte for at barna skal høre etter moren setter jeg derimot spm ved. Du undergraver morens autoritet og jeg håper hun har selvinnsikt her. Antageig kommer du med nye opplysninger her igjen så jeg blir nok kalt for dum eller kort i hodet; noe som ser ut til å gå igjen blant dere begge;)

Du sier ang farens engasjement at han ikke kan si mer enn at han ønsker info siden det er i deres uke legetimen er. Strengt tatt er det jo foreldrene som bør føre an i slike viktige ting. Om du tar deg til rette eller om foreldrene er tiltaksløse er ikke lett å si. Du sier moren kanskje er på jobb og ikke kan følge, hun sier derimot at både mor og far skal følge. Enda godt dere har kvinneguiden tilgjengelig så dere får kommunisert og planlagt. Ser det er sagt før, og selv om det fikk deg til å bli litt krakilsk må jeg si meg enig; du virker veldig dominerende.

[Husfrua]

Jeg skjønner helt ærlig ikke hva du vil med innlegget?!

Selvfølgelig har du noe du skal ha sagt som en voksen omsorgperson. Som stefar er du derimot ikke den som bør sette reglene, men heller følge dem. Å sette regler ser jeg på som foreldrenes oppgave. I ditt tilfelle kan det virke som spesielt moren kommer til for kort så sånn sett er det nok barnas beste at du kom på banen.

At du må kremte for at barna skal høre etter moren setter jeg derimot spm ved. Du undergraver morens autoritet og jeg håper hun har selvinnsikt her. Antageig kommer du med nye opplysninger her igjen så jeg blir nok kalt for dum eller kort i hodet; noe som ser ut til å gå igjen blant dere begge;)

Du sier ang farens engasjement at han ikke kan si mer enn at han ønsker info siden det er i deres uke legetimen er. Strengt tatt er det jo foreldrene som bør føre an i slike viktige ting. Om du tar deg til rette eller om foreldrene er tiltaksløse er ikke lett å si. Du sier moren kanskje er på jobb og ikke kan følge, hun sier derimot at både mor og far skal følge. Enda godt dere har kvinneguiden tilgjengelig så dere får kommunisert og planlagt. Ser det er sagt før, og selv om det fikk deg til å bli litt krakilsk må jeg si meg enig; du virker veldig dominerende.

Noen må bare se det negative i alt er min konklusjon...

[MaxUflax]

Og nei, det er fremdeles en straff:) Konsekvensen av å slå sin bror er at broren får vondt. Straffen er at han ikke får gå på sirkus.

Jeg gjenntat meg selv

Sånn for å lage et eksempel her;

Jeg har et forslag til dere.

Om jeg LOVER ta dere med på bading på Torsdag, Kan dere LOVE meg noe da, som dere må holde for at vi skal gjøre dette..OK..

OPPGAVENE;

1)Dere på bære opp matboksene fra sekkene deres, når dere kommer hjem

fra skolen de neste 2 dagene.

2)Dere rydder fint av kjøkken bordet etter dere er forsynt og alle er ferig å spise.

3)Dere må rydde rommene derespent på Torsdag før vi kan gå.

Dette er 3 enkle grunnleggende ting som bør være fundamentale i denne alderen eller ?

Til nå har JEG LOVET dem sirkus, og DE har LOVET meg å gjøre disse oppgavene. Da vet vi såpass.

SÅ sier jeg til dem;

VIST en av dere, eller begge to ikke gjør alle disse oppgavene, så må den, eller begge to være hjemme i stedet for og ta KONSEKVENSENE

Så om en ikke gjør som lovet og den andre holder ord, sp gp vi å andre blir hjemme.

Dette er foresten en ting ungene sel liker og syntes er stas og får "stjerne på kjøleskpet for hver oppgave de holder. Så ordet er pedagogisk, slå det opp i ordboken du

konsekven's

1 gjennomført samsvar, følgeriktighet det er ingen k- i det han foretar seg

2 logisk slutning, følge k-en av det du sier, må bli... / trekke k-ene av sitt standpunkt / ikke ane k-ene av sine handlinger

Innlegget er redigert som ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 9. oktober 2011 av Yvonne

[Gjest vilja]

Jeg gjenntat meg selv

Sånn for å lage et eksempel her;

Jeg har et forslag til dere.

Om jeg LOVER ta dere med på bading på Torsdag, Kan dere LOVE meg noe da, som dere må holde for at vi skal gjøre dette..OK..

OPPGAVENE;

1)Dere på bære opp matboksene fra sekkene deres, når dere kommer hjem

fra skolen de neste 2 dagene.

2)Dere rydder fint av kjøkken bordet etter dere er forsynt og alle er ferig å spise.

3)Dere må rydde rommene derespent på Torsdag før vi kan gå.

Dette er 3 enkle grunnleggende ting som bør være fundamentale i denne alderen eller ?

Til nå har JEG LOVET dem sirkus, og DE har LOVET meg å gjøre disse oppgavene. Da vet vi såpass.

