Posjonerer du ut maten?

[Montefalco]

Jeg synes faktisk TS ikke er så teit som ange andre mener. Slik jeg leser innlegget, får alle nok mat. Folk blir bare feitere og feitere pga at de spiser for mye og beveger seg for lite.

De fleste spiser mer enn de trenger. Dt er for eksepel vitenskapelig bevist gjennom forsøk at vi spiser 25% mer dersom vi spiser foran TV'n i stede for spisebordet.

Så det beste er nok å begrense matinntaket i det daglige, men det skal selvsagt også være rom for å kos seg i helgene og når en har besøk. Og av og til også når som helst ellers.

[Gjest navnelapp]

Eg fekk litt sånn vito-vibbar her....

[UnderCover]

Jeg legger alltid opp porsjonsvis på tallerkener når vi har middagsgjester. Noe annet ville være temmelig uhensiktsmessig når man serverer 4-5 retter sammensatt av flere komponenter.

Forresten er ikke problemet at gjestene på min måte får for lite mat - utfordringen er tvert imot å lage porsjonene små nok.

Jeg porsjonerer ut visst det er snakk om et "fint" middagsselskap med flere retter, men jeg tar heller litt mer på tallerknene enn at det ligger noe på str. med en drue midt på fatet med 1 t-skje saus ved siden av. Jeg setter også vin og øl i mengder på bordet, eller brus, vil de ha vann får de det.

Er det derimot ikke noe "fint" selskap, bare middag eller frokost, til feks venninner etc, da spør jeg mens jeg lager maten (alt mulig), men feks. .Hvor mange poteter vil du og du ha?, -hvor mange mini-baguetter spiser du? -hvor mange skiver skal jeg tine?, -Hvor mange egg vil du ha? osv.. Og så setter jeg maten på bordet, og så får de spise så mye de vil utenom det de har "bestilt". Og selvsagt melk, juice, samt te og kaffe visst de har lyst på, pluss andre drikker til middagen.

Blir veldig sært å porsjonere opp det man tror og synes de andre skal drikke og spise.

Er jeg alene og lager meg mat, så porsjonerer jeg jo selvsagt ut det jeg selv vet jeg spiser. Og rester er en fin bil.

Edit: Myye skrivefeil og flere setninger

Endret 2. oktober 2011 av UnderCover

[Nizefu]

Jeg porsjonerer ikke maten.

Hvor mye samboeren og jeg spiser til middag varierer alt etter matlyst og hvor sultne vi er.

Det blir ofte rester, men de eter vi til kvelds eller tar det til middag en annen dag.

Jeg synes det er kjekt å finne rester i kjøleskapet en og annen gang når jeg kommer hjem fra jobb og egentlig ikke orker å lage noe

[Casall]

Jeg synes faktisk TS ikke er så teit som ange andre mener. Slik jeg leser innlegget, får alle nok mat. Folk blir bare feitere og feitere pga at de spiser for mye og beveger seg for lite.

De fleste spiser mer enn de trenger. Dt er for eksepel vitenskapelig bevist gjennom forsøk at vi spiser 25% mer dersom vi spiser foran TV'n i stede for spisebordet.

Så det beste er nok å begrense matinntaket i det daglige, men det skal selvsagt også være rom for å kos seg i helgene og når en har besøk. Og av og til også når som helst ellers.

Men det er jo godisen og det usunne man skal stramme inn på, ikke vanlig mat.

[Zzyzx]

Det går fint an å spise seg feit på vanlig mat om man ikke begrenser seg litt.

[Glynis]

Jeg synes det er helt greit å lage en bestemt mengde middag, så fremt ikke det sitter fire sultne ulver rundt bordet etter at de har fått sin porsjon (som du har bestemt) og uler etter mer, for da har du tydeligvis posjonert for lite.

Men en bestemt mengde knekkebrød? Det er umyndiggjøring. Noen kvelder spiser jeg ett knekkebrød, andre ganger spiser jeg åtte. Hvis du fortalte meg at min faste kveldsdose var tre hadde jeg antakeligvis fiket til deg.

[AnonymBruker]

SÅ latterlig er det da faktisk ikke. Da jeg vokste opp var det på ingen måte overflod av mat på bordet, det ble laget akkurat nok til de som skulle spise. Ikke fordi mamma ikke ville gi oss mer, men fordi det er så alt for lett å kaste mat om man lager for mye. Hun spør fremdeles om hvor mange poteter jeg vil ha til middag når jeg er hjemme.

Om denne mengden mat står i grytene og man forsyner seg selv, eller om den blir lagt opp på tallerkenen for servering betyr ingenting, mengden er fremdeles den samme.

