Mann med bonus barn på 50%

[MaxUflax]

Du er kanskje ikke så vant med barn??

Barn tøyer strikken der de er trygge! Å sitte skryte om det du gjør vitner om mangel på kunnskap! Jeg jobber på familievernkontor og kan love deg at mang en forelder har sittet brukt dette argumentet" barna oppfører seg eksemplarisk hos meg men ikke hos mor/far" Kan garantere deg at dette overhodet ikke er synonymt med at barna har det best den plassen!

Videre kan jeg, som tidligere tilsynsfører informere deg om at de hjemme vi besøkte som hadde barn som satt stille og rolig på rekke og rad var det ofte noe feil med!!

Vel.. Vant nok til å se at de ikke er redde meg hvertfall.

Å hvor sier jeg at barna sitter på rekke å rad??

Barna har det kjempe bra hos oss og hos far.. Hvorfor?? Jo fordi vo komuniserer og kjører like linjer jevnt over hele , derfor blir det ikke store forandringer for barna ved uke bytte, de har bare et sett regler å følge istede for ett her å ett det annenhver uke. De tøyer strikken fordi dem VET mor gir etter om de spør nok. å barn er sleipe og dette bruker de, jeg ser på det som en fin ting, viser at dem er kreative og oppegående individer

Du kan være så mye tisynsfører du bare vil, men jeg forstår hvorfor du skriver:

"som tidligere tilsynsfører"

For du var jo tydeligvis ikke brukenes til det og ikke fikk jobbe mere som det ser jeg

At du sitter å sier det er noe galt med barna får meg til å lure litt på dine enorme sanser og telepatiske evner til å observere di fra hvor du er.. Du imponerer stort nå.

[MaxUflax]

Herrejesus for et svar du kommer med da... Er du sikker på at du har jobbet på et familievernkontor? Og slenge ut at det er noe feil med de barna som sitter stille og rolig er jo helt på viddene. Håper virkelig ikke det er ut i fra sånne observasjoner barna blir vurdert.. Barn er forskjellige, enkelt og greit! Og det er ikke sånn at enten er barn urolig eller ikke, og kan vurderes deretter...

Ts har heller ikke sagt noe om at barna har det best hos han. Sånn som jeg forstod det, var det lettere for han å irettesette barna fordi de hørte mere på han. Det kan hende det har med at han ikke er bio.far, men det spiller da vel ingen rolle så lenge dette er noe som fungerer...

Helt rett Takker .

[MaxUflax]

Ingen snakker om å være perfekt eller følge siste trend innen pedagogikk, det der synes jeg var flåsete. Poenget var å gi TS noen tips til hvordan han helt konkret kan takle situasjonene han sliter med. Da mener jeg at belønning er bedre enn straff, positive forsterkere ved ønsket atferd virker bedre enn trusler, og avtaler er greit, men ikke for langt fram i tid.

Når de metodene man bruker hele tiden ikke fungerer, er det på tide å endre dem, det håper jeg du er enig i.

Dessuten vil jeg si at det er sjokkerende med de som mener at bonusforeldre ikke skal ha noe å si om barneoppdragelse i felles hjem. I dette tilfellet har bonusfar vært inne i bildet fra barna var små, og er en farsfigur. Skal han da bare trekke seg helt ut og overlate alt til mor?

Synes jeg ser debattene som kommer her inne da: "stefar deltar ikke i barneoppdragelsen og gir blaffen i ungene mine".

Barn er ikke foreldres private eiendom, og de blir oppdratt av barnehagepersonell, lærere, besteforeldre, men at bonusforeldre skal bidra, det er liksom å banne i kjerka

Takker for støtten, er enig der. Eneste jeg tror du missforstod er det jeg hevet ut..

Greien er at dette faktisk virker, de er kjempeflinke å jobber intnst med å klare oppgavene, hver gang de gjør sin del av et løfte får de skryt for dette og en påminnelse om at nå er dem enda nærmmere at jeg holder min avtale.. da er dem glade og engasjerte, de får følelsen av å mestre, de får ros og er stolte av seg selv, det gleder meg og mor, selvsagt også far!

