Dyrt å være singel

[AnonymBruker]

Skattelette er tingen!!

Og hvordan mener du at dette skal gjennomføres? Hvordan kan staten vite at man er singel? Og hva om man faktisk deler leilighet med venner - og dermed deler utgifter - skal man da også få støtte?

Dette blir bare for dumt.

[AnonymBruker]

Syns det er mye sutring her, for å være helt ærlig. Jeg er ikke singel selv, men har bodd alene i flere år, da kjæresten min bor i en annen del av landet. Men har da aldri følt at jeg blir diskriminert fordi jeg bor alene. Klart, deler man en leilighet fremfor å bo helt alene, er det dyrere. Men ser ikke at dette er diskriminering på noen som helst måte. Noen sa her at man velger å stifte familie. Joda, men man kan i stor grad velge å bo alene også. Om man ikke har kjæreste å flytte sammen med, har man alltids mulighet til å flytte sammen med venner eller bo i kollektiv. Skjønner godt at mange ikke ønsker å bo i kollektiv, men da er det et valg de selv har tatt.

Og dette med mat er sterkt overdrevet. Det skal ikke store leiligheten til for å få plass til en liten fryser. I en periode delte jeg til og med fryseskap med noen andre, og da hadde jeg kun to små skuffer til rådighet. Likevel klarte jeg fint å leve billig med kvantumspakker, som jeg fryste ned i porsjoner. Mange gidder gjerne ikke dette, eller er for fine på det til å kunne spise opptint mat, men da er det vel deres valg? Har en venninne som aldri gidder å bruke tid på dette, med det resultat at hun nok bruker 3-4 ganger så mye på mat som jeg gjør (hun velger også å handle på nærmeste butikk, som tilfeldigvis er en av de dyreste matbutikkene, fremfor å handle på rema).

Syns bare det er synd at dere fokuserer så veldig på de få økonomiske ulempene ved å være singel. Som aleneboer (men ikke singel!) velger jeg heller å fokusere på den friheten jeg har til å kunne gjøre hva jeg vil, i stedet for å være "bundet" av samboer eller familie. For ikke å snakke om boliglån og de forpliktelsene som følger med. Som leietager kan jeg nesten når som helst si opp leiligheten, og flytte til en annen del av landet eller reise rundt i flere måneder, uten å måtte tenke på å få dekket inn utgiftene til boliglån eller et evt salg.

Syns dere skal nyte den friheten dere har, i stedet for å sutre over at dere har for få puter under armene!

Du har en del gode poeng. Bare synd det er så mange her som er fast bestemt på å ikke høre på noen form for logikk. Når man foreslår at de kan fryse ned mat, forsvarer de seg med at de ikke liker opptint mat. Og sånn fortsetter det....

[AnonymBruker]

Veldig fasinerende hvordan de som lever i praforhold går inn i denne tråden og sier at "jammen, det er jo bare å...." Ikke snakk om det du ikke kjenner til. Å en gang ha vært singel er ikke det samme som å være det nå. Den som har skoen på vet best hvor den trykker.

Hvorfor kan man ikke vite hvordan det er å være singel, om man har vært det i flere år, selv om man ikke er det nå? Vil tro det ikke var særlig annerledes å være singel for et par år siden som det er nå?

Kan du ikke ta i mot gode råd, bare fordi de kommer fra folk i parforhold?

[lillemia]

Men du kan da umulig vite hvilke utgifter alle din enn single venner har? Hvordan vet du at du har flere utgifte enn dem? Og hvilke utgifter skulle det være? Poenget er også at dere er to som deler på de ugiftenen single må betale alene.

Hvorfor skulle det være umulig? Vet selvsagt ikke hvilke utgifter alle mine venner har, men når det gjelder de nærmeste, har vi snakket mye om budsjett og regnskap, om hvilke utgiftsposter vi har etc. Kanskje du ikke har slike diskusjoner med dine venner, men vi er vel alle forskjellige.

Har ikke lyst til å gå i detaljene på verken mitt eller mine venners budsjettposter, men som et eksempel har jeg høyere bokostnader enn mine single venninner. Delvis fordi utgifter som internett og tv er inkludert i husleien (mine single venninner leier eller bor i borettslag), mens dette kommer utenom for meg som har eierleilighet. Mine single venninner bor sentralt, og har derfor lite utgifter til transport, mens jeg bor mer usentralt og er avhengig av bil (jada, jeg vet at jeg selv har valgt å bosette meg der jeg bor, osv osv).