Jeg synes metoden til TS faktisk er ganske fornuftig. Mange spiser nok mye mer enn de trenger fordi maten er tilgjengelig og ubegrenset. Jeg tror ikke noen har vondt av å få akkurat nok mat, og ikke alltid litt for mye.

Endelig noen som forstår meg helt og fullt!

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit å lage en bestemt mengde middag, så fremt ikke det sitter fire sultne ulver rundt bordet etter at de har fått sin porsjon (som du har bestemt) og uler etter mer, for da har du tydeligvis posjonert for lite.

Men en bestemt mengde knekkebrød? Det er umyndiggjøring. Noen kvelder spiser jeg ett knekkebrød, andre ganger spiser jeg åtte. Hvis du fortalte meg at min faste kveldsdose var tre hadde jeg antakeligvis fiket til deg.

Altså, f.eks. jeg lager 2 kyllingfileer til mannen og eldste sønn og meg, og 1 kyllingfile til hver av de to yngste. Dette gjør at jeg må kjøpe en stor eske med 4 kyllingfile og en eske på to kyllingfile. Det er dyrt, og da lager jeg akkurat nok. De er alltid mette og fornøyde.

Tror jeg hørtes litt striks ut, men jeg pleier å legge frem det alle spiser, sånn ca, til frokost og kveldsmat. Selvfølgelig, om de vil ha to flere brødskiver til kunsj en dag, så får de jo det!

Men jeg vil bare lære barna mine å respektere maten, at man skal nyte den og være takknemlig for den,

ikke trøstespise og smugspise eller kjedespise og tro at det kommer mer og mer...

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk TS ikke er så teit som ange andre mener. Slik jeg leser innlegget, får alle nok mat. Folk blir bare feitere og feitere pga at de spiser for mye og beveger seg for lite.

De fleste spiser mer enn de trenger. Dt er for eksepel vitenskapelig bevist gjennom forsøk at vi spiser 25% mer dersom vi spiser foran TV'n i stede for spisebordet.

Så det beste er nok å begrense matinntaket i det daglige, men det skal selvsagt også være rom for å kos seg i helgene og når en har besøk. Og av og til også når som helst ellers.

Nettopp! Man trenger ikke all den maten man heller i seg hver dag. Det er ikke sunt å overspise eller å være overmett hele tiden.

Tenk på alle de menneskene som faktisk sulter hver dag, eller spise lite gjennom dagen? Det er ikke synd på oss selv om vi spiser akkuratt passe!

Og folk klager på at de er feite ... se hva dere spiser og hvor mye ...

[Genesis]

Nei nei, hver enkelt person i min husstand får hver sin tilpassede porsjon.

De får det som skal til for å gjør de mette.

Da jeg vokste opp fikk vi altfor masse mat, og vi overspiste hele tiden. Dessuten trøstespiste jeg hele tiden, siden jeg hadde full tilgang på alt fra brus til kaker til is til godt,

såå derfor vil jeg at barna mine skal lære seg å begrense seg. Det er ingen som sulter, overhodet ikke. Men jeg lager bare akkuratt passe mat, og aldri for mye!

Jeg spør alltid hvor mange fiskestykker eller biffer eller kyllingfileer de vil ha, også lager jeg det.

Lager jeg lasagne eller taco eller pizza, vet jeg alltid sån ca.hvor mye som går.

Eldstemann spiser som faren sin, så der er det full pott.

De to yngste spiser ikke så mye, men etterhvert som de blir eldre vil jeg øke porsjonene deres også.

Poenget mitt er at jeg ikke lager for mye slik at man bare sitter og spiser for å spise fordi man kjeder seg eller trøstespiser.

De får lon å gå å ta seg noe i skapet om de er småsulten, og de får lage ting om de vil, men som regel har de så mye lekser og så mye å gjøre på at de spiser kun de faste måltidene hjemme.

Hvordan vet du nøyaktig hvor mye som skal til for å gjøre gubben og ungene mette? Apetitten min varierer da vitterlig med aktivitetsnivå o.l. Nei, hvis kjerringa insisterte på hvor mye jeg skulle spise hadde jeg nok dratt min kos.

[AnonymBruker]

Tror jeg hørtes litt striks ut, men jeg pleier å legge frem det alle spiser, sånn ca, til frokost og kveldsmat. Selvfølgelig, om de vil ha to flere brødskiver til kunsj en dag, så får de jo det!

Nå vet jeg ikke hvor gamle barna er, men de lærer seriøst mer av å selv ta to brødskiver enn at du gir dem to brødskiver. Det som skjer med barn som får posjonert mat som små er at når de endelig flytter for seg selv sitter de alene hjemme i senga en lørdagskveld og spiser fjorten brødskiver eller en hel pose chips alene bare fordi de kan.

Mannen din får vel forsyne seg selv til frokost og kveldsmat?

