KAtten min blir tatt inn av naboer !

[Raven Emerald]

Vel jeg eller vi er flere i nabolaget som er lei denne katten nå. 3 stk. plakat på postkasser, på lokale butikken, prøvd dilte etter den uten hell og vi aner ikke hvem som eiger den.. politi driter i dette, dyrevernet mener vi bør ta hånd om den og ja.. ingen vet noe.. skal jeg leve med denne katten kan smette inn og gjøre det surt her da liksom?? Hva mener folk vi skl gjøre da?? kom med det..

Igjen, som jeg har sagt flere ganger nå...

Skaff deg en alarm til å ha utendørs, legg ut noen pepperkorn, for eksempel nedenfor vinduer katten bruker som innfartsåre. Gjerne ispedd noen sitronskall. Man kan få tøyposer med tørket lavendel i, som kan legges rundt i vinduskarmene. Gjerne pynte opp litt ekstra med et par små glass med litt eddik i. Bruk fantasien, og absolutt alle anbefalte triks - samtidig. Du må ta territoriet tilbake, for det kan virke som katten har gjort krav på det. Skaff deg en vannpistol med vann, gjerne krydret med sitron. Eller eddik. Og sprut på katta hver gang han viser seg. Å pisse oppetter veggene dine, er vel ikke noe du burde satse på, men her kan igjen sitron eller eddik kanskje gjøre samme nytten? Prøv å spraye litt eddik på gjerdestolper, eller lignende (med sprayflaske, siden disse kan få bred stråle, og dekke et litt større område), for å "markere" at dette er ditt område.

Ja, det er litt ekstra arbeide, men så kan du jo få sønnen din til å hjelpe deg. Kanskje han vil synes det er litt gøy å være med å "snakke" til katten på et språk den nok vil skjønne bedre enn kjefting og sinnastemmer?

I tillegg vil du på denne måten vise ungen at selv om katter kan være vanvittig irriterende, har de en verdi, og man skal gjøre hva man kan for å få dem til å forstå uten å skade dem underveis.

[MaxUflax]

Det er jeg ikke sikker på, men er nok en sannsynlighet for det ja. Men det ville jeg bare prøvd å se, for jeg vet ikke. Den kan kobles ut og inn som du vil, og det er jo bare å prøve å ikke sette den der dyrene oppholder seg mest.

Ok, som et siste... men plager den husdyrene i har selv så orker jeg ikke mer.. da får egeren av katten takke seg selv for å ikke ha merkjet den.. trodde faktisk at det var en plikt i disse dager å merke katter med halsbånd men..

[Namine]

Ok, som et siste... men plager den husdyrene i har selv så orker jeg ikke mer.. da får egeren av katten takke seg selv for å ikke ha merkjet den.. trodde faktisk at det var en plikt i disse dager å merke katter med halsbånd men..

Det blir fremdeles feil, og du har ikke rett til å avlive katten, å ta den avgjørelsen over eierens hode nei, om det er det du mener.

Men ja, jeg er enig at man bør merke dyrene, og at det er eierens ansvar.

Endret 5. oktober 2011 av Namine

[Raven Emerald]

Ok, som et siste... men plager den husdyrene i har selv så orker jeg ikke mer.. da får egeren av katten takke seg selv for å ikke ha merkjet den.. trodde faktisk at det var en plikt i disse dager å merke katter med halsbånd men..

Ha husdyrene deres inne mens "kattekrigen" pågår. Om du er intens nok i markeringen, tror jeg neppe det tar veldig lang tid før dere har hjemmet deres for dere selv igjen, og alarmen kan slås av, og dyrene kan være ute igjen. =)

Vet ikke om det er en plikt, for jeg slipper ikke min katt ut uten halsbånd. Selv om det ikke vises, da, på grunn av pelsen. =P Men han er øremerket, og det kan man se på laaaang avstand. Katta er hvit, med svart øremerking. Det lyser gjennom på utsiden også, det. =P

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest hele tråden men har opplevd å bli "frastjålet" en katt gradevis,

