Mann med bonus barn på 50%

[MaxUflax]

Er på sin plass og fortelle at meg og barne mor er sånn ca 99,7% enige i alt med barna her hjemme.

Barna er trygge på meg og tilbringer gjerne flere timer med meg i helgene ute på farten.

Så når vi kommer hjem på dagen er det kansje mat, film og Lørdags kos resten av kvelden

Om noen slår seg, skal sladre på den andre, mistet noe etc ,så er det like gjerne meg de roper på som mor.

De kommer springende mot meg med en klemm hver mandag og får lang klem neste når de leveres til far.

Jeg å far har blitt venner utenom fordi jeg har ringt han og spurt om barna, regler der, ting vi kan fortsette med her for å gjøre overgang mellom uker lettere for barna med samme regler og faste rammer.

Jeg kan ta barna med på tur i våres uke og besøke far litt og dette er kjempe bra for ungene, å ender med at meg, far og ungene kan stikke på fisketur etc

Er de ivrige kaller de like lett meg pappa å faren for "meg" etc..

Vi kommuniserer kjempe bra og har fått utrolig stabile barn av dette, de roet seg og ble veldig snille etter vi startet et tettere bånd/sammarbeide.

Sier jeg dem noe strengt lytter de og hører etter, mor tøyer de strikken litt på og de får av og til viljen gjennom.

Men er ikke alltid strikken til mor er så tøybar, så da står det to forvirrette blikk på gulvet

At jeg ringte lege for å sjekke for ADD er fordi jeg har dette selv og kan litt om dette med symptomer og tegn. derfor er det lettere for meg en mor som ikke vet like mye om denne diagnosen som meg.

Far stoler på meg i dette han også og ønsker en oppdatering med info like etter samtale med lege, noe som mor gjør

Grunnen til tråden er jo for å se hva folk tenker o dette. For alle de andre sakene er det problemer i mellom både forelder og steforelder, gjerne barnet også.. Å da blir det mer fokus på hvem sin feil +/- å fokuset forsvinner på det som er ekte problemet..

Endret 9. oktober 2011 av MaxUflax

[Gjest Gjest]

Jeg er av den oppfatning av at når man blir sammen med noen og barna er så små som i dette tilfelle, og barna bor 50% der så må bonuspappaen/mammaen ha en del å si. Min bror er sammen med ei som har barn fra før og de var små da han kom inn i bilde og jeg syns det er en selvfølge at han oppdrar på nesten lik linje som moren. Han er jo alene med barna fra tid til annen. Jeg som bonustante snakker jo også til barna når det er ting jeg veit de ikke får lov til.

En annen ting jeg har lagt merke til er at mange spør hva de kan forvente av bonudforelderen i form av "pass" og kløring o.l. Da får man ofte svar at blir man sammen med noen med barn fra før så må man ta hele pakka med barna også. Men når det er snakk om oppdragelse, da er det den ekte forelderen som skal bestemme.

Hva med hvis mor og bonusfar får et felles barn, skal da fortsatt mor bestemme alt over sine barn, mens de sammen skal bestemme for fellesbarnet? Det kan bli ganske vanskelig.

Første uthevet: Hvis du har en 14-åring som vil på hjemmefest hos en arbeidsledig 20-åring med et liberalt forhold til rus i nabobyen, og din nye partner synes det er noe hun må få lov til å bestemme selv og vil sende med henne en sixpack, er det da en selvfølge at din og hans mening er likestilt fordi dere er samboere?

Andre uthevet: Her snakker du jo om å støtte opp om foreldrenes oppdragelse. Ikke at du som bonustante synes du er berettiget til å innføre regler etter eget forgodtbefinnende. Regler som "ikke hopp i min hvite sofa med skitne sko" er alles rett, uavhengig av relasjon til barnet. "Ikke skrik meg inn i øret" er det samme.

Tredje uthevet: Alle oppgaver vedrørende særkullsbarn er i utgangspunktet særkullsforelderens ansvar. Det at det kommer en ny person inn i familien, skaper i de fleste tilfeller et behov hos barnet for å få omsorg fra også den nye voksenpersonen. Slik blir det i de fleste familier slik at oppgaver fordeles på tvers av slektsskap, men det blir ikke riktig at bioforelder blir lat på sin side og skyver for mange oppgaver og ubehageligheter over på sin nye partner. Ansvar for egne barn har en først og fremst selv.