[Gjest Setareh]

porsjonerer aldri! hater det også. Bruker masse penger på sunt mat, og er fornøyd med det.

[AnonymBruker]

Når jeg lager middag, tenker jeg jo over hvor mye vi spiser (både hvor mye vi BØR og hvor mye vi PLEIER), og koker sånn ca antall poteter og passe mengde grønnsaker osv, men jeg porsjonerer ikke maten til samboeren min, og ville heller ikke gjort det til litt større barn. Jeg synes det er rimelig at de kan legge mat på tallerknene sine selv, og tar utgangspunkt i at de også klarer å beregne hvor mye mat det er tilsammen, slik at alle får. Om jeg hadde stekt 6 kyllingfileter til en familie på 4, og far i huset tok 3, måtte jeg jo sagt fra. Men er det å porsjonere, eller bare lage omtrent den mengde mat familien trenger? De gangene vi har lagd for mye mat bruker vi restene til kvelds eller dagen etter, ikke verre enn det, og om middagen blir litt snau en dag kan en spise mer senere på dagen om en er sulten. Ingen av oss er overvektige. Mener ikke det er smart å koke en pakke pasta til én person og kaste 3/4 eller forspise seg altså, men det å fordele maten mellom oss er ikke min oppgave...

[Gjest shirelle]

Nei nei, hver enkelt person i min husstand får hver sin tilpassede porsjon.

De får det som skal til for å gjør de mette.

Da jeg vokste opp fikk vi altfor masse mat, og vi overspiste hele tiden. Dessuten trøstespiste jeg hele tiden, siden jeg hadde full tilgang på alt fra brus til kaker til is til godt,

såå derfor vil jeg at barna mine skal lære seg å begrense seg. Det er ingen som sulter, overhodet ikke. Men jeg lager bare akkuratt passe mat, og aldri for mye!

Jeg spør alltid hvor mange fiskestykker eller biffer eller kyllingfileer de vil ha, også lager jeg det.

Lager jeg lasagne eller taco eller pizza, vet jeg alltid sån ca.hvor mye som går.

Eldstemann spiser som faren sin, så der er det full pott.

De to yngste spiser ikke så mye, men etterhvert som de blir eldre vil jeg øke porsjonene deres også.

Poenget mitt er at jeg ikke lager for mye slik at man bare sitter og spiser for å spise fordi man kjeder seg eller trøstespiser.

De får lon å gå å ta seg noe i skapet om de er småsulten, og de får lage ting om de vil, men som regel har de så mye lekser og så mye å gjøre på at de spiser kun de faste måltidene hjemme.

Jeg synes ikke dette høres så ille ut jeg

[AnonymBruker]

Ikke jeg heller? Jeg skjønner ikke at mange synes det var så forferdelig? Ikke rart da at de sier at nordmenn kaster alt for mye mat..

Hvorfor skal man lage mer mat enn man vet familien skal spise? Og man kan vel ikke forvente at ungene skal bestemme selv hvor mye de skal spise? kommer selvfølgelig an på alderen, men hvis jeg så at min femåring var alt for glad i mat, så ville jeg begrenset hans porsjoner (bare et eksempel altså, det er vel heller at barn ofte spiser for lite ved bordet).

TS, jeg synes det høres bra ut! Så lenge ingen klager og går sultne, så er det veldig bra! Det er økonomisk, du sparer penger, det er miljøvennlig, du kaster mindre mat, og det er ikke minst sunt, og dine unger vokser opp med sunne matvaner, de blir ikke vant til å overspise overspise. Og det med å ikke drikke brus, jus og spise godteri i ukedagene er jo bare bra.

altså, jeg er ikke TS.

[Jesse]

Altså, f.eks. jeg lager 2 kyllingfileer til mannen og eldste sønn og meg, og 1 kyllingfile til hver av de to yngste. Dette gjør at jeg må kjøpe en stor eske med 4 kyllingfile og en eske på to kyllingfile. Det er dyrt, og da lager jeg akkurat nok. De er alltid mette og fornøyde.

Tror jeg hørtes litt striks ut, men jeg pleier å legge frem det alle spiser, sånn ca, til frokost og kveldsmat. Selvfølgelig, om de vil ha to flere brødskiver til kunsj en dag, så får de jo det!

Men jeg vil bare lære barna mine å respektere maten, at man skal nyte den og være takknemlig for den,

ikke trøstespise og smugspise eller kjedespise og tro at det kommer mer og mer...

Nå vet jeg at kyllingfilèten bare var et eksempel, men må bare kommentere. Hva med å f.eks kjøpe First Price sine store poser med frossen kyllingfilèt? Da har du antakeligvis nok til to middager til alle sammen

Det finnes mange måter å kutte i matbudsjettet på enn å bare redusere på matmengden, fornuftig handling er en veldig god start.

