Gjest yojo Skrevet 7. oktober 2011 #21 Skrevet 7. oktober 2011 Jeg har 6-7 gode venninner som jeg stoler på og kan si alt til. Det er alt jeg rekker også, knapt nok det Når ma har jobb og familie har man jo ikke like god tid til venner lengre. Derfor har jeg "kuttet" ut de ikke fult så nære vennene mine, og prioriterer heller å bruke den tiden jeg har på disse 6-7
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2011 #23 Skrevet 7. oktober 2011 Dere som ikke har noen venner, har dere valgt det slik selv? Liker dere best å være i eget selskap?
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2011 #24 Skrevet 7. oktober 2011 Jeg har ingen "sjelevenn", men har noen gode venner. Bare en virkelig god venn utenom mamma og mannen!
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2011 #25 Skrevet 7. oktober 2011 Dere som ikke har noen venner, har dere valgt det slik selv? Liker dere best å være i eget selskap? Kan jo hende de har venner da, men ingen VIRKELIG gode venner som de snakker med om alt. Tror det er ganske vanlig å ikke ha det!
power pus Skrevet 7. oktober 2011 #26 Skrevet 7. oktober 2011 2 venner, min bestevenninne, og kjæresten.
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2011 #27 Skrevet 7. oktober 2011 Kan jo hende de har venner da, men ingen VIRKELIG gode venner som de snakker med om alt. Tror det er ganske vanlig å ikke ha det! Ok
Ananas. Skrevet 7. oktober 2011 #28 Skrevet 7. oktober 2011 Har ingen.. Kan prate med samboeren om alt, ellers er det ingen jeg kan kalle venner. Ønsker meg så å ha et bursdagsselskap, men har ingen det er naturlig å invitere. En god venn for meg er noen man kan prate med om alt, som stiller opp når det er noe og noen man har det gøy med. En venn kan være noen man kan møte med jevne mellomrom og prate, le om mimre, men ikke nødvendigvis betro seg til.
MissStiles Skrevet 7. oktober 2011 #29 Skrevet 7. oktober 2011 3-5 gode venner. Noen kan jeg snakke med det om og andre kan jeg snakke med det om. Ingen jeg kan snakke med ABSOLUTT ALT om. Savner det av og til. Noen å snakke med alt om. På min alder. Og gjerne singel som meg.
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2011 #30 Skrevet 7. oktober 2011 Jeg har 3 stykker jeg føler jeg kan dele mye med, men det er ingen av dem jeg føler jeg kunne ha delt alt med. Jeg savner å ha en å dele absolutt alt med, spesielt når det er noe positivt. Men jeg tror at av 3 tre jeg deler ganske mye med(men ikke alt) har kvaliteter til å bli en slik person for meg i fremtiden...
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2011 #31 Skrevet 7. oktober 2011 Jeg har en bestevenninne, to veldig gode venninner, to som er litt av og på men vi har vært venner leenge, og så har jeg vel en 10 andre som jeg regner som venner
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2011 #32 Skrevet 7. oktober 2011 Jeg vet egentlig ikke, har trukket meg endel tilbake de siste årene og ikke holdt så mye kontakt med vennene mine. De jeg har, er jeg veldig glad i, og vet de er 100% til å stole på, men jeg vet ikke helt hvor nære vi er lenger. Men uansett ikke så mange - 5, kanskje.
Gjest Bomullsdott Skrevet 7. oktober 2011 #33 Skrevet 7. oktober 2011 Ingen. Mamma er min beste venn og vi har et utrolig godt forhold, men det gjelds kanskje ikke? Har ingen nære og gode venner utenom henne.
Gjest Gjest_Dreamdrops Skrevet 7. oktober 2011 #36 Skrevet 7. oktober 2011 Har 5 virkelige gode venner Er ikke alle jeg ser like ofte (en er på folkehøgskole, en i Australia og en bor et par timer unna), men jeg vet at de alle er her for meg uansett!
AnonymBruker Skrevet 7. oktober 2011 #37 Skrevet 7. oktober 2011 Dere som ikke har noen venner, har dere valgt det slik selv? Liker dere best å være i eget selskap? Jeg har trukket meg mer og mer tilbake de siste årene, og da nesten umerkelig gled folk ifra..og "plutselig" oppdager man at man er alene. Klarer meg fint jeg, men er litt stusselig om man tenker over det, når man da innser at de eneste man sier noen ord til utenom kolleger er de som arbeider på butikken.
Gjest Mahareth Skrevet 7. oktober 2011 #38 Skrevet 7. oktober 2011 Jeg har én venninne som jeg kan fortelle absolutt alt til. Kan også fortelle alt i verden til min mann, og det aller meste til den ene søsteren min.
LeaMichele Skrevet 7. oktober 2011 #39 Skrevet 7. oktober 2011 Dere som ikke har noen venner, har dere valgt det slik selv? Liker dere best å være i eget selskap? det er pga flere ting. jeg har vært syk siden ung.skolen og er nå i midten av tyveåra, altså en god stund. og når folk blir skremt når man forteller om sykdommen,så er det ikke noe å spare på. med venner skal man kunne fortelle alt og man skal få støtte. jeg har et par jeg kan drikke kaffe med, men det blir bare løsprat. så jeg har bare lært meg til å trives i mitt eget selskap. heldigvis har kjæresten min en fantastisk gjeng som vi finner på ting med. så egentlig savner jeg ingenting.
Noteknekk Skrevet 7. oktober 2011 #40 Skrevet 7. oktober 2011 Jeg har 5 som jeg stoler 100 % på og som jeg føler jeg kan snakke med om alt og være helt meg selv med. Kan alltid ringe dem og vet at de alltid stiller opp om det er noe, og jeg gjør det samme med dem. Ei er en barndomsvenninne, to er fra videregående og to er fra studier. I tillegg har jeg ganske mange jeg føler er nesten der, men likevel noe som skiller dem fra de nevnte 5. Har i tillegg en del kompiser som jeg også betrakter som gode venner og som jeg stoler 100 % på, av ulike grunner pleier jeg ikke å dele alt med dem, men jeg vet at jeg kunne gjort det uten at det verken hadde blitt kleint eller at det fortelles videre. Føler meg egentlig ganske heldig:).
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå