Mann med bonus barn på 50%

[Mooria]

Så bra at du kommer på banen da.

Ja, faktisk så er jeg der ganske ofte:) Så hvis du gidder å analysere flere av våre "problemer" så må du gjerne gjøre det, men jeg kan fortsatt ikke se at vi har noen. Vi fungerer svært godt som familie.

Forresten: joda, jeg er ofte ute av huset, både sammen med barna og i tillegg har jeg et sosialt liv. Husarbeid må også gjøres her, som i alle andre hjem:)

Men de siste ukene har jeg vært både sengeliggende og innlagt på sykehus, og jeg må bare si at stefar har gjort en fantastisk innsats med å ta seg av både meg, barna og husarbeidet. Og som sagt, vi sliter ikke på noen måte, så jeg skjønner ikke helt hvorfor du gidder å bruke tid på å finne opp problemer som ikke eksisterer:)

[MaxUflax]

Mye negative ting å få slengt i trynet her syntes jeg..

En indikasjon på hvem som gir råd til andre med barn får en jo da..

Endret 9. oktober 2011 av MaxUflax

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger og krenkelser.

Yvonne(mod)

[Gjest Gjest]

Nå har jeg ikke orket å lese hele tråden her, men jeg mener bestemt at en steforelder må kunne ta samme ansvar i oppdragelsen som de andre voksne i barnets liv. Med ansvar mener jeg at man må kunne vurdere behov for lege når det er nødvendig, grensesetting når det er nødvendig, oppfølging av lekser når det trenges, ros og ris i de riktige settinger, slik som det skal være hos hvert eneste barn i landet. Barnehagepersonalet driver også med oppdragelse og grensesetting, det samme gjør jo lærere og SFO-personalet. Sånn må det jo være hvis barn skal erfare og utvikle seg.

Jeg hadde et barn da jeg møtte min nåværende mann, og jeg ser det som en selvfølge at han skal ta akkurat det samme ansvaret for min eldste som for våre andre to barn. Det skulle ellers bare mangle. Er det så vanskelig å forstå? Bør dette i det hele tatt gi konflikter?

[Mockingjay93]

Er på sin plass og fortelle at meg og barne mor er sånn ca 99,7% enige i alt med barna her hjemme.

Barna er trygge på meg og tilbringer gjerne flere timer med meg i helgene ute på farten.

Så når vi kommer hjem på dagen er det kansje mat, film og Lørdags kos resten av kvelden

Om noen slår seg, skal sladre på den andre, mistet noe etc ,så er det like gjerne meg de roper på som mor.

De kommer springende mot meg med en klemm hver mandag og får lang klem neste når de leveres til far.

Jeg å far har blitt venner utenom fordi jeg har ringt han og spurt om barna, regler der, ting vi kan fortsette med her for å gjøre overgang mellom uker lettere for barna med samme regler og faste rammer.

Jeg kan ta barna med på tur i våres uke og besøke far litt og dette er kjempe bra for ungene, å ender med at meg, far og ungene kan stikke på fisketur etc

Er de ivrige kaller de like lett meg pappa å faren for "meg" etc..

Vi kommuniserer kjempe bra og har fått utrolig stabile barn av dette, de roet seg og ble veldig snille etter vi startet et tettere bånd/sammarbeide.

Sier jeg dem noe strengt lytter de og hører etter, mor tøyer de strikken litt på og de får av og til viljen gjennom.

Men er ikke alltid strikken til mor er så tøybar, så da står det to forvirrette blikk på gulvet

At jeg ringte lege for å sjekke for ADD er fordi jeg har dette selv og kan litt om dette med symptomer og tegn. derfor er det lettere for meg en mor som ikke vet like mye om denne diagnosen som meg.

Far stoler på meg i dette han også og ønsker en oppdatering med info like etter samtale med lege, noe som mor gjør

Grunnen til tråden er jo for å se hva folk tenker o dette. For alle de andre sakene er det problemer i mellom både forelder og steforelder, gjerne barnet også.. Å da blir det mer fokus på hvem sin feil +/- å fokuset forsvinner på det som er ekte problemet..

Du høres ut som en knallbra fyr! Stå på, i mine øyne er du bare flott.

[MaxUflax]

Du høres ut som en knallbra fyr! Stå på, i mine øyne er du bare flott.

Tusen takk for det.

Gir æren til min bedre halvdel

[MaxUflax]

Nå har jeg ikke orket å lese hele tråden her, men jeg mener bestemt at en steforelder må kunne ta samme ansvar i oppdragelsen som de andre voksne i barnets liv. Med ansvar mener jeg at man må kunne vurdere behov for lege når det er nødvendig, grensesetting når det er nødvendig, oppfølging av lekser når det trenges, ros og ris i de riktige settinger, slik som det skal være hos hvert eneste barn i landet. Barnehagepersonalet driver også med oppdragelse og grensesetting, det samme gjør jo lærere og SFO-personalet. Sånn må det jo være hvis barn skal erfare og utvikle seg.

Jeg hadde et barn da jeg møtte min nåværende mann, og jeg ser det som en selvfølge at han skal ta akkurat det samme ansvaret for min eldste som for våre andre to barn. Det skulle ellers bare mangle. Er det så vanskelig å forstå? Bør dette i det hele tatt gi konflikter?

Absolutt et godt poeng ja