Jeg fikk gamlepus når jeg gikk på ungdomskolen og oppigjennom årene fant vi jo ut at selv om han var kastrert så likte han godt å rusle seg en lang tur i skogen og kunne bli borte 1 dag eller 2 uten at det var krise(ropte jo selvsagt på han men vi ble vant til at han var en vandrer), når han var syv år gammel begynte problemene, han hadde aldri hatt problemer med halsbånd og gikk med dem HELE tiden, så en dag ble han borte, og han var borte lenger enn vanlig og da han kom hjem så jeg jo at han absolutt ikke hadde vært i skogen og ruslet en uke fordi han var tykk og mett, samtidig manglet han halsbåndet sitt(med navn og telefonnr), jeg kjøpte nytt halsbånd men ikke lenge etter var dette også borte og begynte jo å lure, kjøpte flere halsbånd med navn og nr og alle forsvant og han kom alltid hjem tjukk, fornøyd og mett. En dag kom han ikke hjem, jeg satte opp lapper på butikken, annonser osv, men hørte aldri noe. Var ute å rope men så han aldri.

I juni året etterpå gikk jeg tur med hunden vår, og da vi kom nedover ett lite stykke unna der jeg bodde så jeg en katt som var mistenkelig lik gamlepus, jeg kjenner han igjen på halen sin han måtte fjerne tuppen etter en slosskamp når han var rundt året, og jeg gikk bortover å prøvde å rope på han, men han bare løp vekk. Så han igjen når vi kjørte forbi noen uker senere og han satt i en hage. Selvsagt skjønte jeg jo at noen hadde overtatt han gradevis, fjernet halsbåndene mine gang på gang i flere måneder, det er jo ganske spesielt. Jeg prøvde ¨rope på han de neste gangene jeg så han når jeg gikk forbi men han så bare dumt på meg og til slutt ga jeg opp, viste jo ikke i hvilket hus han nå bodde i siden det var ganske mange der men jeg ble superlei meg fordi noen stjal han jo. Og alt jeg kan håpe på er at han hadde det bra dit han kom. Dette er to år siden og har ikke sett han så mye siden dette egentlig, men for 2-3 uker siden satt det en katt på gjerdet vårt og kikket opp på verandaen og når jeg kikket nøyere etter kan jeg nesten med sikkerhet si det var gamlepus, men før jeg gikk for å hente han hadde han gått videre

Skulle ønske jeg var tøffere fordi da hadde jeg nok ringt på hundre hus for å finne ut hvem som hadde han men det er jo nesten forsent nå

[AnonymBruker]

Hva ellers kan jeg gjøre?

Da skal du tenke på katten din du måtte avlive, og hvor vondt det var, så gjør du i alle fall ikke det..

[UnderCover]

Jeg blir opprikitig lei meg når jeg leser denne tråden. Blir også bekymret for å slippe min egen katt ut, av alt jeg leser her. Er redd noen av dere galninger bor i nærheten.

Og at AHVH, en voksen mann, som lærer sin 6 år gamle sønn at det er "ok" å skade forsvarsløse dyr som katter, istedet for å legge seg i selen å finne en human metode som virker.

Jeg blir bare oppgitt på hele tråden. Enkelte ting som har blitt skrevet her er grunn til anmeldelse og straff, og jeg håper virkelig den delen innhenter dere.

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest hele tråden men har opplevd å bli "frastjålet" en katt gradevis,

Jeg fikk gamlepus når jeg gikk på ungdomskolen og oppigjennom årene fant vi jo ut at selv om han var kastrert så likte han godt å rusle seg en lang tur i skogen og kunne bli borte 1 dag eller 2 uten at det var krise(ropte jo selvsagt på han men vi ble vant til at han var en vandrer), når han var syv år gammel begynte problemene, han hadde aldri hatt problemer med halsbånd og gikk med dem HELE tiden, så en dag ble han borte, og han var borte lenger enn vanlig og da han kom hjem så jeg jo at han absolutt ikke hadde vært i skogen og ruslet en uke fordi han var tykk og mett, samtidig manglet han halsbåndet sitt(med navn og telefonnr), jeg kjøpte nytt halsbånd men ikke lenge etter var dette også borte og begynte jo å lure, kjøpte flere halsbånd med navn og nr og alle forsvant og han kom alltid hjem tjukk, fornøyd og mett. En dag kom han ikke hjem, jeg satte opp lapper på butikken, annonser osv, men hørte aldri noe. Var ute å rope men så han aldri.

