Besøk etter fødsel

[O'hara]

Jeg synes det er helt naturlig at jeg foretrekker min familie foran mannens, det er jo tross alt den familien jeg kjenner best.

På samme måte som at det er helt naturlig at mannen synes det samme om sin familie.

Det er da vel ingen som mener at den ene eller den andre er mer verdt som besteforeldre, men i sårbare situasjoner så har vi mennesker en tendens til å ville velge det trygge, kjære og vante, helt normalt. Og som førstegangsfødende kan man overhodet ikke ane noe om hvilken tilstand man er i etter en fødsel.

Jada, det er begges barn, men om dere mener at en fødsel er like tøff og tung for mannen som for kvinnen, vel da strekker dere likestillingen litt vel langt.

Jeg tror ikke det er mange som gjør ditt eller datt for å være jævlig, men for mange kan det være tøft i starten og man ønsker å være alene. Det burde da ikke være så vanskelig å forstå? Det at den ene eller den andre her inne var kvikk og rask to timer etter fødsel er vel ikke ensbetydende med at slik er det for alle?? Og er det virkelig slik at alle dere kjenner alle grunnene til at enkelte ikke ønsker svigerforeldre på besøk i starten? Noe som forøvrig kan gå begge veier.

Men det hele handler om at foreldrene til denne nyankommede babyen finner ut hva som passer best for de. Og jeg mener også at det er mannens hovedansvar å la ungen bli kjent med hans foreldre, men det er da kvinnens jobb å ikke sabotere det, og vice versa. Summasumarum så må hver enkelt av oss få gjøre de valgene som er mest riktig utfra ens eget ståsted, og så får vi andre drite i å dømme at andre velger annerledes.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt naturlig at jeg foretrekker min familie foran mannens, det er jo tross alt den familien jeg kjenner best.

På samme måte som at det er helt naturlig at mannen synes det samme om sin familie.

Det er da vel ingen som mener at den ene eller den andre er mer verdt som besteforeldre, men i sårbare situasjoner så har vi mennesker en tendens til å ville velge det trygge, kjære og vante, helt normalt. Og som førstegangsfødende kan man overhodet ikke ane noe om hvilken tilstand man er i etter en fødsel.

Jada, det er begges barn, men om dere mener at en fødsel er like tøff og tung for mannen som for kvinnen, vel da strekker dere likestillingen litt vel langt.

Jeg tror ikke det er mange som gjør ditt eller datt for å være jævlig, men for mange kan det være tøft i starten og man ønsker å være alene. Det burde da ikke være så vanskelig å forstå? Det at den ene eller den andre her inne var kvikk og rask to timer etter fødsel er vel ikke ensbetydende med at slik er det for alle?? Og er det virkelig slik at alle dere kjenner alle grunnene til at enkelte ikke ønsker svigerforeldre på besøk i starten? Noe som forøvrig kan gå begge veier.

Men det hele handler om at foreldrene til denne nyankommede babyen finner ut hva som passer best for de. Og jeg mener også at det er mannens hovedansvar å la ungen bli kjent med hans foreldre, men det er da kvinnens jobb å ikke sabotere det, og vice versa. Summasumarum så må hver enkelt av oss få gjøre de valgene som er mest riktig utfra ens eget ståsted, og så får vi andre drite i å dømme at andre velger annerledes.

Joda, er ikke snakk om å tvinge den nybakte moren til å møte svigers. Men hun kan ligge å slappe av mens svigers er inne på rommet og den nybakte faren viser fram babyen, eventuelt så kan faren og svigers ta babyen med seg i et annet rom.

[Gjest Annaires]

Joda, er ikke snakk om å tvinge den nybakte moren til å møte svigers. Men hun kan ligge å slappe av mens svigers er inne på rommet og den nybakte faren viser fram babyen, eventuelt så kan faren og svigers ta babyen med seg i et annet rom.

Nå må du huske at dette kun kan skje om mammans foreldre har vært og sett barnet først

[kisskissbangbang]

Joda, er ikke snakk om å tvinge den nybakte moren til å møte svigers. Men hun kan ligge å slappe av mens svigers er inne på rommet og den nybakte faren viser fram babyen, eventuelt så kan faren og svigers ta babyen med seg i et annet rom.

Nettopp, det er jo dette det er snakk om, ikke det O'hara snakker om.

Det har vært damer her som har uttalt at svigers ikke får komme på besøk på sykehuset, ikke engang på gangen fordi mor vil ha babyen ved sin side hele tiden. Det er DA jeg reagerer, og det kan jeg ikke se noen annen grunn til enn for å jævles.

