Halvt noe annet?

[melly666]

7/8 norsk, 1/8 irsk

[Gjest otrivin]

1/4 dansk, 1/4 amerikansk (1/32 indianer? woooow!). 1/2 norsk.

Men siden både jeg og begge mine foreldre + deres foreldre har bodd hele tiden i Norge anser jeg meg selv som helt norsk.

[Havtorn]

1/4 finsk, 1/4 svensk og 2/4 norsk. Med tyske og skotske aner, om jeg ikke husker helt feil. Den svenske delen sitter sterkt i meg.

[Timseh]

Oi, det var et spesielt navn Tanten til bestevenninna mi har en sønn som har et typisk norskt navn til fornavn også et tyrkisk navn som mellomnavn. Det passer veldig bra sammen faktisk. Begge navnene er tatt i bruk

Vi skal ha Emre Alexander, så han får et tyrkisk navn (som jeg faktisk har valgt) og et internasjonalt navn

[AnonymBruker]

BTW, blanding er skikkelig kult, har en kollega på jobb som er fra Tyrkia og han er gift med ei norsk dame, sønnen deres heter Tanner-Pål.

Der burde noen ha satt ned foten, hvis foreldrene ikke innser at det navnet vil bli et problem for gutten.

[She_Leiva]

Der burde noen ha satt ned foten, hvis foreldrene ikke innser at det navnet vil bli et problem for gutten.

Veeel, du tar nok feil der. Gutten er 17år nå og han har slettes ikke noe problem med navnet sitt. Tvert imot, så har han blitt gammel nok til at han selv synes det er ganske kult. Vennene hans bruker bare Tanner og foreldrene bruker begge navnene. Han har vert så heldig at han har fått vokst opp i ett multikulturelt hjem der de har tatt vare på det beste fra begge kulturene.

Selvfølgelig har han sikkert opplevd at noen har satt spørsmålstegn rundt navnet hans, men jeg tror ikke det er noe han videre har tenkt over i ettertid. Flott er det at en gutt på 17 klarer og være stolt av noe.

[Giacomo_P]

Jeg har visstnok noe dansk og tysk adel langt tilbake i slekten, men kan ikke helt familiehistorien. Visstnok er jeg i slekt med den danske von Eickstedt-adelen.

Men i de senere generasjoner er det vel bare nordmenn, hvis ikke postbudet var irsk eller noget slikt.

Men jeg har aldri følt meg norsk, og blir stadig spurt hvor jeg kommer fra, fordi jeg visstnok har et veldig "kontinentalt" tankesett og adferd. Jeg har bodd en liden tid i Frankrige, og kunde godt ha tenkt meg å flytte dit permanent. Av en eller anden mystisk grund får jeg mere "patriotfølelse" av 14-julimarkeringen end av 17. mai.

Jeg har en viss fartstid i Danmark, og føler meg mere hjemme i kulturen der end i Norge. Det er gandske merkelig, egentlig.

Dessuden er jeg halvt idiot, hvis det kan regnes med.

[Timseh]

Selvfølgelig har han sikkert opplevd at noen har satt spørsmålstegn rundt navnet hans, men jeg tror ikke det er noe han videre har tenkt over i ettertid. Flott er det at en gutt på 17 klarer og være stolt av noe.

Menneskene på KG er mer fordomsfull enn en haug med ungdomsskoleelever. Jeg hadde nok blitt nysgjerrig på hvorfor foreldrene valgte akkurat det navnet og hadde han da kommet med forklaringen at han er halvt tyrkisk og halvt norsk, så hadde det vært kjekt at foreldrene valgte at han skulle få et norsk navn og et tyrkisk.

Mye bedre det enn Chanel Roxanne, Lucas Leander Liam Allander. Synes navnene er fin for seg (Lucas, Leander, Liam og Allander), men har sett flere foreldre som plutselig skal pjåte inn 3-4 fornavn i et og samme navn Og gjerne med to forskjellige etternavn Heldigvis har forloveden et relativt kort etternavn (5 bokstaver) og det er ikke typisk "Ahmed Ali"-navn, så det passer veldig bra med Emre Alexander. Hadde han hatt en typisk utenlandsk etternavn hadde vi nok valgt bort Alexander for det hadde nok bare blitt rart. Skal forresten ha forloveden sitt etternavn siden vi skal gifte oss om ikke så ALTFOR lenge og da tar jeg hans navn

[Phaedra]

Tråden er ryddet for avsporinger og krenkelser.

Phaedra,mod

[AnonymBruker]

Jeg er 100% norsk. Begge foreldrene mine har slektsgransket slekta si tilbake til tiden rundt svartedauen.. og det finnes ikke noe utenlansk blod..

Jeg er den første i familien som har fått barn med en utenlansk mann. Han er perser. (Men hans familie på morssiden kom sannsynligvis fra mongolia eller områdene rundt for 200+ år siden..)

Vi har to nydelige små barn sammen. De ser norske ut ved første øyenkast. Men de når man ser nøyere på dem, ser man at de ikke er 100% norske:-)

[Gjest frøken am]

Jeg er halvt svensk. Åhh er så glad i den svenske siden

Samboeren min er derimot hakket verre. En del irsk tater og en del tyske aner.

Så vi blander godt

[AnonymBruker]

Jeg er 75 % kven, ca 15 % same og cirka 10 prosent dansk. Har dansk og kvenske aner på begge sider. De danske grenene er fra adelskapet i DK på slutten av 1600-tallet. Har røtter i Karelen i Finland og i Russland.

Har et utseende med høye kinnbein og rene, symmetriske trekk. Språklig behersker jeg norsk og forstår litt av kvensk og samisk. Påvirkningen av å stamme fra kvener og samer har gjort at jeg er vokst opp i nær kontakt med naturen og det ser jeg på som positivt.

[_Malene]

En fjerdedel noe annet.

Fordelen er at jeg "alltid" er brun. Ellers tenker jeg aldri over det.

[koldbruna]

Jeg har norsk far og dansk mor.På farsiden var det vissnok farmor av taterslekt.

Jeg snakker både norsk og dansk flytende.

[Gjest marouma]

Litt sent m svar kanskje.. Men ihvertfall, jeg er også halvt norsk og halvt tunisisk! Jeg syns for det meste at det er positive ting med å være "blanding" da jeg kombinerer det beste fra hver kultur.. Opplever også at jeg i tillegg til å være godt integrert med etnisk norske, lettere blir akseptert og ønsket velkommen i utenlandske og spesiellt arabiske miljøer.. Snakker arabisk, fransk og norsk hjemme noen utfordringer ved å være blandling er vel at min mor og far har en del forskjellige meninger om hva jeg som jente skal få lov til/ikke lov til.. Men i mitt tilfelle har dette gått greit.. Synes i bunn og grunn det er flott å være blanding og trives svært godt med det

[nuggets]

Moren min er halvt svensk/norsk og pappa er fra Asia. En fin mix :-)

[Torepop]

Hei, jeg er interessert i å vite om det er mange som meg der ute.

Jeg er halvt norsk da min mor er fra Norge, så er jeg halvt arabisk da min far er fra Tunisia.

Er det noen andre "blandinger" der ute? Hva er fordelene og ulempene deres? Har dere vert i landene der foreldrene deres kommer ifra? Kan dere språkene?

Mamma er Norsk og Pappa er Svensk.

[AnonymBruker]

Der burde noen ha satt ned foten, hvis foreldrene ikke innser at det navnet vil bli et problem for gutten.

Det er nettopp på grunne av slike holdninger at det skulle bli et problem.

Ønsk heller anderledes navn velkommen, gjør det vanlig og bekjemp mobbing.

Man bekjemper ikke mobbing med å feie det under teppe og lage forbud mot f.eks navn, klesstil, hårfrisyrer.

Barn mobber ofte pga av foreldrenes holdning, ikke alltid, men ofte.

Anonym poster: a5faf826a312ae95b8a478163aaf6ce9

[Anciol]

Jeg har , svenske aner, så jeg er vel ikke helt norsk, min mammas oldemor og og oldefar var svenske fra Gävle, så ja har mye svensk blod i meg:)

Forstår og kan snakke svensk

ser ikke nordisk ut i det heletatt ser mer europeisk ut!

Ulemper: Ingen ulemper

Fordeler: Blir ikke plaget av innpåslitne mannfolk i utlandet som vil ha nordiske jenter:)!

[Lyd]

1/2 norsk, 1/2 koreansk.

Kommer ikke på noen spesielle fordeler eller ulemper Man kan se at jeg ikke er helt norsk, for jeg er ganske mørk, men det har aldri vært noe "problem". Mamma er adoptert, så jeg kan ikke språket og har aldri vært der.

Endret 6. desember 2012 av Lyd