Jeg ser i grunnen ikke at det måtte blitt så store problemer om jeg hadde fått barn med eks, som hadde et barn fra før. Det var riktignok et barn som er stort nok til å bli forklart at voksne har ulik foreldrestil og ulike meninger om hva de synes er viktigst, og at hennes oppdragelse er mest formet av fars meninger i samråd med moren, mens fellesbarnet kan ha litt andre regler fordi jeg stiller med 50% av premissene der.

[AnonymBruker]

Første uthevet: Hvis du har en 14-åring som vil på hjemmefest hos en arbeidsledig 20-åring med et liberalt forhold til rus i nabobyen, og din nye partner synes det er noe hun må få lov til å bestemme selv og vil sende med henne en sixpack, er det da en selvfølge at din og hans mening er likestilt fordi dere er samboere?

Jeg skrev i innlegget mitt at bonusforeldren bør oppdra på nesten lik linje som den "ekte" forelderen, så med eksempelet ditt så mener jeg mor bør ha mest å si. Også bør hun gå i seg selv om hun bør være sammen med denne personen hvis han syns det er greit å omgås rusmisbrukere. Og den problemstillingen din kan man komme opp i selv om barnet bor hos biologisk mor og far også.

[Gjest Gjest]

Jeg oppfatter TS som den dominerende part i denne trekanten. Den rollen er det ofte stemødre som har eller tar i slike familier, i alle fall slik man kan tolke det når man leser her inne.

TS sier at "mor har ikke greie på.." så det er greit for henne at han ber om utredning for ADHD. Han initierer til kontakt med far og beskriver at de har fått et godt forhold. TS er den drivende part hele veien og ting legges slik han mener det bør være.

Det fungerer fordi far ikke oppfatter ham som en inntrenger/trussel/går over sitt mandat. Slik mødre ofte gjør. Kjønnsrollene er som regel spikret i folk og det vanlige er at mennene er tause og tilbaketrukne. Far som godtar at ny kone tar over. Og mor som reagerer på dette.

Hadde far til barna vært mer som TS så ville krigen vært et faktum.

Og forøvrig er "avtaler" om å "oppføre seg pent i en uke = sirkus på torsdag" ikke pissvannet verdt, fordi barn ikke fungerer slik. De fleste på 5-7 år roter fortsatt med om det er mandag eller onsdag i dag... Barn lever HER og NÅ. Og skal behandles deretter.

TS er også autoritær og sier at "når mor mislykkes så kan han kremte, og så er barna snille.." Vel..

[Gjest Gjest]

Jeg skrev i innlegget mitt at bonusforeldren bør oppdra på nesten lik linje som den "ekte" forelderen, så med eksempelet ditt så mener jeg mor bør ha mest å si. Også bør hun gå i seg selv om hun bør være sammen med denne personen hvis han syns det er greit å omgås rusmisbrukere. Og den problemstillingen din kan man komme opp i selv om barnet bor hos biologisk mor og far også.

Klart bioforeldre også er uenige. Men der er begge foreldre.

Når man får en ny partner, betyr ikke det at man vanner ut sin egen innflytelse på eller ansvar for sine barns oppdragelse med 50%. Man sitter fortsatt med ansvaret, og har rett til å definere hvor grensene for den nye partnerens medbestemmelse går, utenom det som er vanlige irritasjonsmomenter og nødvendige inngrep som å ta fyrstikkene fra 3-åringen.

Hvis jeg mener at 4-åringen skal være vegetarianer, kan jeg ikke bestemme at barnefar ikke skal servere burger, men jeg forventer at min samboer ikke serverer barnet kjøtt om jeg forbyr det.

Grensene for hva som er greit at en ny partner tar avgjørelser på på egenhånd, eller får gjennomslag for uten at forelderen nødvendigvis er helt enig, vil variere fra par til par.

Bioforeldrene må delegere ansvar etter hva hun/han er komfortabel med, og ut fra hvor mye hun/han stoler på at verdiene, holdningene og pedagogikken hos den nye partneren er noenlunde kompatibel med forelderens egne.