Vi gir barna "voksen" oppgaver skalert til dem da føler de seg kjempe store og meget stolt, dette avsluttes med ros.. klart barn vokser på dette

[Tullamore Dew]

Du og barnas mor setter dere ned og finner ut hva slags mandat dere har i deres hjem. Mitt beste råd.

[Mooria]

Først av alt er jeg sjokkert over foreldrene til disse barna. Faren ønsker kun en oppdatering ang adhd utredning og det samme gjør moren?! Enten er de komplette idioter eller så kremter du bare til dem også så blir de også stille?

Er du helt frisk i hodet egentlig? Tror du har misforstått ganske kraftig.

Nå er det faktisk sånn at JEG er kona til TS, og jeg er mamma til disse to barna det er snakk om her.

Først må jeg bare si at det absolutt IKKE er sånn at jeg "kun ønsker en oppdatering" når det gjelder utredning for ADHD. Jeg ville ha en oppdatering om dag og tidspunkt når min mann hadde ringt og bestilt time. Selvfølgelig kommer både jeg og barnefar til å være med på alt dette, og følge opp barnet hele tiden! Jeg kommer også til å ta meg fri fra jobb for å være med på hver eneste legetime.

Og så må jeg bare si at min mann er en fantastisk stefar for mine barn. Før jeg traff ham så var jeg alene med barna og var utrolig sliten mesteparten av tiden. Jeg hadde lett for å gi etter og var kanskje ikke så flink til å sette grenser. Da han kom inn i bildet som en utenforstående, tok han opp dette med meg, og det hjalp både meg og barna veldig mye.

Selv om min mann ofte er strengere enn meg på flere områder, så ser jeg likevel at det som oftest er han som faktisk har rett, og jeg er "for snill" med barna. Han er utrolig flink med oppdragelsen, og selvfølgelig skal han få lov til å delta i dette.

Vi har to trygge og glade barn som absolutt ikke er "redde" på noen måte, som enkelte tydeligvis tror, de har et utrolig godt forhold til ham. Det er han de roper på hvis det er noe, eller de trenger trøst. Min mann tar også ofte intiativ til å gjøre ting alene sammen med barna, og er med og følger opp alt fra fotballkamper til foreldremøter.

Ungene er like glad i bonus-pappaen som de er i oss biologiske foreldre, og de passer på å fortelle ham det hver eneste dag.

Og min mann behandler barna akkurat som om det skulle vært hans egne.

Jeg vil si at vår familie fungerer mye bedre enn veldig mange andre, og det til tross for at vi ifølge noen av dere gjør ting helt feil!

[QueenPenelope]

Bare si at jeg ikke har lest alle svarene.

Min mening:

Når dere har ungene så mye som 50% av tiden, mener jeg at dere absolutt er to om oppdragelsen. Jeg ser ingen grunn til at dere ikke skulle utføre oppdragelsen og grensesetting på samme måte med disse to barna, som dere hadde gjort med felles barn.

I mine øyne betyr det: Dere to voksne snakker om oppdragelse og grensesetting, slik at dere er enige i regler og oppdragelse. Der dere er uenige, må dere bli enige. Og såklart, ettersom dette er mors barn, mener jeg hun må få ha tungen på vektskålen de gangene det er vanskelig for dere å enes.

Utover det, mener jeg ingenting om "truslene" om manglende sirkus, fordi det spiller ingen rolle hva vi her mener om konkrete saker. Det viktige er at du og mor er enige om hvor skapet står, og at dere snakker om disse tingene.

Jeg har aldri skjønt disse forholdene med stebarn hvor steforelderen er helt anonym i forhold til ungene, og bare "eksisterer" i samme hus som dem. Jeg klarer ikke å se at det er noe positivt for barna.

Edit: manglet et 'ikke'

Endret 8. oktober 2011 av QueenPenelope

[MaxUflax]

Takk for rådet

Men er det som er greien. Vi som i jeg, min kone og far til barna er enige over hele linjen om begge hjem. Dette gjør barna særdeles trygge og koser seg like godt begge plasser.

Barna er viktigst og dette vet vi. Derfor er vi enige og har oppnåd et godt resultat FOR OSS vel og merke.. ingen plass sier jeg alle psser inn i et liv som dette..

Endret 9. oktober 2011 av MaxUflax

[QueenPenelope]

Takk for rådet

Men er det som er greien. Vi som i jeg, min kone og far til barna er enige over hele linjen om begge hjem. Dette gjør barna særdeles trygge og koser seg like godt begge plasser.

arna er viktigst og dette vet vi. Derfor er vi enige og har oppnåd et godt resultat FOR OSS vel og merke.. ingen plass sier jeg alle psser inn i et liv som dette..

Og hva er da problemet?

[AnonymBruker]

Og hva er da problemet?

Trenger ikke å være et problem fordi han vil høre andres meninger?

[QueenPenelope]

Trenger ikke å være et problem fordi han vil høre andres meninger?

Absolutt ikke. Jeg leste hovedinnlegget litt kjapt (distrahert), og fikk ikke med meg at det var andre tråder her inne som hadde gjort at han stilte spørsmål. Jeg trodde at dette var noe de diskuterte hjemme.

Men alt er jo såre vel så lenge de involverte er fornøyde og enige. Alle på KG kan man ikke gjøre til lags uansett. Har lest mye her rundt stebarn som jeg er så totalt uenig i, at jeg håper ikke TS begynner å tvile på løsningen de har, på grunnlag av noen ganske bastante meninger som blir postet her på KG i hvert fall.

[Gjest Håpløs]

Oppdrar alltid barn jeg omgås dersom jeg føler det er nødvendig. Jeg oppdrar både tantebarn, fettere, kusiner osv så hadde jeg hatt et stebarn hadde jeg oppdratt det også.

[MaxUflax]

Og hva er da problemet?

Vel, i starten prøvde jeg fortelle hvorfor jeg startet tråden.. For greien er at vi ikke har noe problem med steforeldre, kommunikasjon, fordeling av ansvar etc..

For det er en haug med tråder her på KG om steforeldre, der ALLE har problemer av et slag med fordeling, ansvar, freke barn ++

Å om jeg kommer med et forslag i de tråden harjeg feil å blir kalt Hitler, barnemisshandler etc.. Så jeg ville starte en tråd KUN for å kunne ha en diskusjon rundt det og ikke en diskusjon om feil deling i et forhold av bio forelder og steforelder, barn ++.

Rotete forklart dette men kan prøve bedre om det blir missforstått

Endret 9. oktober 2011 av MaxUflax

[AnonymBruker]

TS, jeg må bare si det. Du høres ut som en veldig flink far.

[Husfrua]

Vel, i starten prøvde jeg fortelle hvorfor jeg startet tråden.. For greien er at vi ikke har noe problem med steforeldre, komunikasjon, fordeling av ansvar etc..

For det er en haug med tråder her på KG om steforeldre, der ALLE har problemer av et sleg med fordeling, ansvar, freke barn ++

Å om jeg kommer med et forslag i de tråden harjeg feil å blir kalt Hitl.r, barnemisshandler etc.. Så jeg ville starte en tråd KUn for å kunne ha en diskusjon rundt det og ikke en diskusjon om feil deleing i et forrhold av bio forelder og steforelder, barn ++.

Rotete forklart dette men kan prøve bedre om det blir missforstått

Når steforelder tar opp problemer ifht stebarn, så tror jeg det ofte handler om usikkerhet. Ikke alle syns det er like enkelt å være like myndig overfor sine stebarn. Dette henger nok mye sammen med hvor trygge man er på hverandre.

Hos oss er stebarna bare her 1-2 dager i uka, og da hverken ønsker jeg eller føler jeg kan ta for mye "sjefs-rolle". Samtidig er jeg klar på hvordan jeg vil ha det hjemme hos meg, så det er ikke sånn at jeg ikke kan si fra om noen ting heller. Men først og fremst følger jeg opp det far og barna har blitt enige om når han ikke er hjemme.

samtidig vil jeg tro at de som har barna hos seg 50% eller mere, blir mere knyttet til hverandre, både barna og bonusforeldre, og da vil det vel også være mere naturlig at man tar mere ansvar ifht oppdragerrollen. Men her ligger fokuset på et litt annet plan, siden de er så lite hos oss.

Ellers merker jeg at jeg automatisk blir en mere "myndig" person overfor dem i feriene når de er her over lengre tid. Når jeg ser dem over flere dager, så blir automatisk både dem og jeg tryggere på hverandre, og da blir det også mere naturlig å ta mere del i bestemmelser rundt dem..

som stemor er det ikke bare positivt å se stebarna så sjelden ifht det å knytte sterke bånd...

[QueenPenelope]

Vel, i starten prøvde jeg fortelle hvorfor jeg startet tråden.. For greien er at vi ikke har noe problem med steforeldre, komunikasjon, fordeling av ansvar etc..

For det er en haug med tråder her på KG om steforeldre, der ALLE har problemer av et sleg med fordeling, ansvar, freke barn ++

Å om jeg kommer med et forslag i de tråden harjeg feil å blir kalt Hitl.r, barnemisshandler etc.. Så jeg ville starte en tråd KUn for å kunne ha en diskusjon rundt det og ikke en diskusjon om feil deleing i et forrhold av bio forelder og steforelder, barn ++.

Rotete forklart dette men kan prøve bedre om det blir missforstått

Det ble ikke misforstått Var bare jeg som ikke leste de siste linjene i startinnlegget ditt, fordi jeg ble distrahert. Når jeg ikke var distrahert lengre, trodde jeg at jeg hadde lest hele, og begynte å skrive et svar

Det er så utrolig mye sære (i mine øyne) meninger rundt dette, og barn og familie er vel en av de gruppene her inne som det kan blir høyest temperatur i. Hvem som har rett og feil enes KG aldri om, det er for mange sterke meninger om det å være forelder eller steforelder. Og jeg kjenner jo selv også, at jeg har sterke meninger om temaet, så det overrasker ikke

Men at man skal bli kalt barnemishandler og Hitler er rimelig drøyt. Jeg har ikke lest de innleggene fra deg, men jeg synes det virker som om du er en god og fornuftig far, som setter grenser. Vet mange er uenig i "trusler", men der er jeg uenig.

En trusler er å anse som "advarsel om konsekvens". Det er mye bedre, enn at ungene gjør noe galt, også kommer konsekvensen som en overraskelse. Får de en grei beskjed om at "gjør du ikke X, skjer ikke Y". Eller "Oppfører du deg slik, da blir det sånn", så har de muligheten til å bli advart, og ta et valg (må tilpasses alder selvsagt).

Vi voksne hadde heller ikke trivdes om vi ikke helt visste hva som var reglene på jobben, og heller ikke hadde peiling på konsekvensene hvis vi var så uheldige å tråkke feil.

Og jeg synes det er verre med steforeldre som ikke involverer seg, og som er mest opptatt av at "det er i hvert fall ikke MITT barn!", enn steforeldre som involverer seg i oppdragelsen - på både godt og vondt. Dvs. at steforelder både setter grenser, bidrar til å håndheve dem, og som også deltar på de hyggelige tingene i barnets liv. Så skal vi selvsagt huske på at barnet allerede har to foreldre, og respektere det samtidig.

[Gjest gjest]

Det ble ikke misforstått Var bare jeg som ikke leste de siste linjene i startinnlegget ditt, fordi jeg ble distrahert. Når jeg ikke var distrahert lengre, trodde jeg at jeg hadde lest hele, og begynte å skrive et svar

Det er så utrolig mye sære (i mine øyne) meninger rundt dette, og barn og familie er vel en av de gruppene her inne som det kan blir høyest temperatur i. Hvem som har rett og feil enes KG aldri om, det er for mange sterke meninger om det å være forelder eller steforelder. Og jeg kjenner jo selv også, at jeg har sterke meninger om temaet, så det overrasker ikke

Men at man skal bli kalt barnemishandler og Hitler er rimelig drøyt. Jeg har ikke lest de innleggene fra deg, men jeg synes det virker som om du er en god og fornuftig far, som setter grenser. Vet mange er uenig i "trusler", men der er jeg uenig.