SÅ sier jeg til dem;

VIST en av dere, eller begge to ikke gjør alle disse oppgavene, så må den, eller begge to være hjemme i stedet for og ta KONSEKVENSENE

Så om en ikke gjør som lovet og den andre holder ord, sp gp vi å andre blir hjemme.

Dette er foresten en ting ungene sel liker og syntes er stas og får "stjerne på kjøleskpet for hver oppgave de holder. Så ordet er pedagogisk, slå det opp i ordboken du

konsekven's

1 gjennomført samsvar, følgeriktighet det er ingen k- i det han foretar seg

2 logisk slutning, følge k-en av det du sier, må bli... / trekke k-ene av sitt standpunkt / ikke ane k-ene av sine handlinger

Videre vil jeg forsvare en anonym her. Og det gjelder hun som jobber på FVK. Jeg jobber selv i barnevernet og jeg tror du misforstod henne. Kan ikke se at hun beskyldte deg for verken omsorgsvikt eller annet men heller prøvde forklare deg noe grunnleggende. Å teste grenser er et sunnhetstegn. Et barn som ikke gjør det er ofte ikke trygt. Det betyr ikke at alle som sitter pent er utsatt for omsorgsvikt men ja; livsglade barn som tester litt grenser har det ofte veldig bra. Dette er faktisk et av punktene på "sjekklisten" når vi er ute på befaring.

Om dere gjør det rett eller ikke skal ikke jeg legge meg opp i. Så lenge det fungerer for dere er jo alt bare velstand vil jeg tro. Som andre har påpekt er det i den videre gang viktig at foreldrene er med på gangen ang utredelse. Dette er svært viktig slik at gutten kan få den hjelpen han har krav på. Ikke minst er det viktig for gutten at foreldrene er de som tar ansvar utad!

Innlegget er redigert som ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 9. oktober 2011 av Yvonne

[Mooria]

Om dere gjør det rett eller ikke skal ikke jeg legge meg opp i. Så lenge det fungerer for dere er jo alt bare velstand vil jeg tro. Som andre har påpekt er det i den videre gang viktig at foreldrene er med på gangen ang utredelse. Dette er svært viktig slik at gutten kan få den hjelpen han har krav på. Ikke minst er det viktig for gutten at foreldrene er de som tar ansvar utad!

Har prøvd å forklare dette men enkelte har visst ikke helt skjønt det enda.. Jeg er moren til barnet, og har SAMMEN MED min mann og barnefar diskutert ang.utredning, og blitt ENIGE. Jeg ba min mann om å ringe barnets fastlege bare for å bestille en time, og så tror enkelte at det er det samme som å overstyre og være kontrollerende.

Jeg og faren til barnet er SELVSAGT med i denne prosessen, og det er IKKE sånn at vi bare får "en oppdatering". Jeg følger opp ungene mine og tar ansvar på alle måter. Det skulle da bare mangle.

Samtidig er jeg selvfølgelig veldig glad for at også stefar deltar så mye i barnas liv som han faktisk gjør. De har også en bonusmor som også er kjempeflink til å følge dem opp, og det er jeg somn mor svært takknemlig for. Vi er kjempegode venner alle fire, vi finner på ting sammen som en stor familie, og vi samarbeider og kommuniserer veldig bra. Mine barn er utrolig heldige som har dobbelt opp med foreldre som er glad i dem, og vår familiesituasjon fungerer helt strålende.

Denne tråden ble IKKE opprettet fordi denne familien sliter eller trenger råd, men fordi TS reagerer på at flere personer i andre tråder her inne ikke klarer å få forholdet mellom barn og steforeldre til å fungere.

[animelona]

Er lærerere og trener efremmede mennesker som barna ikke trives med? Det er vel forskjell på å bli kjent med hverandre og å "Knytte sterke bånd" som hun jeg siterte skrev. Jeg snakker ikke om at noen skal føle seg som fremmede i sine egne hjem, men ingen trenger å ta en "bonusmamma"-rolle ovenfor samboers barn. Det holder å være pappas samboer/kjæreste/kone.

Hvor mange menn kjenner dere som går helt opp i rollen som "bonusfar"?

Voksne kvinner som har egne barn har jeg som regel ingen problemer med, men de yngre, barnløse og overengasjerte "bonusmammaene" trykker på irritasjonsnerven min når de setter igang og leker hus. Unge, barnløse kvinner (generalsierer litt her nå) er ofte usannsynlig dumme når det kommer til å håndtere sitt eget morsinstinkt og biologisk betinget iver etter å vise mannen hvor godt egnet de er som mødre. ..men når de så selv får en baby prøver de å støte de nå plutselig "uvedkommende" barna (som de var så ivrige med å "knytte sterke bånd til") fra seg igjen, fordi alt plutselig handler om deres eget barn. Har opplevd flere av sorten. Grusomt irriterende å måtte stå på sidelinjen og se slike herje med mine egne barns, og et par av mine venninners barns følelsesliv.

Oppegående kvinner valser ikke inn i "BonusMAMMA!"-rollen, men forholder seg til barna som det de er: fars kjæreste, og halvsøskens mor.

Kjenner flere jeg Deriblant stefaren til samboeren min

[MaxUflax]

Steforelder er forøvrig en betegnelse en bruker om noen som virkelig har tatt mors eller fars plass. Så lenge mor og far lever, og har kontakt med barnet,har ikke barnet steforeldre. Det har heller ingen bonusmamma eller bonuspappa, men en "bonusvoksen". Å bruke betegnelsen bonus stiller jeg meg allikevel sterkt imot, da hvemsomhelst selv-tittulerer seg med uttrykket fordi det er vanlig, selv om barna i mange tilfeller oppfatter den aktuelle "bonusen" som en minus.

Hva med å bare kalle seg <eget navn>?

Å dette er dagen problem??

Tror du barna springe rundt å roper stepappa, stepappaaa!! Eller navnet mitt?? hehe, mye rare greier der ute ser jeg

[MaxUflax]

Så er foreldrene tafatte uansett så ikke setter seg imot en utredning som de kanskje ikke er enige i.

Uansett hvordan en ser dette er det foreldrene sin oppgave å sette igang dette. At de står på sidelinjen er helt på trynet, i mangel av bedre ord. At TS har adhd selv gjør han ikke til noen ekspert.

Kontrollfreak er han nok. Han sier selv han ga barnet en uke for å bli kjent med hverandre før han begynte endre rutiner og regler. Vet ikke hva som er verst for barna. Foreldrene sin mangel på å bry seg eller stefaren sin evne til å bry seg for mye.

Du er nå meget langt fra realiteten kommet stakkars..

Foreldrene til guttene, både mor og far er jo enige.. og jeg har ikke ADHD!!.. men ADD og jo, jeg kan mer en en gjennomsnittlig mann om dette faktisk.

Du vet ikke noe om meg serdu.

Gutten skal på en mulig utredning for å kansje få en hjelp som letter livet sinnsykt mye for han på skole og læreplan..

Må foreldre stå på side linjen?? hvor får du slike absurde påstander fra da menneske??

[Mooria]

Så er foreldrene tafatte uansett så ikke setter seg imot en utredning som de kanskje ikke er enige i.

Uansett hvordan en ser dette er det foreldrene sin oppgave å sette igang dette. At de står på sidelinjen er helt på trynet, i mangel av bedre ord. At TS har adhd selv gjør han ikke til noen ekspert.

Kontrollfreak er han nok. Han sier selv han ga barnet en uke for å bli kjent med hverandre før han begynte endre rutiner og regler. Vet ikke hva som er verst for barna. Foreldrene sin mangel på å bry seg eller stefaren sin evne til å bry seg for mye.

Jeg har selv lest veldig mye om ADD og ADHD den siste tiden, og jeg er VELDIG enig i at sønnen min skal få en utredning, fordi jeg ser veldig mange klare tegn hos barnet.

Jeg står absolutt IKKE på sidelinjen, og det gjør heller ikke barnets far. Vi samarbeider veldig bra, og sliter ikke på noen måte, slik som du tydeligvis tror.

Virker som om du har større problemer enn oss i hvertfall

Det er ganske mye her du har misforstått og tatt helt ut av sammenheng.. men det får vel strengt tatt være ditt problem.

[Gjest gjest]

[quote name=MaxUflax' timestamp='1318022201' post='9832265]

SÅ kommer tingene jeg lurer på.

Hvor mye kan jeg blande meg opp med disse 2 guttene?

Hvilken bestemmelser har ikke noe med å gjøre?

Har jeg lov til å legge meg opp i deres kosthold som, fks si nei om det er nokk søtsaker på lørdagen, eller si nei til is en dag fordi jeg mener dem ikke fortjener det?

Kan jeg si til dem at "om du ikke hører etter får du ikke gå på sirkuset i morgen med broren din" etc ?

Jeg spør fordi jeg har lest mang tråder her inne og der er det slik at dette ikke er ok??

Du motsier deg selv mye. Her ber du jo om synspunkter! Hvordan kan du da påstå det ikke var rundt dette dere ønsket en debatt?

Jeg ringte fks i går til min kones fastlege og bestilte time til hennes yngste sønn, da han sliter med noe.. ikke sånn psykisk men han har mange tegn til add/adhd. Jeg ringte faren til guttene å sa dette og sa det til min kone også selvklart.

Hvordan i all verden skulle en skjønne at du hadde snakket med foreldrene først? Det er nemlig IKKE det du skriver her.

Men vær så snill, ikke gå til personlige angrepp i denne tråden,, kjekkere med rene saklige svar

[Gjest gjest]

Jeg har selv lest veldig mye om ADD og ADHD den siste tiden, og jeg er VELDIG enig i at sønnen min skal få en utredning, fordi jeg ser veldig mange klare tegn hos barnet.

Jeg står absolutt IKKE på sidelinjen, og det gjør heller ikke barnets far. Vi samarbeider veldig bra, og sliter ikke på noen måte, slik som du tydeligvis tror.

Virker som om du har større problemer enn oss i hvertfall

Det er ganske mye her du har misforstått og tatt helt ut av sammenheng.. men det får vel strengt tatt være ditt problem.

Så bra at du kommer på banen da.