addict Skrevet 8. oktober 2011 #61 Skrevet 8. oktober 2011 Jeg er så heldig at jeg har 5 slike, og den siste fikk jeg for bare for noen uker siden Perfect match der!
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2011 #62 Skrevet 8. oktober 2011 4 gutter og 1 jente. Av disse er det 3 stykker som står litt sterkere enn de 2 andre. Det henger sammen med når vi kom inn i hverandres liv.
AnonymBruker Skrevet 8. oktober 2011 #63 Skrevet 8. oktober 2011 En god venn for meg er en man kan snakke med om alt og som man straks finner tonen med igjen selv om man ikke har sett hverandre på lenge. Jeg har en supernær bestevenninne (vi er nærmere 40, men jeg finner ikke noen bedre betegnelse) som omtrent vet hva jeg tenker før jeg vet det selv. Vi kjenner hverandre utrolig godt og kan snakke med hverandre om alt. Så har jeg fire venninner som jeg også føler jeg kan snakke godt med om det aller meste, og jeg vet de stiller opp for meg. Utover det har jeg nesten ikke venner, men heller bekjente. Til dere som ikke har venner og savner det: Jeg var en gang der selv. Jeg har gått fra å være venneløs og ensom til å ha et godt nettverk av gode venner rundt meg. Det går an å få til!
antibac Skrevet 8. oktober 2011 #65 Skrevet 8. oktober 2011 Jeg har flere som jeg definerer som gode venner, som jeg deler det meste med, men kun to jeg stoler fullstendig på. De betyr helt utrolig mye for meg, hater at vi bor i forskjellige byer
Gjest imli Skrevet 8. oktober 2011 #66 Skrevet 8. oktober 2011 Ingen. Har aldri hatt det heller. Men har eit veldig nært forhold til foreldra og syskena mine.
Gjest imli Skrevet 8. oktober 2011 #67 Skrevet 8. oktober 2011 Dere som ikke har noen venner, har dere valgt det slik selv? Liker dere best å være i eget selskap? Delvis. Trivast veldig godt åleine og meiner at det er ein god eigenskap. Trur det er usunt og vera for sosial. Eg har heilt sida eg var barn, hatt vanskar med å få vener. Sikkert mange grunnar til det. Eg følte aldri at eg hadde noko til felles med dei andre ungane, tenkte at dei var rare alle saman. Likte betre og vera åleine, tenkje, teikne og lesa. Har hatt nokre vener opp i gjennom, men så og seie alle har vel vore vener eg har fått gjennom felles interesser, dvs me har kun gjort ting saman, ikkje nødvendigvis prata så mykje saman. No etter at eg blei vaksen, har eg ein del veninner/kjente. Sånne eg treff ein gong i blant og pratar hyggeleg saman med. Men eg har ikkje behov for noko meir. 1
Cata Skrevet 8. oktober 2011 #68 Skrevet 8. oktober 2011 Nå måtte jeg telle etter og så vidt jeg kan bedømme har jeg 7. Alle disse kan jeg snakke med om det aller meste som foregår i livet mitt (og det har jeg også gjort til tider ). Jeg kan derimot ikke ringe dem til alle døgnets tider - faktisk ringes vi veldig sjelden, men det skyldes nok mest at jeg selv avskyr telefoner inderlig. I tillegg kommer flere andre som jeg vil kalle gode venner, men som likevel får noe mer filtrert informasjon enn det disse 7 får.
Lillemeg25 Skrevet 8. oktober 2011 #69 Skrevet 8. oktober 2011 Har kun 1 nær venninne som jeg forteller absolutt alt til! Vi har kjent hverandre siden barnehagen,
Gjest shirelle Skrevet 9. oktober 2011 #70 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg har INGEN nære venner. Stakkars meg? Har kjæreste da....
Kassiopeia Skrevet 9. oktober 2011 #71 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg har 3 veldig nære venner, 2 av dem bor i England så de ser jeg veldig sjeldent. Den siste er samboeren min. Kan ikke tro at jeg har vært så heldig og funnet mitt aller beste venn, noen sinne, i kjæresten min! Mesteparten av tiden er jeg veldig ensom. De siste årene har jeg mistet venner en etter en, og nå har jeg bare bekjente som jeg hilser på når jeg treffer dem, og kjæresten min. Sitter veldig mye alene, noe som ikke er sunt i lengden.
altflyter Skrevet 9. oktober 2011 #72 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg har 2 venner som jeg vet ville fulgt meg i tykt og tynt...
AnonymBruker Skrevet 9. oktober 2011 #73 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg har ingen jeg føler er veldig nære, men har 3-4 stykker jeg føler jeg kan snakke med det meste om. Skulle gjerne at noen som var i litt nærere i den forstand av vi var mer involvert i hverandres liv. Har ikke kjæreste heller, å jeg føler meg litt ensom.
Spiralis Skrevet 9. oktober 2011 #74 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg har tre virkelig nære venner, pluss broren min. Fint med venner og bekjente, men det er de få nærmeste som virkelig teller.
Anglofil Skrevet 9. oktober 2011 #75 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg har én bestevenninne, ellers har jeg et par andre gode venner. Mvh Yvonne
Gjest Gaby Skrevet 9. oktober 2011 #76 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg har ingen gode venner IRL. Jeg har et veldig nært forhold til mamma, og så har jeg en samboer som også er god og ha. Jeg har tre-fire venninner som jeg snakker med innimellom, men ingen av dem tar noe særlig kontakt med meg, det er alltid jeg som må ta kontakt. Det er vel en kombinasjon av mange ting som har gjort det sånn - jeg har vært ganske sjenert og ikke orket å foholde meg til supersosiale og utadvendte mennesker. Jeg har flyttet noen ganger i voksen alder, og ikke rukket å etablere nettverk. Den største grunnen tror jeg alikevel er at det er vanskelig å finne mennesker som har behov og interesse av å få en ny venn. De fleste har allerede et stort nettverk, de har nok av venner og bestevenner fra før av. Det er et stort savn - jeg har for eksempel ikke vært på vennekveld/fest siden nyttårsaften 09/10. Jeg har fått et par gode venner her på KG, men det er allikevel ikke det samme som å møte folk på ordentlig.
Katarinaz Skrevet 9. oktober 2011 #77 Skrevet 9. oktober 2011 Jeg har fire bestevenninner som jeg forteller alt! Vi har kjent hverandre en god stund, og har holdt ut i tykt og tynt. Jeg tror til og med at dette er venninner jeg kommer til å ha livet ut!
AnonymBruker Skrevet 6. november 2011 #78 Skrevet 6. november 2011 Jeg har ingen gode venner IRL. Jeg har et veldig nært forhold til mamma, og så har jeg en samboer som også er god og ha. Jeg har tre-fire venninner som jeg snakker med innimellom, men ingen av dem tar noe særlig kontakt med meg, det er alltid jeg som må ta kontakt. Det er vel en kombinasjon av mange ting som har gjort det sånn - jeg har vært ganske sjenert og ikke orket å foholde meg til supersosiale og utadvendte mennesker. Jeg har flyttet noen ganger i voksen alder, og ikke rukket å etablere nettverk. Den største grunnen tror jeg alikevel er at det er vanskelig å finne mennesker som har behov og interesse av å få en ny venn. De fleste har allerede et stort nettverk, de har nok av venner og bestevenner fra før av. Det er et stort savn - jeg har for eksempel ikke vært på vennekveld/fest siden nyttårsaften 09/10. Jeg har fått et par gode venner her på KG, men det er allikevel ikke det samme som å møte folk på ordentlig. Du høres akkurat ut som meg. Jeg har ingen ordentlig gode venninner her jeg bor nå. Jeg har ei veldig god venninne, men hun bor langt unna, så vi sees ikke så ofte. Her har jeg en samboer, og kanskje 6 venninner som jeg ser nå og da. Men det er som regel jeg som må ta initiativ ja. De har så mange andre omgangsvenner at de har ikke så mye tid til meg. Dette gnager på meg hele tida Jeg har også flyttet en del, og jeg orker ikke sånne supersosiale folk. Skulle ønske jeg hadde ei bestevenninne her som jeg kunne ta en kaffe med, rusle turer eller shoppe litt med, sånn hver uke, uanstreng, og hvor hun tok like mye initiativ som meg. Det skjer aldri meg ser det ut til:(
Antheia Skrevet 6. november 2011 #79 Skrevet 6. november 2011 Jeg har to virkelig nære venner. Føler det er litt lite, spesielt med tanke på at vi ikke bor sånn at jeg kan treffe dem når som helst.
CalidumCor Skrevet 6. november 2011 #80 Skrevet 6. november 2011 Jeg har 4. 3 av de har jeg kjent alltid, mens en ble jeg kjent med for 8 år siden Har mange som er et hakk under liksom, men det er disse fire jeg kan dele alt med
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå