Ciara Skrevet 6. september 2011 #41 Del Skrevet 6. september 2011 Jeg vet ikke, jeg. Priser man ikke mannen er man tydeligvis surmaget, og gjør man det er man reaksjonær Helt i starten gjorde jeg det aller, aller meste med babyen. Gutten skulle være på meg hele tiden, og far var han fint lite interessert i. Mannen min tok derimot husarbeid og andre oppgaver. Det er klart det var kjekt at han kom med brødskiver til meg og backet meg opp mens jeg ammet og trøstet, men jeg hadde nok klart meg uten også (men selvsagt glad jeg slipper å klare meg uten...). Er det noe jeg har lært av fødsel og barseltid, så er det at jeg klarer veldig mye mer enn jeg hadde forestilt meg. 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 6. september 2011 #42 Del Skrevet 6. september 2011 Jeg bare MÅ: En freidig sykepleierstudine fra nord i landet deltar i et kurs om menneskelig anatomi. Hun begynner etter hvert å irritere foreleseren med sitt svært så "folkelige" språk. Han toucher innom temaet "ufrivillige muskelsammentrekninger" og benytter sjansen til å spørre henne spydig: - Du som prater så usjenert om det meste, kanskje du kan fortæll oss ka rævhållet ditt gjør når du har orgasme? - Kan æ vel, svare ho lett. - Han e hjæmme å passa ongan....) 6 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest "gjest" Skrevet 7. september 2011 #43 Del Skrevet 7. september 2011 Vel...mange menn er sløve og forstår ikke sitt ansvar. De som er alene med babyen, og ikke har mannen i babyens og sitt liv, må ha det ensomt og trist - de kan ha egen familie og venner, men pappaen, han mangler. Det er tragisk. Tja, tror du de damerne har behov for at noen synes synd på dem?? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå