Dyrt å være singel

[AnonymBruker]

Jeg er selv singel og syns det går greit å planlegge måltider uten å kaste for mye - men så er jeg ikke spesielt kresen heller. Jeg har ikke noe i mot hverken brød eller kjøtt/fisk som har vært frosset.

Det som virkelig utgjør en forskjell i budsjettet kontra par er utgiftene til bolig. Jeg ser ikke helt hvordan dette kan utjevnes på noen fornuftig måte uten å gjenninnføre et snev av tidligere tiders sosiale boligbygging. En annen løsning kunne være å gjøre det mindre lukrativt å spare i bolig for å stagge prisveksten, og det er jo noe som har vært debattert.

Skattelette har jeg ikke helt troa på. Ser for meg at det blir tungt å administrere og kontrollere. De single som sliter ekstra økonomisk må heller fanges opp av universelle tiltak som bostøtte/sosial. Det er ikke et godt argument at single er en lite ensartet gruppe - men jeg syns det er et argument at gruppen er svært lite håndfast og permanent. Blir man foreldre er dette en varig endring som får konsekvenser i forhold til det offentlige fram til barnet er atten. Blir man singel kan man forbli det resten av livet eller flytte inn og ut hos nye partnere annethvert år.

Når det gjelder dette med kollektiver er det en svært lite realistisk løsning for de fleste som er ferdige med studenttilværelsen. Man kan ikke sammenligne det å dele bolig med ektefelle/kjæreste kontra andre. Til å begynne med trenger man ett soverom pr. person - noe som raskt øker pris/husleie. Videre er det greit å merke seg at bygninger som er bygd for, og ment som permanente kollektiver fra begynnelsen svært sjelden er bygd som tradisjonelle treroms eller eneboliger. Av den enkle grunn at det ikke regnes som en permanent løsning for voksne mennesker å måtte dele stue, kjøkken og ikke minst bad med noen som ikke anses som familie/svært nære venner.

Kollektiver bygd som kollektiver består som regel av minileiligheter med enkel matlagingsmulighet, bad og sove/oppholdsareal i TILLEGG til større fellesarealer. Slike finnes det en god del av i for eksempel Danmark, mens det i Norge ikke har vært noen tradisjon eller marked for denne typen boform.

Til sist kommer at man som voksen gjerne ønsker et permanent bosted - som man helst eier selv. Å kjøpe bolig sammen med single venner er komplisert - rett og slett fordi det er en status som i seg selv kan være så flyktig. Og om man selv skulle være villig til å kjøpe sammen med noen som ikke er en livsledsager er det ikke sikkert man finner andre som er vil...

[altflyter]

Jeg er nødt til å ha bil for å komme meg rundt på sosiale ting etter jobb, for jeg bor så langt på landet at det ikke går busser utenom arbeidstid. STATEN! HJELP MEG!

Her jeg bor finnes ingen Kiwi eller Rema. Jeg må handle på den dyre lokalbutikken. STATEN! HJELP MEG!

Hvis jeg skal reise på utenlandsferie må jeg først betale i dyre dommer for å komme meg til nærmeste storflyplass, så min ferie blir dyrere enn for dem som bor nærmere flyplassen. STATEN! HJELP MEG!

Eller eventuelt må jeg innse at livet ikke alltid er rettferdig og innfinne meg med den livsstilen jeg har valgt. Ingen bestemmer at vi må bo midt i storbyene og betale halve lønna i husleie for å krølle oss sammen i et bøttekott. Ingen bestemmer at vi må bo alene. Ingen bestemmer at vi må handle store gulrotposer. Ingen bestemmer at vi må ha TV og internett. Vi gjør alle våre valg og kan ikke drive å rope om hjelp fra Staten hver gang ting går trått. Er det rart man snakker om bortskjemte nordmenn som bare vil ha mer og mer?

TAKK!! Endelig kan noen få sagt det!