Jeg sier da ikke noe på at det er godt å trygt å ha sine egne foreldre i nærheten, jeg skjønner bare ikke denne konkurransen om hvem som skal få treffe barnet først.

[AnonymBruker]

Jeg sier da ikke noe på at det er godt å trygt å ha sine egne foreldre i nærheten, jeg skjønner bare ikke denne konkurransen om hvem som skal få treffe barnet først.

Er det ikke fordi svigermor ikke skal kunne si at hun så barnet først?

[kisskissbangbang]

Er det ikke fordi svigermor ikke skal kunne si at hun så barnet først?

Åja, daså!

[missLynch]

Som ei skrev over her. Noen ganger blir en en liten jente igjen og da er det koselig å vise mamma og pappa hva en har fått til (babyen) og i mitt tilfelle har jeg en svigermor som lager historier for å komme først for i hennes øyne skal hun være den første.

Ja ja. Vi er alle forskjellige.

For min del følte jeg (etter fødselen) første gang på at "nå er jeg virkelig VOKSEN. Nå har jeg det fulle og hele ansvar for et annet menneske".

[Raven Emerald]

Ja ja. Vi er alle forskjellige.

For min del følte jeg (etter fødselen) første gang på at "nå er jeg virkelig VOKSEN. Nå har jeg det fulle og hele ansvar for et annet menneske".

Og andre får en helt annen, og gjerne motsatt følelsesmessig reaksjon. Noen får svangerskapsdepresjoner, gjerne så sterke at de ikke vil vite av den lille babyen sin. Vanskelig å sette seg inn i, egentlig, men samtidig like gyldig som det å føle seg som en urkvinne som bare gleder seg til å vise den nyankomne frem til stammen.

Det finnes ikke et fasitsvar på hvem som skal få komme først, egentlig. Man må ta hensyn til begges synspunkter, men mors bør veie litt mer det første døgnet, synes jeg. Og hva babyen angår, tror jeg egentlig det aller beste er at foreldre og barn får det første døgnet til å bli kjent. Men som jeg sa, jeg synes det burde være helt greit om den nybakte moren ønsker å i løpet av den tiden vil ha besøk av den/de som utenom hennes mann står henne nærmest, og som kan gi henne akkurat den type trøst/oppmuntring hun trenger. Og for mange nye mødre, er det nettopp mamma som gir den trøsten.

Nå ser jeg altså bort fra de mer spesielle forholdene, der mors svigermor er halvsprø, og visitter fra henne bør begrenses for alles beste. Og det finnes jo mødre som ikke kan takle at hennes egen mor dukker opp, også. Jeg forholder meg til forhold der man har en super svigermor, som jeg. Selv om hun er en kjempe-dame, er det ikke helt det samme.

Men nå havner jeg neppe i den situasjonen; erfaringsmessig får jeg ikke følelsesmessige reaksjoner på den måten. Det eneste jeg trenger, er at jeg er innen rekkevidde for babyen. Ikke for min skyld, men det er tross alt mamma som er tryggheten selv for en bitteliten og helt fersk verdensborger. Så de må gjerne få holde og kose med henne, men blir det noe klynking, tar jeg over. Det får de pent leve med. =P

Jeg er ikke for at man skal gjøre mors foreldre til de "viktigste" besteforeldrene bare fordi det er mors foreldre. Men den aller første dagen, synes jeg det må være greit at de for en sårbar og fersk mor, er de viktigste foreldrene. Og akkurat den dagen, synes jeg hennes behov kommer først, før fars.

Og igjen, babyen har neppe behov for å treffe noen som helst andre enn sine nærmeste omsorgspersoner. Det eneste baby vil ha, er mat og mamma. Så det å vise frem babyen, er vel helst for å dekke behov til stolte foreldre som vil vise frem nurket, og besteforeldrenes behov for å se nevnte nurk. Så i så måte er det ingen grunn for mor til å ikke fylle sine og babys behover første dagen. Og det er heller ingen grunn til å bli fornærmet over hennes avgjørelse i utgangspunktet. Det trenger ikke å være et tegn på hvordan fremtiden blir, og hvem som blir "foretrukket" av besteforeldrene. Det er vel først og fremst bare et tegn på hvordan mor egentlig har det, bak "det går sååå fint, vi har det sååå bra"...

Endret 28. september 2011 av Raven Emerald

[Gjest imli]

fordi min mann gir denne dagen til meg. derfor får jeg bestemme dette

Stakkars mann. Får håpe han ikkje angrar, då.

