ALLE GUTTER HATER MEG!

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg ikveld fordi det virker som om alle gutter hater meg!

Jeg blir alltid avvist, og de virker sure ved mitt nærvær. Jeg føler de blir sure bare de ser meg på flere meters avstand...

Litt om meg:

Jeg er en rolig og snill jente. Jeg prater ikke så mye, og er kanskje litt tilbakeholden mot fremmede. Jeg er kjemperedd for å ta kontakt med gutter, da jeg har opplevd å bli avvist så mange ganger. Jeg tenker at det er bedre at guttene kommer til meg, siden jeg ikke vet hvilke gutter jeg kan ta kontakt med selv.

Jeg opplever ofte at gutter blir irriterte om de prater med venninnene mine, og jeg kommer bort dit jeg også. Jeg står jo bare stille i bakgrunnen, fordi jeg ikke vil forstyrre samtalen. Og jeg smiler og sier hei for høflighetens skyld.

Men så tenker jeg også at det er dumt om jeg setter meg alene lengre borte for å vente på at de skal prate ferdig også. Ja, jeg vet, jeg har ekstremt dårlig selvtillit! Tror jeg ikke har noe igjen, for jeg føler meg bare som dritten i veikanten, eller som en fillerye på gulvet.

Har aldri hatt kjæreste, som dere sikkert skjønner, og føler meg ganske dum når jeg nærmer meg 30... Dette er ikke noe jeg liker å prate høyt om til andre.

Jeg har gang på gang opplevd å falle utenfor i sosiale sammenhenger der venninnene mine får masse oppmerksomhet, og jeg sitter for meg selv i bakgrunnen. Det er en vond følelse, og jeg skjønner jo med en gang at jeg ikke er bra nok utseendemessig.

Jeg er ikke sur eller uhøflig eller noe, for jeg smiler normalt og prater fint til folk og ser på de jeg prater med(nei, jeg nistirrer ikke!), men det er ingen som ser ut til å legge merke til meg. Jeg tenker på hva jeg gjør, slik at jeg ikke skal være for tilbakeholden.

Jeg har veldig pene venninner, det vet jeg, men de er gode venninner også!

Jeg har de siste årene vegret meg veldig for sosiale sammenkomster fordi det gjør så forferdelig vondt å falle utenfor hele tiden. Det gjør vondt langt inni meg hver gang det skjer, og jeg har ofte gått gråtende fra begivenhetene fordi jeg ikke orker dette mer!

Hver gang jeg har møtt opp på sosiale ting, kjenner jeg at angsten kommer - angsten for å igjen føle at jeg ikke er bra nok for noen.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre...? Hjelp noen?

[Envy]

Kjære deg.. du har ikke bare lite selvillit, du SKYLDER selvtillit. Hjelpes.

Det er ikke det at gutta hater deg, men det er naturlig at det er mye enklere å legge merke til hun som smiler, stråler, snakker og ler, enn hun som står og gjemmer seg i skyggen til førstnevnte.

Gjør noe for din egen del, f.eks dra til frisøren, kjøp deg nye klær. Prøv ut forskjellige stiler, og se hva DU liker, og hva DU trives med. Ikke tenk at du uansett ikke er verdt å se bra ut, for dess mer fornøyd du er med det du ser i speilet, dess mer selvsikker blir du.

Håper det ordner seg for deg, og at du klarer å kommer ut av venninnenes skygger, og viser gutta hvem DU er!

[Gjest Marregutt]

Jeg er så lei meg ikveld fordi det virker som om alle gutter hater meg!

Jeg blir alltid avvist, og de virker sure ved mitt nærvær. Jeg føler de blir sure bare de ser meg på flere meters avstand...

Litt om meg:

Jeg er en rolig og snill jente. Jeg prater ikke så mye, og er kanskje litt tilbakeholden mot fremmede. Jeg er kjemperedd for å ta kontakt med gutter, da jeg har opplevd å bli avvist så mange ganger. Jeg tenker at det er bedre at guttene kommer til meg, siden jeg ikke vet hvilke gutter jeg kan ta kontakt med selv.