I juni året etterpå gikk jeg tur med hunden vår, og da vi kom nedover ett lite stykke unna der jeg bodde så jeg en katt som var mistenkelig lik gamlepus, jeg kjenner han igjen på halen sin han måtte fjerne tuppen etter en slosskamp når han var rundt året, og jeg gikk bortover å prøvde å rope på han, men han bare løp vekk. Så han igjen når vi kjørte forbi noen uker senere og han satt i en hage. Selvsagt skjønte jeg jo at noen hadde overtatt han gradevis, fjernet halsbåndene mine gang på gang i flere måneder, det er jo ganske spesielt. Jeg prøvde ¨rope på han de neste gangene jeg så han når jeg gikk forbi men han så bare dumt på meg og til slutt ga jeg opp, viste jo ikke i hvilket hus han nå bodde i siden det var ganske mange der men jeg ble superlei meg fordi noen stjal han jo. Og alt jeg kan håpe på er at han hadde det bra dit han kom. Dette er to år siden og har ikke sett han så mye siden dette egentlig, men for 2-3 uker siden satt det en katt på gjerdet vårt og kikket opp på verandaen og når jeg kikket nøyere etter kan jeg nesten med sikkerhet si det var gamlepus, men før jeg gikk for å hente han hadde han gått videre

Skulle ønske jeg var tøffere fordi da hadde jeg nok ringt på hundre hus for å finne ut hvem som hadde han men det er jo nesten forsent nå

Stakkars deg. det er ikke mulig å prøve å følge pus for å se hvor han går da, så du kan snakke med kattetyven? hadde dette skjedd meg, hadde jeg fader gjort alt i min makt for å finne ut av det, om jeg så måtte ringt på alle hus i nabolaget, fulgt etter pus, eller hva som helst.

Men hvorfor chippet du kan ikke etterhvert når dette skjedde flere ganger? Da kunne du jo bare lokket med deg pus, tatt han med til dyrlegen og sjekket at det med sikkerhet var han.

[MaxUflax]

Da skal du tenke på katten din du måtte avlive, og hvor vondt det var, så gjør du i alle fall ikke det..

Ja men HVA skal en gjøre om dette ikke virker da?? må jo komme med tiltak da for å hjelpe katten .. ikke klage på meg.. ghar gitt denne katten en haug me kjangser men min sønn sin helse kommer først, er dette vanskeligt å forstå??

Ingen finner eiger etc..

So m om jeg digger å springe rundt å ta livet av dyr liksom.. men jeg kan j ikke l katter surre rundt heller og hvertfall ikke i mitt hjem.

[smalls]

Jeg blir opprikitig lei meg når jeg leser denne tråden. Blir også bekymret for å slippe min egen katt ut, av alt jeg leser her. Er redd noen av dere galninger bor i nærheten.

Og at AHVH, en voksen mann, som lærer sin 6 år gamle sønn at det er "ok" å skade forsvarsløse dyr som katter, istedet for å legge seg i selen å finne en human metode som virker.

Jeg blir bare oppgitt på hele tråden. Enkelte ting som har blitt skrevet her er grunn til anmeldelse og straff, og jeg håper virkelig den delen innhenter dere.

Jeg blir nesten skremt av denne tråden og blir også redd for å slippe ut katten min i tilfelle noen psykco naboer kommer til å skyte på katten min og løfte den opp etter nakkskinnet (noe man IKKE skal gjøre på en voksen katt. Har sagt hvorfor noen sider tilbake) å hiver den bortover asfalten eller kaster den ut av vinduet fra 2 etasje. Hva folk kan finne på å gjøre.

[UnderCover]

Jeg blir nesten skremt av denne tråden og blir også redd for å slippe ut katten min i tilfelle noen psykco naboer kommer til å skyte på katten min og løfte den opp etter nakkskinnet (noe man IKKE skal gjøre på en voksen katt. Har sagt hvorfor noen sider tilbake) å hiver den bortover asfalten eller kaster den ut av vinduet fra 2 etasje. Hva folk kan finne på å gjøre.

Ja, at noen i det hele tatt kan tenke de tankene er meg totalt uforstående. Jeg håper jeg aldri noen sinne vil stå ansikt til ansikt med et slikt menneske, da jeg ikke vet hva jeg kunne kommet til å gjort.

AHVH: Hva med å ringe dyrebeskyttelsen og be dem komme å hente katten?

[MaxUflax]

De fleste katter klorer seg ikke fast til deg og klorer deg til blodst uten grunn.

Nei men katten var i MITT hjem, noe den etter sikkert 20 ganger viste men gjemte seg og ble vel redd når jeg skulle dra den fram da vettu..

[smalls]

Nei men katten var i MITT hjem, noe den etter sikkert 20 ganger viste men gjemte seg og ble vel redd når jeg skulle dra den fram da vettu..

Det er jo ikke rart den blir redd heller. De fleste katter og hunder angriper når de føler seg truet eller er redde.

Gikk katten under sengen eller sofan?

Endret 5. oktober 2011 av smalls

[UnderCover]

Nei men katten var i MITT hjem, noe den etter sikkert 20 ganger viste men gjemte seg og ble vel redd når jeg skulle dra den fram da vettu..

Og jeg skriver det en gang til, ring dyrebeskyttelsen og be dem om å hente katten.

Om du tilfeldigvis har katten inne i det du ringer, så blir det en enklere måte for dem å hente katten på. Og så håper jeg du forteller dem om dine handlinger og "begrunnelser" til det.

(Kjenner jeg ble bekymret for at katten skal måtte oppholde seg i samme hus mens dere venter..)

Endret 5. oktober 2011 av UnderCover

[Paladin]

til ahvh: jeg synes det er bedre å avlive en katt/dyr fremfor å mishandle de. mulig noen synes jeg er beinhard, men å leve for enhver pris er ikke riktig. spes ikke når dyret er i smerter.

hadde min pus vært i smerter ville jeg ha avlivet henne, selv om det hadde knust hjertet mitt. men det er HENNES lykke jeg er opptatt av. og har hun det vondt, så vel..da har hun det ikke bra. og avhv: vet du hvem eieren er? du kan få han/henne til å kjøpe noe greier som du kan spraye på/legge ut så du ikke får katter inn. eller i nærheten.

Jeg er ikke helt enig angående avliving. Dyr kan bli skadet eller bli syk og dermed få smerter. Det betyr ikke at dyrene ikke kan bli bedre igjen. Brukne ben kan gro og immunforsvaret kan ta knekken på sykdommer. Dyrlegen kan hjelpe med helbredelse og smertelindring.

Avlivelse av dyr synes jeg kun bør være aktuelt når det er åpenbart at dyrene ikke har noen sjanse til å komme seg. For eksempel om man finner en katt overkjørt i grøfta og de fleste ben i kroppen er knust så vil avlivelse hindre videre smerte. Et katt som er full av kreft og lider vil det nok være mer barmhjertig å avlive.

Om jeg kommer borti dyr som lider så ville jeg overlatt til dyrlegen å gi en prognose. Om dyret kan bli fri for smerte ved hjelp av behandling så ville jeg prøvd det om det var mulig. Om dyrlegen hadde nevnt at helbredelse er umulig så ville jeg fulgt hans/hennes råd angående skjebnen til dyret.

Det største dilemmaet er i de tilfellene at dyret kan bli friskt igjen, men det koster skjorta. Da må man spørre seg om han har råd til det. Jeg ville imidlertid strukket meg langt for at min pus skulle bli bra igjen selv om operasjon koster endel tusenlapper.

Endret 5. oktober 2011 av Paladin

[AnonymBruker]

Tråden er lang, så jeg har ikke lest alt. Men generelt mener jeg at man rett og slett ikke tar in andre katter utover kortvarig kos og for å hilse på. Man tar ikke inn andre katter i døgn i strekk, eller gir dem mat og kos med mindre det er tydelig at noen har vanskjøttet katten eller at det er avtalt med eieren. Og det er det flere grunner til.

- Katten har allerede et hjem med folk som er glade i den, og katter kan bli "forvirret" hvis det er flere personer som oppfører seg som om en var eieren. I verste fall "avvenner" man katten fra sitt virkelige hjem uten grunn. Det gjør man rett og slett ikke med andres katter med mindre det er klart at noen har vanskjøttet den.

- Det kan være at katten trenger spesiell behandling, enten i form av spesiell mat, medisiner eller annen type behandling som bare eieren har forutsetning for å vite noe om. Da er det mildt sagt rimelig respekløst å i verste fall risikere å ta livet av katten bare fordi man ønsker seg katt for noen dager.

- Eieren blir fortvilt når en katt ikke kommer hjem på flere dager, og det fører til unødvendige bekymringer, samt at mye innsats ofte legges ned i å lete etter katten, henge opp oppslag og ringe rundt. For ikke å snakke om barna i en familie med katt.

Tenker ikke de som kidnapper andre katter over dette?

Nei, folk får slutte å tenkee så mye på seg selv og heller skaffe seg egen katt. At katter trekker over store områder og hilser på andre er selvsagt helt greit, men det betyr ikke at det er legitimt å beholde katten for dager i strekk uten å spørre eieren først.

Jeg har ikke katt nå, men jeg kan garantere at jeg lett hadde ofret et vennskapelig naboskap eller to hvis noen urettmessig hadde kidnappet katten min, for jeg hadde rett og slett forsøkt å anmelde vedkommende. Nå skal jeg ikke si sikkert at det er hjemlet noen mulighet til å anmelde "kattetyver" i lovverket, men jeg hadde "sure as hell" sjekke ut mulighetene for det og gått videre med det dersom det var det.

[Lillemeg25]

Tråden er lang, så jeg har ikke lest alt. Men generelt mener jeg at man rett og slett ikke tar in andre katter utover kortvarig kos og for å hilse på. Man tar ikke inn andre katter i døgn i strekk, eller gir dem mat og kos med mindre det er tydelig at noen har vanskjøttet katten eller at det er avtalt med eieren. Og det er det flere grunner til.

- Katten har allerede et hjem med folk som er glade i den, og katter kan bli "forvirret" hvis det er flere personer som oppfører seg som om en var eieren. I verste fall "avvenner" man katten fra sitt virkelige hjem uten grunn. Det gjør man rett og slett ikke med andres katter med mindre det er klart at noen har vanskjøttet den.

- Det kan være at katten trenger spesiell behandling, enten i form av spesiell mat, medisiner eller annen type behandling som bare eieren har forutsetning for å vite noe om. Da er det mildt sagt rimelig respekløst å i verste fall risikere å ta livet av katten bare fordi man ønsker seg katt for noen dager.

- Eieren blir fortvilt når en katt ikke kommer hjem på flere dager, og det fører til unødvendige bekymringer, samt at mye innsats ofte legges ned i å lete etter katten, henge opp oppslag og ringe rundt. For ikke å snakke om barna i en familie med katt.

Tenker ikke de som kidnapper andre katter over dette?

Nei, folk får slutte å tenkee så mye på seg selv og heller skaffe seg egen katt. At katter trekker over store områder og hilser på andre er selvsagt helt greit, men det betyr ikke at det er legitimt å beholde katten for dager i strekk uten å spørre eieren først.

Jeg har ikke katt nå, men jeg kan garantere at jeg lett hadde ofret et vennskapelig naboskap eller to hvis noen urettmessig hadde kidnappet katten min, for jeg hadde rett og slett forsøkt å anmelde vedkommende. Nå skal jeg ikke si sikkert at det er hjemlet noen mulighet til å anmelde "kattetyver" i lovverket, men jeg hadde "sure as hell" sjekke ut mulighetene for det og gått videre med det dersom det var det.

Dette må være et av de beste svarene i denne tråden

[Kiroo]

Har ikke lest så mye av tråden, men lurer på om folk tenker sånn om meg og. For jeg oppdager nabokatten inni huset rett som det er, og da spesielt om sommeren. Har funnet han blandt annet i garasjen, på vaskerommet, sovende i en random seg. Og en dag, da jeg sovnet på sofaen, med terrasedøren åpen, så våknet jeg av at han lå oppå meg. Jeg for min del har ikke noe i mot det, og synest det er koselig, men resten av familien, inkludert hunden(stakkar) er ikke noe spesielt fornøyd. Og tviler på at naboen er det heller.