Eg håpar verkeleg ikkje mine søner blir som din mann, men at dei tør å kreve retta si som likeverdig forelder.

jeg forstår godt hva du mener imli, og jeg er enig idet meste du sier i dette innlegget, men ikke dette. Klart jeg som føder skal få bestemme den første, kanskje andre, dagen! Jeg ble veldig ødelagt (vet jeg sier det ofte) og klarte ikke holde på luft. Så jeg ville ikke ha svigers derførste dagen. Det bestemte JEG! Mamma fikk komme først, så ringte jeg svigers og fortalte situasjonen så kom de en dag det var pent vær så vi kunne ha åpent vinduet... Jeg mener at den fødende absolutt skalfå bestemme de første dagene om det er nødvendig, men mannen min fikk også baby den dagen, like mye som jeg! Og så klart foreldra hans fikk komme på lik linje som mine! Mamma kom dagen etter kun pga praktiske ting jeg trengte.

Skjønner godt at ein ikkje vil ha besøk i ein situasjon som din, men då går det an, som fleire har føreslått, at mannen tek med seg babyen ut av rommet så foreldra hans får sett babyen.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke født ennå, fortsatt noen mnd igjen. Men mitt standpunkt er at ingen andre enn meg og far har RETT til å kreve å se barnet. De andre er besøkende/gjester, uansett om det er snakk om besteforeldre eller tanter og onkler. Jeg og barnefar er et team, vi er blitt foreldre, og det er opp til OSS TO hvem, hva, hvor.

For min del er det ikke snakk om forskjellbehandling. Men det er formen og tingenes tilstand som bestemmer hva som skjer.

De fødende som foretrekker sin mor der er faktisk rimelig naturlig. Om en datter velger å ha sin mor tilstedet ved fødsel så kan man ikke begynne å klage og styre fordi svigermor ikke får være der

Dette ser vel alle er urimelig? Det er jo ingen som sier at svigerforeldre IKKE får komme på besøk. Jeg venter en sønn, og jeg kommer til å ha full forståelse for at min fremtidige svigerdatter trenger sin mor i svangerskapet og rundt fødselen, det er ikke min rolle eller plass. Samme med når/hvis jeg får en datter, da er det nok naturlig at jeg er der for min datter i denne situasjonen, ikke hennes svigermor.

Alle skal få se barnet. Ta det med ro. Her handler det ikke om hvem som er best likt, men det er naturlig å ville ha sin mor i nærheten i en slik situasjon. Man er ikke ond eller ekkel av den grunn, det er rett og slett naturlig. Bare spør jm, hun kan nok fortelle deg akkurat det samme

[AnonymBruker]

Er det damer der ute som orker å ha med moder' n på fødselen?!

Jøje meg. :gjeiper:

[Sushi]

Jeg føler dette blir blåst litt ut av proporsjoner nå... Det er vel ingen som har sagt at de vil nekte mannen å vise fram babyen på gangen? Det eneste jeg har sett er noen (som tydeligvis har halvsprø svigermødre) som har skrevet at verken de eller mannen ønsker å ha farmoren på besøk helt i starten. Andre ønsker å være i fred på rommet, men utelukker ikke besøk på gangen. Begge deler må da være greit. Det som selvsagt ikke er greit er å sabotere den videre kontakten mellom farmor og barnebarn, med mindre det er en svært god grunn til det!

Ellers må jeg si jeg er veldig glad for at mamma og svigermor ikke krangler om å få se barnebarnet sitt først/mest...

[siebaeo]

Jeg synes det er helt supert at man ikke får lov til å ha besøk på rommet når man ligger på sykehushotellet.. Det løser en del problemer føler jeg! Mye enklere å si at "mor er sliten og blir på rommet" når besøket kommer når man MÅ ut på gangen eller ned i lobbyen for å ta i mot besøk.

[O'hara]

Jeg er hvertfall innmari glad for at pappan og jeg tibragte tre døgn på sykehuset uten besøk, med unntak av en times tid av mamma og svigermor på gangen dagen derpå.

For min personlige del var det viktigste fred og ro, og bli kjent med den lille frøkna. Prøve å få igang amming, og ikke måtte forholde meg til omverdenen, bare vår lille familie. Det var utrolig deilig!

Besteforeldre, tanter, onkler og andre i familien fikk alltids hilse på når vi kom hjem. Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv må hilse på "alt og alle" på sykehuset, men der er man jo ulik.