Når det er sagt, syns jeg det er kjempefint at mine single venninner har færre utgifter enn meg, da dette betyr at de kan spare mer, feks til bolig (for de som ikke allerede eier selv), mens jeg som allerede har kjøpt, trenger ikke tenke på boligsparing.

[melj]

Du har ikke dårlig råd fordi du er singel, du har dårlig råd fordi du lever på studielån i Oslo.

Sant, på en måte. Men jeg hadde fortsatt hatt bedre råd om jeg hadde bodd med en fyr og delt på de forskjellige utgiftene.. Tror jeg..

[AnonymBruker]

Angående bolig og hotellrom så er vel den største utgiften for single at man må ha kjøkken (bolig) og bad uansett. En leilighet på 40kvm koster sjeldent halvparten av 80kvm i samme blokk med samme standard.

Som hotellansatt så kan jeg fortelle at rommet koster stort sett det samme singel eller dobbelt, men man betaler ekstra pr person som regel. Dermed blir det billigere pr person om man bor i dobbeltrom.

Strøm er jo også et poeng. Om et par bor på 50kvm og en singel bor på 50kvm så vil ikke strømkostnadene være halvparten heller siden man må varme opp like mye, man bruker ikke dobbelt så mye strøm for å lage middag til to vs en, tv'm tar like mye strøm uansett hvor mange som ser på osv.

Ellers er det jo typiske andre kostnader man som par er to om, og single må betale alen som lisens, avis, møbler osv.

Når man som par begynner å få barn så er det jo selvsagt at det vil bli dyere for de en den single, men ett par med to barn vil nokk ha bedre råd en singel med ett barn.

[Gjest Blondie65]

Syns det er mye sutring her, for å være helt ærlig. Jeg er ikke singel selv, men har bodd alene i flere år, da kjæresten min bor i en annen del av landet. Men har da aldri følt at jeg blir diskriminert fordi jeg bor alene. Klart, deler man en leilighet fremfor å bo helt alene, er det dyrere. Men ser ikke at dette er diskriminering på noen som helst måte. Noen sa her at man velger å stifte familie. Joda, men man kan i stor grad velge å bo alene også. Om man ikke har kjæreste å flytte sammen med, har man alltids mulighet til å flytte sammen med venner eller bo i kollektiv. Skjønner godt at mange ikke ønsker å bo i kollektiv, men da er det et valg de selv har tatt.

Å bo i kollektiv er ikke et alternativ for alle. Det er ikke noe særlig for meg midt i 40-årene å bo i kollektiv med studenter som skal feste hele uken. Skulle jeg delt leilighet med noen måtte jeg ha kjøpt en større leilighet, ergo ville det blitt mye dyrere. Før jeg gikk til kjøp av denne leiligheten forhørte jeg meg med venner hvordan de tenkte om bofellesskap, ingen interesse fra dem. Da jeg ble skilt bodde jeg i studenthybelhus der jeg delte kjøkken og bad. Aldri mer.

Og dette med mat er sterkt overdrevet. Det skal ikke store leiligheten til for å få plass til en liten fryser.

Jeg har alltid prioritert fryser. Så da jeg en periode bodde på 23 kvm hadde jeg seng, pcpult og fryser i stuen. Nå når jeg eier leilighet har jeg kjøkkenkrok i stuen og sofaen er klistret inntil kjøleskapet. Det er ingen ideell situasjon, men for meg er det viktigst å ha fryser.

(hun velger også å handle på nærmeste butikk, som tilfeldigvis er en av de dyreste matbutikkene, fremfor å handle på rema).

Det gjør jeg også - vet du hvorfor? Fordi jeg må dra lange veier med buss for å komme til nærmeste Rema. Det er ikke aktuelt for meg. Bil er det ikke rom for i mitt budsjett. Av helt samme grunn er det ikke så veldig aktuelt for meg å storhandle en gang pr uke siden varene ikke bærer seg selv hjem men må slepes fra butikken, eventuelt på buss først.