Jeg opplever ofte at gutter blir irriterte om de prater med venninnene mine, og jeg kommer bort dit jeg også. Jeg står jo bare stille i bakgrunnen, fordi jeg ikke vil forstyrre samtalen. Og jeg smiler og sier hei for høflighetens skyld.

Men så tenker jeg også at det er dumt om jeg setter meg alene lengre borte for å vente på at de skal prate ferdig også. Ja, jeg vet, jeg har ekstremt dårlig selvtillit! Tror jeg ikke har noe igjen, for jeg føler meg bare som dritten i veikanten, eller som en fillerye på gulvet.

Har aldri hatt kjæreste, som dere sikkert skjønner, og føler meg ganske dum når jeg nærmer meg 30... Dette er ikke noe jeg liker å prate høyt om til andre.

Jeg har gang på gang opplevd å falle utenfor i sosiale sammenhenger der venninnene mine får masse oppmerksomhet, og jeg sitter for meg selv i bakgrunnen. Det er en vond følelse, og jeg skjønner jo med en gang at jeg ikke er bra nok utseendemessig.

Jeg er ikke sur eller uhøflig eller noe, for jeg smiler normalt og prater fint til folk og ser på de jeg prater med(nei, jeg nistirrer ikke!), men det er ingen som ser ut til å legge merke til meg. Jeg tenker på hva jeg gjør, slik at jeg ikke skal være for tilbakeholden.

Jeg har veldig pene venninner, det vet jeg, men de er gode venninner også!

Jeg har de siste årene vegret meg veldig for sosiale sammenkomster fordi det gjør så forferdelig vondt å falle utenfor hele tiden. Det gjør vondt langt inni meg hver gang det skjer, og jeg har ofte gått gråtende fra begivenhetene fordi jeg ikke orker dette mer!

Hver gang jeg har møtt opp på sosiale ting, kjenner jeg at angsten kommer - angsten for å igjen føle at jeg ikke er bra nok for noen.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre...? Hjelp noen?

Høres ut som en vrien situasjon! Du virker som ei likandes jente, er sikker på at jeg hadde likt deg om jeg hadde møtt deg!

Virker som du har lav selvtillit (som du selv sier), og kanskje overvurderer situasjonen veldig. Har selv følt meg liknende til tider, men merket at jeg følte meg sånn fordi jeg fokuserte innover på meg, altså hva jeg kanskje gjorde galt, og det ble en tærende besettelse. har du prøvd å vende blikket mere utover? Nå er jeg bare 23, men som sagt, tror jeg hadde likt deg

[AnonymBruker]

Hei, dette var veldig trist å lese, jeg skjønner at det må være vondt å føle seg såppas utenfor.

Men for å komme med litt råd: dette er enten en blanding av noe du innbiller deg, eller så kan det være at atferden din ikke sender de riktige signalene.

Uansett er det viktig å ikke gi opp, livet kan alltid bli bedre.

Ikke fo å kræsje tåden din med min historie, men bare for å nevne et eksempel, så husker jeg selv at jeg følte meg tilsvarende håpløs tidligere. Jeg vet ikke hva som gjorde det, men NOE i meg fra barndommen av var bare overbevist om at jeg var både stygg og utilstrekkelig sosialt, og folk som tror nok på det - de ender opp med å bli det. Jeg vet ikke hva som gjorde utslaget, men jeg begyte med å stelle meg bedre ( gremmes av å nevne dette her, men av og til skippet jeg en vask eller to før bare fordi jeg alltid følte meg heslig uansett, har til og meg kuttet håret stygt med vilje bare fordi jeg følte det var det samme uansett ) jeg gikk ned i vekt, begynte å bli mer bevisst på hordan jeg best kunne sminke meg og kle meg og begynte å få mer oppmerksomhet, men ikke minst fikk jeg selv bedre selvtillit noe jeg tror vises aller best.

Og bare et tips, og gå bort til folk og hilse og still seg ved dem uten å delta i eller oppfordre til samtale kan virke litt uforståelig. Øv deg på og observer sosiale sammenhenger. Jeg har trua på deg!