Hvis en vil tviholde på sin egen ufeilbarlighet, får en neppe et harmonisk nyfamilieliv, og kanskje ikke beholde ny partner heller. Men det er også et valg man i så fall tar.

[Gjest Gjest]

Og forøvrig er "avtaler" om å "oppføre seg pent i en uke = sirkus på torsdag" ikke pissvannet verdt, fordi barn ikke fungerer slik. De fleste på 5-7 år roter fortsatt med om det er mandag eller onsdag i dag... Barn lever HER og NÅ. Og skal behandles deretter.

TS er også autoritær og sier at "når mor mislykkes så kan han kremte, og så er barna snille.." Vel..

Wow, trådstarter har kanskje ikke en perfekt oppdragelsesstil etter siste pedagogikk-mote.

Tror aldri jeg har vært borti noen som ikke er perfekt oppdatert og fullstendig har implementert de siste trendene i oppdragelsen, jeg. Godt at vi fikk tatt det ved roten og latterliggjort det, så ikke flere begynner å forsøke å lage avtaler med 7-åringen sin om belønning for å oppføre seg pent.

Mulig jeg var unormalt utviklet, men jeg er 100% sikker på at jeg skjønte sirkusavtaler i den alderen.

[Gjest Gjest]

Klart bioforeldre også er uenige. Men der er begge foreldre.

Når man får en ny partner, betyr ikke det at man vanner ut sin egen innflytelse på eller ansvar for sine barns oppdragelse med 50%. Man sitter fortsatt med ansvaret, og har rett til å definere hvor grensene for den nye partnerens medbestemmelse går, utenom det som er vanlige irritasjonsmomenter og nødvendige inngrep som å ta fyrstikkene fra 3-åringen.

Hvis jeg mener at 4-åringen skal være vegetarianer, kan jeg ikke bestemme at barnefar ikke skal servere burger, men jeg forventer at min samboer ikke serverer barnet kjøtt om jeg forbyr det.

Grensene for hva som er greit at en ny partner tar avgjørelser på på egenhånd, eller får gjennomslag for uten at forelderen nødvendigvis er helt enig, vil variere fra par til par.

Bioforeldrene må delegere ansvar etter hva hun/han er komfortabel med, og ut fra hvor mye hun/han stoler på at verdiene, holdningene og pedagogikken hos den nye partneren er noenlunde kompatibel med forelderens egne.

Hvis en vil tviholde på sin egen ufeilbarlighet, får en neppe et harmonisk nyfamilieliv, og kanskje ikke beholde ny partner heller. Men det er også et valg man i så fall tar.

Viktig feil: Mener her myndighet, ikke ansvar.

[lillevill]

Jeg er ikke omsorgsperson for noen barn, ei heller er jeg mor..

Men det slår meg som veldig merkelig at TS, som har vært i livet til disse guttene så lenge skal bare stå som en grønsak på sidelinjen når det gjelder oppdragelse og grensesetting ovenfor ungene.

Jeg forstår at det bare er mor og far som skal ta dette ansvaret,

Men hva tror dere skjer i barnehagen egentlig? Skal ungene lage kaos og ikke bli irettesatt fordi de som passer på ikke er mor og far?

Jeg synes det er så forunderlig at stemor og stefar ikke skal få lov å være med som irettesetter eller få være en person som står for omsorg og grensesette, ja for grensesetting ER omsorg. Grenser gir barn en følelse av å være passet på.

Eller har jeg misforstått noe? Hvordan fungerer det? Kan noen forklare?

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke omsorgsperson for noen barn, ei heller er jeg mor..

Men det slår meg som veldig merkelig at TS, som har vært i livet til disse guttene så lenge skal bare stå som en grønsak på sidelinjen når det gjelder oppdragelse og grensesetting ovenfor ungene.

Jeg forstår at det bare er mor og far som skal ta dette ansvaret,

Men hva tror dere skjer i barnehagen egentlig? Skal ungene lage kaos og ikke bli irettesatt fordi de som passer på ikke er mor og far?

Jeg synes det er så forunderlig at stemor og stefar ikke skal få lov å være med som irettesetter eller få være en person som står for omsorg og grensesette, ja for grensesetting ER omsorg. Grenser gir barn en følelse av å være passet på.

Eller har jeg misforstått noe? Hvordan fungerer det? Kan noen forklare?

Barnehagen oppdrar barn på mandat fra foreldrene. Barnehagepersonellet kan derfor ikke ubegrenset oppdra barna etter sine egne holdninger og verdier, men må operere etter et mer nøytralt sett med regler. F.eks at man ikke får slå noen eller grise med maten. Hvis jeg som barnehageassistent mener at det er viktig at barna blir Guds barn, kan jeg derimot ikke fortelle barnet at det er Djevelsen som frister til å være slem med andre, og at man kan komme til Helvete hvis man synder.

Det er forskjell på å ikke delta, og å ikke forvente at en kan gå løs på ungene med det en selv mener er riktig, når ungenes foreldre mener noe helt annet.

[AnonymBruker]

Hver familie må jo bli enige om noe som passer dem. Men her hos oss (jeg er stemor) er det omtrent sånn:

Jeg står likt med far i det daglige, som å si ja eller nei til is på en tirsdag, be barnet om å legge seg når tida er inne, hjelpe til med lekser, si ja eller nei til å ta imot barnets venner på overnatting, be barnet gjøre huslige plikter, irettesette barnet når h*n sier/gjør noe som ikke er bra, rose når h*n gjør noe bra osv. Samme ordning gjelder når vi er på besøk hos andre sammen.

Når det er snakk om ting som ikke påvirker meg direkte eller viktigere avgjørelser så er det far eller mor som bestemmer. F.eks. hvis barnet vil overnatte hos venner, om h*n skal få begynne/slutte på en fritidsaktivitet, faste innetider/leggetider, om barnet skal være hos oss eller hos mor osv.

Men selv om jeg ikke er direkte medbestemmer i de sistnevnte sakene her så har jeg jo all rett til å si hva jeg mener til far og på den måten delta i beslutningsprosessen, selv om det er far og mor som har siste ordet.

Jeg tenker at det er viktig at man har en balanse i forholdet mellom steforeldre og stebarn. Steforelderens rett til å bestemme øker proporsjonalt med steforelderens innsats for barnets skyld. En steforelder som er aktivt med i barnets liv med tanke på leksehjelp, lek, turer, kino osv har mer rett til å også ta de mindre populære avgjørelsene i forhold til daglige ting. Mens en steforelder som deltar minimalt i barnets liv heller ikke bør si så mye i forhold til grensesetting.

[Gjest gjest]

Først av alt er jeg sjokkert over foreldrene til disse barna. Faren ønsker kun en oppdatering ang adhd utredning og det samme gjør moren?! Enten er de komplette idioter eller så kremter du bare til dem også så blir de også stille?

Respekt og redsel er 2 vidt forskjellige ting og jeg syns du (TS) høres en smule dominerende ut. Dette er ikke basert ut fra kjønn slik at en kan legge den debatten død med ên gang.

Kan heller ikke skjønne at denne legen kommer til å sette i gang noe så lenge hendvendelsen kommer fra deg. Husk på at det er foreldrene som må motta informasjon fra legen og ikke du. Med andre ord må oppdateringene gå andre veien.

[Gjest gjest]

Først av alt er jeg sjokkert over foreldrene til disse barna. Faren ønsker kun en oppdatering ang adhd utredning og det samme gjør moren?! Enten er de komplette idioter eller så kremter du bare til dem også så blir de også stille?

Respekt og redsel er 2 vidt forskjellige ting og jeg syns du (TS) høres en smule dominerende ut. Dette er ikke basert ut fra kjønn slik at en kan legge den debatten død med ên gang.

Kan heller ikke skjønne at denne legen kommer til å sette i gang noe så lenge hendvendelsen kommer fra deg. Husk på at det er foreldrene som må motta informasjon fra legen og ikke du. Med andre ord må oppdateringene gå andre veien.

[Gjest lisa]

Er på sin plass og fortelle at meg og barne mor er sånn ca 99,7% enige i alt med barna her hjemme.

Barna er tygge på meg og tilbringer gjerne flere timer med meg i helgene ute på farten en hjemme i huset med mor å husarbeid

Om noen slår seg, skal sldre på den andre, mistet noe etc , er det meg dem kommer å roper på.

De kommer springende mot med en klemm hver mandag og får lang klem neste når de leveres til far.

Jeg å far har blitt venner utenom fordi jeg har ringt han og spurt om barna, regler der, ting jeg kan fortsette med her for å gjøre overgang mellom uker lettere for barn med samme regler og faste rammer.

Jeg kan ta barna med på tur i våres uke og besøke far litt og dette er kjempe bra for ungene.

Er de ivrige kaller de like lett meg pappa å faren for "meg" etc.. Vi komuniserer kjempe bra og har fått utrolig stabile barn av dette, de roet seg og ble veldig snille etter vi startet et tettere bånd.

Sier jeg dem noe strengt lytter de og hører etter, mor tøyer de strikken litt på og da er det nok at jeg kremter så har mor fått kustusen igjenn

At jeg ringte lege for å sjekke for ADD/ADHD er fordi jeg har dette selv og kan litt om dette med symptomer og tegn. derfor er det lettere for meg en mor som ikke vet like mye som meg.

Far stoler på meg i dette han også og ønsker kun en oppdatering med info, som mor også gjør

Grunnen til tråden er jo for å se hva folk tenker o dette. For alle de andre sakene er det problemer i mellom både forelder og steforelder, gjerne barnet også.. Å da blir det mer fokus på hvem sin feil +/- å fokuset forsvinner på det som er ekte problemet..

Du er kanskje ikke så vant med barn??

Barn tøyer strikken der de er trygge! Å sitte skryte om det du gjør vitner om mangel på kunnskap! Jeg jobber på familievernkontor og kan love deg at mang en forelder har sittet brukt dette argumentet" barna oppfører seg eksemplarisk hos meg men ikke hos mor/far" Kan garantere deg at dette overhodet ikke er synonymt med at barna har det best den plassen!

Videre kan jeg, som tidligere tilsynsfører informere deg om at de hjemme vi besøkte som hadde barn som satt stille og rolig på rekke og rad var det ofte noe feil med!!

[Husfrua]

Du er kanskje ikke så vant med barn??

Barn tøyer strikken der de er trygge! Å sitte skryte om det du gjør vitner om mangel på kunnskap! Jeg jobber på familievernkontor og kan love deg at mang en forelder har sittet brukt dette argumentet" barna oppfører seg eksemplarisk hos meg men ikke hos mor/far" Kan garantere deg at dette overhodet ikke er synonymt med at barna har det best den plassen!

Videre kan jeg, som tidligere tilsynsfører informere deg om at de hjemme vi besøkte som hadde barn som satt stille og rolig på rekke og rad var det ofte noe feil med!!

Herrejesus for et svar du kommer med da... Er du sikker på at du har jobbet på et familievernkontor? Og slenge ut at det er noe feil med de barna som sitter stille og rolig er jo helt på viddene. Håper virkelig ikke det er ut i fra sånne observasjoner barna blir vurdert.. Barn er forskjellige, enkelt og greit! Og det er ikke sånn at enten er barn urolig eller ikke, og kan vurderes deretter...

Ts har heller ikke sagt noe om at barna har det best hos han. Sånn som jeg forstod det, var det lettere for han å irettesette barna fordi de hørte mere på han. Det kan hende det har med at han ikke er bio.far, men det spiller da vel ingen rolle så lenge dette er noe som fungerer...

[Gjest Purple Haze]

Wow, trådstarter har kanskje ikke en perfekt oppdragelsesstil etter siste pedagogikk-mote.

Tror aldri jeg har vært borti noen som ikke er perfekt oppdatert og fullstendig har implementert de siste trendene i oppdragelsen, jeg. Godt at vi fikk tatt det ved roten og latterliggjort det, så ikke flere begynner å forsøke å lage avtaler med 7-åringen sin om belønning for å oppføre seg pent.

Mulig jeg var unormalt utviklet, men jeg er 100% sikker på at jeg skjønte sirkusavtaler i den alderen.

Ingen snakker om å være perfekt eller følge siste trend innen pedagogikk, det der synes jeg var flåsete. Poenget var å gi TS noen tips til hvordan han helt konkret kan takle situasjonene han sliter med. Da mener jeg at belønning er bedre enn straff, positive forsterkere ved ønsket atferd virker bedre enn trusler, og avtaler er greit, men ikke for langt fram i tid.

Når de metodene man bruker hele tiden ikke fungerer, er det på tide å endre dem, det håper jeg du er enig i.

Dessuten vil jeg si at det er sjokkerende med de som mener at bonusforeldre ikke skal ha noe å si om barneoppdragelse i felles hjem. I dette tilfellet har bonusfar vært inne i bildet fra barna var små, og er en farsfigur. Skal han da bare trekke seg helt ut og overlate alt til mor?

Synes jeg ser debattene som kommer her inne da: "stefar deltar ikke i barneoppdragelsen og gir blaffen i ungene mine".

Barn er ikke foreldres private eiendom, og de blir oppdratt av barnehagepersonell, lærere, besteforeldre, men at bonusforeldre skal bidra, det er liksom å banne i kjerka

[MaxUflax]

Jeg oppfatter TS som den dominerende part i denne trekanten. Den rollen er det ofte stemødre som har eller tar i slike familier, i alle fall slik man kan tolke det når man leser her inne.

Jeg er kansje den dominerende når det kommer til å legge frem forslag til evt endringer eller regler i hjemmet ja, men vi er 2 om resultatet.

TS sier at "mor har ikke greie på.."så det er greit for henne at han ber om utredning for ADHD.

TS (jeg) sier at hva for noe?? Jeg sier at siden mor selv sier at hun ikke er inne/har greie på dette, slik jeg har etter å ha levd med dette siden jeg var født. Jeg har stor interesse for psykologi,psykiske/nevrologiske og autistiske diagnoser og har lest mange emner rundt dette, derfor har jeg litt lettere for å se/oppfatte og lære og ikke minst legge fram symptomer etc ovenfor lege til å kunne henvise videre til utredning. Dette er for barnets beste, og jeg gjør alt jeg kan for å hjelpe denne gutten. Like glad i han jeg som biofar og mor, så godt som en kan uten at en føler det samme nærskapet da men..

Han initierer til kontakt med far og beskriver at de har fått et godt forhold.

Jeg initierer faktisk.. Jeg VET vi har god kontakt. Jeg besøker han uten kone og barn og omvendt, er meg han på trening, vi tar ungene med på fisketurer, sykkelturer, han ringer meg, jeg ringer han bare for å høre hvordan det går. Vi kan for den del sitte hos han en kveld og snakke om felles "problem" han prater X jeg prater min kone, å ler like mye hver gang.. Så vi er å regne som gode venner

TS er den drivende part hele veien og ting legges slik han mener det bør være.

Selvklart er jeg en drivende person, Jeg får ikke gjort noe med å sitte på baken og vente heller vettu. Man må fremme meninger og krav da vettu, så en får svar på dem, er vi uenige så bestemmer mor, er vi enige så gjør vi det.

Slik jeg mener det bør være!

Tjaa

Jeg mener barna skal være snille og kjekke og det er dem 99% av tiden så da har jeg kansje viljen min lell da

Det fungerer fordi far ikke oppfatter ham som en inntrenger/trussel/går over sitt mandat. Slik mødre ofte gjør. Kjønnsrollene er som regel spikret i folk og det vanlige er at mennene er tause og tilbaketrukne. Far som godtar at ny kone tar over. Og mor som reagerer på dette.

Far oppfatter ikke meg som inntrenger på noe vis.

Han vet jeg er snill med barna, Henter dem, kjører dem, gjør lekser med dem, går på Dolly og koser oss om de har vært ekstra snille en dag o.l.

Han vet jeg kan være streng med dem, han vet jeg kan nekte dem kjekke ting som straff om de blir eplekjekke etc..

Men på tross av dette ringer han meg kansje midt i sin uke med barna å lurer på om jeg kan komme bort en tur, for det er 2 gutter som vil at jeg skal sitte å bygge lego med dem, å når jeg kommer henger de rundt halsen min og kan gi meg en tegning med noe dem har skrevet selv fks.