Syns bare det er synd at dere fokuserer så veldig på de få økonomiske ulempene ved å være singel. Som aleneboer (men ikke singel!) velger jeg heller å fokusere på den friheten jeg har til å kunne gjøre hva jeg vil, i stedet for å være "bundet" av samboer eller familie.

Har du prøvd å bo sammen med noen? Dele husholdning? Dele utgifter? Hvis du ikke har det kan du la være å uttale deg. Jeg har vært gift, jeg vet utmerket godt hva forskjellen er.

For ikke å snakke om boliglån og de forpliktelsene som følger med. Som leietager kan jeg nesten når som helst si opp leiligheten, og flytte til en annen del av landet eller reise rundt i flere måneder, uten å måtte tenke på å få dekket inn utgiftene til boliglån eller et evt salg.

Igjen viser du at du er ung og overhodet ikke har forstått at din verden er en, mens for mange andre - og spesielt kanskje godt voksne - så er det ikke aktuelt å flytte til en annen kant av landet. Selv om det er sant at man er mer bundet og forpliktet når man har boliglån så er det også slik at man er helt prisgitt husverter og deres luner som leietaker. Jeg bodde før jeg flyttet hit til min kjøpte leilighet i en utleiebolig med mange feil. Men jeg hadde ikke råd til å flytte siden det ville betydd 1500-2000 i pluss på

husleien, minst. Nå når jeg eier betaler jeg mindre enn jeg gjorde da jeg leide. Jeg ser bare fordeler jeg?

Syns dere skal nyte den friheten dere har, i stedet for å sutre over at dere har for få puter under armene!

Vi nyter friheten vi har - men det må da også være lov å påpeke skjevheter.

[Gjest Blondie65]

Og hvordan mener du at dette skal gjennomføres? Hvordan kan staten vite at man er singel? Og hva om man faktisk deler leilighet med venner - og dermed deler utgifter - skal man da også få støtte?

Dette blir bare for dumt.

Hvordan vet staten at barnefamilier har barn? Hvordan vet staten hvem som har krav på barnetrygd, forsørgertillegg, skatteklasse 2, etc?

Det blir bare for dumt med oppigjen tygde fraser som ikke er gjennomtenkte.

Men siden du har problemer med å forstå det: det er noe som heter selvangivelse. Der forteller man hvordan man bor. F.eks. forteller jeg staten at jeg eier en leilighet. Hvis noen andre bor på samme bopel så forteller de staten dette også. Så forferdelig vanskelig er det faktisk ikke.

[Gjest Blondie65]

Du har en del gode poeng. Bare synd det er så mange her som er fast bestemt på å ikke høre på noen form for logikk. Når man foreslår at de kan fryse ned mat, forsvarer de seg med at de ikke liker opptint mat. Og sånn fortsetter det....

Jeg har ingen problemer med å kjøpe 4 pakning med koteletter eller 5 pakning med kyllingfileter, laksefileter eller lignende. Det jeg har erfart er at restemat i form av tilberedt mat som jeg tidligere har fryst ned ikke blir spist. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, det er nå min erfaring i min husstand.

Det er fremdeles ingen som har svart meg på hva jeg skal gjøre med resten av gulerøttene etter at jeg har spist de 5 jeg bruker av den bunten jeg kjøpte.

[AnonymBruker]

Hvordan vet staten at barnefamilier har barn? Hvordan vet staten hvem som har krav på barnetrygd, forsørgertillegg, skatteklasse 2, etc?

Det blir bare for dumt med oppigjen tygde fraser som ikke er gjennomtenkte.

Men siden du har problemer med å forstå det: det er noe som heter selvangivelse. Der forteller man hvordan man bor. F.eks. forteller jeg staten at jeg eier en leilighet. Hvis noen andre bor på samme bopel så forteller de staten dette også. Så forferdelig vanskelig er det faktisk ikke.

Blondie - vanligvis gir du jo veldig fornuftige svar, men nå stusser jeg litt. Dere vil jo ha tilskudd blant annet fordi dere kjøper familiepakninger med mat, hvordan skal staten vite om du og vennen du bor sammen med har felles matbudsjett eller ikke? Og hvordan kan staten vite at du og vennen din ikke er kjærester? Da er dere jo ikke single lenger, noen av dere, og skal ikke ha støtte. En slik ordning er jo å be om snylting.

Barn, ekteskap og forsørgerstatus er jo noe helt annet, det er ting som meldes inn av av andre etater og derfor kan kontrolleres.

Jeg er singel selv, og synes ikke ting er så ille som alle skal ha det til. Selvfølgelig må jeg spise opp maten jeg kjøper, men det må da alle andre også. At middagsretten har gulrøtter i seg flere dager på rad betyr ikke at man spiser det samme hver dag, det er lett å lage forskjellige retter med samme ingredienser. Velger jeg å handle på dyre butikker har jeg mindre penger til andre ting, uavhengig av hva grunnen til at jeg velger det er. Og velger jeg å bo i en større leilighet enn økonomien min kan forsvare kan jeg skylde meg selv for at det er trangt.

[kirstiJ]

Er du sikker på at du ikke har betalt nettleie? Jeg har aldri hørt om et selskap som ikke tar nettleie, det er det du betaler for å være tilknyttet strømnettet, ikke for strømmen i seg selv. Det betales til det lokale strømselskapet, uavhengig av strømleverandøern din.

Har ikke sagt jeg ikke har betalt nettleie, men den varierer ut fra hvor mange kwh jeg har brukt. Regningen består altså av to summer; kwprisen*antall brukte kwh og nettleien*antall brukte kwh.

[AnonymBruker]

Har ikke sagt jeg ikke har betalt nettleie, men den varierer ut fra hvor mange kwh jeg har brukt. Regningen består altså av to summer; kwprisen*antall brukte kwh og nettleien*antall brukte kwh.

Og i tillegg betaler du faktisk et grunnbeløp på nettleien for å i det hele tatt få strøm levert...

[Gjest Blondie65]

Blondie - vanligvis gir du jo veldig fornuftige svar, men nå stusser jeg litt. Dere vil jo ha tilskudd blant annet fordi dere kjøper familiepakninger med mat, hvordan skal staten vite om du og vennen du bor sammen med har felles matbudsjett eller ikke? Og hvordan kan staten vite at du og vennen din ikke er kjærester? Da er dere jo ikke single lenger, noen av dere, og skal ikke ha støtte. En slik ordning er jo å be om snylting.

Så mange som bor sammen uten å være kjærester finnes ikke. I allefall ikke her i Bergen.

Jeg er singel selv, og synes ikke ting er så ille som alle skal ha det til. Selvfølgelig må jeg spise opp maten jeg kjøper, men det må da alle andre også. At middagsretten har gulrøtter i seg flere dager på rad betyr ikke at man spiser det samme hver dag, det er lett å lage forskjellige retter med samme ingredienser.

Du vet tydeligvis ikke hvor mye gulerøtter det er snakk om. De fås i store bunter eller i store plastforpakninger. La oss si at jeg greier å spise 7 i uken. Da er det fremdeles minst 7 som går i søppelet. For gulerøtter som er mer enn en uke gammel er ikke spesielt gode. Hvorfor kan jeg ikke få kjøpe gulerøtter i løs vekt? I en periode fantes verken tomater eller paprika i løs vekt i en av butikkene jeg handler i. Helt håpløst å kjøpe 5 tomater når man trenger 2 stk.

Velger jeg å handle på dyre butikker har jeg mindre penger til andre ting, uavhengig av hva grunnen til at jeg velger det er. Og velger jeg å bo i en større leilighet enn økonomien min kan forsvare kan jeg skylde meg selv for at det er trangt.

Jeg bor ikke i en stor leilighet - så jeg forstår ikke helt hvor du vil hen. Jeg har akkurat klart å skrape sammen til å kjøpe meg en leilighet og en av utfordringene her er at det er j... lite plass. Hadde vi vært to som skulle kjøpe leilighet hadde vi hatt minst 20 kvm mer gitt området jeg bor i og forutsatt at vi snakker om at person nummer to kan spytte inn samme beløp i lån som jeg har gjort. 20 kvm mer er ganske mye!

Og jeg har dessverre bare to armer til å bære varer hjem i, eventuelt pluss en ryggsekk. Det betyr at jeg ikke gidder å dra land og strand rundt med buss for å finne den billigste matvaren - for som nevnt: i mitt budsjett er det ikke rom for bil.

[kirstiJ]

Og i tillegg betaler du faktisk et grunnbeløp på nettleien for å i det hele tatt få strøm levert...

Siden jeg allikevel er våken halve natta har jeg sjekket regningene vi har fått siden nyttår og det er ingen slik avgift der. Har ikke regningene fra i fjor, så får jo ikke sett på et helt år, så kan jo være mulig at det kommer på en av regningene i høst, men synes det er rart om jeg ikke har merket dette før..

Det kan jo være forskjeller rundt omkring i landet...

[AnonymBruker]

Jeg vet det ikke blir helt det samme, men vi er samboere på en lærlingelønn (maks 10000 i mnd).

Pengene går ca sånn som dette:

3500 - lån og bsu

1000 - mat (kjøper for det meste first price, går dessverre mye i tomatsuppe, fiskepudding og fiskepinner og slikt)

500 - hund

2000 - bensin for han til og fra jobb + nødvendig kjøring

1500 - autopass

500 - sjampo, såpe, husholdningsting osv

1000 - tlfregning

og sånn det er nå så har vi hjelp fra pappa til strøm og husleie (det er han vi leier hos da) og evt. medisinske utgifter eller uforutsette ting. ellers så hender det det blir mer i bensin eller mat/lignende, ettersom hva som skjer og sånt.

vi prøver også å få litt ekstra:

- kjører folk i helgene fra byn og sånn

- tar med oss panteflasker når vi lufter hunden

- handler på salg (sånn 10 kroners ting og sånn)

- har sånn ring-gratis-til-venner/familie abonnement til de vi ringer mest

[AnonymBruker]

Jepp!

Hos meg er det årlige beløpet på nettleie 1000 kroner. Akkurat like mye som jeg betaler for selve strømmen jeg forbruker i året.

Så klart man kan planlegge, fryse ned, osv.

Men hvorfor skal det være slik at vi single blir nødt til å handle stort, dele opp, fryse ned, ta opp kvelden i forveien, osv. mens familien på 4 kan gå rett i butikken handle akkurat det de trenger den dagen?

Det må jo gis like muligheter til oss alle. Selv mindre forpakninger til samme kilopris, eller aller helst alt i løsvekt slik at alle kan handle akkurat det de trenger. 3 poteter, 2 gulrøtter, 2 kjøttkaker, osv.

Forstår at hoteller o.l. må overleve. Men det burde jo være fullt mulig å bygge mindre enkeltrom der to rom til sammen opptar samme plass som ett dobbeltrom.

[Gjest Consensio]

Så klart man kan planlegge, fryse ned, osv.

Men hvorfor skal det være slik at vi single blir nødt til å handle stort, dele opp, fryse ned, ta opp kvelden i forveien, osv. mens familien på 4 kan gå rett i butikken handle akkurat det de trenger den dagen?

Kanskje du burde prøve å leve i en familie på 4? De færreste kan bare gå å kjøpe slikt, fordi det er for dyrt.

Vi er bare to, men her blir mat laget fra bunnen av, jeg må handle stort, fryse ned, ta opp kvelden i forkant osv for ellers hadde jeg ikke hatt råd til den maten vi spiser

[AnonymBruker]

Så mange som bor sammen uten å være kjærester finnes ikke. I allefall ikke her i Bergen.

Tja, kollektiv for eksempel? Det er jo faktisk vanligere og vanligere at venner bor sammen også etter studiene, nettopp på grunn av de høye boligutgiftene. Så det vil være et reelt problem man vil bruke mye ressurser på å håndtere.

Du vet tydeligvis ikke hvor mye gulerøtter det er snakk om. De fås i store bunter eller i store plastforpakninger. La oss si at jeg greier å spise 7 i uken. Da er det fremdeles minst 7 som går i søppelet. For gulerøtter som er mer enn en uke gammel er ikke spesielt gode. Hvorfor kan jeg ikke få kjøpe gulerøtter i løs vekt? I en periode fantes verken tomater eller paprika i løs vekt i en av butikkene jeg handler i. Helt håpløst å kjøpe 5 tomater når man trenger 2 stk.