[AnonymBruker]

Men er enkeltrommet halv pris av dobbeltrommet? Eller er det slik at man betaler 1,5 x prisen per person for enkeltrom og 2 x prisen per person for dobbeltrom? Det er nemlig DET som er det vanlige.

Enkeltrommet er ikke halv pris av dobbeltrommet fordi enkeltrommet gir mer enn et halvt dobbeltrom. For det første er som oftest ikke dobbeltrom dobbelt så store som enkeltrom, ergo er det mindre plass per person - det får man avslag for. For det andre har man på enkeltrom bad for seg selv, det har man ikke på et dobbeltrom, naturlig nok. Per person får man rett og slett mer når man har et rom for seg selv, derfor betaler man også mer. Du kan selvsagt si at det er teit at du ikke har mulighet til å leie et dobbeltrom som alle andre når du er alene, men det er jo en annen begrensning hotellet ikke kan noe for. Prisen er helt rimelig ift hva du faktisk får.

[AnonymBruker]

Jeg får ikke gulerøtter til å holde i mer enn en uke i mitt kjøleskap, så det er jo åpenbart noe jeg gjør feil.

Det er faktisk noe som må være galt i kjøleskapet ditt, for gulrøtter skal holde mye lenger enn en uke. En måned bør ikke være noe problem.

[AnonymBruker]

Til sist kommer at man som voksen gjerne ønsker et permanent bosted - som man helst eier selv. Å kjøpe bolig sammen med single venner er komplisert - rett og slett fordi det er en status som i seg selv kan være så flyktig. Og om man selv skulle være villig til å kjøpe sammen med noen som ikke er en livsledsager er det ikke sikkert man finner andre som er vil...

Jeg er samboer med en mann som har barn fra før. Hvis vi skal kjøpe leilighet sammen må det være ei leilighet med minst to soverom, mens hvis jeg var singel kunne jeg kjøpt ei studioleilighet eller ei lita ettroms som en start. Da hadde jeg vært alene om alle utgifter, men det hadde jeg fiksa fint. For slik det er i dag så har jeg ekstrautgifter pga samboers barn som jeg ville vært uten om jeg var alene (med barn i huset er man nøyere med å spise skikkelig middag med grønnsaker hver dag, jeg tar stebarnet med på kino, kjøper mat til kjæledyret som stebarnet har osv). Samboeren min er arbeidsledig, så han klarer bare såvidt å skrape sammen nok til å overleve, resten står jeg for. Dessuten vil han ikke kjøpe hus på landet slik jeg vil, så jeg får ikke kjøpt det billige huset jeg ellers kunne gjort.

Ser du hvor feil det blir når man begynner å plukke fram alskens mulige levemåter? Jeg har valgt å bo sammen med min samboer og da må jeg leve med det at det koster litt ekstra og at jeg ikke kommer meg inn på boligmarkedet. Vi kjøper inn stort og fryser ned, selv om vi synes det er best med fersk mat. Iblant spiser vi blomkålsuppe tre dager på rad fordi vi fant blomkål på tilbud og da strekker pengene litt lenger. Samboeren min får verken barnetrygd, skattelette eller andre fordeler ved å ha barn, siden barnet bor fast hos mor, men er hos oss rundt 50%.

Det er mye som kan virke urettferdig når man tenker nøye over det. Men tenker man enda litt nøyere så skjønner man at det ikke går an å gi skattelette og diverse andre goder til alle som synes det er litt for dyrt å bo i Norge. Alt i alt har vi det veldig godt, selv om vi må spise frossenmat innimellom.

[AnonymBruker]

Jeg bor på landet i Nord-Norge. For å kunne reise på sydenferie på vi først få fraktet hele familien med bagasje til nærmeste flyplass. Fordi det er dårlig med kollektivtransport må vi bruke bilen vår, og den må stå på flyplassparkeringen hele tida vi er borte. Så må vi enten betale masse ekstra for en sydentur herfra sammenlignet med prisene fra en av storbyene i sør, eller så må vi ut med flybilletter til hele gjengen herfra og så til f.eks. Oslo for å få billige billetter derfra, og samme turen hjem igjen. Ergo blir en sydenferie veldig mye dyrere for oss en for en som bor nær f.eks. Oslo. Er ikke det urettferdig eller?