[Raven Emerald]

Og jeg tar min del av den kaken.. Men vær så snill.. bare ignorer meg helt.. jeg har en hel side å skrive om jeg skal prøve sette opp dette kolosale rotet til EN helt og forstålig "historie".. med forklaring som noen forstår..

Så klag gjærne på meg..

Jeg foreslo at du bruker alle de anbefalte midlene på én gang, for virkelig å understreke at dette er ditt hjem. Særlig å sprute eddik med sprayflaske både her og der, for å "overdøve" kattens markeringer. For han har garantert markert hagen din som sin. Alarmen bruker du utendørs, slik at ikke dyr inne blir plaget. Igjen, det kan hende det vil ta litt tid til å begynne med, for du må på en måte kjempe mot katten for å få din eiendom tilbake. Og om han liker seg der, vil han ikke gi slipp på den sånn over natten. I denne perioden bør du også gjøre det vanskeligere enn normalt for ham å komme seg inn. Ha vinduene i første etasje åpne med bare en liten gløtt, og lavendel i vinduskarmen, slik at det eneste han får ut av det, er å stange hodet i vinduet, og lavendel-lukt. Bruk hele pepperkorn på bakken nedenfor vinduet, da frister det gjerne i tillegg litt mindre å prøve flere ganger, siden alt han får ut av det, er vonde lukter.

Med andre ord, katter bruker lukt til å kommunisere, da er det det du må bruke for å fortelle ham at han ikke er velkommen. Marker eiendommen din med eddik, og andre ting katter ikke liker lukten av. Kombinert med en katte-alarm (utendørs, altså), er det ingen grunn til å tro at han ikke vil gi opp. Det vil ret og slett ikke være verdt ubehaget.

[Raven Emerald]

Tråden er lang, så jeg har ikke lest alt. Men generelt mener jeg at man rett og slett ikke tar in andre katter utover kortvarig kos og for å hilse på. Man tar ikke inn andre katter i døgn i strekk, eller gir dem mat og kos med mindre det er tydelig at noen har vanskjøttet katten eller at det er avtalt med eieren. Og det er det flere grunner til.

- Katten har allerede et hjem med folk som er glade i den, og katter kan bli "forvirret" hvis det er flere personer som oppfører seg som om en var eieren. I verste fall "avvenner" man katten fra sitt virkelige hjem uten grunn. Det gjør man rett og slett ikke med andres katter med mindre det er klart at noen har vanskjøttet den.

- Det kan være at katten trenger spesiell behandling, enten i form av spesiell mat, medisiner eller annen type behandling som bare eieren har forutsetning for å vite noe om. Da er det mildt sagt rimelig respekløst å i verste fall risikere å ta livet av katten bare fordi man ønsker seg katt for noen dager.

- Eieren blir fortvilt når en katt ikke kommer hjem på flere dager, og det fører til unødvendige bekymringer, samt at mye innsats ofte legges ned i å lete etter katten, henge opp oppslag og ringe rundt. For ikke å snakke om barna i en familie med katt.

Tenker ikke de som kidnapper andre katter over dette?

Nei, folk får slutte å tenkee så mye på seg selv og heller skaffe seg egen katt. At katter trekker over store områder og hilser på andre er selvsagt helt greit, men det betyr ikke at det er legitimt å beholde katten for dager i strekk uten å spørre eieren først.

Jeg har ikke katt nå, men jeg kan garantere at jeg lett hadde ofret et vennskapelig naboskap eller to hvis noen urettmessig hadde kidnappet katten min, for jeg hadde rett og slett forsøkt å anmelde vedkommende. Nå skal jeg ikke si sikkert at det er hjemlet noen mulighet til å anmelde "kattetyver" i lovverket, men jeg hadde "sure as hell" sjekke ut mulighetene for det og gått videre med det dersom det var det.

Kan bare si meg enig.