[Gjest Marregutt]

Hei, dette var veldig trist å lese, jeg skjønner at det må være vondt å føle seg såppas utenfor.

Men for å komme med litt råd: dette er enten en blanding av noe du innbiller deg, eller så kan det være at atferden din ikke sender de riktige signalene.

Uansett er det viktig å ikke gi opp, livet kan alltid bli bedre.

Ikke fo å kræsje tåden din med min historie, men bare for å nevne et eksempel, så husker jeg selv at jeg følte meg tilsvarende håpløs tidligere. Jeg vet ikke hva som gjorde det, men NOE i meg fra barndommen av var bare overbevist om at jeg var både stygg og utilstrekkelig sosialt, og folk som tror nok på det - de ender opp med å bli det. Jeg vet ikke hva som gjorde utslaget, men jeg begyte med å stelle meg bedre ( gremmes av å nevne dette her, men av og til skippet jeg en vask eller to før bare fordi jeg alltid følte meg heslig uansett, har til og meg kuttet håret stygt med vilje bare fordi jeg følte det var det samme uansett ) jeg gikk ned i vekt, begynte å bli mer bevisst på hordan jeg best kunne sminke meg og kle meg og begynte å få mer oppmerksomhet, men ikke minst fikk jeg selv bedre selvtillit noe jeg tror vises aller best.

Og bare et tips, og gå bort til folk og hilse og still seg ved dem uten å delta i eller oppfordre til samtale kan virke litt uforståelig. Øv deg på og observer sosiale sammenhenger. Jeg har trua på deg!

JEg har også trua! Enig i det AB sier, husk at øvelse gjør mester i alle aspekter ved livet. Også sosiale sammenhenger

[Cuckold]

En ting er sikkert, det er neppe utseendet ditt i seg selv som gjør at du er singel. Jeg kjenner massevis av ikke så veldig pene jenter som er i forhold, så alt sitter i hodet ditt. Og det gir seg utslag i uheldig oppførsel og påvirker kanskje også hvordan du kler deg og fremstår. Hvis du har fått en bestemt stille og forsagt rolle i venninnegjengen er det nok ikke så lett å slippe løs fra den, kanskje det beste ville vært om du kunne fått deg noen flere venninner? Noen som ikke kjenner deg fra før og som du kan eksperimentere med å være litt mer utdadvendt sammen med, slippe deg mer løs? Og så gjør det sikkert ikke noe om de er litt mindre smellvakre, det er sjelden noen fordel å være den mindre pene venninnen til en pen jente. Og hvis du har mange pene venninner blir det jo bare enda verre.

Husk at de aller fleste jenter finner seg en kjæreste uansett hvor de befinner seg på attraktivitetsskalaen, det er ikke verre for deg enn for andre. Bare du finner en annen rolle å spille sosialt. Det er ingen som er så endimensjonale at vi ikke kan spille ulike roller, det er bare veldig vanskelig å bryte ut av en rolle når du først vanker i et miljø der folk kjenner deg. For da blir du lett den de forventer at du skal være. Sånn sett kan det være en fordel med miljøskifte. Du trenger ikke bryte vennskapet med de gamle venninnene, bare finne deg noen nye i tillegg. Som helst ferdes på andre arenaer.

Lykke til uansett!

Endret 14. september 2011 av Cuckold

[AnonymBruker]

Takk for svar, men jeg skjønner virkelig ikke hva jeg gjør galt. Jeg er veldig nøye med utseende, så jeg tar godt vare på hud og hår. Er høy og slank, men jeg har litt former - dvs smal midje og brede hofter og faste pupper. Det eneste jeg har opplevd er å få komplimang for rompa. Eller, vet ikke om det er komplimang, men flere har klasket meg på rompa opp gjennom tidene. Det er den eneste nærkontakten jeg har hatt med gutter...

Det er vel hvordan jeg ser ut i ansiktet som er problemet? Jeg er rett og slett stygg!

Marregutt, takk, men du er den første gutten som sier at han kanskje kunne likt meg ... så det sier litt ...

Jeg var ikke sånn før. I begynnelsen av 20-årene hadde jeg bedre selvtillit og tenkte ikke så mye på om jeg var stygg eller pen. Dette er noe som har skjedd over lang tid, og de siste årene har selvtilliten gått mer og mer nedover.

[AnonymBruker]

En ting er sikkert, det er neppe utseendet ditt i seg selv som gjør at du er singel. Jeg kjenner massevis av ikke så veldig pene jenter som er i forhold, så alt sitter i hodet ditt. Og det gir seg utslag i uheldig oppførsel og påvirker kanskje også hvordan du kler deg og fremstår. Hvis du har fått en bestemt stille og forsagt rolle i venninnegjengen er det nok ikke så lett å slippe løs fra den, kanskje det beste ville vært om du kunne fått deg noen flere venninner? Noen som ikke kjenner deg fra før og som du kan eksperimentere med å være litt mer utdadvendt sammen med, slippe deg mer løs? Og så gjør det sikkert ikke noe om de er litt mindre smellvakre, det er sjelden noen fordel å være den mindre pene venninnen til en pen jente. Og hvis du har mange pene venninner blir det jo bare enda verre.

Husk at de aller fleste jenter finner seg en kjæreste uansett hvor de befinner seg på attraktivitetsskalaen, det er ikke verre for deg enn for andre. Bare du finner en annen rolle å spille sosialt. Det er ingen som er så endimensjonale at vi ikke kan spille ulike roller, det er bare veldig vanskelig å bryte ut av en rolle når du først vanker i et miljø der folk kjenner deg. For da blir du lett den de forventer at du skal være. Sånn sett kan det være en fordel med miljøskifte. Du trenger ikke bryte vennskapet med de gamle venninnene, bare finne deg noen nye i tillegg. Som helst ferdes på andre arenaer.

Lykke til uansett!

Jeg går ut ifra at jeg befinner meg nederst på stygghets-skalaen? Ikke alle vennene mine er så smellvakre heller, men de er jo pene på hver sin måte.

De eneste mennene som gir meg oppmerksomhet er middelaldrende menn med måne ... En gang var det en trailersjåfør med bart, og en annen gang en narkoman. Kan ikke si jeg får så god selvtillit av dette, men kanskje jeg burde satset på de?

[Gjest Marregutt]

Takk for svar, men jeg skjønner virkelig ikke hva jeg gjør galt. Jeg er veldig nøye med utseende, så jeg tar godt vare på hud og hår. Er høy og slank, men jeg har litt former - dvs smal midje og brede hofter og faste pupper. Det eneste jeg har opplevd er å få komplimang for rompa. Eller, vet ikke om det er komplimang, men flere har klasket meg på rompa opp gjennom tidene. Det er den eneste nærkontakten jeg har hatt med gutter...

Det er vel hvordan jeg ser ut i ansiktet som er problemet? Jeg er rett og slett stygg!

Marregutt, takk, men du er den første gutten som sier at han kanskje kunne likt meg ... så det sier litt ...

Jeg var ikke sånn før. I begynnelsen av 20-årene hadde jeg bedre selvtillit og tenkte ikke så mye på om jeg var stygg eller pen. Dette er noe som har skjedd over lang tid, og de siste årene har selvtilliten gått mer og mer nedover.

Tro meg, jeg har hatt dårlig selvtillit jeg og. Har vært helt på bunn. Men gjorde forskjellige tiltak som gav meg bedre selvtillit. Svei av en del kroner på klær, prøvde litt nye frisyrer med forskjellig hell osv. Plutselig sa det PANG, så innså jeg at jeg faktisk syntes jeg var pen. Begynte en del med trening og, gikk Birken til en god tid, og mer sosiale aktiviteter fulgte med som en konsekvens av alt dette. Gradvis så har selvtilliten min bygget seg opp til nye høyder (er ikke noe egoistisk nek, selvom det kanskje høres sånn ut). Etterhvert (og fortsatt), så tar jeg meg alltid en titt i speilet og synes jeg er skikkelig pen (selv om jeg ser lik ut), og det igjen hever selvtilliten min, som en god sirkel nesten. Tok meg selv i å se litt rundt meg på skolen i dag, og merker at jeg får flere blikk fra det motsatte kjnn også, tror det er fordi jeg stråler mer selvtillit. hehe sorry om dette ble litt skrytete, men poenget er at hvordan du føler deg innvendig har mye å si for hvordan du ser ut utvendig.Føler som sagt jeg har vært litt i de banene du befinner deg i, men det kommer du deg ut av! Jeg er helt sikker på at du er en vakker person, men du må overbevise deg selv om det! Lære å like deg selv, tror det er en evne mange mister.