I tillegg må vi handle dyre gulrøtter på lokalbutikken.

(Konkurransen om hvem det er mest urettferdig for er herved startet.)

[AnonymBruker]

Ser du hvor feil det blir når man begynner å plukke fram alskens mulige levemåter? Jeg har valgt å bo sammen med min samboer og da må jeg leve med det at det koster litt ekstra og at jeg ikke kommer meg inn på boligmarkedet. Vi kjøper inn stort og fryser ned, selv om vi synes det er best med fersk mat. Iblant spiser vi blomkålsuppe tre dager på rad fordi vi fant blomkål på tilbud og da strekker pengene litt lenger. Samboeren min får verken barnetrygd, skattelette eller andre fordeler ved å ha barn, siden barnet bor fast hos mor, men er hos oss rundt 50%.

Det er mye som kan virke urettferdig når man tenker nøye over det. Men tenker man enda litt nøyere så skjønner man at det ikke går an å gi skattelette og diverse andre goder til alle som synes det er litt for dyrt å bo i Norge. Alt i alt har vi det veldig godt, selv om vi må spise frossenmat innimellom.

Om du leser hele innlegget ser du at jeg ikke er noen pådriver for skatteletter. Jeg ser imidlertid ikke hvorfor det er feil å påpeke at det er svært upraktisk - og ikke bare-bare å flytte i kollektiv som voksen ikke-studerende?

Det er selvfølgelig ikke bare-bare å bo sammen med arbeidsledig samboer med barn heller. Når det er sagt så blir sammenlikningen mellom single og barnefamilier en sak, og mellom single og par en annen. En familie bestående av to voksne og to barn vil i de aller fleste tilfeller komme bedre ut enn en voksen og to barn...

[AnonymBruker]

Jeg bor på landet i Nord-Norge. For å kunne reise på sydenferie på vi først få fraktet hele familien med bagasje til nærmeste flyplass. Fordi det er dårlig med kollektivtransport må vi bruke bilen vår, og den må stå på flyplassparkeringen hele tida vi er borte. Så må vi enten betale masse ekstra for en sydentur herfra sammenlignet med prisene fra en av storbyene i sør, eller så må vi ut med flybilletter til hele gjengen herfra og så til f.eks. Oslo for å få billige billetter derfra, og samme turen hjem igjen. Ergo blir en sydenferie veldig mye dyrere for oss en for en som bor nær f.eks. Oslo. Er ikke det urettferdig eller?

I tillegg må vi handle dyre gulrøtter på lokalbutikken.

(Konkurransen om hvem det er mest urettferdig for er herved startet.)

Så flytt nærmere flyplassen da, eller sågar helt til Romerike.

For som det er nevnt flere ganger i denne tråden så er singellivet noe en stort sett ikke velger selv. Stikk motsatt av det å stifte familie og velge bosted, som man faktisk har full kontroll over selv.

[AnonymBruker]

Så flytt nærmere flyplassen da, eller sågar helt til Romerike.

For som det er nevnt flere ganger i denne tråden så er singellivet noe en stort sett ikke velger selv. Stikk motsatt av det å stifte familie og velge bosted, som man faktisk har full kontroll over selv.

Ser du ikke litt vel enkelt på livet nå da?

Jeg var singel, men bestemte meg for at jeg ikke ville fortsette å være det, så jeg gikk aktivt inn for å finne mannen i mitt liv. Det tok litt tid, men jeg fant ham. Å sitte hjemme i singelheten sin og vente på at drømmeprinsen/prinsessa skal komme og banke på døra bringer en ikke særlig langt. Man må i mange tilfeller jobbe hardt for å komme ut av sin single tilværelse. Om man trives som singel og ikke vil inn i et forhold så er jo det selvsagt helt greit, men da er det jo eget valg.

Alle har ikke full kontroll over bosted. Jeg må bo i en av de store byene fordi mannen i mitt liv bor her og har barn her. Vi kan ikke flytte fra barna hans før de er voksne, så vi har ikke så god kontroll på bosted. Men vi bor i hvertfall i utkanten av byen for å gjøre det billigst mulig.

Å si at man ikke velger å være singel men at man velger bosted og familie selv blir en veldig lettvint måte å se livet på, så helt sånn er det nok ikke. Og skal man se det sånn så kan også single flytte. Enten flytte bort fra storbyen fordi det er så dyrt der, eller flytte nærmere flyplassen så de får billige ferieturer. Faktisk er jo single mye mer flyttbare enn par og familier, så der har de jo en fordel. Tjohei!

[lulle]

Ser du ikke litt vel enkelt på livet nå da?

Jeg var singel, men bestemte meg for at jeg ikke ville fortsette å være det, så jeg gikk aktivt inn for å finne mannen i mitt liv. Det tok litt tid, men jeg fant ham. Å sitte hjemme i singelheten sin og vente på at drømmeprinsen/prinsessa skal komme og banke på døra bringer en ikke særlig langt. Man må i mange tilfeller jobbe hardt for å komme ut av sin single tilværelse. Om man trives som singel og ikke vil inn i et forhold så er jo det selvsagt helt greit, men da er det jo eget valg.

Alle har ikke full kontroll over bosted. Jeg må bo i en av de store byene fordi mannen i mitt liv bor her og har barn her. Vi kan ikke flytte fra barna hans før de er voksne, så vi har ikke så god kontroll på bosted. Men vi bor i hvertfall i utkanten av byen for å gjøre det billigst mulig.

Å si at man ikke velger å være singel men at man velger bosted og familie selv blir en veldig lettvint måte å se livet på, så helt sånn er det nok ikke. Og skal man se det sånn så kan også single flytte. Enten flytte bort fra storbyen fordi det er så dyrt der, eller flytte nærmere flyplassen så de får billige ferieturer. Faktisk er jo single mye mer flyttbare enn par og familier, så der har de jo en fordel. Tjohei!

Jeg ser at du i ditt innlegg og mange andre i sine innlegg, drar inn sin subjektive måte å løse økonomiske spørsmål på.

Jeg synes ikke det er dette saken dreier seg om , men objektive fakta hva ting faktisk koster. Det er dyrere for en persona å bo på hotell enn 2 som deler ett rom. Det er dyrere å betale internett, deler av strøm, renovasjonsutgifter osv er ikke regulert etter hvor mange som bruker det pr. boenhet, dermed blir det en høyere pris pr. hode om man bor alene i forhold til om man deler bolig.

Å trekke frem at man må finne en partner som du gjør , syns jeg er helt hinsides enhver diskusjon. Patetisk, rett og slett. I illegg syns jeg det er kvinnediskriminerede at man skkulle trenge en mann for å kunne bo.

[AnonymBruker]

Det er ingen menneskerett å få handle så dyrt man vil, og det gjør heller ikke folk som lever i parforhold. Tæring etter næring.

Å bruke argumenter som det "er ingen menneskerett" bare fordummer debatten, og har man ikke annet å si, så kan man heller la være å skrive?

Dårlig hersketeknikk.

Jeg er nødt til å ha bil for å komme meg rundt på sosiale ting etter jobb, for jeg bor så langt på landet at det ikke går busser utenom arbeidstid. STATEN! HJELP MEG!

Her jeg bor finnes ingen Kiwi eller Rema. Jeg må handle på den dyre lokalbutikken. STATEN! HJELP MEG!

Hvis jeg skal reise på utenlandsferie må jeg først betale i dyre dommer for å komme meg til nærmeste storflyplass, så min ferie blir dyrere enn for dem som bor nærmere flyplassen. STATEN! HJELP MEG!