Alt fra #¤#"¤% er snill, til "¤#"¤# glad i deg..

Å da er det verdt å være litt stabil ovenfor dem, så de ser at du er en trygg person de stoler på og vet hvor de har meg til enhver tid.

Hadde far til barna vært mer som TS så ville krigen vært et faktum.

Han er som meg.. Bare enda mer autoritet naturligt.

Er en grunn til at han gikk ut av befalskolen med suverene poeng og får sjef stillinger, leder stillinger uten noe annet utdannenselbrev.

Så han kan sifra om han vil, hardt og brutalt.

Og forøvrig er "avtaler" om å "oppføre seg pent i en uke = sirkus på torsdag" ikke pissvannet verdt, fordi barn ikke fungerer slik. De fleste på 5-7 år roter fortsatt med om det er mandag eller onsdag i dag... Barn lever HER og NÅ. Og skal behandles deretter.

Skal du først sitere meg med egenkomponerte konspirasjonsteorier som du gjør nå, så gjør det korrekt hvertfall.

Jeg sa ikke oppføre seg pent en uke, jeg gav de 3 forholdsvis dagligdagse oppgaver basert på normal kunnskap og arbeidsoppgaver i hjemmet som å bære fat, glass og bestikk 3 meter til kjøkkenbenken, ta med tomme matboksen opp fra skolesekken når vi kommer hjem og rydde opp alt med leker/lego fra gulver den ene kvelden, selvsagt minner jeg dem på dette med et hint i form av, å nevne hva som venter på Torsdagen. At de gleder seg mye til dette gjør at de prøver enda hardere og blir kjempe stolte, da passer jeg på og rose de masse og gjør de så glad jeg kan når slik skjer

Pissevannet verdt.. Barn fungerer ikke slik

Særiøst.. De er 6 og 7 år går i 1 og 2 klassetrinn, Kan alle dagene og vet bedre en oss voksne hvilken dag det er ofte, de husker til og med datoer ofte.. Å ikke glem UKE nummeret..

De skriver fulle settninger selv og små avsnitt, kan klokken bra, leser meget bra, kan lett hoderegning, +, - og enkle 2 gangen.

De kan alle farger på engelsk, nesten alle dyr på engelsk, Han på 6 teller til 35 på engelsk, Eldste til 3o..

Ja helt korrekt, Barn lever HER og NÅ, derfor er det viktig at dem lærer å leve etter verden slik den er også.

Å barn SKAL kunne å inneha normal folkeskikk og høflighet ovenfor andre i alle aldre og voksne skal respekteres uansett hvem og hvor.

Når de har dette, er de klar for å leve og behandles der etter.. Derfor lærer vi dem ord som vi gjør, og betydningen av dem slik at de ser viktigheten av å fks ikke bryte løfter etc.

Neste uke, fra Mandag av, er det Moden og Ansvar på listen. så vi har barn som er meget oppegående. Stiller mer tvil til din alder og sosiale sanse utvikling akkuratt nå.

TS er også autoritær og sier at "når mor mislykkes så kan han kremte, og så er barna snille.." Vel..

Igjenn, siter meg nå rett i det minste, du lager jo bare kluss..

Endret 9. oktober 2011 av MaxUflax

[Gjest Gjest]

Ingen snakker om å være perfekt eller følge siste trend innen pedagogikk, det der synes jeg var flåsete. Poenget var å gi TS noen tips til hvordan han helt konkret kan takle situasjonene han sliter med. Da mener jeg at belønning er bedre enn straff, positive forsterkere ved ønsket atferd virker bedre enn trusler, og avtaler er greit, men ikke for langt fram i tid.

Når de metodene man bruker hele tiden ikke fungerer, er det på tide å endre dem, det håper jeg du er enig i.

Dessuten vil jeg si at det er sjokkerende med de som mener at bonusforeldre ikke skal ha noe å si om barneoppdragelse i felles hjem. I dette tilfellet har bonusfar vært inne i bildet fra barna var små, og er en farsfigur. Skal han da bare trekke seg helt ut og overlate alt til mor?

Synes jeg ser debattene som kommer her inne da: "stefar deltar ikke i barneoppdragelsen og gir blaffen i ungene mine".