En trusler er å anse som "advarsel om konsekvens". Det er mye bedre, enn at ungene gjør noe galt, også kommer konsekvensen som en overraskelse. Får de en grei beskjed om at "gjør du ikke X, skjer ikke Y". Eller "Oppfører du deg slik, da blir det sånn", så har de muligheten til å bli advart, og ta et valg (må tilpasses alder selvsagt).

Vi voksne hadde heller ikke trivdes om vi ikke helt visste hva som var reglene på jobben, og heller ikke hadde peiling på konsekvensene hvis vi var så uheldige å tråkke feil.

Og jeg synes det er verre med steforeldre som ikke involverer seg, og som er mest opptatt av at "det er i hvert fall ikke MITT barn!", enn steforeldre som involverer seg i oppdragelsen - på både godt og vondt. Dvs. at steforelder både setter grenser, bidrar til å håndheve dem, og som også deltar på de hyggelige tingene i barnets liv. Så skal vi selvsagt huske på at barnet allerede har to foreldre, og respektere det samtidig.

Å ikke få gå på sirkus fordi en ikke hører etter er ingen konsekvens; det er en straff.

[QueenPenelope]

Å ikke få gå på sirkus fordi en ikke hører etter er ingen konsekvens; det er en straff.

Hva er forskjellen på konsekvens og straff? Er ikke det to sider av samme sak? Poenget mitt var uansett at barnet må få en advarsel først, slik at konsekvensen ikke kommer som lyn fra klar himmel. Om vi kaller det straff eller konsekvens, er av mindre betydning.

Når det er sagt, for meg faller denne litt innunder det at konsekvensen skal stå i stil med forbrytelsen. Å dra på sirkus er en stor ting for et barn, og å skulle bli fratatt denne muligheten, som her i området ikke oppstår så ofte (det er jo ikke sirkus her hele året), så måtte forbrytelsen være ganske alvorlig for at jeg fratok mine barn denne muligheten. I tilfeller med å generelt høre etter, ville jeg plukket en annen konsekvens.

Men det er meg, og TS er en annen person. Det absolutt viktigste er at barnet får vite om det på forhånd, slik at det har en mulighet til å korrigere seg. Det er grunnprinsippet. Ingen liker konsekvenser de ikke visste at fantes.

(edit: skrivefeil)

Endret 8. oktober 2011 av QueenPenelope

[AnonymBruker]

som stemor er det ikke bare positivt å se stebarna så sjelden ifht det å knytte sterke bånd...

Hvorfor vil du knytte sterke bånd? Som mor ser jeg det som en fordel om du lar være å knytte sterkere bånd enn en lærer eller en trener gjør. Du er bare fars kjæreste/samboer/kone, og når det blir slutt mellom dere er det en stor ulempe for barna om du har lyktes i ditt ønske om å knytte sterke bånd til dem. Det er ikke til barnas beste å måtte sørge lenge etter et brudd. Det er også lite trolig at far kommer til å legge til rette for noen utstrakt kontakt mellom deg og barna etter bruddet, så jeg ville unngått å prøve å knytte sterke bånd til barna hans om jeg var deg.

Husk at de fleste av oss "biomødre" har levd i lykkelige samliv med far til våre barn før det av ulike grunner ble slutt. Noe ingen av oss hadde forutsett da vi var lykkelige. Statistisk sett ender minst halvparten av alle ekteskap med skilsmisse. Tallet på samboerforhold som havarerer er enda høyere. Sannsynligheten for at dere ikke kommer til å ri sammen inn i solnedgangen er for stor til at du bør "knytte sterke bånd" til barna hans. La dem få være i fred, og aksepter den sekundære rollen du spiller i barnas liv: Fars kjæreste for tiden; <navn>.