Eller eventuelt må jeg innse at livet ikke alltid er rettferdig og innfinne meg med den livsstilen jeg har valgt. Ingen bestemmer at vi må bo midt i storbyene og betale halve lønna i husleie for å krølle oss sammen i et bøttekott. Ingen bestemmer at vi må bo alene. Ingen bestemmer at vi må handle store gulrotposer. Ingen bestemmer at vi må ha TV og internett. Vi gjør alle våre valg og kan ikke drive å rope om hjelp fra Staten hver gang ting går trått. Er det rart man snakker om bortskjemte nordmenn som bare vil ha mer og mer?

Det er jo påfallende at par eller familie ikke avkreves den samme innfinnelsen mtp. sin egen livssituasjon? Jeg syntes jeg hører akkurat det samme når det familier selv om dette er den gruppen som får sydd mest puter under armene i form av statlige tilskudd og ordninger.

Vi må ha to biler fordi barnet skal kjøres til barnehagen og vi begynner på forskjellig tid til jobben. STATEN! HJELP MEG!

Vi skal ha mange barn og får trang økonomi på grunn av det. Vi nekter å fø på våre egne barn alene. STATEN! HJELP MEG!

Vi har mange barn og må ha rett til å være hjemme med bar det måtte passe. STATEN! HJELP MEG!

Nei, jeg syntes jeg hører minst like mange krav fra familier. Forskjellen er bare at familier FAKTISK FÅR innvilget en del av sine krav som single bare kunne drømme om.

Så hvem er det nå som "klager" mest?

[AnonymBruker]

Jeg ser at du i ditt innlegg og mange andre i sine innlegg, drar inn sin subjektive måte å løse økonomiske spørsmål på.

Jeg synes ikke det er dette saken dreier seg om , men objektive fakta hva ting faktisk koster. Det er dyrere for en persona å bo på hotell enn 2 som deler ett rom. Det er dyrere å betale internett, deler av strøm, renovasjonsutgifter osv er ikke regulert etter hvor mange som bruker det pr. boenhet, dermed blir det en høyere pris pr. hode om man bor alene i forhold til om man deler bolig.

Å trekke frem at man må finne en partner som du gjør , syns jeg er helt hinsides enhver diskusjon. Patetisk, rett og slett. I illegg syns jeg det er kvinnediskriminerede at man skkulle trenge en mann for å kunne bo.

Men for omtrent alle eksemplene du trekker frem er det dyrere fordi du også får mer. Du får mer hotellrom per person på et enkeltrom enn et dobbeltrom, du får mer båndbredde for deg selv enn to som deler samme hastighet, søppelmennene kommer like ofte til deg som til naboparet (altså får du dobbelt så mye søppelmann som en av dem), osv. Høyere pris per hode, ja. Høyere pris per vare/tjeneste, nei. Er det så fryktelig urimelig?

[lulle]

Men for omtrent alle eksemplene du trekker frem er det dyrere fordi du også får mer. Du får mer hotellrom per person på et enkeltrom enn et dobbeltrom, du får mer båndbredde for deg selv enn to som deler samme hastighet, søppelmennene kommer like ofte til deg som til naboparet (altså får du dobbelt så mye søppelmann som en av dem), osv. Høyere pris per hode, ja. Høyere pris per vare/tjeneste, nei. Er det så fryktelig urimelig?

Jeg er både enig og uenig i dette. Enig fordi jeg ser det du sier at man har mer eks. hastighet på dataanlegget, mer mulighet til å kaste søppel osv.. Men gjør man det? Neppe. Man betaler altså for varer og tjenster man ikke bruker, og kanskje hadde valgt vekk dersom man kunne. Personalig ville jeg valgt at halv søppeldunk dersom renovasjonsavgiftene var halve. (dette er et eks). Jeg bruker nok også langt under halvparten av vann... som jeg dog betaler det samme for som om vi hadde vært flere som bodde her. NRK linsens... tja vet ikke om man får mer vare for prisen om man bor alene, men den betales i sin helhet av den personen som bor i boligen og ville blitt halvert dersom man bodde flere...

Skjønner?

[AnonymBruker]

Jeg ser at du i ditt innlegg og mange andre i sine innlegg, drar inn sin subjektive måte å løse økonomiske spørsmål på.

Jeg synes ikke det er dette saken dreier seg om , men objektive fakta hva ting faktisk koster. Det er dyrere for en persona å bo på hotell enn 2 som deler ett rom. Det er dyrere å betale internett, deler av strøm, renovasjonsutgifter osv er ikke regulert etter hvor mange som bruker det pr. boenhet, dermed blir det en høyere pris pr. hode om man bor alene i forhold til om man deler bolig.

Å trekke frem at man må finne en partner som du gjør , syns jeg er helt hinsides enhver diskusjon. Patetisk, rett og slett. I illegg syns jeg det er kvinnediskriminerede at man skkulle trenge en mann for å kunne bo.

Samtidig kan man si at det er dyrere for et barnløst par å bo på hotell enn for et par med barn (barn bor ofte gratis), så plutselig er det ikke lenger en diskusjon om at det er dyrt å være singel men om at man ikke liker at barnefamilier får fordeler.

Og hvem er egentlig kvinnediskriminerende her? Jeg sa ingenting om at man måtte skaffe seg en mann, men at hvis man ville ut av singelheten så må man skaffe seg en mann/dame. Altså gjelder dette begge kjønn og uansett legning. Kvinnesdiskrimineringen er det du som gjør ved å automatisk anta at kvinner trenger en mann for å ha råd til å bo mens en mann ikke skulle trenge en kvinne.

[AnonymBruker]

Jeg er både enig og uenig i dette. Enig fordi jeg ser det du sier at man har mer eks. hastighet på dataanlegget, mer mulighet til å kaste søppel osv.. Men gjør man det? Neppe. Man betaler altså for varer og tjenster man ikke bruker, og kanskje hadde valgt vekk dersom man kunne. Personalig ville jeg valgt at halv søppeldunk dersom renovasjonsavgiftene var halve. (dette er et eks). Jeg bruker nok også langt under halvparten av vann... som jeg dog betaler det samme for som om vi hadde vært flere som bodde her. NRK linsens... tja vet ikke om man får mer vare for prisen om man bor alene, men den betales i sin helhet av den personen som bor i boligen og ville blitt halvert dersom man bodde flere...

Skjønner?

Jeg skjønner og jeg er enig, men jeg skjønner ikke hva dette har med å være singel å gjøre? Det blir jo like urettferdig for par uten barn kontra par med fem barn som betaler samme NRK-lisens og renovasjonsavgift som det er for single kontra par.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner og jeg er enig, men jeg skjønner ikke hva dette har med å være singel å gjøre? Det blir jo like urettferdig for par uten barn kontra par med fem barn som betaler samme NRK-lisens og renovasjonsavgift som det er for single kontra par.

Nettopp. Dette handler jo om at utgiftene ikke er variable - hadde det vært slik at man kunne skru av og på tilgangen til NRK, hadde man sikkert hatt en annen lisensstruktur. Men det kan man ikke, det er (foreløpig) bare en måte å gjøre det på. Samme med kommunale avgifter, selv om du kanskje bruker "dine" rør mindre, må de likevel holdes i orden på samme måte som alle andres rør. Det koster nok mer penger enn slitasjen du lager gjør. Du betaler altså for tilgangen i seg selv, ikke mengden tilgang, for den er konstant. Derfor er det litt håpløst å se det som pris for bruk, fordi det handler ikke om hvor mye du bruker, det handler om du vil ha tilgang eller ikke. Og det er jo likt for alle.

[AnonymBruker]

Her jeg bor planlegges det å justere renovasjonen etter bruk. Det har vært snakk om at det skal være en sensor på søppeldunkene sånn at det registreres hvor ofte de tømmes og så betaler man pr gang. De som bruker lite søppel kan da la være å sette ut dunken sin før den er full og dermed tømme sjeldnere og betale mindre.