Synes det forsåvidt høres greit ut å beregne maten slik du gjør, når du vet hvor mye de spiser (synes det blir feil å si posjonere ut, det høres jo ut som et naziregime), men hvis det blir sånn at de ikke kan få ta seg en brødskive utenom måltidene en dag fordi de er sultne, blir det litt feil.

Men matberegning driver da vel de fleste som lager middag med? Man koker da ikke 25 poteter til 3 stk bare sånn i tilfelle..

Synes det er viktig at barn lærer seg til å dele på maten når man forsyner seg selv, og klare å se at man kanskje må ta èn potet mindre i første omgang slik at det kan bli nok til alle..Så å gi alle ferdige porsjoner på tallerkenen syns jeg har veldig lite for seg.. (I selskaper osv er det selvfølgelig noe helt annet!)

Endret 5. oktober 2011 av Jesse

[PecanPie]

Nå vet jeg at kyllingfilèten bare var et eksempel, men må bare kommentere. Hva med å f.eks kjøpe First Price sine store poser med frossen kyllingfilèt? Da har du antakeligvis nok til to middager til alle sammen

Det finnes mange måter å kutte i matbudsjettet på enn å bare redusere på matmengden, fornuftig handling er en veldig god start.

Synes det forsåvidt høres greit ut å beregne maten slik du gjør, når du vet hvor mye de spiser (synes det blir feil å si posjonere ut, det høres jo ut som et naziregime), men hvis det blir sånn at de ikke kan få ta seg en brødskive utenom måltidene en dag fordi de er sultne, blir det litt feil.

Men matberegning driver da vel de fleste som lager middag med? Man koker da ikke 25 poteter til 3 stk bare sånn i tilfelle..

Synes det er viktig at barn lærer seg til å dele på maten når man forsyner seg selv, og klare å se at man kanskje må ta èn potet mindre i første omgang slik at det kan bli nok til alle..Så å gi alle ferdige porsjoner på tallerkenen syns jeg har veldig lite for seg.. (I selskaper osv er det selvfølgelig noe helt annet!)

Enig i hele innlegget, og spesielt det siste.

Å porsjonere ut fordi man har en viss mengde mat er vel og bra, men jeg vil tro ungene får mer respekt for matmengde om de hadde fått forsynt seg selv. Man kan faktisk lage akkurat nok mat og la alle forsyne seg på egenhånd.

Kjæresten min og jeg forsyner oss på kjøkkenet, ofte på den måten at jeg "deler ut" pasta, potetmos, osv. (men jeg spør alltid "skal du ha mer?" og gir mer om kjæresten vil ha) og kjøtt selv. Og siden jeg er elendig til å beregne matmengde blir det ofte to porsjoner.

[Gjest Lottiplott]

Sambo og jeg pleier å lage sånn ca passe til oss to, men det blir som regel ørlite for mye. Men vi har alltid et par dager nå og da som alt blir spist opp, siden jeg tar høyde for ulikt aktivitetsnivå og selvfølgelig dagsform.

Sambo vokste opp med at det var beregnet nøyaktig hvor mye mat hver skulle ha, og da han ble eldre turte han ikke så nevne til moren (som selvfølgelig hadde styret og strevd med middag rett etter jobb) at han fortsatt var sulten. Og da "tenåringsopprøret" kom, så ble det til at han spiste to middager. En hjemme og en junkfoodmiddag. Det skal ikke behøve å være sånn.

Derfor prøver jeg å beregne sånn ca passe til oss to, uten rester. Slik vil jeg fortsette også med egne barn. Det er bedre å beregne ørlite mye som man kan gi til hunden eller spare til kvelds, enn at barna i huset spiser mer (og gjerne usunne ting) andre steder.

Men, det er sånn vi har det, andre har det nok annerledes.

[Gjest "gjest"]

Da jeg vokste opp fikk vi altfor masse mat, og vi overspiste hele tiden. Dessuten trøstespiste jeg hele tiden, siden jeg hadde full tilgang på alt fra brus til kaker til is til godt,

såå derfor vil jeg at barna mine skal lære seg å begrense seg. Det er ingen som sulter, overhodet ikke. Men jeg lager bare akkuratt passe mat, og aldri for mye!

Jeg spør alltid hvor mange fiskestykker eller biffer eller kyllingfileer de vil ha, også lager jeg det.

Lager jeg lasagne eller taco eller pizza, vet jeg alltid sån ca.hvor mye som går.

Eldstemann spiser som faren sin, så der er det full pott.

De to yngste spiser ikke så mye, men etterhvert som de blir eldre vil jeg øke porsjonene deres også.

Vel, det her handler vel mer om kontroll enn om nøysomhet.