Flere selvtittulerte "bonusmødre" burde finne seg noe annet å gjøre enn å leke "bonusmor" når barna er hos far. Hva er galt med å ha en hobby utenfor huset? La far ta seg av ungene sine, slik at han knytter bånd til dem. Jeg kjenner faktisk ingen mødre som overlater ansvaret til "bonuspappa" (?!) men en drøss med fedre som lar "bonusmamma" ta ansvar for ungene fra morgen til kveld. Sykt irriterende med alle overivrige "bonusmammaer" som kommer og går i barnas liv i løpet av årene.

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du knytte sterke bånd? Som mor ser jeg det som en fordel om du lar være å knytte sterkere bånd enn en lærer eller en trener gjør. Du er bare fars kjæreste/samboer/kone, og når det blir slutt mellom dere er det en stor ulempe for barna om du har lyktes i ditt ønske om å knytte sterke bånd til dem. Det er ikke til barnas beste å måtte sørge lenge etter et brudd. Det er også lite trolig at far kommer til å legge til rette for noen utstrakt kontakt mellom deg og barna etter bruddet, så jeg ville unngått å prøve å knytte sterke bånd til barna hans om jeg var deg.

Husk at de fleste av oss "biomødre" har levd i lykkelige samliv med far til våre barn før det av ulike grunner ble slutt. Noe ingen av oss hadde forutsett da vi var lykkelige. Statistisk sett ender minst halvparten av alle ekteskap med skilsmisse. Tallet på samboerforhold som havarerer er enda høyere. Sannsynligheten for at dere ikke kommer til å ri sammen inn i solnedgangen er for stor til at du bør "knytte sterke bånd" til barna hans. La dem få være i fred, og aksepter den sekundære rollen du spiller i barnas liv: Fars kjæreste for tiden; <navn>.

Flere selvtittulerte "bonusmødre" burde finne seg noe annet å gjøre enn å leke "bonusmor" når barna er hos far. Hva er galt med å ha en hobby utenfor huset? La far ta seg av ungene sine, slik at han knytter bånd til dem. Jeg kjenner faktisk ingen mødre som overlater ansvaret til "bonuspappa" (?!) men en drøss med fedre som lar "bonusmamma" ta ansvar for ungene fra morgen til kveld. Sykt irriterende med alle overivrige "bonusmammaer" som kommer og går i barnas liv i løpet av årene.

Men andre ord, du ønsker ikke at ungene skal trives når de er hos far da - Du mener at de vil få det best om de ikke kjenner stemor, altså at hun bare er en ukjent fremmed som oppholder seg i samme hus som dem?

[Gjest gjest]

Hva er forskjellen på konsekvens og straff? Er ikke det to sider av samme sak? Poenget mitt var uansett at barnet må få en advarsel først, slik at konsekvensen ikke kommer som lyn fra klar himmel. Om vi kaller det straff eller konsekvens, er av mindre betydning.

Når det er sagt, for meg faller denne litt innunder det at konsekvensen skal stå i stil med forbrytelsen. Å dra på sirkus er en stor ting for et barn, og å skulle bli fratatt denne muligheten, som her i området ikke oppstår så ofte (det er jo ikke sirkus her hele året), så måtte forbrytelsen være ganske alvorlig for at jeg fratok mine barn denne muligheten. I tilfeller med å generelt høre etter, ville jeg plukket en annen konsekvens.

Men det er meg, og TS er en annen person. Det absolutt viktigste er at barnet får vite om det på forhånd, slik at det har en mulighet til å korrigere seg. Det er grunnprinsippet. Ingen liker konsekvenser de ikke visste at fantes.

(edit: skrivefeil)

En konsekvens er en føle av ei handling.

http://tlfsok.com/helse/2010/07/Hva-er-forskjellen-mellom-straff-og-konsekvenser.html

Forøvrig kan du nok finne forskjellen i enhver ordbok.