Dette vil være en mer rettferdig ordning enn å si at single skal betale mindre jevnt over. Da får man jevnet ut for at en single person kanskje har mye søppel mens en et par kanskje har lite søppel. Man betaler for det man bruker. Og da tror jeg også folk vil bli flinkere til å sortere bort metall, glass o.l. som kan leveres gratis i returkontainere. Altså mange fluer i en smekk.

Men det koster så klart penger å få til en sånn ordning, og det tar tid. Så enn så lenge så synes jeg det er greit slik det er i dag. For det er ingen automatikk i at single kaster mindre søppel enn par eller at single ser mindre tv enn par. Osv.

[AnonymBruker]

Jeg er både enig og uenig i dette. Enig fordi jeg ser det du sier at man har mer eks. hastighet på dataanlegget, mer mulighet til å kaste søppel osv.. Men gjør man det? Neppe. Man betaler altså for varer og tjenster man ikke bruker, og kanskje hadde valgt vekk dersom man kunne. Personalig ville jeg valgt at halv søppeldunk dersom renovasjonsavgiftene var halve. (dette er et eks). Jeg bruker nok også langt under halvparten av vann... som jeg dog betaler det samme for som om vi hadde vært flere som bodde her. NRK linsens... tja vet ikke om man får mer vare for prisen om man bor alene, men den betales i sin helhet av den personen som bor i boligen og ville blitt halvert dersom man bodde flere...

Skjønner?

At man ikke nødvendigvis bruker alle tjenester/varer man betaler for, er jo noe som gjelder for alle - single eller ei. Ja, jeg kan være enig at det er dumt at det er slik, men at det kun er single som må lide for det, er å dra det altfor langt.

Man betaler for en vare. Det er verken urettferdig eller diskriminerende. Dersom single måtte betale mer for en vare ville derimot vært diskriminerende (og blodig urettferdig).

[AnonymBruker]

Jeg er både enig og uenig i dette. Enig fordi jeg ser det du sier at man har mer eks. hastighet på dataanlegget, mer mulighet til å kaste søppel osv.. Men gjør man det? Neppe. Man betaler altså for varer og tjenster man ikke bruker, og kanskje hadde valgt vekk dersom man kunne. Personalig ville jeg valgt at halv søppeldunk dersom renovasjonsavgiftene var halve. (dette er et eks). Jeg bruker nok også langt under halvparten av vann... som jeg dog betaler det samme for som om vi hadde vært flere som bodde her. NRK linsens... tja vet ikke om man får mer vare for prisen om man bor alene, men den betales i sin helhet av den personen som bor i boligen og ville blitt halvert dersom man bodde flere...

Skjønner?

Naboen min ser mye mer på tv enn jeg, så da burde han betale mer enn meg. Er jo urettferdig at han får mer for pengene enn meg!

[AnonymBruker]

Hvis man skal tenke sånn at det er urettferdig å betale samme pris for noe man bruker mindre av, så kan man jo dra den enda lenger.

Jeg bør betale halv pris for dobbeltsenga, for jeg bruker jo bare halvparten av den.

Jeg bør betale halv pris for tv'n, for det er jo bare jeg som ser på den og det gjør jeg ikke så ofte heller.

Jeg bør betale bare halve veiavgiften, for jeg er jo single så jeg sliter ikke like mye på veiene som et par gjør. For ikke å snakke om at bilen burde vært billigere for meg som aldri bruker passasjersetet.

Jada, jeg overdriver og drar strikken langt, men det virker som det er nødvendig for å få fram poengene sine her.

Klart det er dyrere å være alene i en del sammenhenger, men det blir merkelig om staten skal finansiere det. Som det er forklart før i tråden her så er grunnen til at barnefamilier får subsidier at Norge desperat trenger barnefødsler. Ja, barna koster penger mens de er små, men når de blir voksne vil de betale skatt og de vil inneha viktige jobber. Derfor oppmuntrer staten oss til å føde barn. Hvorfor skulle de finansiert singletilværelsen egentlig?