Barn er ikke foreldres private eiendom, og de blir oppdratt av barnehagepersonell, lærere, besteforeldre, men at bonusforeldre skal bidra, det er liksom å banne i kjerka

Kan du helt konkret vise til hvor trådstarter skriver at han sliter?

Jeg synes det virker som at trådstarter, trådstarters partner, hennes ekspartner og barna egentlig har det helt greit, og at trådstarter bare er interessert i å finne ut hvor de ligger i forhold til andre blandede familier.

Jeg skriver aldri at steforeldre skal trekke seg ut, fra noe som fungerer. Er alle enige om rollefordelingene og barna ivaretas forsvarlig, så er det greit.

[Husfrua]

Kan du helt konkret vise til hvor trådstarter skriver at han sliter?

Jeg synes det virker som at trådstarter, trådstarters partner, hennes ekspartner og barna egentlig har det helt greit, og at trådstarter bare er interessert i å finne ut hvor de ligger i forhold til andre blandede familier.

Jeg skriver aldri at steforeldre skal trekke seg ut, fra noe som fungerer. Er alle enige om rollefordelingene og barna ivaretas forsvarlig, så er det greit.

Sånn oppfattet jeg det også. Fikk ikke inntrykk av at ts ønsket råd om familiesituasjonen i hele tatt.

Det høres ut som at dere har det helt utmerket ifht rollefordeling, og at du. bm og bf er helt enige. Kan ikke bli bedre enn det

[MaxUflax]

Hvis en vil tviholde på sin egen ufeilbarlighet, får en neppe et harmonisk nyfamilieliv, og kanskje ikke beholde ny partner heller. Men det er også et valg man i så fall tar.

Svært viktig poeng!

Endret 9. oktober 2011 av MaxUflax

[MaxUflax]

Først av alt er jeg sjokkert over foreldrene til disse barna. Faren ønsker kun en oppdatering ang adhd utredning og det samme gjør moren?! Enten er de komplette idioter eller så kremter du bare til dem også så blir de også stille?

Sjokkert over hva da??

Far ønsker selvsagt oppdatering straks vi har vært på møte hos legen over tlf da lege timen er den uken han er hos oss. Hva mer kan han få en en oppdatering liksom??

Mannen er trossalt på jobb og kan ikke stenge av hele bedriften når han vil.

Mor er jeg da gift med og kansje hun er på jobb når timen er, er ikke sikkert. Jeg har tid, men kan hun være med så er hun jo det selvsagt det!! Er ingenting som er bedre heller.

Jeg sa at JEG ringte og jeg tok initiativet til å starte prosessen.

Fordi mor ikke liker denne typen ting som å spørre å grave rundt leger etc, om ting hun ikke er sikker på som dette med symptomene å divers info rundt dette. Jeg kan mere om det og har ingen problemer med å forklare legen hvilke symptomer jeg legger til grunne.

Derfor, ville hun at jeg skulle ringe istedet. Logisk det vel..

At jeg formulerte meg dårlig over her kan jeg være enig i, men i alle dager, moren er min kone og glad i sine barn, selvsagt bryr hun seg om de!

Å hva du tror om kremting er ditt problem.. seriøst..

Respekt og redsel er 2 vidt forskjellige ting og jeg syns du (TS) høres en smule dominerende ut. Dette er ikke basert ut fra kjønn slik at en kan legge den debatten død med ên gang.

Respekt og redsel? Sier du at barna er redd meg?? eller min kone??

Barna spør etter meg og vil ha meg med ut å spenne ball med dem hele veien.. de høres redde ut du..

Kan heller ikke skjønne at denne legen kommer til å sette i gang noe så lenge hendvendelsen kommer fra deg.

Vel, har du hørt om fullmakt fks, fra foresatte?? har tatt barna med meg til leger med skader og uhell før jeg alene, samme med tannleger.. Ser ikke problemet..

Husk på at det er foreldrene som må motta informasjon fra legen og ikke du. Med andre ord må oppdateringene gå andre veien.

Å der tar du feil, for mor vil garantert være med om hun kan. Kan hun ikke så hører legen like mye på meg serdu

Endret 9. oktober 2011 av MaxUflax