Hvor mange virkelig gode venner har du?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er riktig emne eller om det har blitt spurt om før jeg

Men hvor mange sånne virkelig gode venner har du?

Og hvordan vil du definere gode venner?

Jeg tenker sånne som du kan ringe til hele døgnet, snakke med om absolutt alt! Stole 100% på og som man kan le med, men samtidig gråte sammen med ^^

Jeg har en del venner, men har kanskje ikke noen andre jeg gjør sånt med enn kjæresten min nå... Har på en måte vokst litt fra de gode vennene mine, og de som jeg trodde var gode venner var det kanskje ikke likevel

[JollyJolly]

Jeg har bare to venner som jeg stoler fullt på. Som jeg vet jeg alltid kan ringe til, som alltid er der for meg. Selv om vi treffes sjelden, for vi bor ulike steder.

Ellers har en ganske mange andre venner, men jeg vet omtrent hvor jeg har dem når det gjelder om de alltid er der for meg. Jeg forventer egentlig ikke det av alle vennene mine. Men det er greit å vite.

[AnonymBruker]

Jeg er så heldig at jeg har 5 bestevenner som jeg har et knallgodt forhold til. Og det er de få jeg anser som mine gode venner, hverken mer eller mindre. Jeg er knallheldig.

[AnonymBruker]

Jeg har to jeg stoler på i ett og alt. Trenger ikke flere.

[LeaMichele]

ingen..

[AnonymBruker]

ingen..

[AnonymBruker]

Hadde 5 av dem før... men vi vokste fra hverandre, helt naturlig, men veldig trist. Har ikke funnet noen som kan erstatte dem. Av og til skulle jeg ønske jeg var ti år yngre igjen og alt var det samme, og at de fem personene fortsatt var i livet mitt.

Så jeg har ingen, hvis man ser bort fra samboeren min.

[desperate]

1 venninne og 1 kompis.

Og så har jeg en del flere på "nivået" under, som jeg regner som veldig gode, selv om jeg ikke snakker like ofte med de.

[Envy]

Har ei virkelig god venninne (vi er litt erteris) og 2-3 gode venninner som jeg ofte finner på noe med.

Heller få gode venner, enn mange mindre gode

[AnonymBruker]

2. 1 venninne og 1 kompis som jeg faktisk stoler 100 % på. har flere venner men de stoler jeg ikke på...

[AnonymBruker]

Har ei venninne jeg stoler 100% på uansett hva det gjelder.

Har mannen min også da, men han på jeg passe på å si ting til som ikke skal ut med det første. Han kan finne på å buse ut med det på de verste tidspunkt. Ikke fordi han er slem, men fordi han glemmer seg og er tankeløs :gjeiper:

[Gjest Jente1990:)]

Jeg har 2 bestevenninner som jeg har kjent siden barneskolen som jeg stoler 110% på. Sliter med å stole på folk (spesielt jenter) siden jeg har blitt dolket i ryggen flere ganger, men de to vet jeg at alltid stiller opp for meg og jeg vet jeg kan stole på de

[AnonymBruker]

Ingen... Absolutt INGEN!

Jeg har ingen faste jeg omgåes med og derfor heller ingen å stole på. Jeg har hatt et par, men de har vokst fra meg. Siden jeg er en kvinne i midten av 20årene uten barn, er jeg derfor ikke aktuell som venninnemateriale. Det har mange av de selv sagt. Så derfor er jeg blitt viggo venneløs.

Jeg snakker som sagt med folk, men jeg har ingen som faktisk vil omgåes meg. Jeg prøver å finne på diverse som innebærer å treffe nye folk, som f.eks å dra på hundetreff (Har 2 hunder selv), være sjåfør i helgene og slike ting. Men straks jeg spør noen om de kunne tentk seg å finne på noe så er jeg ikke interessant lengre..

Har også nettopp blitt dumpet, noe som gjorde at alle de jeg trodde var vennene mine gikk over til hans side. Da fikk jeg jo plutselig enda mindre med venner!

Jeg fatter bare ikke at det ikke er mulig å "dele" på vennene når det blir slutt. Hvorfor går alltid alle til en side? Denne gangen fatter jeg bare ikke at det er mulig heller, for alt han gjorde var feil, feil som blir slått ned på i et forhold. Men likevel er det JEG som var den stygge ulven som gjorde det slutt. Derfor ville ikke folk ha kontakt med meg heller.

Hehe, det er så mye rart som skjer i verden....

[AnonymBruker]

ingen.. etter et dødsfall orket jeg ikke å være den som tok kontakt. og de gjorde heller ikke det. så etter det ser jeg ikke på dem som gode venner. jeg sa jeg sleit, men ingen brydde seg. ikke en gang moren min.

[AnonymBruker]

Er det normalt å ha mange venner når en blir "eldre"?. Jeg kan virkelig ikke se for meg hvor jeg skulle funnet tiden. Jeg jobber 60-100 timer i uken og har en familie å være med!

[Mockingjay93]

Jeg hadde ei virkelig god venninne.. Hun døde for en måneds tid siden, så nå er det ingen. Kjæresten min og jeg er vel ikke helt "der" enda, at vi kan snakke om absolutt alt.

[Gjest Purple Haze]

Jeg har to veldig nære venninner, og de har jeg vært venner med i snart 30 år. Vi kjenner hverandre ut og inn, og på godt og vondt, har stilt opp for hverandre uansett.

Jeg har en haug med bekjente, men altså bare disse to som er så nære.

Også er jo samboeren min beste venn. Kan snakke med han om det meste, og han støtter meg uansett

[Xaphan]

Jeg har mange venner, men det er spesielt to som jeg kan være helt meg selv med og som jeg stoler totalt på.

[Gjest Linaria]

Jeg har bare kjæresten min. Utenom ham har jeg ingen venner en gang. Har alltid hatt problemer med å skaffe venner og endte opp i et dårlig miljø... Så kom jeg meg ut av miljøet og nå greier jeg ikke bli kjent med nye folk. Går på skole med mye yngre folk som ikke likner meg i det hele tatt, på jobben er det bare eldre menn. Vet ikke hvor eller hvordan man treffer folk. Har spesielt problemer med å bli kjent med jenter. Har ikke hatt gode venninner siden bestevenninna mi "dumpa" meg i 9. klasse.

Skulle veldig gjerne hatt ei venninne for det er jo ikke alt man snakker med kjæresten om.

[Gjest Survival]

5 jenter (vi er på en måte en gjeng), og 2 gutter. Og så anser jeg sambo som en god venn også i tillegg til at han er kjæresten min

Dette er dem jeg kan snakke med om alt.