Har du prøvd å kanskje omgåes med andre personer? Eventuelt prøve noe nytt som kan gi deg mestringsfølelse? Er en god start, og da kan jeg anbefale å gjennomføre Birken som et glimrende alternativ for å få mestringsfølelse. Det funket flotters for meg

Sorry om det ble litt rotete, men vet hvor vond situasjonen din er...tror jeg

[AnonymBruker]

Og jo, jeg glemte å skrive om de som kalte meg veggpryd engang. De sa jeg var en sånn jente som ingen ville danse med, og som satt på benken langs veggen og aldri ble bydd opp, også lo de litt...

Takk for å fortelle meg det ...

[Gjest Marregutt]

Og jo, jeg glemte å skrive om de som kalte meg veggpryd engang. De sa jeg var en sånn jente som ingen ville danse med, og som satt på benken langs veggen og aldri ble bydd opp, også lo de litt...

Takk for å fortelle meg det ...

Er dette minner som sitter igjen fra barndommen? Hvis det ikke er det, virker det som du kanskje omgåes litt nedbrytende folk..?

[Cuckold]

Jeg går ut ifra at jeg befinner meg nederst på stygghets-skalaen? Ikke alle vennene mine er så smellvakre heller, men de er jo pene på hver sin måte.

De eneste mennene som gir meg oppmerksomhet er middelaldrende menn med måne ... En gang var det en trailersjåfør med bart, og en annen gang en narkoman. Kan ikke si jeg får så god selvtillit av dette, men kanskje jeg burde satset på de?

Jeg vet jo ikke hvordan du ser ut, og som jeg sa, uansett finner jo også jenter som ikke er så pene seg kjærester, så det er neppe utseendet alene som er årsaken til at du aldri har hatt kjæreste. Slik du beskrev situasjonen i startinnlegget virket det som at du har fått en litt usunn rolle i venninnegjengen, og da er mitt råd å se om du kan finne nye jaktmarker, nye miljøer der ingen kjenner deg og der du kan definere din sosiale rolle helt fra scratch. Vær hyggelig mot folk, også middelaldrende menn med måne og trailersjåfører med bart. Venn deg til å være hyggelig og omgjengelig med alle, også de du ikke interesserer deg for. Det er en stor fordel sosialt å kunne beherske small talk, ha vennet seg til å kunne snakke om alt og ingenting med hvem som helst slik at det å snakke med folk ikke fremstår som noe høytidelig og vanskelig.

[AnonymBruker]

Prøv å på byen alene, ta deg en øl og sitt alene. Filosofer litt og ikke se på mannfolka. Da tørr de som oftest å ta kontakt. Etter en stund vil det nok bygge opp selvtilliten på det området. Og selvtillit er sexy!

Opplever selv hele tiden at jeg blir teit når jeg er med venninner. Den svarte skyggen folk vil unngå. Med en gang jeg er alene så stråler jeg som en sol slik en kompis så fint sa det.

[AnonymBruker]

Er dette minner som sitter igjen fra barndommen? Hvis det ikke er det, virker det som du kanskje omgåes litt nedbrytende folk..?

Dette var sagt av noen menn som jeg aldri så igjen for et par år siden ...