Det er jo ikke besøket på sykehuset som avgjør om hvem som er "beste besteforeldre"....

[Redbull]

Jeg synes det er helt naturlig at jeg foretrekker min familie foran mannens, det er jo tross alt den familien jeg kjenner best.

På samme måte som at det er helt naturlig at mannen synes det samme om sin familie.

Det er da vel ingen som mener at den ene eller den andre er mer verdt som besteforeldre, men i sårbare situasjoner så har vi mennesker en tendens til å ville velge det trygge, kjære og vante, helt normalt. Og som førstegangsfødende kan man overhodet ikke ane noe om hvilken tilstand man er i etter en fødsel.

Jada, det er begges barn, men om dere mener at en fødsel er like tøff og tung for mannen som for kvinnen, vel da strekker dere likestillingen litt vel langt.

Jeg tror ikke det er mange som gjør ditt eller datt for å være jævlig, men for mange kan det være tøft i starten og man ønsker å være alene. Det burde da ikke være så vanskelig å forstå? Det at den ene eller den andre her inne var kvikk og rask to timer etter fødsel er vel ikke ensbetydende med at slik er det for alle?? Og er det virkelig slik at alle dere kjenner alle grunnene til at enkelte ikke ønsker svigerforeldre på besøk i starten? Noe som forøvrig kan gå begge veier.

Men det hele handler om at foreldrene til denne nyankommede babyen finner ut hva som passer best for de. Og jeg mener også at det er mannens hovedansvar å la ungen bli kjent med hans foreldre, men det er da kvinnens jobb å ikke sabotere det, og vice versa. Summasumarum så må hver enkelt av oss få gjøre de valgene som er mest riktig utfra ens eget ståsted, og så får vi andre drite i å dømme at andre velger annerledes.

Veldig bra skrevet! Kunne ikke vært mer enig

[Gjest imli]

Jeg er hvertfall innmari glad for at pappan og jeg tibragte tre døgn på sykehuset uten besøk, med unntak av en times tid av mamma og svigermor på gangen dagen derpå.

For min personlige del var det viktigste fred og ro, og bli kjent med den lille frøkna. Prøve å få igang amming, og ikke måtte forholde meg til omverdenen, bare vår lille familie. Det var utrolig deilig!

Besteforeldre, tanter, onkler og andre i familien fikk alltids hilse på når vi kom hjem. Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv må hilse på "alt og alle" på sykehuset, men der er man jo ulik.

Det er jo ikke besøket på sykehuset som avgjør om hvem som er "beste besteforeldre"....

Men då gjorde de jo ikkje forskjell - ingen fekk kome. Det er heller ikkje snakk om at dei som kjem på sjukehuset fyrst er dei beste besteforeldra, men at det er urettferdig at mora skal få bestemme av sivgerforeldra ikkje skal få lov til å kome, medan foreldra hennar får lov!

[AnonymBruker]

Vi hadde kun ett besøk på barselhotellet i løprt av 3 dager, vi også. Og det besøket var ALLE 4 nye og stolte besteforeldre.

Jeg tror min mann hadde blitt oppriktig lei seg om jeg hadde nekta hans foreldre besøk, men tatt Imot mine egne.

[lille-lure]

Nå regner jeg med at det er meg dere sikter til. Jeg har aldri skrevet at mine svigerforeldre ikke får kommer, men at jeg ønsker min mor og far der rett etter fødsel. Igjen har jeg sagt at svigermor har kommet med en del forklaringer og brukt andre i familien for å komme først (hvorfor dette er så viktig for henne vet jeg ikke da hun har flere barnebarn fra før) når jeg har forklart at vi tar kontakt når vi orker besøk har hun oversett dette og sagt at hun skal komme med en gang. DERFOR sier jeg at jeg vil ha mine foreldre der først, så får hun faktisk vente. Ikke til vi kommer hjem, men til jeg orker å ha henne der. Deet vil da si dag 1 på barsel eller dag 2. kommer helt ann på formen. Om hun ikke hører etter hva vi sier når, hvorfor skal hun høre etter når barnebarnet er kommet og hun er i enda mer ekstase?

[Gjest imli]

Herregud, det er vel bra ho er like interessert i dette barnebarnet som i alle dei andre, vel?

[Kylling]

Herregud, det er vel bra ho er like interessert i dette barnebarnet som i alle dei andre, vel?

Hehe, det var akkurat det jeg også tenkte. Det er like stas for hvert nytt barnebarn som kommer. Det sier iallfall mamma!