Jeg regner med at jeg kjøper samme gulrøtter som deg, og jeg legger en plan for å spise dem opp. Hvis jeg ikke tror jeg klarer det, kjøper jeg enten knaskerøtter eller dropper å kjøpe dem. Men jeg er ikke så kresen på at gulrøtter bare kan være en uke heller, jeg. Som nevnt tidligere i tråden, da blir de til andre ting. Suppe, for eksempel. Eller mos.

Men kan du ikke bare spørre butikken om de ikke kan selge i løsvekt? Om flere spør, er det da godt mulig at man kan få det til, og barnefamilier vil sikkert også gjerne det. Jeg forstår bare ikke hvorfor det skal være nødvendig med støtteordninger fordi man ikke får kjøpt mat i løsvekt.

Jeg bor ikke i en stor leilighet - så jeg forstår ikke helt hvor du vil hen. Jeg har akkurat klart å skrape sammen til å kjøpe meg en leilighet og en av utfordringene her er at det er j... lite plass. Hadde vi vært to som skulle kjøpe leilighet hadde vi hatt minst 20 kvm mer gitt området jeg bor i og forutsatt at vi snakker om at person nummer to kan spytte inn samme beløp i lån som jeg har gjort. 20 kvm mer er ganske mye!

Jeg har også en bitteliten (godt under førti kvadrat) leilighet, og ja, det er ikke så mye plass, det er jeg helt enig i. Men det er det jeg har råd til, og det har jeg innrettet meg etter, i motsetning til enkelte her i tråden som må jobbe 130 prosent for å få det til å gå rundt. Da har man, uavhengig av hva man synes om boligmarkedet, tatt seg vann over hodet.

Og jeg har dessverre bare to armer til å bære varer hjem i, eventuelt pluss en ryggsekk. Det betyr at jeg ikke gidder å dra land og strand rundt med buss for å finne den billigste matvaren - for som nevnt: i mitt budsjett er det ikke rom for bil.

Jeg har heller ikke bil, jeg har to armer, en ryggsekk og en sykkel. Noen ganger går jeg på den dyre butikken nedi gata i stedet for den billige lenger unna. Det er da helt greit, men det er mitt valg og jeg kan ikke klage over at det er alle andres skyld at jeg har så dårlig råd når jeg selv ikke gidder å handle billigere. Det er ingen menneskerett å få handle så dyrt man vil, og det gjør heller ikke folk som lever i parforhold. Tæring etter næring.

[altflyter]

Egen skatteklasse løser jo "problemet" der man ikke kan gjøre noe eller lite med selve markedet. Det være seg bolig eller hotellrom.

Ser jo at staten gir hundretusener til barnefamilier, så hvorfor ikke la det dryppe litt på oss aleneboere også? Ikke mer enn rett det vel...

Ser poenget ditt og er helt enig med deg! Det er blodig urettferdig, men desverre så er den egne skatteklassen for familier med barn en slags "premie" Staten vil at man skal få flere barn, ergo belønning. De vil ikke at folk skal bo alene, så den kan man se langt etter...

[AnonymBruker]

Jeg er nødt til å ha bil for å komme meg rundt på sosiale ting etter jobb, for jeg bor så langt på landet at det ikke går busser utenom arbeidstid. STATEN! HJELP MEG!

Her jeg bor finnes ingen Kiwi eller Rema. Jeg må handle på den dyre lokalbutikken. STATEN! HJELP MEG!

Hvis jeg skal reise på utenlandsferie må jeg først betale i dyre dommer for å komme meg til nærmeste storflyplass, så min ferie blir dyrere enn for dem som bor nærmere flyplassen. STATEN! HJELP MEG!

Eller eventuelt må jeg innse at livet ikke alltid er rettferdig og innfinne meg med den livsstilen jeg har valgt. Ingen bestemmer at vi må bo midt i storbyene og betale halve lønna i husleie for å krølle oss sammen i et bøttekott. Ingen bestemmer at vi må bo alene. Ingen bestemmer at vi må handle store gulrotposer. Ingen bestemmer at vi må ha TV og internett. Vi gjør alle våre valg og kan ikke drive å rope om hjelp fra Staten hver gang ting går trått. Er det rart man snakker om bortskjemte nordmenn som bare vil ha mer og mer?