[AnonymBruker]

Jeg vet jo ikke hvordan du ser ut, og som jeg sa, uansett finner jo også jenter som ikke er så pene seg kjærester, så det er neppe utseendet alene som er årsaken til at du aldri har hatt kjæreste. Slik du beskrev situasjonen i startinnlegget virket det som at du har fått en litt usunn rolle i venninnegjengen, og da er mitt råd å se om du kan finne nye jaktmarker, nye miljøer der ingen kjenner deg og der du kan definere din sosiale rolle helt fra scratch. Vær hyggelig mot folk, også middelaldrende menn med måne og trailersjåfører med bart. Venn deg til å være hyggelig og omgjengelig med alle, også de du ikke interesserer deg for. Det er en stor fordel sosialt å kunne beherske small talk, ha vennet seg til å kunne snakke om alt og ingenting med hvem som helst slik at det å snakke med folk ikke fremstår som noe høytidelig og vanskelig.

Ja, jeg er jo tilbakeholden, men flere av venninnene mine er litt tilbakeholdne de også, men de har da fått seg kjæreste for det. Jeg har en venninne som er mer tilbakeholden enn meg som har kjæreste, men så er hun penere enn meg.

[Gjest Marregutt]

Dette var sagt av noen menn som jeg aldri så igjen for et par år siden ...

Du må ikke henge deg opp i slikt. Virker som du sitter å dveler ved vonde minner, og det bringer deg vel ned? Men har du noen å snakke med om dette? Noen god eveninder eller familie kanskje? Det å lette litt på trykket med folk en stoler på hjelper ofte

[Cuckold]

Ja, jeg er jo tilbakeholden, men flere av venninnene mine er litt tilbakeholdne de også, men de har da fått seg kjæreste for det. Jeg har en venninne som er mer tilbakeholden enn meg som har kjæreste, men så er hun penere enn meg.

Ja, alle må finne sin måte å sjarmere andre på. De aller peneste kan bare være der og guttene flokker seg om dem, det er urettferdig men sånn er det. Det positive er at du faktisk kan oppnå mye med å være mer utadvendt og slippe deg mer løs. Du må da selv kjenne nok av jenter og voksne kvinner som ikke akkurat ser ut som modeller og som likevel har mann og barn? Det er ikke verre for deg. Det gjelder bare at du kommer deg ut av den kjipe rollen du er fanget i. Jeg har litt tro på miljøskifte for å gjøre det lettere å finne en ny og bedre sosial rolle å spille. Eventuelt gjøre som den Anonyme foreslo, dra på byen alene. Men kanskje det kan være vel så greit å bare finne et nytt miljø å ferdes i. Finne en hobby, begynne med teater eller maling eller noe helt annet, komme deg inn i nye kretser.

Jeg har virkelig tro på at du vil greie å snu dette.

Men nå er det langt på natt, må ta kvelden. Du får holde oss oppdatert.

Endret 14. september 2011 av Cuckold

[Steinar40]

Prøv f.eks å skrive med og bli kjent med en kjekk og skikkelig gutt via Internett.

Da slipper du konkurransen ifra venninnene dine.

[AnonymBruker]

TS, jeg er på samme alder og har det akkurat likedan! Jeg kunne like gjerne skrevet innlegget selv. Jeg sitter også på en vond følelse av å være stygg og frastøtende. Den følelsen av å blir satt på sidelinjen mens venninnene mine får masse oppmerksomhet og har det kjempegøy, er ikke god. Jeg tror jeg har blitt en trist og alvorlig dame uten håp for fremtiden av å ha det sånn...

[AnonymBruker]

Du vil ikke ha gutter. Du vil ha menn.

Jeg har fått høre at jeg ser så alvorlig og sinna ut, men jeg gidder da ikke sitte å smile for ingenting. Dog har jeg prøvd å se litt vennligere ut, og da går det mye bedre å bli kjent med folk.

Du kan ikke forvente at det dumper ned i fanget på deg hvis du ikke gjør en innsats.

Snakker du til andre eller bare svarer du på folks spørsmål? Viser du interesse for folk? Hvis de føler at en person ikke er interessert så dabber jo kommunikasjonen av.

Kanskje det er noe du ikke ser - akkurat nå sier du at du ikke skjønner hva det er, men tenk etter. Snakker du bare om deg selv? Svarer du bare på spm? Er du innesluttet?