Hvor mange virkelig gode venner har du?

[AnonymBruker]

Delvis. Trivast veldig godt åleine og meiner at det er ein god eigenskap. Trur det er usunt og vera for sosial.

Eg har heilt sida eg var barn, hatt vanskar med å få vener. Sikkert mange grunnar til det. Eg følte aldri at eg hadde noko til felles med dei andre ungane, tenkte at dei var rare alle saman. Likte betre og vera åleine, tenkje, teikne og lesa. Har hatt nokre vener opp i gjennom, men så og seie alle har vel vore vener eg har fått gjennom felles interesser, dvs me har kun gjort ting saman, ikkje nødvendigvis prata så mykje saman. No etter at eg blei vaksen, har eg ein del veninner/kjente. Sånne eg treff ein gong i blant og pratar hyggeleg saman med. Men eg har ikkje behov for noko meir.

...men så var det vel egentlig du som var rar

[Trollbarn]

Har to venninner som jeg har et virkelig nært og godt forhold til. Har kjent begge i rundt 15 år.

[Alvina]

Jeg vet ikke om det er riktig emne eller om det har blitt spurt om før jeg

Men hvor mange sånne virkelig gode venner har du?

Og hvordan vil du definere gode venner?

Jeg tenker sånne som du kan ringe til hele døgnet, snakke med om absolutt alt! Stole 100% på og som man kan le med, men samtidig gråte sammen med ^^

Jeg har en del venner, men har kanskje ikke noen andre jeg gjør sånt med enn kjæresten min nå... Har på en måte vokst litt fra de gode vennene mine, og de som jeg trodde var gode venner var det kanskje ikke likevel

Jeg har to venninner som jeg kan ringe dag og natt, hvis det er krise og heldigvis er det ikke akutt, men det har hendt de har ringt meg midt på natten.

Alt kan man ikke snakke til alle om, jeg har tre andre venninner også som jeg kan prate om det meste med. Og gråte sammen med når livet blir for tøft.

Jeg har opplevd at jeg vokste fra par venninner, men vi fant tilbake til hverandre når vi fikk noen flere år på baken, for å si det på norsk.

Jeg har mange kamerater, i nesten hver by i Norge, spesielt fordi jeg har en hobby som har gjort at jeg er litt småkjendis da (pga eksene mine, jeg er jo bare en groupie hvis det gir noen en meningsforståelse)

Men livet er ikke bare enkelt, jeg har gjort det slutt med to av mine venninner. Man skal ikke tåle alt, to kameler går greit, men en hel ørken er litt verre.

Vennskap er dyrebart. Noen ganger er det vanskelig å holde kontakta, men er man virkelig gode venninner, og er grunnleggende glade i hverandre, da forsvinner det aldri.

[2shy]

Jeg har to svært nære venninner. Flere gode venninner, men bare to svært nære. Har kjent de ca 10 år.

[AnonymBruker]

Jeg har halv god venn..om jeg har flere spurte du? Nei, de jeg hadde har blitt totalt forandret etter de ble gifte og fikk barn...de lever en verden som jeg ikke er med i.

En god venne for meg er:

Er der hele tiden, kan støtte en i livet opp og ned gang, bryr seg om en, hjelpsom, lytter til en hva har å si, har ikke fokus på dette med staus og penger (har dessverre opplevd at penger er mer viktigre enn vennskap) og ikke minst en kan stole på uten at det lekker ut til andre..

Jeg må innrømme at jeg blir ganske trist når jeg tenker på dette. Jeg hadde mange gode venner for noen år tilbake, men nå har lever de i en verden som er helt annet enn det jeg er vant til. Det virker som det ikke bryr seg lengre. Jeg har bltt totalt overføldig virker det som. For å sette det på spissen den dagen jeg er borte tror jeg rett og slett ingen har tid eller vil komme til kirka...

Ja, det høres kansje ille ut dette her og det er det også....

Jeg er igang med å finne noen gode og nye venner, men det er ikke lett....

Så jeg tar gjerne i mot tips og gode råd.....